En ny vår

   En ny dag. En fridag. Jeg tok på en måte sats i går, da jeg skrev gårsdagens innlegg. Jeg måtte forklare - kanskje mest for meg selv - at skriving er ikke noe som er konstant. Den berøres, pirkes i, stagneres... for så å plutselig blomstre som en nyutsprungen vår. Og nå er det vår, og jeg kjenner at det er mye jeg vil gjøre. Og det er mye jeg gjør. Endringer i hus og hage, endringer i meg selv.
Mennesket er stadig i bevegelse.
  Det som en gang var veldig viktig, er ikke nødvendigvis det for alltid. Dører lukker seg og nye åpnes. Det er vel det som kalles å leve.
  Nå for tiden leser jeg så fort jeg har en anledning. Leser krim, noveller, skjønnlitterært. Noen ganger tenker jeg det som er skrevet er så mye bedre enn det jeg kan prestere. Allikevel vet jeg jo at jeg har gitt ut bøker - og jeg har mer på lager. Jeg har mer å si. Det ligger der og bobler under overflaten, selv om det har ligget i dvale en stund nå.

  Jeg har skrevet gjentatte ganger om det å skrive sanger for folk. Dette er en sjanger som er sterkt undervurdert, om den er "vurdert" i det hele tatt...
Det er utrolig flott å kunne skrive en liten historie, formet som en sang, om en person eller to. Skrive mye med få ord.
  Og ofte er det spennende å møte personen som er oppdragsgiveren. Personene forteller ofte mye som ikke skal være med i sangen, og som jeg får innblikk i. Mange utleverer seg mye. Kanskje de ser på meg som en pyskolog, et fremmed menneske de kan tømme seg litt for. En ventil.
Og jeg tenker at det er helt greit. De forteller om sykdom, tragedier, episoder, morsomheter... Og det inspirerer igjen til å skrive historier. Disse menneskene blir som en idebank  for meg.
  Nå skal dagen brukes. Nye prosjekter på verandaen... hvor pc`n helt klart etterhvert skal finne sin plass...
Nyt dagen, alle! :-)

 

Om å miste seg selv

   Jeg har fulgt med på IDOL på TV. Utrolig flinke mennesker med flotte stemmer. Men bakom sitter "ekspertisen" og sier at de må gjøre "sånn og sånn", og "enda litt mer av sånn". De må vrikke litt mer, slå seg litt mer løs, synge litt anderledes, bevege seg mer ut av komfortsonen...
 
   Ja, jo... jeg skjønner på sett og vis, det. Men det er viktig at de ikke mister seg selv på veien, tenker jeg. Hvis det ikke er naturlig for vedkommende å vrikke, danse, rocke, synge dypt, eller hva det måtte være... så la dem få lov til å gjøre det de kan! Det de virkelig kan, blir de også virkelig gode på, har jeg sett.
Jeg har jo også registrert at dommerpanelet har sagt gjentatte ganger - etterhvert - at "nå var du superflink, for det er her du hører hjemme! Dette er deg!" Osv...
  
   Slik har jeg følt det også. I prosessen med novellesamlingen min, "Kjærlighet, løgner og ølglass", skjedde det noe underveis med meg. Og etterpå. Jeg følte rett og slett at jeg mistet meg selv litt. Mistet stemmen min. Jeg mistet glede over å skrive. Jeg som har elsket å skrive mesteparten av mitt voksne liv.
   Men for å si det rett ut; når "ekspertisen" vrir og vrenger på mine setninger og ord og vendinger... Den ene retter det til det og jeg prøver å henge med i svingene. Noen ganger er jeg enig, og ser at dette blir bedre, andre ganger skjønner jeg ikke at det blir bedre. Så kommer den andre og retter det tilbake eller endrer på en annen måte. Og jeg må vri og vrenge og gjøre om. Og jeg sitter igjen med en følelse av at "bildet jeg har malt, ikke lenger kommer fra meg'".... Det er ikke lenger mitt.
   Jeg skjønner jo at man må rette opp ting, endre på ting, gjøre om ord... men når det stikker et eller annet sted inni meg - og stemmen sier at nå henger jeg ikke med, for dette er ikke meg... da trekker jeg meg tilbake, og tenker at dette vil jeg ikke mer. Ikke på den måten.

  Jeg ville skrive for det ga glede, det var en drivkraft. Livet er for kort til å gjøre mange ting jeg ikke vil.
  
Jeg har ikke orket å skrive på lenge. Jeg har ikke hatt lyst Jeg følte rett og slett at jeg ikke var god nok, at jeg mistet meg selv på veien. Jeg har trengt denne pausen, for snart, snart skal jeg ta sats å pørve skrive igjen. Bruke mine ord - som selvfølgelig må endres og rettes og språkvaskes - hvis det blir antatt. Men jeg vil aldri tillate meg selv å gå igjennom så mye endringer for å gi ut en bok, som jeg gjorde sist gang - så lenge noe inni meg sier at; dette er ikke meg. Da lar jeg heller være.
   Om det er bra eller dårlig... det får så være. Men jeg kan ikke miste meg selv. Min stemme. Det er det som teller for meg. Kanskje jeg er urimelig. Men da får det heller være...
 

Avisreportasje om vårt nye kjøkken!

 

 

Vårt nye kjøkken

 

  Når man legger ut på Facebook at man gleder seg til at mannen i huset skal sette opp nytt kjøkken, ja, da har man gjort de private tankene plustelig vedlig offentlig...

   Vips, så kom en mail inn fra journalisten som har med boligsidene i lokalavisen å gjøre. Hun lurte på en liten reportasje. Jeg sa i utgangspunktet nei, for vi skulle ikke kjøpe nytt kjøkken,  min handyman skulle lage det. Skjære ut skap fra store plater, pusse, frese og lakke... og jeg er veldig opptatt av gjenbruk.

   Jeg pusset opp gamle loppisstoler og malte beina på mitt gamle kjøkkenbord som jeg er så glad i.

Og så gjorde vi litt til, da...

Og da var det enda mer interessant å få til en liten reportasje, skjønte jeg.

Vi tenkte oss om - kjøkkenet ble nytt i påsken, og etter påske kom journalisten, og i går kom en tre siders reportasje i avsia.

 

Jeg er strålende fornøyd med mitt nye kjøkken!! Og med mannen!

 

Trykk på linken over - og se reportasjen og se før og etter bildene.

 

 

 

Skrot og tekst

   Det har blitt lite blogging de siste månedene. Jeg har trengt å distansere meg litt, være litt privat, kanskje. Jeg skriver ikke på noe større prosjekt denne våren og det er utrolig deilig. Jeg skriver det som faller meg inn, det jeg vil og når jeg vil. Og så skriver jeg sanger, da. Mange sanger.
   I løpet av det siste året har jeg fått mange henvendelser fra skrivende mennesker, og det setter jeg stor pris på. Folk som ønsker å gi ut bøker, folk som ønsker å gi ut noveller, folk som vil at jeg skal språkvaske manuset for dem, folk som ønsker råd om skriving og hvordan få utgitt sine tekster.
   Det er alltid spennende å dele gode råd og tips med hverandre, lese hverandres tekster og komme med innspill. (ærlige)
   Jeg jobber ikke med språkvask nå, for det tar så utrolig mye energi og tid - men av og til sier jeg ja til et og annet manus. Det er så flott når man kan styre alt selv. Ta valgene selv, ikke ha noen hengende over seg, men få være min egen skriveherre.
   I går var jeg på Haugar kunstmuseum i Tønsberg med elevene mine. Spennende, og det gir rom for mange tanker. Her er et glimt fra en skrotfigur. Jeg er litt opptatt av skrot om dagen for på fredag skal vi lage skrotfigurer i kunst og håndverk. Det er da man ser hvor viktig det er å ha god fantasi, strekke noen grenser, tenke nytt... Får man til det, blir det noe helt spesielt og interessesant. Akkurat slik gode tekster blir til...

