Mitt aller første innlegg på trykk...

...hadde jeg i bladet "Det Nye" i 1981...
Da kom jeg med disse klossete ordene fra en frustert ungdom med gryende skrivekløe...

Hodet mitt

...føles som et stort vepsebol. Det er et veldig surr der inne.
Det surrer omkring som utålmodige veps. Veps som vil ut i det fri-
ut til blomstene - ut dit de hører hjemme...
De roper etter å få komme ut. Ut for å gjøre nytte for seg sammen -
bli flere. De synes ikke det er noe gøy å være alene, men når de er mange
-ja, det er da det blir spennende...
Jeg kan ikke motstå ropene og det veldige surret deres, så jeg lar dem slippe ut av "fangenskapet".
Jeg lar dem renne ut i tur og orden.
Ordene har kommet ut av hodet, og ned på papiret...

Bienes hemmelige liv...

...En usevanlig gripende, vakker og trist bok. Den er til tider så hjerteskjærende at det river i sjelen... Språket er like vidunderlig skrevet som honningen som går igjen i boka, tenker jeg...
Jeg må stadig stoppe opp å smake på setningene, for mange av ordene er søte som jordbær, eller som bienes egen honning - mens andre ord og vendinger slår deg med et kraftspark på din kropps svakeste punkt..
Handlingen foregår i Sydstatene i USA i 1964, - altså på et tidspunkt hvor den svarte befolkningen fremdeles ikke hadde stort de skulle ha sagt... Og når en 14 år gammel hvit jente blander seg med de sorte kvinnene... så utspiller det seg en historie som er så gripende, så rørende, så trist, så vakker... at det gjør denne boken helt unik...

Denne boken anbefales på det varmeste denne sommeren... og lyden av bier, eller lukten av honning, vil aldri bli det samme igjen for meg nå...

Lange, ubrukte sommerdager...

...Å våkne til en ny dag - uten masse må-ting, er som jeg har nevnt noe om tidligere - helt vidunderlig! ...Men å våkne, og vite at du har maaaange, lange, blanke feriedager foran deg - er bare sååå mye bedre...

I dag våknet sommeren etter å ha ligget i dvale en stund. I dag viste solen sitt varme åsyn, og i dag kvitret fuglene og humlene som aldri før, utenfor vinduene mine...

I dag skal jeg pleie både blomster og vennskap - og mor - og datterforholdet...

Etter å ha vært på hybelen en stund, kommer datteren nå hjem til mors hus - for først og fremst å ta fatt på sommerjobben... men det er nok litt godt å være i nærheten av familie og gamle venner også - vil jeg tro...

Denne sommeren tror jeg blir utrolig god - fordi jeg har bestemt meg for at den skal bli det.

Den tilbakelagte vinteren ga meg mye mental juling - men jeg har kommet styrket ut av det - og jeg vil nå at dagene skal bli gode. Innholdsrike. Kreative. Fylt med glede. Og kjærlighet...

Liv Hege blir tatt livet av...

...Sist lørdag tilbragte jeg sammen med, blant annet et nytt, spennende bekjentskap - nemlig en forfatter ved navn Anita Berglund.
Vi har blitt avisintervjuet sammen, og hun overvar da jeg ble bokbadet i Sandefjord.
Det som er litt snodig, er at Anita har aldri hørt om noen som heter Liv Hege, så hun dikter opp en Liv Hege og tar livet av henne... Og når det skjer... ja, da dukker den virkelige Liv Hege opp i livet hennes... Livet er underfundig, dere..

Fra bokomslaget:

Didrik Claussen har arbeidet i mange år som profilerer i USA. Nå er han på besøk i hjemlandet, og på hans første dag hjemme blir ungdomskjæresten, den kjente forsvarsadvokaten Liv Hege Furuset, funnet drept. I arbeidet med å sette sammen gjerningspersonens profil, må han grave dypt i Liv Heges liv. Didrik finner ut at hun var en kvinne med mange hemmeligheter. Hvorfor var hun i ferd med å skifte karriere? Hvorfor hadde hun testamentert formuen sin til en person tilsynelatende helt uten forbindelse til henne selv? Og hva var grunnen til at hun virket så lykkelig i dagene før hun ble drept? I hennes etterlatte papirer blir det dessuten funnet et trusselbrev og en lapp med fire greske gudenavn. Navnene knyttes til et hemmelig brorskap av intelligente studenter hun en gang tilhørte. Så blir enda et av medlemmene i studentbrorskapet funnet drept ...

Jeg gleder meg til å ta fatt på boken til Anita! Nå er det ferie, nå kan jeg skrive å lese og dikte og koooose meg!! Herlig!!

Nysgjerrig på livet...

..Nå ser det ut som baskeluskene mine er i ferd med å pakke sakene sine, for det kan se ut som jobben deres straks er utført - noe jeg er veldig glad for. Jeg ba dem ikke om å komme...

Nå har jeg ligget over og under dyna i flere dager, og nå vil jeg snart opp og ut i verden igjen... Tunghørt og stemmeløs har jeg vært... så nå sier jeg som denne nysgjerrige sauen: "Hva skjer`a?"

Feilparkert...

Denne bilen er så feilparkert som det kan gå an... Har knapt sett noe lignende, så da måtte jeg bare fram med kameraet... Men... jeg føler meg like feilparkert akkurat nå... Mens mine kollegaer er i ferd med å avslutte skoleåret - med opprydding, turer med elevene og nedtrapping til sommerferien, så ligger jeg under dyna i influensa... Feber, stemmeløs og verking i kroppen... Så tåpelig, og da tenker jeg hva skal det bety?... Er det en del "skit" som skal ut, før en ny epoke starter....

Et tre med forskjellige blader...

... Jeg liker å legge merke til detaljer... og det gjør jeg vel fordi jeg er et observerende og skrivende menneske. Jeg liker å feste blikket der andre ser en annen vei...
Jeg liker å se ned på bakken...
Jeg liker å se opp på trærne, på fuglene, i luften..
Jeg liker å se etter det som ikke nødvendigvis er så opplagt... - og det er det som gjør livet spennende, og det er det som også gir meg grobunn til historiene mine...
Hver gang jeg kjører forbi "trollskogen" min - der hvor "trollhulene mine" befinner seg - så blir alle figurene jeg har skapt, så levende for meg.... Det var jo tross alt p.g.a alle huler og bortgjemte steder - at fantasien min fikk innpass...
Siden jeg liker å bruke sansene mine når jeg er ute, så er det vel derfor jeg finner alt fra okseknokler nede i jorda, til den første vårblomsten, eller som her... et merkverdig tre som har flere typer blader på seg...
Jeg gjenkjente ikke bladene, så jeg vet ikke hvilke slag som har slått seg sammen - men at disse to treslagene har funnet tonen, er nå sikkert... :-)

God fredagskveld!

