Av og til tenker jeg at livet - veien man går - er
som å bevege seg i blinde, uten at man er blind. Er man blind, så bruker man
andre sanser enn synet for å komme seg fram dit man skal; hørsel, blindestokk,
lukter, og hva vet vel jeg... Men sansene til den blinde tror jeg er ekstra
skjerpet, og de brukes!
Men når man er seende, så går man bare på -
uten så mye ekstra tanke på sansene man har. Ok, vi ser til venstre og høyre,
vi hører sikkert når noen tuter, vi ser det er rødt lys, vi kjenner det lukter
ild... Men ikke alltid så mye mer enn det - vi har ikke tid.
Vi gjør det vi vil, vi spiser det vi vil, vi drikker det vil vil ...
Veien - livet - er fullt av huller i
bakken, snubletråder, bratte bakker, sprekker i veien og store vannpytter...
Stort sett så ser vi dem, vi hopper over, går rundt, finner en annen vei... Men
hva med alt vi ikke ser... alle de
eventuelle sykdommene, smertene, sorgene – men også alle gledene som ligger der
og lurer foran oss…
Det er fantastisk godt at vi ikke vet- men
allikevel så tar jeg meg i å tenke igjen og igjen; så heldig jeg er som ikke
har den eller den sykdommen …
Alle får vi vårt, ingen slipper helt
unna. Noen snubler over sykdom igjennom hele livet, mens andre får det kanskje
bare på slutten av livet. Noen få seiler igjennom uten annet enn små skrammer.
Hvorfor, kan man tenke?
Jo, jeg har
touchet innom sykdom, jeg også. Som kunne fått alvorlig utfall. Det gikk bra
den gangen. Men ingen vet hva som lurer bak neste sving …
Man kan si
at det går ikke an å forhindre alvorlig sykdom. Til det vil jeg si bade ja og
nei. Noe kan man gjøre noe med, noe ikke…
Jeg har
lært så mye av min far som har jobbet som naturmedisiner og akupunktør i 30 år.
Maten vi spiser og stresset vi påfører oss – gjør noe med oss… Vi kan forhindre
mange alvorlige sykdommer om vi tenker over hvordan vi lever, men det virker
ikke som folk i vårt samfunn tror på det … For har vi i det hele tatt tid til å
tenke over slikte ting i vår stressende kultur?
Tenk over
hvordan du lever? Har du vondter? Er du stresset? Stopp opp litt, lytt til deg
selv… Bruk sansene dine også når det gjelder deg selv … For du vil vel leve et godt liv?
Hei! Der traff du egentlig noe av årsaken til at jeg tok lang permisjon fra jobben. Jeg stresser jo ned til de grader, opplever nye småting fordi jeg har bedre tid, og noen ganger faktisk har lyst til å ta en omvei. Jeg må innrømme at jeg nok ikke utnytter den nye friheten til fulle, men jo - jeg merker at roen har god effekt. Ellers får vi vel bare være glade for alt godt vi kan oppleve, og selv sørge for at det blir så mange gode opplevelser som vi ønsker. Vi vet jo best selv hva vi ønsker å få ut av livet, og selv om praktiske forhold og fornuft ofte kommer i veien, går det fint an å ha gode opplevelser som ihvertfall er relaterte til den store drømmen etc.
SvarSlettNyt dagene, nå ble det endelig ordenlig sommer!
Hei! Takk for hyggelige ord til ettertanke. Stikkordene her i livet, er vel kanskje "Ikke stress" - for det er roten til alt ondt... Men det er ikke lett i dagens samfunn. Men nå har jeg mange uker som jeg kan selv disponere som jeg vil (stort sett) - og det er nydelig! Finnes ikke stress, da ... Nyt sommeren - og skrivingen! :-)
Slett