Påske i Stavern

    Det er 1. april i dag. Og det er ingen spøk. Men man skulle nesten tro det, for isen ligger fortsatt på sjøen, snøen ligger i mengder bak huset her og kuldegradene slår seg sammen om natten. Det er kaldt, det er friskt, men det er sol!
   I går vagget måker og svaner rundt på isen mens de tittet bort på alle de tobeinte som glodde nyskjerrig ned på dem. Om det vanket noen godbiter på fulgene, vet jeg ikke...

   Som tradisjonen tilsier, så måtte vi en tur til Stavern og påskeutstillingene der. Trærne i leiren var fylt med påskepynt som 1800 unger har laget. Barnehagebarn og skolebarn. Det er et utrolig flott syn med alt det fargesprakende og kreative viftende rundt i trærne, mens kunstustillingene lokker folk til seg. Morsomt å se at påsketrærne ble vist på "Norge rundt" fredag før påske. Dette har blitt en flott påsketradisjon i Stavern.
   Men som Bjørnstjerne Bjørnson sa: "Jeg velger meg april"...
Nå har vi skrudd klokken en time fram, sommertiden er her... Naturen våkner, knopper brister, fulgene og solen skinner - og det ligger masse forventing i luften.
Og vips... så er både kuldegrader, snø og is borte.
God siste påskedag, kjære dere! - og husk at det er 1. april i dag! :-)
 

Jeg har fått nytt kjøkken!

   Påsken har gått med til å få oppfylt en liten drøm. Den er egentlig ikke så liten heller, for den har vært ganske viktig for meg, når jeg tenker meg om. Det jeg tenker på, er kjøkkenet...
  Jeg har fått nytt kjøkken!! Min handyman har designet og laget nye skapdører og lakkert dem. Han har montert skap, benker, lister, håndtak, blandebatteri, stekeplate og ovn sammen med sin nevenyttige bror. Selv har jeg vasket, grunnet og malt og malt og vegger, stoler, bord, lister... Og det har blitt så flott! Akkurat som jeg ville  ha det.

(Slik så kjøkkenet ut for litt over en uke siden...)

 

  På kjøkkenet som i utgangspunktet er ganske lite, er det nå så utrolig deilig å puste, tenke, spise, skrive... men også å lage mat og bake, selvfølgelig! 
Min filosofi for kjøkkenet var: Ingenting som ikke er til nytte - skal være der! Og slik har det blitt! Kult og praktisk!
  Fytti, jeg er stolt av min handymann! Det har blitt såååå bra - og det er der jeg har lyst til å tilbringe det som er igjen av påsken... ;-)

Jeg anbefaler påskelitteratur

Linken under dukket opp på Facebooksiden min i dag, og det var jo en hyggelig overraskelse. For tre år siden ble jeg intervjuet av lokalavisa i forhold til om jeg kunne anbefale noe påskelektyre...
Jeg kunne selvfølgelig kommet opp med masse skrekk og gru, men det var disse to jeg landet på, etter å ha hatt kort tid til å tenke meg om...

I tillegg til bøkene på linken under, anbefaler jeg i år også bøkene til Jussi Adler-Olsen, Lars Kepler og selvfølgelig årets påskekrimnoveller -  hvor jeg selv kom til finalen, men der strandet jeg også...
Jeg tenker på "Døden ved verdens ende"

Jeg anbefaler påskegrøss!



God påske og godt grøss til dere alle!

Påskenovellen min i Magic Magasin

   Dagene flyr, det er mange gjøre mål som skal gjøres, og skrivingen har blitt skjøvet litt til side. Nå er det oppussing i heimen som står for tur - og jeg skal legge ut noen glimt på min andre blogg - tips og smånipsbloggen...
   Men i denne månedens Magic Magasin er det jeg som har skrevet påskenovellen "Påskebudskapet". Den novellen kom til meg en natt jeg ikke fikk sove. Da var det bare å stå opp, sette seg ved pc`n og skrive ned stikkordene... Da natt ble det til dag var det bare å formulere og utbrodere og sende inn... og vips! Den ville de ha!
Jeg blir jo såååå glad hver gang et magasin ønsker å kjøpe en av mine noveller.
  Ellers er jeg i gang med å skrive konfirmasjonssanger på løpende bånd... innimellom maling og ryddig... Innen påsken er over, håper jeg at vi har fått opp nytt kjøkken!
Ønsker meg forøvrig deilig vår.... Men det er jeg neppe alene om... tre dager igjen til ferie! Deilig!!!

Hverdagsglimt på en søndag

   Fuglene synger, solen smiler og februar er i ferd med å falme. Det er alltid noe eget når naturen er i ferd med å skifte ham. Hver årstid sin sjarm, men det er allikevel noe helt spesielt når vinteren samler sine kuldegrader og hvite kapper for å overlatet staffettpinnen til sin milde slektning, våren...
   Når lyset er i ferd med å overta, dagene blir lengre og forventingene om mildere og lettere dager ligger der og lokker som søtt sukkertøy, så gjør det noe med oss nordboere. Vi blir lettere til sinns, er blidere, mindre syke og er glade for alt som ligger foran. En hel vår og en hel sommer ligger der og lokker... Deilig, deilig...
   Fuglene synger mer utenfor vinduene her og det er siste søndag i februar. Vinterferien er over, det samme er min migrene. Det er klart for å gå videre, ikke dvel ved det gamle.
   Nyt søndagen og vinteren som fortsatt holder sitt krampaktige tak... Snart må kong Vinter gi slipp, men jeg vet jo at den vil tviholde på sitt litt til. Det er greit, for jeg vet at han blir svakere og svakere og mister sine krefter om ikke mange ukene... Deilig å vite at frøken Vår ligger der og lurer i kulissene...
  

Buddha i hardplast!

   Lenge siden jeg har blogget eller skrevet i det hele tatt. Jeg trengte visst en pause, samt at migrenen kom og tok meg dypt og inderlig... Den gjør det innimellom, og kanskje særlig når jeg skal innta ferie... Da kommer den entenn snikende eller med brask og bram og invaderer mitt stakkars hode - så hele meg blir satt helt ut av spill...
   Men nå som vinterferien er på hell, har migrenen endelig forsvunnet, og energien, skapergleden og skrivelysten har kommet tilbake...
   Fridagene ble ikke helt som jeg hadde tenkt, men jeg er bare lykkelig at jeg er oppe i dagen igjen. Og innimellom har jeg fått ryddet og kvittet meg med ting hos min favoritt brukthandel. Jeg har malt, og jeg har gjort noen små endringer i skrivestua mi. Jeg har også heklet og sydd små juletrær.... Slike ting legger jeg ut på min andre blogg: Tips og smånips

  Men ellers har denne Buddhafiguren fått en vestenlig plass i skrivestua mi. Den var en vervepremie i en bokklubb, men enten er det placeboeffekten som råder i skrivestua mi - for uansett så synes jeg at det sildrende vannet harmoniserer rommets energi og virker avspennende på sjel og sinn... akkurat som det sto i "reklamen"...Og så synes jeg den var ganske bedårende... av en eller annen absurd grunn...
  