...Nyt fredagskvelden med en god film, en hjemmelaget pizza, litt godt i glasset, eller kanskje en god bok... Uansett hva dere gjør, så er det viktig å gjøre noe som er godt for sjel og kropp og sinn... - noe som gir påfyll, og noe som kan gi energi for morgendagen som kommer...

...gjør ikke noe fordi det tar seg godt ut, men for lysten og gledens skyld."...

..og svaret er...

...for de av dere som lurte på hva dette "knokkelfunnet" kunne være for nå - tror jeg at jeg nå har fått svaret... Det er antagelig et kneledd fra en ku eller en okse... Så det ble ingen krimhistorie denne gangen! ;-) Men morsomt var det lell!

Jeg fant, jeg fant...

..Jeg er litt som Espen Askeladd. Når jeg går tur, så har jeg veldig ofte øynene festet på bakken. Det kunne jo hende jeg fant en spennende rot, en kjuke, noen flotte planter, en spesiell stein, eller... og da jeg gikk tur med elevene mine inni den lille skogen bak skolen, her om dagen, fant jeg dette "makabre funnet"... En stor knokkel av noe slag... Spennende... Hva kan det være? Noen som kan gjette? Jeg skal prøve å ha svaret til i morgen!!

T.T.T

Jeg har skrevet et sted,

hvor jeg daglig må se,

det manende tankesprog:

T.T.T.

Når man føler hvor lidt

man når med sin flid,

er det nyttigt at mindes, at

Ting Tar Tid.

-Piet Hein-

Å trives...

Å trives

er en egenskap

og den som ikke kan,

vil ingensteds

bli helt tilfreds

selv i Slaraffenland.

Raskald

Et hemmelig uterom...

..Bak denne espalierdøren, er jeg så heldig å ha mitt store, hemmelige uterom... Ingen som ser...og der kan jeg plante i potter - og ha alle mine hageduppeditter - som nå befinner seg stort sett i den flotte reolen som vaktmesteren på jobben fraktet hjem for meg her om dagen. Heldige meg - tenker jeg...

Hagearbeid er stor rekreasjon...

En kattehistorie

...og før klokka var halv syv til morgenen i dag, var min lille kattevenn tilbake hos meg, og stod igjen klar for kos og mat, utenfor verandadøren min. Og mat og kos fikk den i fullt monn! Men hva skulle jeg gjøre?

Det var ennå en og en halv time til de nye eierne skulle innfinne seg i gården min - og hvordan kunne jeg holde på en katt så lenge, uten å ta katten inn, eller ha henne i bånd...

Jeg koste og kjælte og lekte med den i en liten evighet, mens sekundene sneglet seg avsted...

Men til slutt, så tenkte nok katten, at det fikk da være måte på kosing, og den ville ut på sin faste morgenjakt...men det fikk den ikke lov til!!

Jeg tok den med ned i hagen, og vi tråkket litt rundt, og så fikk jeg se at jaktinnstinktet tok innpass i dyrets øyne, og jeg måtte kaste meg over den, før den forsvant avgårde... Men jeg kunne da ikke gå rundt å bære på en strittende katt i over en time...

Så... jeg tok den med til min utebod, og det var med tungt hjerte at jeg stengte den inne der... Men hva skulle jeg gjøre? (min datter er superallergisk for dyr, så jeg kunne ikke ta den med inn - selv om hun ikke bor hjemme til vanlig)

Så kom endelig de nye eierne kjørende, - en mamma og hennes sønn.

Bilens bakdør ble åpnet, katteburet (uten dør vel og merke) stod klart og ventet, - og jeg fikk hentet katten ut fra boden.

Den kikket med store forskrekkede øyne inn på det lille buret, men den fikk ikke noe valg - inn skulle den, og en pute ble stappet foran katteburets døråpning...

Bakdøra på bilen ble lukket igjen, men det tok ikke mer enn et par sekunder så var katten ute av buret, og fløy forfjamset rundt inne i bilen...

Det siste jeg så da bilen kjørte ut av gården, (på vei til dyrlegen for å merkes og ev. steriliseres), var katten som stod i vinduet og kikket sørgmodig på meg...

Men jeg visste - jeg visste at katten kom til å få et godt liv der den nå kom.

Og ut på dagen fikk jeg høre at katten hadde greid seg fint på kjøreturen (godlynt, herlig katt!!) - og den hadde nå fått navnet Nussi...

Så nå kan jeg på nytt ha verandadøren åpen å tenke...at jeg tok en riktig avgjørelse - både for dyret og for meg selv... Det var ikke min katt... men jeg kommer tross alt til å savne den...Vi rakk å bli veldig godt kjent på fjorten dager - men ikke nok med det... Det gikk opp for meg her om dagen, at katten kom inn i mitt liv for faktisk å lære meg noe...

En katt som ikke er min...

..I nesten to uker har jeg hatt en ubuden gjest boende hos meg... Lørdag for snart fjorten dager siden, kom den plutselig helt oppi beina mine mens jeg satt og spiste ute på verandaen... Reker var måltidet - og en reke eller to eller åtte fikk den, lille sultne pus... og da var det gjort.... Siden har den vært rundt mine ben med en gang jeg er ute... Den spiser på verandaen, sover på en pute på en verandastol, og er med meg i alle gjøremål i hagen...
Den er det mest skjønne, kosete og elskelige lille vesen jeg har sett... og vi har nærmest blitt beste venner... Men... det er altså et stort men... Siden det er sterk allergi i familien, kan jeg ikke ha denne katten... og jeg har forhørt meg rundt om hvem som kan eie den, ropt det ut på Facebook, og folk har kommet - men den rettmessige eieren har glimret med sitt fravær...
Så ringte jeg dyrevernet, men de har ikke tatt telefonen... og så... så...sa en dyrevennlig kollega at hun gjerne ville ha katten, og time ble bestilt hos dyrlegen...og i dag tidlig skulle kollegaen komme å hente pusen, for at den skulle få et nytt, godt hjem...
Hver kveld når jeg legger meg, ligger den på stolen sin ute, og hver morgen når jeg står opp, er den klar for litt mat fra min hånd... Men... ikke i dag.... den hadde nok været...at denne dagen kom ikke til å bli som andre dager...så den var ikke der da jeg stod opp..og jeg fløy rundt huset og ropte på pus i en hel time.... De nye eierne kom, men ingen katt var å finne... Den var tydeligvis ikke klar for å få et nytt hjem...
De skal prøve i morgen tidlig igjen... Er det noen som har sagt at katter er dumme dyr?...

Når ting skal bli kastet...

...så går hjernen min på høygir... Jeg er for gjenbruk, elsker loppemarkeder, og velger å se muligheter i det meste, før ting skal kastes.

