Jeg begynner her og nå...
Å jobbe med barn bringer med seg mang en glede og mang en utfordring. Jeg har 25 år bak meg med jobb med barn i forskjellige settinger - som mamma, men også i jobb i barnehager, fritidsklubber, i vanlig skole og i spesialskole. Man hører, ser og får med seg mang en replikk, spørsmål og undring. Mange barnereplikker og gullkorn fra barns munn har jeg skrevet ned i en egen bok. De er gull verdt å ta fram når jeg skriver om barn eller for barn... Og jeg har brukt flere av utsagnene både i noveller og i noen av barnebøkene mine.
Når man er pedagog skal man lære barn "det som er riktig innen ditt og datt"... Men noen ganger... når noen gjør noe de ikke skal ha gjort...de har bannet, slått noen som kanskje alltid selv slår, o.l, så kan det rett og slett hende at "ops...nei, det så jeg ikke"...og lot det passere i stillhet.
Det er det også læring i... tenker jeg... Og ganske interessant...
Som lærer så er man også et forbilde for elevene. Har man en god relasjon til eleven, føler de seg sett og verdsatt som de er - uansett - så blir timene gode! Dette er noe jeg brenner for... møtene med den enkelte elev.
Noe som er veldig vanskelig å forstå for elevene jeg har jobbet med de siste årene er begrepene innen TID...fortid, nåtid...i går, i dag, i morgen... Abstrakt og veldig vanskelig for noen.
Men så en dag, kom en av mine yngste elever gledestrålende mot meg... Hun hadde muligens tenkt litt på dette med tid, og kanskje hun hadde fått et og annet med seg. I hvertfall ville hun videreformidle til meg den forståelsen som hadde gått opp for henne...
Så da jeg kom gående over skolegården på morgenen, ropte hun høyt og tydelig: "Liv Hege!... I går var det midt på dagen!"
Om det er vanskelig å holde seg alvorlig, da? Umulig!... Og det ble en latterfylt start på dagen.
Fantastisk! :-D
SvarSlettUtfordrende, men mye glede å jobbe med barn.
God søndag til deg.
Klem, Lise
Hei Liv Hege. Fin tekst om det å arbeide med barn. Jeg gjør også som deg; skriver ned det barn sier og forteller. Her omm dagen var det en jente som ville fortelle meg en ting. Vi sto foran et glassmonter og studerte en brudekjole fra 1700-tallet. Jeg fortalte at den var håndsydd og hun som hadde brukt kjolen, hun hadde fått 16 barn. Plutselig sier hun: -"Du, jeg må fortelle deg noe. Mammaen min, hun opplever 17. mai hver dag. Hun syr bunader på husfliden". He he, helt utrolig herlig. Det er alltid så spennende å høre responsen elevene gir på det jeg formidler til dem. Håper vi sees snart. Klem fra M
SvarSlett