  

Hverdagsglimt på en søndag

 

    Jeg har tenkt litt på om jeg skulle ta meg tid til å skrive ned små refleksjoner, hverdagsglimt, skråblikk, anekdoter fra livet... Et fast lite innslag - en gang i uken, kanskje... Det krever - men allikevel er det et lite pusterom, et lite friminutt, der tankene får slå seg sammen til små refleksjoner og innspill til ettertanke...
    Jeg begynner her og nå...
   
     Å jobbe med barn bringer med seg mang en glede og mang en utfordring. Jeg har 25 år bak meg med jobb med barn i forskjellige settinger - som mamma, men også i jobb i barnehager, fritidsklubber, i vanlig skole og i spesialskole. Man hører, ser og får med seg mang en replikk, spørsmål og undring. Mange barnereplikker og gullkorn fra barns munn har jeg skrevet ned i en egen bok. De er gull verdt å ta fram når jeg skriver om barn eller for barn... Og jeg har brukt flere av utsagnene både i noveller og i noen av barnebøkene mine.
  
Når man er pedagog skal man lære barn "det som er riktig innen ditt og datt"... Men noen ganger... når noen gjør noe de ikke skal ha gjort...de har bannet, slått noen som kanskje alltid selv slår, o.l, så kan det rett og slett hende at "ops...nei, det så jeg ikke"...og lot det passere i stillhet.
Det er det også læring i... tenker jeg... Og ganske interessant...

   Som lærer så er man også et forbilde for elevene. Har man en god relasjon til eleven, føler de seg sett og verdsatt som de er - uansett - så blir timene gode! Dette er noe jeg brenner for... møtene med den enkelte elev.
   
Noe som er veldig vanskelig å forstå for elevene jeg har jobbet med de siste årene er begrepene innen TID...fortid, nåtid...i går, i dag, i morgen... Abstrakt og veldig vanskelig for noen.
    Men så en dag, kom en av mine yngste elever gledestrålende mot meg... Hun hadde muligens tenkt litt på dette med tid, og kanskje hun hadde fått et og annet med seg. I hvertfall ville hun videreformidle til meg den forståelsen som hadde gått opp for henne...
Så da jeg kom gående over skolegården på morgenen, ropte hun høyt og tydelig: "Liv Hege!... I går var det midt på dagen!"
   Om det er vanskelig å holde seg alvorlig, da? Umulig!... Og det ble en latterfylt start på dagen.

En erkjennelse...

   Nei, jeg kom nok ikke videre i krimnovellekonkurransen til LIV forlag... Nå er alle fem vinnerne avslørt, og navnene sa meg ingenting. Men jeg kom i hvertfall til "semifinalen"... Hyggelig, det da.

   Ellers er jeg litt stille om dagen... Har trengt det. Virus i lungene, lite energi... men jeg kommer meg.

    Jeg jobber i det stille, og det er det jeg liker. Har lest igjennom "min krimvenninnes" manus - og det var spennende... lest, pirket litt og tenkt at dette er dama som har ordene i sysakene sine. Eller i drapene, sine, kanskje.... Skal hinte om boka, når krimboka til Anita Berglund kommer ut!

   Ellers har jeg kommet til en erkjennelse, en deilig avgjørelse... Jeg føler og tror og tenker at... jeg aldri vil gi ut en bok der jeg må forhåndsselge en drøss med bøker, igjen. No more! Jeg har gjort det gang på gang - og det er ekstremt tappende og lite morsomt å føle at jeg "må dytte boka på folk", samt å fly rundt til bokhandlere.
   Nei...da får det heller være. Når det er sagt - så tjener jeg ikke stort mer på å gi ut en bok - og fytti fyyyy så mye arbeid som ligger bak...- enn å selge en novelle til et ukeblad!... Ja, det er sant!!
Er det da noe å lure på? Nei, ikke i det hele tatt!

   Nå vil jeg skrive mine små ting som jeg elsker å skrive - har også noen tanker om å skrive faste hverdagsglimt her inne på bloggen... Skrivingen skal gi kos og glede - ellers kan det være det samme. Tenker jeg.
 

Verden er liten...

Verden er merkverdig... Stor og liten på samme gang. Her er en trist historie sakset ut fra "Kontrastbloggen"...

Og hennes bestefar, altså den gamle damens far som sviktet henne så grundig... er min oldefar.... Jeg ble altså født på den siden "som han ville være"... - men ingen visste at han hadde et barn et annet sted enn i Larvik... Ikke før dette barnet hadde blitt til en gammel kvinne og selv tok kontakt med sin familie i vår by.
Selv tok min oldefar med seg historien om det lille barnet i graven...
Men han skulle bare visst at vi nå alle vet...

Det kunne vært rene romanen...

kontrastbloggen: Den gamle og den unge

LIV forlags krimnovellekonkurranse...

Litteratur i Vestfold og LIV forlags kriminalnovellekonkurranse blir snart avgjort... Det er såååå spennende...
13 kjente krimforfattere har bidratt, og i tillegg ble konkurransen utlyst. Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg, og sendte inn mitt lille bidrag.

78 bidrag ble sendt inn, og 12 av dem har lik poengsum, men bare 5 av dem får bli med videre....
Jeg er en av de 12....

Nå krysser jeg armer og bein, og håper veldig, veldig at jeg får være en av disse 5...
Tenk så moro å kunne få bidra i en bok sammen med mange kjente krimforfattere...
På søndag blir det avgjort...

Men uansett,- det var fryktelig moro å vite at jeg kom blant de 12 beste i hvertfall!

Les mer her: Årets krim

Hva er egentlig goggle + ??

Etter at jeg trykket på goggle + her om dagen, så får jeg liksom ikke til noen ting lenger. Ikke får jeg det bort, og ikke vet jeg hva jeg skal med det... Hva er det egentlig??
Jeg får ikke lastet opp bilder på bloggen min her lenger heller...
Noen som kan gi meg et lite hint om disse tingene?
Blir glad for svar!

Ikke noe bokprosjekt foreløpig

   Jeg vet ikke helt hvordan denne sauen føler seg, men jeg har følt at jeg har hatt et sånt blikk de siste par ukene, litt tankefullt, litt stirrende, litt tomt... men ikke nå mer. Jeg har visst vært litt vinglepetter - for å si det sånn - fram og tilbake... tilbake og fram...
   Jeg skal forklare meg litt bedre. Jeg har ymtet frampå i løpet av de siste par månedene at jeg har tenkt å begi meg på nytt bokprosjekt. En hobbybok, var tanken, og forleggeren var positiv. Men etter å ha tenkt og tenkt, og sukket mer og mer, har jeg slått det fra meg.
   Jeg har gitt ut noen bøker nå... Det er vanvittig mye arbeid som ligger bak, jeg er veldig sliten når resultatet foreligger, og det blir så og si ingen kroner i kassa. Akkurat her og nå - er det ikke dette jeg vil. Og akkurat nå føles det som at jeg aldri vil skrive en bok mer. Men jeg skal ikke bruke ordet aldri. Men her og nå er det veldig riktig for meg å IKKE gi meg i kast med dette bokprosjektet - som jeg var veldig ivrig på i utgangspunktet. Jeg blir sliten bare ved tanken...