Det gjorde jeg i dag også... Her om dagen hev vi ut gamle skap og hyller fra noen av klasserommene på skolen jeg jobber på, og de har stått utenfor inngangsdøren i to dager nå... Plutselig så slo det ned i meg som en bombe i dag... Jeg tok på meg mitt peneste smil, og ropte forsiktig på vaktmesteren... Og vaktmesteren kom, så noe må jeg ha gjort riktig, for vaktmesteren gjorde nemlig nøyaktig det jeg ba ham om... Og mer enn det...

Han slapp nemlig det han hadde i hendene, hentet bilen sin, og sammen løftet vi den store, tunge reolen inn i bilen hans, og så kjørte han den hjem til meg!!! (jeg bor veldig nærme skolen, men dog...)

Og her ser dere... hvilke planer jeg hadde for reolen... Ute, skulle den nemlig stå, denne gamle saken fra 70-tallet...

Dere ser mitt espalier som befinner seg under verandaen min....

Og innenfor der.... satte jeg reolen med alle hagedupedittene... Kanskje ikke verdens vakreste, men du så praktisk!! ( dette er et avlukke som ingen ser, hvis jeg ikke åpner døren inn til dette praktiske hagearbeidsrommet mitt...

Så hadde jeg ikke kastet meg rundt, og vaktmesteren hadde oppfylt mitt ønske så kvikt... så hadde møbelet straks ligget på dynga... Og det gjelder å se mulighetene, - ikke sant?

Hjerteklemmer

Hjerteklemmer oversendes til min kjære svigerinne som fyller 40 år i dag, og til min gode kollega som fyller 60 år! Må dagene deres bli kjempefine!

Må dagen til alle dere andre der ute, også bli fin og god...

Det blir spennende å se hvordan arbeidsdagen min kommer til å barke vei...En har fått velferdspermisjon, en annen har fri, en tredje har blitt tatt ut i streik,og en fjerde må gå tidlig i dag... Ja, da var det stort sett meg igjen, da.... Her gjelder det å ta dype og rolige åndedrag, for å kunne komme helskinnet gjennom dagen.... ;-) Det er godt jeg har vært ute noen vinterdager før... skjønt i dag, er det i hvert en flott sommerdag!

100 år tilbake i tid...

En 350 kg`s purke med sine 12 små griseunger...

En staut pappahest med sin sønn...

Og en bitteliten kattunge...

...Alle er de utrolig flotte skapninger, som mine elever og jeg fikk lov til å overvære på Gumserød gård i dag...

Vi ble "satt 100 år tilbake i tid", og fikk være med på hvordan jordbruket og gården ble drevet på den tiden...

Men det interessante er at... Gården drives hver dag på denne måten, med hest og plog... (Det er fylkeskommunen som står bak -og et par idealistiske sjeler...)

Jeg fikk sneket meg til å ta en del bilder av små finesser rundt omkring, og jeg fikk mange refleksjoner på disse få formiddagstimene... (jeg vil legge ut noen små glimt her, litt senere)

Det var rett og slett veldig deilig å befinne seg denne solskinnsdagen sammen med alle de gode energiene som naturen kunne tilby...

Som fanget i bur...

...føler jeg meg akkurat nå. Det er så utrolig mye som skal gjøres før skolen slutter... Nå er det tre uker igjen til skoleferie, og da er jeg så utrolig priviligert, at jeg har laaang ferie...

Men...innen den tid, så er det masse rapporter, skriv, foreldresamtaler og skoleavslutninger som skal gjennnomføres... så her er det bare å brette opp ermene, trekke pusten, og fly avgårde...

Men som dere ser...buret tilfører jo mye luft, lys og energi til det som er på innsiden... (Buret er forøvrig nettopp kjøpt hos Lille Malinas i Larvik...)

Jeg fikk jo meg en lærepenge i vinter, så her gjelder det å skynde seg langsomt...

Dagen jeg fargela i går..

...Dagen i går ble en innholdrik dag. Dagen i går ble til mens jeg gikk, for det var det jeg hadde bestemt meg for... Intet stod på agendaen da jeg stod opp på morgenen... Jeg fylte dagen med det jeg selv ville.. Så...
...Jeg stelte med mine planter i hagen, jeg matet og koste med katten som har flyttet inn på verandaen min (noen må savne den, så der må jeg gjøre noe...) Jeg gjorde litt huslige sysler, og så hentet jeg ei venninne ut på ettermiddagen, hvorpå vi tok et lite glass hos meg. Vi tok beina fatt, og trasket ned til sentrum, hvor vi overvar et av mine norske favorittband, nemlig VAMP. De spilte og sang for Larviksfolket, og de var superflinke!
Siden det var så mange ute på gratiskonserten, denne lyse vårkvelden, så traff vi mange kjente...Ferden gikk videre til puber og spisesteder, og vi koste oss til ut i de små timer...
Så noe glamour og glam og glitter og stas, fikk ikke vi med oss denne kvelden, men det valgte vi også bort...(Jeg tenker selvfølgelig på Melodi Grand Prix..)
Men i dag... er en annen dag...
I dag skinner ikke solen like mye, i dag kan jeg ikke fargelegge dagen akkurat som jeg vil, selv om det er søndag... I dag må jeg skrive ting som aldri er morsomt å skrive...og jeg har deadline i morgen... I dag må jeg skrive pedagogiske rapporter... Det skal dere få slippe å høre nærmere om... Kos dere med søndagen - og fargelegg den som best dere kan! ;-)

Et lite liv som skal fylles...

...Noe av det beste jeg kan tenke meg, er å våkne til en dag, og ikke ha noen som helst planer...
Sette føttene på gulvet, se at solen skinner utenfor vinduet, å tenke.... Denne dagen er min! Og nettopp denne dagen, skal jeg fylle med akkurat det som passer meg, eller som faller meg inn... Det og ikke ha noen planer eller forpliktelser er bare så befriende deilig - i og med at de aller fleste dagene går med til hundrevis av små og store "må-ting"... Men dagen i dag er bare min... Den er som et stykke hvitt papir som jeg kan fylle med mine farger... Det er jeg som velger hvilke farger jeg skal bruke i dag... og i dag... aner jeg rett og slett ikke hvordan det hvite arket kommer til å bli seende ut når natten kommer... Deilig, deilig tanke...
Det er ofte slik det er, når jeg setter meg ned og skriver også... Jeg vet aldri utfallet...
Arket ligger der så blankt og ubrukt til å begynne med, men når natten kommer listende, så har jeg fargelagt alt det hvite med de fargene som jeg selv ønsket å bruke...
I dag har jeg lyst til å fargelegge mye - for noen gav meg et positivt dytt i går... et dytt som skal brukes til å leve det livet jeg vil... Gjør det du også! Gå ut og fargelegg dagen på din måte!!
I morgen vil jeg fortelle hvordan jeg fargela min dag...

God morgen!

