Dagen i går var et lite liv

Dagen i går var veldig innholdsrik, og gav mye rom til ettertanke og spirer til nye skriveprosjekter...
Jeg våknet og kjente at dagen var god -og det var godt å kjenne for en kropp og et sinn som er på vei til å fylles opp med energi igjen...
Solen skinte, snøen smeltet, og jeg fikk umåtelig lyst til å gjøre husarbeid. Vaskefilla fikk svingt seg litt, mens fluene surret i vinduskarmen.
Plutselig stod ei venninne på døra. Et menneske som er i endring, som vi alle er, flere ganger i løpet av livet. Ferden hennes har begynt å gå videre, og det var godt å høre håpet hennes. Se at glansen var tilbake i øynene. Det var godt å prate. Mye viktigere enn å vaske. Det kunne vente.

Så bar det til legen for å hente ny sykemelding. På veien opp kjente jeg at jeg ville tilbake til full jobb igjen etter påske. Jeg vil ikke bare halvt, jeg vil helt! Energien min tilsier nå at jeg er straks klar igjen.
Jeg skulle bare innom jobben med sykemeldingen, men ble værende flere timer, for jeg tillot meg å innvolvere meg i de gode samtalene...

Vel hjemme, lot jeg dagen synke innover meg, og jeg kjente at noe er i ferd med å skje. Noe er i ferd med å bygge seg opp. Noe nytt skal snart skrives om...
Ut på kvelden kom nok en venninne. Et menneske som har mye å fare med. Mye innsikt, kunnskap og åndelighet. Jeg tok i mot, og kjente at alt var såre godt.
Det tok tid før jeg sovnet, men da jeg endelig forsvant inn i drømmeland, drømte jeg at jeg rodde i en liten båt ut på havet... men jeg var ikke redd.
Jeg har ikke noe å være redd for lenger.
Alt er tilbakelagt nå. Ferden skal gå videre. Nye kapitler skal skrives...