   Hva vil jeg da? Jo, akkurat nå - dette halve året, ihvert fall - vil jeg skrive akkurat det jeg har lyst til. Uten forpliktelser eller deadliner... Selv om ikke folk skjønner det helt, så elsker jeg å skrive sanger og taler for folk. Det gir glede og det er "fort gjort". Jeg synes også det er veldig givende og befriende å skrive historier og noveller for magasiner og ukeblader. Så da vil jeg gjøre det!
   Sist søndag skrev jeg en påskenovelle og sendte den inn til et blad - og i dag fikk jeg positivt svar! Kjempegøy!

   Skal man ikke gjøre det man har lyst til? Skrive det man har lyst til? Og vet dere... nå kan jeg også skrive i "det skjulte" - sånn innimellom - på noe større, på noe som kanskje, kanskje kan se verdens lys en dag... men det vet ingen i tilfelle. Før jeg en dag har noe å vise til...
   Men akkurat nå - i 2013 - vil jeg skrive om store ting i små historier...

Min novelle i FAMILIEN nr. 1

På dagen etter 1 år siden skrev jeg følgende på bloggen min: "Det nærmer seg midnatt, og hele meg skriker etter å skrive. En novelle denne gangen. Jeg vil ikke skrive om orkaner eller sprukne vannrør eller om døde rotter under vaskeromsgulvet mitt.
  Nei, jeg ryddet nettopp i noen papirer nede på kontoret mitt, og kom over et ark jeg fikk for en del år tilbake. Et ark som var kopi av et maskinskrevet papir, som var direkte oversatt fra et brev datert august 1855. Et ekte frierbrev!
Det er helt utrolig å lese det. Jeg fikk det flere år tilbake av en venninne - (brevet tilhører hennes familie-) med tanke på å bruke det i en eller annen skriveforbindelse. Brevet ble gjemt og glemt. Helt til i dag...
   Jeg må bare få gjort noe med dette verdifulle papiret. Når jeg leser det, er det som å forsvinne inn i en annen tid... Ordene, vendingene, de høytidelige henvendelsene...
   Jeg ser mannen for meg. Mannen som sitter ved det lille bordet og skriver med bankende hjertet... i skinnet fra det lille stearinlyset... som håper at hans skrevne ord vil gjøre til at han snart får sin hjertens kjær og blir en ektemann...

"Til Jomfru Louise Larsen", er overskriften hans.
Snart.. snart... skal jeg skrive "hans historie"... - men nå er det midt i natten, og John Blund kommer straks på besøk"


   Og i dag fikk jeg bladet Familien i posten, nr. 1 - 2013 - bladet der nettopp denne novellen jeg skrev står på trykk. Novellen ble til "Frieriet".
   Når det er sagt, så er den også en av novellene i boka mi. Men der måtte jeg endre på en del. Gjøre om ord og vendinger, legge til ny begynnelse og slutt, for at den skulle passe inn sammen med resten av novellene, fikk jeg beskjed om.

Men denne novellen i ukebladet - den er helt uten sensur - og helt min. Med klisjeer og ord og vendinger... Deilig...

Oppsummering - og GODT NYTT ÅR!

   Så har dagen kommet. Dagen for oppsummering, refleksjon og ettertanke... Ennå et år er tilbakelagt. Det har vært glede, tårer, latter, refleksjoner, ettertenksomhet og opplevelser - ja, alt som hører med i et følelsregister og tankespill...
   Kort oppsummert så har jeg fått oppfylt flere drømmer og ambisjoner som jeg hadde for 2012... Jeg har fått være frisk og jeg har det så godt på alle måter. Influensaen har tatt meg noen ganger dette året - men mens viruset herjer i kroppen, får jeg alltid et liten pause fra hverdagen, samt at kreativiteten lurer bak i hjernebrasken...
  
   Jeg skrev enormt med sanger og taler på vårparten, som pleier å gjøre. Og det synes jeg er utrolig morsomt og givende. Folk lar meg komme nær, de byr på seg selv og jeg skriver så personlig jeg bare kan...
   
Kjæresten og jeg dro også i år til vakre Kreta, og da fikk jeg oppleve min "lille drøm". Etter å ha lest boka "Øya" av Victoria Hislop, fikk jeg en vanvittig dragning til å reise til Spinalonga - altså denne øya... Det var som jeg følte at jeg en gang hadde vært der selv... I hvert fall - vi dro dit i juli. Jeg så, opplevde, og tok inn... Resultatet ble at jeg tok inn mange energier - og etterpå ble jeg beroliget.... Jeg skrev en tre siders artikkel for Magic Magsin - angående mitt møte med Spinalonga. Det var min første artikkel på trykk! Moro!
 
Jeg fikk antatt og utgitt min 6. bok - eller min første voksenbok dette året. "Kjærlighet, løgner og ølglass" - en novellesamling om diverse relasjoner, menneskesinnet og hva som kan røre seg i et menneskes tanker - og handlinger.
Veien fram til utgivelse var en prøvelse, synes jeg. Jeg følte jeg ble dratt i flere retninger - før jeg følte på et tidspunkt at hvis novellene blir dratt noe mer i nå, så er de ikke lenger mine... Etter konstruktive samtaler med forleggeren - landet prosjektet greit, og jeg kunne stå for novellene. Om jeg noen gang utgir en novellesamling igjen, er tvilsomt... men at jeg fortsetter å skrive noveller - er helt klart!
  Jeg har fått mye positiv omtale i lokalavisa dette året - noe jeg setter stor pris på. Jeg har rettet opp ryggen, sett folk inn i øynene og gjort det som jeg synes er mest skremmende... Det som er kontrasten til det å sitte for seg selv å skrive; Jeg har hatt boklansering for fullsatt lokale... Jeg har blitt bokbadet på Sandefjord bibliotek,... Jeg har blitt intervjuet foran et filmkamera... Jeg har hatt en "lang" enetale på Larvik bibliotek... Jeg har fortalt om mitt forfatterskap for 150 barneskoleelever...
Og jeg har vært så stolt etterpå. Fordi jeg gjorde det. Fordi jeg klarte det. Fordi jeg gjennomførte!

   Og etter alt "slit", all oppmerksomhet og alt fokus - så kom stillheten, tomheten... Det er bare slik jeg er - da har jeg lyst til å gjemme meg, gå i hi,... jeg føler meg liksom litt "oppbrukt". Men da er det bare å være litt stille i meg selv, la tingene ta sin tid...

   Og nå er jeg i gang igjen... Jeg skriver noveller for ukeblader, jeg er i gang med mitt nye bokprosjekt som skal være klart rundt oktober 2013, og jeg skal skrive nye sanger og taler.

   I tillegg har jeg en 100% jobb som er en veldig annerledes verden enn det de fleste andre opplever til daglig. Jeg får lov til å jobbe med barn og ungdom som alle sliter på sitt vis - men som alle har så utrolig mye å gi - og som jeg har så mye å lære av... Gåtefullt...

  Jeg har kun fått lest 12 bøker i året som har gått - men jeg har i tillegg lest to manus som jeg fikk lese før de ble utgitt. Det ene manuset språkvasket jeg (privat) - og jeg fikk beskjed her om dagen, at nå er manuset antatt. Det andre manuset som jeg fikk lese før utgivelse, er novellesamlingen til Jan - Erik Vik; "Femte etasje". Jeg har fulgt ham siden hans første novellesamling, dette er hanst tredje. Jeg er veldig fascinert av måten han skriver på. Rett på sak, nakent og troverdig... Den kom ut nå på slutten av desember. Kan anbefales!

