Min novelle i FAMILIEN nr. 1

På dagen etter 1 år siden skrev jeg følgende på bloggen min: "Det nærmer seg midnatt, og hele meg skriker etter å skrive. En novelle denne gangen. Jeg vil ikke skrive om orkaner eller sprukne vannrør eller om døde rotter under vaskeromsgulvet mitt.
  Nei, jeg ryddet nettopp i noen papirer nede på kontoret mitt, og kom over et ark jeg fikk for en del år tilbake. Et ark som var kopi av et maskinskrevet papir, som var direkte oversatt fra et brev datert august 1855. Et ekte frierbrev!
Det er helt utrolig å lese det. Jeg fikk det flere år tilbake av en venninne - (brevet tilhører hennes familie-) med tanke på å bruke det i en eller annen skriveforbindelse. Brevet ble gjemt og glemt. Helt til i dag...
   Jeg må bare få gjort noe med dette verdifulle papiret. Når jeg leser det, er det som å forsvinne inn i en annen tid... Ordene, vendingene, de høytidelige henvendelsene...
   Jeg ser mannen for meg. Mannen som sitter ved det lille bordet og skriver med bankende hjertet... i skinnet fra det lille stearinlyset... som håper at hans skrevne ord vil gjøre til at han snart får sin hjertens kjær og blir en ektemann...

"Til Jomfru Louise Larsen", er overskriften hans.
Snart.. snart... skal jeg skrive "hans historie"... - men nå er det midt i natten, og John Blund kommer straks på besøk"


   Og i dag fikk jeg bladet Familien i posten, nr. 1 - 2013 - bladet der nettopp denne novellen jeg skrev står på trykk. Novellen ble til "Frieriet".
   Når det er sagt, så er den også en av novellene i boka mi. Men der måtte jeg endre på en del. Gjøre om ord og vendinger, legge til ny begynnelse og slutt, for at den skulle passe inn sammen med resten av novellene, fikk jeg beskjed om.

Men denne novellen i ukebladet - den er helt uten sensur - og helt min. Med klisjeer og ord og vendinger... Deilig...