Ny dag, nye muligheter!
En liten refleksjon på morgenkvisten... Denne måneden har jeg skrevet sanger og taler til alle slags mulige anledninger... Masse konfirmasjoner, en del bryllup, 50,60,70 og 80 års dager... men i går skrev jeg på en ny utfordring... Jeg fikk rett og slett en bit av en eksamensframføring i fanget...
Så... om noen dager blir en del av en gruppeeksamen et sted i landet, framført på en Prøysenmelodi... Kult! Jeg er mektig spent på resultatet, da...

Min lille hage...

...er ikke stor, men den rommer allikevel så mye... Den rommer trær, busker, blomster, steiner, fugler og kongler...
I min lille hage finnes det så mange muligheter, har jeg etter hvert skjønt...
Min lille hage gir energi, påfyll og rom til ettertanke...

Alt er ikke slik det ser ut til...

Det er pinse. Det er sol. Det er sommer!

Utrolig deilig varm, lang frihelg!

Jeg har vært mye sosial, både med mennesker, og med dyr...

Selv har jeg ingen dyr lenger, men jeg er veldig glad i dem, og nå har jeg fått meg mange gode dyrevenner.

Småfuglene flyr rundt meg med en gang jeg setter beina på verandaen, så de må jo få sine smuler...

Og et nytt måkepar (eller er det det samme paret? Jeg har ikke greie på måker) har lagt reir på naboens tak i år igjen (se tidligere innlegg om "måker"), og så har jeg fått en kattevenn som sitter og venter på meg på verandaen hver dag... (bildet er tatt igjennom vinduet, derfor er det litt dosete)

Jeg synes det er utrolig hyggelig med dyrelyder og dyreliv rundt meg... Det gir god energi og glede...

MEN... da jeg skulle mate småfuglene mens katten lusket rundt mine ben... så ble idyllen plutselig brutt...

Katten viste sin "verste side", og hoppet opp som et prosjektil i luften, og hev ut sine lange klør mot den intetanende spurven. Den lille fulgen kom med et dødsskrik, mens jeg kom med et høyt brøl...

Fuglen overlevde, og fløy muligens en tanke sjokkskadet videre, katten lusket slukøret avgårde, og jeg stod igjen og tenkte... Når tingene ser veldig bra ut, og alt er tilsynelatende såre godt.... så skjer det noe uventet.... Og det er vel sånn det skal være for at det skal bli gode historier... og for at vi skal lære, og for at vi skal sette pris på det vi har.. Ingen vet hva som skjuler seg bak neste sving... og det gjør livet mektig spennende...

Det tordner!

Jeg synes det er spennende når det tordner... da våkner liksom mine fantasifigurer til live - og minner meg på at "vi trollene" finnes der ute i skogen et sted...
I går kom sommeren... vanvittig varme - og det var bare å nyte med alle sine sanser... I dag er også sommeren her...Det er varmt - eller rettere sagt, utrolig lummert... Det tordner og regner, og det drypper på de nydelige, lysegrønne bøketrærne som byen min er så kjent for...
Jeg tror nok det er flere enn meg som er underernært på sol og varme... for sommeren i fjor var ikke mye å skryte av på disse kanter, høsten var våt, og vinteren var laaang. Så kjære sommer... du er hjertelig velkommen! Og litt torden innimellom renser bare opp luften - og setter fantasien min litt i sving... ;-)

Illustratør ønskes til barnebok!!!

Hjelp!!

Jeg er på leting etter en ny illustratør til min neste bok om Mikkel og Auroras "eventyr"... Er det noen dere ute som kan og vil illustrere til min historie, tro?... Eller er det noen som vet om noen som dette kan passe for? (Obs!! lite forlag som ikke betaler all verden - men illustratøren får en fin mulighet til å vise seg fram!!)

Jeg har hatt samme illustratør på de fire foregående bøkene, men av diverse grunner har illustratøren sluttet, og jeg trenger en ny... Jeg står litt i stampe nå... Kan noen hjelpe???

Ta kontakt med meg på mail, hvis noen vet om noen dette kan passe for... Tiden løper fort fra meg nå... Manuset er antatt, men illustrasjonene mangler...

1 års jubileum som blogger!

Ja, nettopp på denne dagen, for et år siden så startet jeg med forsiktige bloggeskritt... og jammen har det ikke ført til nærmere 200 innlegg, masse kommentarer og jeg har fått mange herlige følgere og lesere!

Jeg har også blitt mye klokere på dette året... Jeg har lært meg masse nytt innen blogging, interiør og hage.

Jeg har fått mange boktips, og jeg har stiftet mange nye bekjentskaper både hos bokbloggere og hos interiørbloggere,- noe jeg setter utrolig stor pris på!

Det er en glede å følge med på hva som skjer rundt omkring på bloggene, og jeg er utrolig takknemlig for alle som følger med på mine små skriverier, og som legger igjen kommentarer. Sånt varmer...

Gleder meg til fortsettelsen! Ha en flott maikveld der ute! Her skinner solen!

En skrivemaskin

Siden jeg elsket å lese bøker allerede fra jeg lærte meg å lese...så startet også raskt drømmen om å selv kunne skrive ned tekster...

Jeg skrev ned små dikt og tanker, og jeg skrev dagbok hver eneste dag fra jeg var 11 til jeg var 18 år. Dessverre brant jeg alle dagbøkene på et tidspunkt i livet... Noe jeg angrer sterkt på i dag...

Da jeg var 14 og skulle stå til konfirmasjon, ønsket jeg meg ikke smykker, stasj eller penger... Jeg var overhode ikke en av massen (det har jeg vel aldri vært)

Nei, mitt høyeste ønske var å få en skrivemaskin... og mine foreldre innfridde ønsket mitt, og jeg fikk en oransje skrivemaskin uten rettetast. Jeg var i den syvende himmel, da jeg holdt vidunderet mellom hendene mine!

Dessverre har også denne forsvunnet i løpet av livet...

Jeg tok maskinskriving som valgfag i 9. klasse og lærte meg touch-metoden på et blunk,- for dette var noe jeg virkelig hadde glede av... Jeg ble nok ansett som både kjedelig og nerdete på et tidspunkt - bortsett fra at ordet nerdete ikke var oppfunnet på den tiden.

Og når min far ikke satt foran sin egen elektroniske skrivemaskin med rettetast, benyttet jeg anledningen til å leke meg på hans skrivemaskin... Og jeg visste at en dag... en dag...skal det komme noe produktivt ut av dette...

Og da jeg for noen år siden kom over en gammel sort, skrivemaskin på en antikk - og bruktmesse, ja, så slo jeg til! For denne skulle så absolutt bli med meg hjem! Den var jo så veldig meg...