   Til slutt vil jeg takke alle dere bloggere som har gitt meg så mye gjennom året som har gått.  Noen føler jeg at jeg kjenner litt nå, og det er jeg takknemlig for... Jeg skulle så gjerne vært innom dere alle hver dag, men dessverre så rekker ikke tiden til. Men jeg dukker opp - og jeg følger med. Tusen takk for alt dere gir - og alt dere deler med dere. Dere gjør livet ennå litt mer spennende for veldig mange... inkludert meg selv!

   Jeg håper dere alle får et innholdsrikt og godt nytt år. Må det positive dominere, må det bli flest gode dager. Lykke til på veien videre - alle bloggere og lesere!

Varm klem fra Liv Hege
 

Livets gåter

   Livet er et mysterium. En gåte. Enormt mange småting i livet er et mysterium. Det er så mye som skjer - hele tiden - uten at vi helt skjønner hvorfor eller hvordan tingene henger sammen. Noen ganger må man bare godta at tingene er som de er, andre ganger vil man gå langt for å finne et svar. Noen mennesker har evner til å forstå mye - om mye. Andre forstår sånn passe. Mens andre igjen forstår lite, men kan også være tilfreds og lykkelige for det.

   Jeg husker en gang for lenge siden... En av studentene på skolen jeg gikk på, var mye eldre enn meg. Han var meget opptatt av Bibelen og leste den med argusøyne dag ut og dag inn. Han forsto ikke alt som sto skrevet (nei, hvem gjør det...) og han grublet og grublet og grublet... helt til hele hodet og sinnet hans en dag gikk i oppløsning. Ikke lenge etter ble han funnet død i en elv, med Bibelen knytt rundt magen....
   Det hele ble en gåte...

   Mange år senere, fikk jeg en elev som jeg ble lærer for. En elev som hadde evner helt utenom det vanlige, men som hadde store problemer med å kommunsiere. Autister kaller vi dem i dag. Jeg kommer aldri til å glemme ham for han var som en liten "Rainman". Han var seks år, hadde fotografisk minne og kunne skrive ned lange, rare ord og setninger etter å ha sett dem i brøkdelen av et sekund. Men han skjønte ikke hva som sto...
   Men han skjønte noe som jeg ikke er så sikker på om var godt for ham å skjønne. Han skjønte at han ikke forsto alt som andre forsto... Da kunne han bli rasende og han kastet vilt rundt seg.
  En dag jeg kom inn i klasserommet, var han frustrert og sint for noe jeg ikke visste hva var. Han kunne jo ikke fortelle meg det. Og han klarte ikke å svare hvis jeg spurte. Da så jeg at det sto skrevet noe på tavla. Det var ikke jeg som hadde skrevet det. Det var ham. En liten gutt på seks år med sterk autisme. Muligens en autistisk savant?.. (Fra Wikipedia: Savantsyndromet beskrives som det å både ha en graverende utviklingspsykologisk eller mental hemmelse og samtidig ekstraordinære mentale ferdigheter.)
   Det sto: Gåte. Hvorfor hadde han skrevet det? Hva tenkte han  på? Visste han hva ordet "gåte" betydde? Tenkte han på seg selv - og alt rundt? Jeg tok fram min mobil - (den gangen var det dårlige kameraer på mobilene) - og dere kan selv se hvordan han skrev ordet... 

    Hvilket lite barn skriver g`n og å`n på den måten som han har gjort? (han ble rasende når jeg lærte ham å skrive g, a og å - for den trykte g`n, a`n og å`n ser jo nettopp slik ut som han har skrevet, og ikke slik jeg skrev den.... Og slik som den var i bøkene, skulle den være, for ham Helt bokstavelig. Aldri avvik på noe område)
   Og hvilket barn kommer på å skrive ordet "gåte" på tavla? Hva tenkte han på?

   Jeg har ofte lurt på  hvordan det har gått med denne lille gutten. Plutselig en dag flyttet han og familien. Til et annet land. Det er også en gåte for meg...

   Det finnes mye gåtefullt, mye jeg undrer meg over - og det synes jeg er mektig fascinerende... Det er det som kalles å leve. Tenker jeg. Mye får jeg kanskje aldri svar på - og må bare godta at sånn er det... Det er gåtefullt...

Når er man gammel?

   Fra jeg var ganske liten tenkte jeg mye på hvordan ting hang sammen. Hvorfor ting var som de var... Kanskje alle tenkte sånn, det visste jeg ikke noe om. Det vet jeg ikke den dag i dag...

   Jeg husker jeg tittet mye på de gamle damene som gikk på gaten, som satt på kafeene og benkene og på bybussen. De var så like, med sine blomstrende kjoler, vaggende gange, hengepupper og grå krøller. Jeg husker jeg spurte mamma om alle fikk grått hår og krøller da de ble gamle. Jeg husker hun lo. Det var visst morsomt sagt, uten at jeg helt skjønte det.
   Så tenkte jeg videre... på hvilket tidspunkt er man gammel? Står man opp en dag og plutselig har blitt gammel? Ser man seg selv i speilet og tenker at nå må jeg kle på meg en kjerringkjole, og de grå krøllene vil komme snikende i løpet av dagen... Var det sånn det var?
   Jeg lurte fælt på dette. Jeg husker at jeg tenkte at jeg ville ikke ha grått hår og de kjedelige krøllene og den vaggende gangen. Alle ble så like, så kjedelige. Og alle virket som de hadde vondt et sted. Kanskje de fikk vondt av å måtte være så lik alle de andre gamle damene?
   Jeg tenkte at jeg ville ikke bli en sånn gammel dame. Jeg ville ikke bli lik noen. Jeg ville være meg selv - selv om jeg så anderledes ut enn alle andre.

   Nå nærmer jeg meg femti... og jeg har ennå ikke "skaffet meg grå krøller". Jeg har fått høre at kvinner i min alder kan ikke ha langt hår. Men jeg har også fått høre det motsatte. At det er flott at kvinner ikke klipper seg kort bare fordi de har passert 40... Særlig menn, sier det.
Hvem bestemmer hvordan andre skal se ut? Hvem setter "normen"?

   Velger du ha langt eller kort hår, kle deg i blomstrede "kjerringkjoler" eller trange tighths, så er det helt opp til deg, tenker jeg. Selv synes jeg det er så flott med eldre damer med "hvitt", langt hår, eller grått eller brunt... eller rødt... Folk som i det hele tatt tør å være seg selv - synes jeg er så fascinerende. Gjør hva du vil; bare ikke bestem deg en dag, for at nå er du gammel, så nå må jeg kle meg på "gammelt vis"! (hvis du ikke har lyst til det, da!)

Romjulstanker

(bildet er lånt fra Facebook)

   Det er romjul og endelig litt tid til ro og ettertanke... Juledagene ble nesten en liten farse, her i huset. Alt gikk liksom litt galt, selv om det endte bra til slutt.

   Jeg knuste glass, blandet feil i oppskrifter, miksmasteren gikk i stykker, mannen i huset mistet halve tanna på en konfektbit jeg hadde laget, sausen kokte over, den nye snøfreseren fikk ikke mannen til å virke (det var bare en detalj han hadde glemt, og vips, så virket den - men dog...tiden gikk...)
Men, men... det ble julemiddag hver dag. Maten smakte og folk var fornøyd...
 
   Men nå er det godt å kunne slappe av litt; skrive, lese og gjøre alt og ingenting før et nytt, blankt år starter opp.
   Jeg har en del å gjøre i det vi går inn i det nye året. Jeg skal språkvaske et manus for en ukjent person (jeg får henvendelser fra fremmede innimellom, og det hender jeg sier ja. Det gjorde jeg denne gangen) Jeg skal skrive en novelle før et ukeblad (den må bli ferdig i løpet av januar), jeg begynner så smått å skrive sanger for folk, og jeg skal jobbe iherdig med mitt nye bokprosjekt. (I tillegg jobber jeg fortsatt 100% i skolen...)
  
Så... det er nok å gjøre - og det er flott, for jeg pleier å "deppe litt" i januar og februar.
Men det har jeg ikke tenkt å gjøre denne vinteren!

Nytt bokprosjekt

   Han ser litt lei seg, men det har han ingen grunn til lenger. Ok, så glemte jeg å ta ham opp i stua på selveste julaften... Jeg beklager det. Veldig. Det har nemlig aldri skjedd før. Han har alltid vært på kjøkkenet eller stuen så lenge han har levd...
Men denne julaften fikk han i hvert fall være sammen med mange andre nisser og hjerter, julekvister og svibler nede i skrivestua mi.
   Det var verre for ham i fjor... da var han helt alene gjennom hele julen... mens julepynten lå i eskene og menneskene i huset dro til sydligere breddegrader... *Det er derfor han til tider ser litt trist ut...
   Men jeg har nå lovet ham at han skal få hovedrollen gjennom 2013! Tenk, det! Han skal ikke bli lagt bort etter denne julen. Han skal være synlig og være i fokus hele tiden!
   Han så undrende på meg da jeg sa dette til ham, og han spurte forsiktig: Hvorfor det? Hva skjer?
  Jo, du skal på et vis få hovedrollen i mitt neste bokprosjekt, sa jeg.
Gjett om han ble glad - den godeste, herlige nisseklumpen min!

   Ønsker dere alle en fortsatt fredelig julehøytid - med eller uten nisser!
God jul!

Spennende besøk!

   For et spennende møte jeg opplevde i går kveld! Jeg tror ikke på tilfeldigheter lenger, jeg tror ting henger sammen. Det man sender ut får man tilbake. Det jeg ønsker sterkt og inderlig – både i tanker og følelser – det skjer... Loven om tiltrekning.

   Møtet med hun som hadde sin tidlige barndom i huset jeg nå bor i, var hos meg i kveld. I flere timer. Vi skravlet og lo i ett. Og hun gikk fra rom til rom, - observerte, lo og gjenkjente bruddstykker og glimt fra sin tidlige barndom. Gulvbelegget i boden, den åpne peisen, veggpanelet... Og sprekken i vasken på det ene toalettet – innrømte hun at hun var skyld i. Hun hadde mistet noe ned i vasken den gangen hun var liten...
   Og det er den samme vasken som jeg liker så godt. Gammel, liten, men full av nostalgi og levde minner.
    Og plutselig står hun der, på mitt toalett og forteller om sin barndom i mitt hus... Så rart. Vi har møttes gjennom jobb, gjennom blogger, gjennom Facebook... og nå privat. Og vi fant ut at vi hadde mye til felles. Veldig mye til felles.
   Av diverse grunner vil hun ikke fortelle hvem hun er – og hvilken av dere bloggere hun er. Men hun er en av dere...

    Det som nå kommer til å skje veldig snart, er at jeg får lov til å bli med henne til et sted. Til et meget gammelt hus om ikke mange dagene. Der skal jeg få lov til å se meg rundt og kjenne på energiene. Det sies at det spøker der, og jeg ser med skrekkblandet fryd fram til å få lov til å gå rundt i den store bygningen – i mørket - bare hun og jeg...

   Det var en veldig interessant kveld, og hun fortalte meg mye om sin barndom her i mitt hus og min hage. Jeg vet ikke om jeg skal smile eller le når jeg tenker på at hun fortalte at hun stod tjoret fast til en furu i hagen her. Fordi hun var et så viltert barn...

 

    Og se hvilke herlige gaver hun hadde med til meg! (se bildet) De falt midt i blinken hos meg, så man skulle tro at hun kjente meg...

   Så hvert hus har sin historie og det er mektig spennende. Enten det er nålevende eller ”andre” som viser seg...

 

Min julebok og et bloggerbesøk...

   Min andre bok, "Mikkel og låveskrinet" omhandler små menneskebarn, usynlige og synlige troll - samt en aldri så liten nisse. Måneden er desember - og det er en utrolig trist hendelse som har utspilt seg inne i skogen... Hvis ikke Mikkel klarer å ordne opp, med hjelp fra nissene, så kan det skje noe helt forferdelig... Men Mikkel gir seg ikke, så her skjer det litt av hvert!

   Boka passer for barn fra 4-5 år til 10-11 år,- alt etter som de klarer å følge med på historien. Det er noen bilder i boka, men ikke mange, og boka er på 123 sider. Men når det er sagt,- så passer mine barnebøker til alle dem som tror på at det finnes mye mellom himmel og jord... uansett alder!
   Dette er forøvrig en bok som passer nå i julemåneden... Den fås i div.  nettbokhandlere eller hos Publicabok,- hvis noen skulle være interessert...

     Og dere... om en liten time får jeg besøk av en av dere bloggere! Det blir spennende! Hvis hun gir tillatelse til det, skal jeg skrive opp hvilken blogger jeg sikter til - i morgen.
   Det er en meget spesiell grunn til at hun kommer og besøker meg i kveld. Ved en tilfeldighet - eller var det tilfeldig??... oppdaget jeg at mitt hus er hennes barndomshjem... Så da hun fikk høre det, ville hun fryktelig gjerne komme tilbake til huset å mimre litt - så det tror jeg kan bli noen hyggelige timer! Spennende...

   Ha en flott onsdagskveld, dere! Med eller uten juleforberedelser! Her blir det gløgg og sikkert en veldig spesiell kveld....

Førjulstidens tilbakeblikk

   Da jeg var liten klarte jeg ikke å glede meg ordentlig til jul - før ETTER at vi hadde hatt skoleforestillingen på skolen. Jeg hatet å stå foran alle foreldrene å ha roller i et skuespill - og det var som regel juleevangeliet som ble framført.
   Jeg gruet meg dag og natt, og jeg klarte ikke å glede meg til jul før dette hersens skuespillet var over...
   Og jeg husker med skrekk og gru den gangen jeg var syk da alle rollene ble tildelt. Det endte med at Maria, som var hovedrollen, og hun som skulle si mest,- ble meg som ikke var til stede den dagen. Fordi ingen av de andre jentene ville ha den rollen, syntes "frøken" at det var på sin plass at Liv Hege fikk den. Jeg var jo jenta som aldri sa nei... Nei, det gjorde jeg ikke... men jeg sa aldri "ja" heller. Jeg sa i grunnen aldri noen ting, - hvis jeg ikke måtte...
   Jeg var så sjenert og beskjeden - og jeg hatet å si noe foran folk. Det måtte da "frøken" ha fått med seg... og enda så fikk jeg hovedrollen. Jeg syntes det var så slemt gjort, husker jeg...
   Men pliktoppfyllende som jeg var - så pugget jeg alle ord og setninger og framførte alle replikker...
   Og da alt var over - ja, da.... da kunne jeg endelig glede meg til jul!

  Grunnen til at jeg kom på dette i dag, var for at det var som regel rundt 17., 18. desember at klassen framførte skuespillet... Og det betydde at jeg hadde en hel uke på meg som jeg kunne ta inn førjulsstemningen og glede meg til jul med alle mine sanser...