Når det er sagt, så er det ikke den jeg skriver mine tekster på i dag - og takk og pris for utviklingen på dette området... Nei, på mine bærbare pc`er, er det nå hundre ganger lettere å skrive, lettere å slette, lettere å redigere.. - men det var på min lille oransje, uten rettetast, det hele startet

En liten forfatters bekjennelser

Ikke veldig lenge etter at jeg knakk lesekoden, så var det en ny og fantasisk verden som åpnet seg for meg.... nemlig bøkenes verden...
Det eneste jeg ønsket meg til alle bursdager og jul var... selvfølgelig bøker.
Jeg slukte bøker like rått som andre spiste godteri. For meg var bøker ennå mye mer spennende enn all slags godteri. Jeg kunne få innblikk i akkurat den historien jeg ville, når jeg ville...
Jeg gikk ukentlig på biblioteket og lånte med meg så mange bøker som det var lov til å låne med seg. Og jeg trasket hjemover med hvite poser fylt til randen med ulest tekst bak tykke permer.
Da jeg kom hjem, satte jeg meg alltid i stuen og leste. Ikke nødvendigvis i sofaen, men gjerne på gulvet, - og alltid, aboslutt alltid... så måtte jeg ha med meg alle bøkene inn i stuen på en gang... De stod som store stabler på gulvet ved siden av meg, mens jeg satt fornøyd og leste en av bøkene fra bunken.
Jeg husker mamma sukket og sa at jeg behøvde da ikke ta meg meg alle bøkene inn i stua, jeg kunne jo allikevel bare lese en bok av gangen... Men det føltes som en berikelse, en stor rikdom, å ha alle de uleste historiene så tett innpå meg... Jeg måtte ha dem der - og plutselig var jeg jo ferdig med boka jeg holdt på med, og kunne raskt velge og vrake i bokbunken ved siden av meg... For en glede!!

Jeg leste og slukte rått alle opplevelsene, alle historiene, alle livene... og jeg drømte at jeg også en dag ville klare å skrive ned en historie som andre ville ha glede av å lese....

Lykke

Hva lykke er?
- Gå på en gressgrodd setervei,
i tynne, tynne sommerklær
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekragene om råd
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

~ Inger Hagerup~

Små minner...

Stikker innom for å ønske alle en strålende mandag! Grip øyeblikkene, som igjen kan bli til gode og vakre små minner...

Himmelsk...

Disse nydelige små blomsterhodene falt av da jeg skulle plante planten ut i krukker... Men de kunne da ikke gå til spille, så de ble vakkert plassert i en hvit skål med friskt vann...

...Jeg er dypt fascinert av bøkene til Neal Donald Walsch - det finnes ingen ved siden av - og ingen over... "Himmelske samtaler" anbefales på det sterkeste... I disse bøkene får vi svarene på alle spørsmål du noen gang har stilt, og vil komme til å stille deg selv... Her får du svarene fra Gud... Dette er rett og slett en dialog mellom Walsch og Gud... Vanvittig egentlig - men for en innsikt vi får etter å ha lest bøkene...
Jeg er i gang med bok 3 - og dette er bøker jeg aldri blir ferdig med....

Å være fullt tilbake i livet igjen

er en sann glede...
Etter at alt gikk i svart for meg i begynnelsen av februar, har jeg gjort noen grep. Ingen medisiner, ingen psykologer, ingen fagpersoner utenom et par samtaler med en lege som jeg aldri tidligere hadde møtt...
Kun mental opprensking... Jeg nullstilte meg selv - tømte ut alt jeg var fylt opp med, og fylte på med det som gjorde meg godt - sånn litt etter litt.
Det handler om kjenne etter hva man vil, hva som gir energi og hva som tapper en...
Nå går ferden videre -og jeg velger nå bort noen arbeidsoppgaver som bare er tappende, og velger mer fritid, mer ting som gir energi - og jeg får også mer tid til å skrive...
Jeg er veldig takknemlig for at jeg kom meg på beina så fort igjen... men hadde jeg ikke vært inne i min lille boble disse månedene, og vært bare egostisk og vært "flink" og satt grenser for meg selv, så hadde jeg kanskje ikke kommet meg så fort tilbake... - og det har vært så godt å ha en forståelsfull familie, venner og kollegaer... Takk til dere - og en like stor takk til alle dere lesere og bloggere som har kommet med oppløftende innspill og hjertegode råd... Det har vært god medisin i min mentale prosess...

Nå har våren kommet

Nå har våren kommet

himmelen er så blå.

Se min kule datter

bunaden er på!

Ord som gjør meg glad

...og som gir meg gode assosiasjoner...

Kreativitet
Grønn
Lilla
Blå
Skrivemodus
Sommerfugl
Vin
Venninne
Latter
Vår
Bok

Jeg må ha pratet noe voldsomt...

...for da jeg kom hjem fra bokbadingen på onsdag, så begynte det å klø i halsen, og siden har jeg ikke hatt stemme... Hmmm...
Men det er jo supert at det finnes så mange muligheter for å kommunisere...
I skolejobben har jeg benyttet meg spesielt mye av"tegn til tale" disse dagene- og da UTEN talen, vel og merke...
Og vel hjemme foran skjermen har jeg benyttet meg kun av det skriftlige språk - noe jeg er særdeles opptatt av, som sikkert noen av dere har fått med dere... ;-)

Lotherington og Refsdal...

http://litteraturivestfold.origo.no/-/bulletin/show/562966_lotherington-og-refsdal-paa-cordelias-hus

Bokbadet!

... Det slo meg da jeg kom inn i lokalet, at atmosfæren var en blanding av kunstere, rødvin, antikviteter, bøker og åpne sinn...
Jeg kjente med en gang, at det var godt å være der. Jeg roet meg, og følte raskt at jeg hadde nervene under kontroll.
Det var kjente og det var ukjente fjes. Folk smilte og nikket. Jeg tenkte, om ikke lenge skal jeg sitte på den ene stolen hvor mikrofonen står...
Etter litt prat på bakrommet sammen med den sympatiske initiativtakeren og bokbaderen Kirsten Elisabeth Falch Muhle, og forfatteren Tom Lotherington, som skulle i ilden før meg - var jeg klar for å kaste meg ut i en ny erfaring som forfatter...
Lotherington startet med å fortelle om sitt forfatterskap før han leste fra sin siste bok:" Delt løsning".
Etter pausen var det min tur...
Jeg inntok den ene stolen, og Kirsten den andre... Jeg leste litt fra min første bok, før jeg begav meg i kast med å besvare spørsmålene jeg fikk... Om jeg hadde noen litterære forbilder innen barnesjangeren... hva slag litteratur jeg leser... hvordan jeg jobber med en tekst... litt om musikalen som bygger på min bok...om jeg vil fortsette å skrive bøker... om ferden videre...
Jeg svarte som beste jeg kunne, og jeg husker at jeg tenkte underveis... Dette her er jo bare moro, fordi jeg blir spurt om det som jeg liker aller best å gjøre...nemlig å skrive...