   Heldigvis har årene gjort noe med meg. Nå kan jeg si både ja og nei. Jeg tør å stå fram foran forsamlinger uten at det tar helt fra meg gleden over andre ting. Men alt har vært en prosess når jeg ser tilbake. En læringsprosess...
   Og noen ganger er det faktisk godt at man blir "tvunget til noe" - men det skjønner man ikke før i ettertid.

Inspirasjon og mine fuglevenner

 

  Endelig er det litt tid til å sette seg ned, skrive litt og titte innom dere bloggere som jeg har forsømt i lang tid nå... Beklager men tiden har rett og slett blitt prioritert til andre ting enn blogging over lengre tid nå.
   Men i dag er dagen for å lene seg litt tilbake og ta inn nye innpulser fra dere...

  I går var det den store snødagen - snøen lavet ned og la ned over halvmeteren i gården her. Jeg skulle sittet og signert bøker på ARK, Just i Larvik - men migrenen kom på besøk hos meg og satte en stopper for at jeg skulle ut av huset... Jeg måtte derfor melde pass og holde meg helt i ro i stedet. Siden det lavet store snøfiller ned, og føret ikke var det aller beste - så vet jeg ikke om det var mange sjelene innom byen heller...
  
   Jeg har et godt forhold til småfuglene rundt meg. De er mine venner, og jeg tror på at vi har et "slags forhold". Jeg setter ut mat til dem - hele året - og jeg blir ganske så lei meg hvis jeg har glemt dem noen dager...
   Denne julen har jeg laget litt "eksklusiv" mat til dem... Ved siden av vanlige meiseboller, får de fuglemat som er formet som engler, hjerter og stjerner. Og jeg observerte både svarttrosten og kjøttmeisen i matfatene i går. Håper de setter pris på den ekstra lille menyen...
  Det er så kos å observere fuglene utenfor kontorvinduet mitt - det gir en hel spesiell glede.
Og jeg har en sterk følelse av at de vet at jeg er deres venn...

Min bibliografi

   Dagene flyr noe helt utrolig av sted... Og jeg er nå skrudd sammen sånn, at desto mer jeg har å gjøre, jo mer kreativ blir jeg... Nå har jeg så mange tanker og ideer som vil ut, at tiden rekker ikke helt til om dagen. Men... da gjelder det å sortere og gripe fatt i det viktigste.
   På boksigneringen på Norli i Larvik sist lørdag, opplevde jeg veldig hyggelige timer. Folk stoppet og pratet - og jeg fikk solgt flere bøker enn jeg hadde håpet på.
   Fredagsmøtet jeg hadde med forleggeren min var en morsom opplevelse. Jeg viste fram mine ideer - altså konkrete ting denne gangen - og hun likte dem! Så nå blir det å gå i tenkeboksen å finne fram en god historie ispedd mye annet snadder - som blir fotografert... Så hva er det nå jeg driver med, tenker du kanskje...
 Jeg har skrevet barnebøker, lydbok, musikalbok, novellesamling - så det var jo på tide å å prøve ut noe nytt! Jeg har riktignok en stor drøm om å gi ut en roman - men den jeg har skrevet - er ikke god nok ennå, så det prosjektet blir liggende en stund til...
  Men nå  holder jeg altså på å begi meg i kast med en mer praktisk bok - en morsom bok... og jeg storkoser meg under denne prosessen. Dere skal få høre mer - tro meg!

   I dag - på selveste Luciadagen - skal krimforfatter Frode Eie Larsen og jeg innfinne hos utenfor ARK på Nordbyen i Larvik. I dag er det kveldsåpent til kl. 22 - så kom gjerne innom om noen skulle være i nærheten! Vi sitter der fra kl. 1800.
  Vi slår gjerne av en prat, og vi signerer gladelig novellesamlinger og krimbøker!
Ha en flott Luciadag! Selv starter jeg dagen med å reise til en gård med elever og lærere for å hogge ned juletreet vi skal ha i klassen... :-) Tror jeg skal sikre meg en vakker krans fra utsalget på gården også...

Boksignering og nye boktanker

   Ja, dagene flyr, men jeg har overhode ikke ligget på latsiden. Jeg skaper stort om dagen - og hva jeg holder på med, skal jeg mer enn gjerne formidle etterhvert. Men jeg må liksom være HELT sikker på at det blir noe av - før jeg røper noe...
   Jeg skal ha møte med forleggeren min i morgen - for å legge fram tankene og idèene mine - så får vi se... ikke om ballen ruller videre - men om hvor fort ballen ruller videre. For dette bokprosjektet er en drøm jeg har hatt siden 90- tallet... Så det blir ustyrtelig morsomt. Tror jeg... 
   Men for at det skal bli et godt resultat - ja, et resultat i det hele tatt - så må jeg nemlig ha med meg fotograf hele veien... Så nå kan dere jo lure på hva jeg driver og holder på med i hodet mitt om dagen... :-) Noen har kanskje allerede gjettet det?..

  Men på førskommende lørdag skal jeg sitte å signere hos Norli bokhandel i Larvik, og det gleder jeg meg til. Jeg håper virkelig at noen tar turen innom for en prat eller et bokkjøp. Det er alltid stas. Sånn er det bare. Det kan jo hende at noen ønsker å gi en novellesamling i julegave. Det er absolutt lov... Særlig til dem som ikke orker å lese en hel roman... da er en novellesamling et glimrende alternativ!

   Nyt desemberdagene, dere! Jeg er kreativ som aldri før. Digg!!

 

Heia Frøy skole!!

   Jeg jobber på en helt spesiell skole. En skole hvor alle elevene har hver sin individuelle opplæringsplan. Der alle elever sliter med noe - men har også sine styrker på andre områder.
Og elevene har vist nok en gang hva de virkelig kan!
   I mars 2010 framførte hele skolen musikalen som bygde på min første bok om "Mikkel og Ekornia". Det ble gjennomført helt strålende, - og jeg , som var både forfatter og lærer i det hele, var så stolt at jeg hadde ikke ord...

   Nå har skolen gjennomført nok en musikal. Denne har skolen laget i samarbeid med skuespiller Erlende Tveit og danser Anders Thoresen. Og primus motor blant personalstokken vår, var Jørunn E. Halvorsen (som ogås var regissør under Mikkel og Ekornia - musikalen)
Disse tre har gjort en glimrende jobb - som det står stor respekt av!!!

   Dere MÅ bare se på de herlige bildene fra forestillingen vår... De taler for seg selv, synes nå jeg.
Det hele var rent magisk.... og intet gikk feil.
Fytti, så moro det var! Og alle elevene var superstolte... med god grunn. Det var lærerne også!

(elevene går i 1.-10. klasse)

Frøy skoles musikal

Skolemusikal i selveste Bølgen i dag!

   November har så langt vært en eneste sammenhengde forkjølelsese- influensa og halsonde -bombe... og i dag våknet jeg temmelig stemmeløs. Og i dag trenger jeg virkelig stemmen min!! Men jeg skal nok finne den!
   Jeg kjenner spenningen stiger... Jeg pleier ikke å skrive om arbeidsplassen min - Frøy skole - men i dag er en meget spesiell dag for oss.
   Vi er en spesiell skole, og jeg er stolt og glad over å jobbe der. I flere måneder nå har elevene terpet og jobbet på - og i dag skjer det - hele skolen setter opp musikalen "En reise jorda rundt". Musikalen er laget i samarbeid med elever, lærere og folk fra kulturskolen. Alle har gjort en glimrende jobb med innøving, sang, dans, laging av kulisser og kostymer!
Og i dag - skal vi sette opp hele musikalen i selveste Larviks kulturstue  - Bølgen.