Jeg husker også stillheten...Stillheten mens jeg leste... Jeg er vant til å lese for barn, men ikke for voksne. Jeg satt der og leste høyt for voksne fra en barnebok... (nå mener jo jeg at boka også er for voksne, da... men det er en annen historie)
Rødvinsdrikkende kvinner og hva nå folk drakk...var musestille mens jeg leste... jeg husker at det var fascinerende å legge merke til...

Før jeg visste ordet av det, var bokbadet over, og jeg så inn i mange gode smil.
Det hadde vært en kjempehyggelig og anderledes halvtime for meg! Ikke nok med det - bøkene mine gikk unna etterpå, noe jeg ble helt overveldet og takknemlig for!
Så tusen takk, Kirsten, for at du inviterte meg til ditt bokbad! Det var en utrolig flott opplevelse for meg, og du var en flott bokbader som fikk meg til å slappe helt av der jeg satt...

Nå har dagen kommet...

Det første jeg gjorde da jeg stod opp i dag, var å gå inn på bloggen min...
Jeg skrollet meg nedover blogglisten og stoppet ved

http://gjennomordene.blogspot.com/

Det stod om forfattere som skulle dukke opp på forfatterkvelden i kveld... MEN når jeg tenker på at det er lille meg det handler om, så virker det hele ganske uvirkelig...
Jeg skal forberede meg som best jeg kan i dag, før jeg skal "i ilden"...
Dette blir en helt ny opplevelse for meg...Tenk å bli bokbadet, da... Håper ikke jeg skuffer publikum...

Jeg har så mange sommerfugler...

Hvorfor?... Jo, fordi jeg skal bli bokbadet for aller første gang i mitt liv... Jeg husker så inderlig godt den gang jeg satt som klistret foran tv-skjermen når Anne Grosvold bokbadet forfattere på midten av nittitallet... Jeg drømte meg bort, og tenkte... Tenk, om jeg fikk gitt ut bøker...og tenk om jeg kunne bli bokbadet... Og nå...nå om to dager er det en realitet... og jeg kjenner at jeg har så mange sommerfugler i mageregionen, at det er helt villt...
Første mann ut på Cordelias hus denne kvelden er Tønsbergforfatter Tom Lotherington, og etter pausen, er det altså min tur....


http://litteraturivestfold.origo.no/-/bulletin/show/561100

Cordelias hus

Og inne i dette sjarmerende huset, skal jeg være en av to forfattere som får æren av å bli med på forfatterkvelden onsdag 14. april...
Ai, ai,...kjenner at sommerfuglene slåss om plassen i magen min... Jeg aner ikke hva jeg går til, men håper det blir en flott opplevelse.
Håper jeg ser noen av dere...
Cordelias hus, Prinsens gt. i Sandefjord...

Å skrive en sang eller en tale

...er noe sikkert veldig mange kan, - men i og med at jeg annonser i avisa at jeg skriver sanger og taler til alle anledninger, så viser det seg at det er mange som verken kan, vil, har tid eller orker, å skrive den sangen eller den talen de må ha til akkurat den spesielle anledningen.
Og nå som det er april, så står knapt telefonen stille hos meg, pga. alle som ønsker å få noen ord formulert, med eller uten melodi til.

Jeg som er en skrivende person, synes det er veldig spennende å få lov til å skrive mange forskjellige tekster, og det gir meg mye å møte disse menneskene som jeg skal skrive et oppdrag for.
De sier mye om seg selv, uten at de er klar over det, og det gir meg stor glede når de fornøyde tar med seg det ferdige oppdraget og går. Nå skal det sies, at det er et fåtall av "oppdragsgiverne" som jeg ser, for det fleste henvender seg til meg på mail eller over telefonen.
Men det er utrolig mange spennende samtaler jeg har hatt i møte med disse "fremmede menneskene", og da tenker jeg på samtaler som IKKE skal være med i sangen...
Noe som igjen kan føre til at jeg blir inspirert til å skrive nye tekster på grunnlag av det jeg har fått se og høre...

Hver liten sang og hver liten tale blir som en bitteliten bok, tenker jeg...
Gode beskrivelser og opplevelser, ispedd med humor og alvor, - skal komprimeres ned til noe som skal leses/synges i løpet av noen små minutter.
For meg er det en glede å skrive disse tekstene, fordi ordene kommer veldig lett til meg...Noe jeg er veldig takknemlig for...

Om å fargelegge dagen sin...

"Ikke visste jeg at alle dager som kom og gikk, var selve livet" er det et klokt hode som uttalte i sin tid. Siden har setningen vært å finne på blant annet kjøleskapsmagneter og andre synlige plasser... Men det viktige er ikke at ordene er "plassert et sted" - men at man tar meningen innover seg...

Hver dag er i seg selv et lite liv, og det gjelder å gripe øyeblikkene, leve i nuet og benytte seg av noen, eller kanskje de aller fleste av sjansene som byr seg.

For dem av dere som har fulgt med meg her inne, så har dere skjønt at dagene mine har vært vanskelige siden februar. Dagene har vært så mørke, og jeg har ikke klart å fargelegge dem slik jeg innerst inne, hadde så lyst til. For jeg liker å fargelegge. Liker å fargelegge med ord - og med handlinger...
Jeg må få lov til å takke for alle gode tilbakemeldinger fra dere bloggere og lesere. Jeg får også gode tilbakemeldinger fra både kvinnelige og mannlige lesere på mail - og ordene og rådene varmer og gjør noe med meg...

Påsken var tung. Det var ikke slik jeg ville at den skulle være. Og det var flere grunner til at jeg ikke klarte å fargelegge dagene mine med de fargene jeg liker aller best...
Men jeg har lært meg til å stoppe opp. Lytte til hva andre sier, og lytte til meg selv.

Jeg forstod det i dag, da jeg våknet. ..Å kaste seg 100 % ut i verden igjen, er som at jeg skulle spist et helt brød på en gang... Det er bare ikke mulig...
Så i samråd med lege, trår jeg mine skritt forsiktig inn i skoleverdenen og det vanlige livet igjen...
Jeg vet at noen henger seg opp i at jeg sitter hjemme og skriver, at jeg har vært i avisa, at jeg skal bli bokbadet i neste uke... når jeg er sykemeldt fra min hovedjobb.
Men det er nettopp slike ting som fargelegger dagene mine, merker jeg. Det er slike ting som får meg til å blomstre. Som løfter meg. Som får meg til å leve. At jeg bidrar med noe for noen - og at jeg ikke minst...bidrar for meg selv med det som gjør meg godt...
Folk har så mange meninger om andre - og sånn er livet...
Og det er en kunst å kunne la være å bry seg om hva andre måtte tenke og måtte mene om mine handlinger og ikkehandlinger... og da tenker jeg på de "negative" ordene og holdningene. Alle de velmendende, varmende og forståelsesfulle ordene trykker jeg til mitt bryst.
Og nå kjenner jeg at... dagen er god!
Jeg ønsker også at dere alle der ute, har en god dag i dag...

Påskemorgen

Det er ikke alltid dagene og livet blir som man vil... Det vet vel alle som har levd noen år.

Det har vært tøffe måneder jeg har lagt bak meg - men livet skal gå videre. Snart begynner hverdagen igjen med alle sine "må-oppgaver" - og jeg skal fullt tilbake til arbeidslivet... Men jeg er veldig usikker på om jeg er klar til kaste meg ut i alt igjen... De siste dagene har ikke vært som balsam for sjelen, men livet er ingen dans på roser. Samtidig vet jeg at vi trenger tornene... Men det får jo være måte på torner...

Det nærmer seg slutten på påskedagene. Ord har blitt skrevet ned, og ord har blitt lest. Nå skal jeg ta meg en liten tur ut i verden, for jeg vet at man trenger næring på mange plan for å leve livet fullt og helt...

Her anbefaler jeg litt påskelektyre...

GOD PÅSKE ALLE SAMMEN! Kos dere med noe gult og kult! ;-)

http://litteraturivestfold.origo.no/-/bulletin/show/558150

Forfattere som elsker påskekrim

Dette var overskriften i dagens avis.

To hele, store, gule sider hadde vi fått utdelt! Totalt finkjemmet for reklame!!

"To som virkelig gleder seg til å les krim i påsken, er Anita Berglund og Liv Hege Refsdal. De har begge akkurat skrevet og viderelevert sine egne manus til forlaget. Nå er det endelig tid for å drømme seg bort i andre forfatteres kriminelle historier."

Krimforfatteren (Berglund) og barnebokforfatteren(meg) ble intervjuet om hva vi liker å lese, og om manusene som vi ennå ikke har fått utgitt... Selv har jeg et krimmanus liggende, og Anita har et barnebokmanuskript liggende...Snodig...

Anita Berglund anbefalte følgende bøker som påskelektyre: "Holdt tett" av Harlan Coben, "Neptuns tenner" av Fred Vargas og "Nattefokk" av Johan Theorin.

Liv Hege Refsdal(altså meg selv) anbefalte: "Kjære Agnes" av Håkan Nesser, og "Parfymen" av Patrick Suskind.

Bokbad i Sandefjord etter påske!

Denne kvelden kan dere overvære bokbad på Cordelias hus!!
Kanskje vi sees! :-)


http://www.kirstenmuhle.com/default.html

Lever du?

Bare den som har levd
har kjent gleden i hver
eneste kroppsdel.

Bare den som har levd
har kjent smerten i kropp og sjel.

Bare den som har kjent etter
har skjønt at det er sånn
det må være.

Bare den som ikke av og til
gir f..
har ennå ikke levd,
og har mye å lære...

Dagen i går var et lite liv

Dagen i går var veldig innholdsrik, og gav mye rom til ettertanke og spirer til nye skriveprosjekter...
Jeg våknet og kjente at dagen var god -og det var godt å kjenne for en kropp og et sinn som er på vei til å fylles opp med energi igjen...
Solen skinte, snøen smeltet, og jeg fikk umåtelig lyst til å gjøre husarbeid. Vaskefilla fikk svingt seg litt, mens fluene surret i vinduskarmen.
Plutselig stod ei venninne på døra. Et menneske som er i endring, som vi alle er, flere ganger i løpet av livet. Ferden hennes har begynt å gå videre, og det var godt å høre håpet hennes. Se at glansen var tilbake i øynene. Det var godt å prate. Mye viktigere enn å vaske. Det kunne vente.

Så bar det til legen for å hente ny sykemelding. På veien opp kjente jeg at jeg ville tilbake til full jobb igjen etter påske. Jeg vil ikke bare halvt, jeg vil helt! Energien min tilsier nå at jeg er straks klar igjen.
Jeg skulle bare innom jobben med sykemeldingen, men ble værende flere timer, for jeg tillot meg å innvolvere meg i de gode samtalene...

Vel hjemme, lot jeg dagen synke innover meg, og jeg kjente at noe er i ferd med å skje. Noe er i ferd med å bygge seg opp. Noe nytt skal snart skrives om...
Ut på kvelden kom nok en venninne. Et menneske som har mye å fare med. Mye innsikt, kunnskap og åndelighet. Jeg tok i mot, og kjente at alt var såre godt.
Det tok tid før jeg sovnet, men da jeg endelig forsvant inn i drømmeland, drømte jeg at jeg rodde i en liten båt ut på havet... men jeg var ikke redd.
Jeg har ikke noe å være redd for lenger.
Alt er tilbakelagt nå. Ferden skal gå videre. Nye kapitler skal skrives...

På krimforfatterbesøk

Det var veldig spennende og interessant å møte to forfattere fra min egen hjemby i går. Den ene, Myriam H.Bjerkli, er selv blant annet barnebokforfatter, men opptrådte i denne sammenheng som journalist og fotograf (dette er en kvinne som har mange strenger å spille på!), og den andre kvinnen var krimforfatter Anita Berglund.
Journalisten og jeg møtte opp hjemme hos krimforfatteren som bor i et gammelt hus med mye energier i, kunne jeg merke...
Først ble vi to forfatterne plassert ute i stoler i snøen, flankert av stående ski, påskegodteri, og masse krimlektyre! En meget artig seanse, særlig siden jeg ikke har gått på ski siden 1986...
Etterpå ble vi plassert foran peisen inne i krimforfatterens hus. Der satt vi i hver vår stol, mens det på nytt florerte av krimbøker, påskegodteri, appelsiner, kopper med kakao (dere kan jo selv velge å tenke om det virkelig var kakao i koppene, eller ikke...) og påskeblomster rundt oss.
Og der, foran "denne avslappede venninnepraten"ble vi intervjuet litt om hva vi hadde tenkt å gjøre i påsken, hvorfor vi leste krim, og hva vi holdt på å forfatte akkurat nå...
Da seansen var over, og jeg takket for meg, så krimforfatteren på meg og sa: " Det er et spesielt navn du har! Hovedpersonen i boka mi heter Liv Hege. Og hun blir drept..."

Forfattere skal anbefale påskekrim!

Oi!
I går kveld fikk jeg en morsom forfatterutfordring. Jeg skulle anbefale/fortelle til lokalavisa hvilke påskekrimbøker jeg aldri glemmer...
Det skulle visst være en stor reportasje med en forfatter, og så skulle det være mindre innlegg med noen andre forfattere - deriblant meg! Jeg kjente at det var en stor ære å bli spurt om dette - jeg som er en barnebokforfatter (ikke for det, jeg har hatt krimnoveller på trykk)
Etter å ha fått summet meg litt, innstallerte jeg tankegangen inn på krimsjangeren... Jeg bare digger å lese krimbøker, så hvem av dem hadde gjort størst inntrykk på meg... Jo, plutselig poppet et par bøker fram i bevisstheten min, og da var det bare til å sette seg ned ved tastaturet å skrive litt rundt dem.
I dag ble jeg oppringt for å møte en annen av forfatterene, for det var ønskelig å ta bilder av oss sammen mens vi "diskuterer krim"! Kult! Og det blir kjempespennende for meg å møte denne krimforfatteren som jeg aldri har møtt. Spennende, spennende... Og den lille tilleggsmeldingen jeg fikk på sms etterpå var... "Ta på noe påskete..."
Jaaa, det ble jo den største utfordringen av dem alle... Jeg er det "minst påskete (les: snø og ski)menneske" man kan tenke seg... (hadde det vært "julete", så...)

Champagne og jordbær

Det er gode venninner, det!! Jeg fikk høre, at forfattere skal bli feiret på forfatteres vis, etter at både boklansering og musikal var i boks. "Hagefesten" ble droppet av naturlige årsaker - men

venninnene troppet opp hos meg, med både champagne, jordbær og eksklusiv sjokolade! Jeg var jo helt målløs! Så fantastisk!

Etterpå gikk ferden ut på byen, hvor jeg ble påspandert både deilig vin, av den røde sorten, samt nydelig middag.

Jeg storkoste meg - og trodde vel nærmest ikke det var sant, det jeg opplevde! Det er venninner å ha, det!!

Kvelden ble avsluttet på bar med litt godt drikke, venninneprat og latter.

Tusen, tusen takk, kjære venner! Det ble en helt uforglemmelig kveld!

STRÅLENDE MUSIKAL!!

Gårsdagen var en fantastisk, magisk dag! Min "baby" skulle endelig bli framført på Sliperiet i Larvik. Den opprinnelige Mikkel var tilbake fra sin kortvarige sykdom- og alle, absolutt alle leverte maskimalt!!!

Ca. 60 elever sang, danset, filmet, ordnet med billetter, og gav alt, mens en mengde lærere var på scenen med elevene (blandet seg med trollene), lyd og lysteknikere var på plass, og komponisten og forfatteren stod bak i salen og fikk med seg det hele på avstand...

Fantastisk å kunne nyte det hele med alle sansene..

Først kom over 400 barn og fylte hele salen... Og forestillingen satte i gang... Det var glimrende levert! Jeg tror jeg både lo og gråt og skalv der jeg stod...

Til og med fotografen fra avisa felte en tåre, fikk jeg høre i ettertid... Det var så bra!!!

Og så...kom selve hovedforestillingen...

Forestillingen som skulle vises for alle foreldre, venner og larviksborgere... Elevene skulle vise hva de hadde jobbet iherdig med i 7 måneder... og de leverte noe enormt!

Det var stinn brakke - med minst 450 mennesker på sitteplasser i Sliperiet.

Da Mikkel åpnet med å synge: "Jeg går her og ordner til på rommet mitt..." var det som det gikk et sukk gjennom publikum, for ingen -ingen hadde forventet at Mikkel kunne synge sååå fint.... Og så var den magiske, fantastiske forestillinen i gang!

Det ble applaus mange ganger igjennom musikalen - og det endte med stående applaus til slutt!

Jeg var så stolt! Jeg var så rørt! Jeg var så glad!

Dette er det mest fantastiske jeg har vært med på - "skapelsesmessig"...

Dere må bare se alle de flotte bildene som avisa har lagt ut...

..og i dag er det stoor trollfest på skolen med pizza og brus! Nåå kan alle senke skuldrene og slappe av.

Alle som har vært med har gjort en formidabel innsats - og jeg er så fornøyd og glad og lettet og stolt, at jeg har ikke ord...

http://www.op.no/kultur/article5017062.ece

I morgen skjer det!!!

Morgenen startet med oppvarming fra komponisten, og så var det en hel gjennomgang av musikalen - og så skjedde det som var vår store skrekk...

Hovedpersonen Mikkel ble dårlig, og orket ikke mer...

Så... på generalprøven som skjedde halvtimen etter, måtte en back up inn. En gutt som ikke hadde sunget noen av sangene for oss før...men han leverte glimrende fra A -Å!

Tårene stod i øynene til forfatteren, og garantert flere med meg...

Så selv om rommet til Mikkel er bittelitt tomt, som på bildet - så blir det enten han ene eller han andre som stiller opp i morgen... Det skal bli bra!!

Det var en fantastisk generalprøve på alle måter! Profesjonelle teknikere og lysmenn var på plass - så spotter og mikker og kulisser og kostymer og stemmer og danser var bare helt fantastisk!!

TV innslaget på TV Vestfold i går - var også kjempeflott reklame.

Kryss gjerne fingrene for alle elevene på Frøy skole i morgen!

Endelig...endelig er forestillingen her...

Elevene har fått historien inn med teskjeer siden august 2009, og nå skal de levere til ca. 1000 mennesker...

Dagen før generalprøven

..Som noen av dere vet, så møtte jeg en vegg for noen uker siden, og har trådt mine skritt varsomt. Først var det ingenting som betydde noe, så begynte energien å komme tilbake litt etter litt... Jeg ville jo så gjerne ha med meg det jeg har jobbet så hardt og lenge for i "Mikkel og Ekornia- prosjektet".

Boklanseringen fikk jeg med meg på lørdag - og det var en kjempefin dag.

I dag skulle hele skolen jeg jobber på (spesialskole -1-10 klasse) øve i Sliperiet (stor kulturarena i Larvik) med den store musikalen som bygger på min første bok.

Da jeg våknet merket jeg at dagen ikke var helt som jeg hadde håpet, men jeg ville ha med meg øvelsen. Solen skinte, og jeg tok beina fatt, for det var godt å kunne samle tankene før jeg møtte alle elever og lærere igjen. Jeg tenkte at jeg kan jo bare være "en liten tilskuer"...

Men da TV Vestfold kom å ville intervjue meg, trodde jeg at jeg skulle besvime - men jeg fant ut at det var bare å hoppe i det. Det er jo faktisk min historie som utspiller seg på scenen nå...

Innslaget kommer visst på TV i kveld...

Og da elevene satte i gang å spille, så svulmet hjertet mitt, og tårene stod i øynene...

Mikkel og Ekornia ser akkurat slik ut som jeg har sett dem for meg inne i hodet mitt... Og hunden Brum var jo bare helt fantastisk...

I morgen er det først en hel gjennomgang -og SÅ er det den store generalprøven.

På torsdag skjer det!

Først oppsetning for 1.-2. klassinger og barnehagebarn - og for voksne på kvelden... Det er 400 sitteplasser pr. forestilling...

Utrolig...