   Kl. 1130 har vi generalprøve, hvor flere hundre elever fra andre skoler kommer og ser på oss. Kl. 18 kommer foreldre og alle andre interesserte og tar plass - for da skjer selve premieren! (det er plass til over 500 stk)

   Så nå tar jeg sats, og tenker at dette skal gå bra!!! Jeg må  bare ha kontroll på når jeg skal ut og inn, danse, skifte på elever, synge og hoie... - og så håper jeg at alle elevene er der. For det er ikke bare jeg som sliter med baskeluskene om dagen...

Tilbakelent men kreativ

   Ja, jeg er nok litt tilbakelent nå. Omgangssyken har hatt innpass i et par dager og jeg begynner å komme meg - takk og pris! Men bortsett fra det, så tenker og tenker jeg...
Det som er viktig for meg, er å gjøre ting som gir glede, ting som gir meg noe, på sett og vis.
  Om jeg skriver en sang eller en tale - og jeg føler at jeg skriver med hele mitt hjerte, og jeg attpåtil gleder oppdragsgiveren og forhåpentligvis jubilanten(e) og attpåtil (noen av)gjestene,- ja, da blir jeg så glad, da!
  Når jeg skriver en historie som kommer på trykk, og jeg aller helst skriver en novelle som kommer på trykk i et ukeblad eller magasin,- ja, da gleder hjertet mitt seg.
   I går fikk jeg beskjed om at et blad ønsker at jeg skriver påskenovellen for 2013, - og det gjør jeg mer enn gjerne!
   Når det gjelder å skrive bøker, så har det faktisk tappet meg mer enn det gleder. Skrivingen er moro, redigeringen ikke fullt så moro, men akk så lærerikt og nødvendig. Men alt etterpå da... Signeringer, vise meg fram hit og dit... og hvis dere tror at det blir mye salg ut av det - så er svaret helt klart nei.
   Når det gjelder det økonomiske - noe jeg ikke har skrevet om i det hele tatt - så skal jeg selge enormt mange bøker for å tjene det samme som jeg får når jeg selger en novelle til et ukeblad.
Å skrive bøker - hvis man ikke er en anerkjent forfatter - er ikke lukurativt, men hard jobbing, og man tjener veldig lite på det.
   Jeg har skrevet drøssevis av sanger og taler i åtte år - og jeg liker det. Likeså å skrive historier og noveller for blader og magasiner. Om jeg kommer til å skrive en ny novellesamling i bokform - tror jeg neppe. Skal jeg skrive en ny bok - skal det være noe jeg VIRKELIG tror på og brenner for. Hvis ikke holder jeg meg til småtekstene mine...
  Men jo, jeg er i gang med å skrive mer enn småtekster, så får vi se hva som skjer underveis. Jeg nevnte jo tidligere at jeg er i gang med et nytt bokprosjekt - men dette er i tilfelle noe helt annet enn det dere tror... Og det er noe jeg VIRKELIG tror på...så får vi se hvor det bærer hen. Først må jeg ha møte med forleggeren min. Så håper jeg ballen begynner å rulle. I riktig retning.

Jeg bidrar sterkt i månedens Magic Magasin

   Først må jeg si at det var en stor og god opplevelse for meg å få lov til å stå foran nærmere 150 barn og lærere på en fremmed skole sist tirsdag.
Jeg viste en Powerpointpresentasjon av bøkene og bildene i bøkene mine, og jeg snakket, formidlet og besvarte barnas spørsmål som best jeg kunne. Først ble jeg helt overrumplet over hvor mange elever det var (9 klasser!!) - men så kjente jeg at jeg koste meg da jeg kastet meg ut i det - og fikk snakke om hvordan jeg skriver, hva som opptar meg og leve meg inn i barnas verden.
   Jeg er veldig fascinert av det vi ikke alltid kan se... derfor elsker jeg også å skrive historier om det. Noe som tydeligvis falt i barnas smak. Jeg hadde en utrolig god følelse da jeg satte meg inn i bilen for å kjøre tilbake til min egen skole - og gjøre helt andre ting.

   Når jeg først er inne på "den andre siden", så bidrar jeg ganske sterkt i månedens Magic Magasin. Jeg har skrevet julenovellen, som jeg selv liker godt - og som  jeg håper andre også vil like. I tillegg har jeg skrevet en reportasje om "mitt møte med Spinalonga - de spedalskes øy". Jeg har skrevet bådet teksten og tatt bildene. (bortsett fra bildet av meg selv, da) Det jeg skriver om i den reportasjen var en utrolig sterk opplevelse for meg. Kanskje noen vil lese...

  Det er utrolig spennende å skrive forskjellige tekster til forskjellige situasjoner og blader og mennesker. Når jeg får skape så er jeg rett og slett i balanse...

Våknet til bokanmeldelse og flagrende sommerfugler

   I natt har jeg sovet dårlig. Det er jo meg i et nøtteskall før jeg skal i vinden som forfatter. En ting er å skrive, en helt annen ting er å stå foran masse mennesker å prate om meg selv, skrivingen og bøkene mine... Det har jeg jo skrevet noe om, flere ganger tidligere... Men jeg begynner jo å få litt erfaring etter hvert, noe jeg også setter stor pris på.
Men allikevel er det stadig nye utfordringer og stadig nye sommerfugler...

   Men da jeg slo på pc`n nå til morgenen, og fant bokanmeldelsen av novellesamlingen min på Facebooksiden min - ja, så steg både humør og selvtillit et hakk.

BOKANMELDELSE

   Så nå tar jeg sats... puster ut og inn... reiser straks på jobb og tar morgeninspeksjonen på skolen, jobber tre timer med egne elever, før jeg farer av gårde i fritimen min - til en helt annen skole. Og hvis jeg har forstått det rett, er det veldig mange 1.2.3. og 4. klassinger jeg skal stå foran i 40 minutter...
   Må roen senke seg over meg... Pust inn, pust ut...

Bokbad, tirsdagsforberedelser og konkurranse!

 I går møtte Åge Baste Vassdal og jeg opp på Sandefjord bibliotek, for å bli bokbadet. Jan-Ivar Nyquist som bokbadet meg på boklanseringen min, skuffet ikke heller denne gangen. Han er rolig og behagelig, og jeg slapper veldig av i stolen ved siden av ham.
   Åge var etter eget ønske førstemann ut, og det var første gang jeg hørte ham bli bokbadet, og det var en morsom og interessant halvtime. Han fortalte om boka si "Vinhandleren" - om Paris, vin, sterke kvinner, malerier og tøffe menn... Boka er absolutt en deilig, liten godtepose, spør du meg...
  Nestemann ut var meg, og jeg var en smule engstelig for å få skikkelig hosteanfall (pga. influensaen jeg har hatt) men det gikk heldigvis greit. Jeg svarte og pratet som best jeg kunne om novellesamlingen min - og jeg avsluttet med å lese en novelle - en hel novelle, denne gangen! ;-)
   I all beskjedenhet, må jeg si at jeg likte spesielt godt, da jeg fikk høre av den bibliotekansvarlige, at jeg var så flink til å lese... Det tar jeg til meg, - så det så! :-)

   Men i går var i går, i dag er i dag... Nå er jeg i gang med å forberede meg til tirsdagen. Og det er litt av en omstillingsprosess, kjenner jeg... For da skal jeg besøke hele småskoletrinnet på Sky skole i Larvik. Det er såvisst ikke "Kjærlighet, løgner og ølglass" jeg skal snakke om der - men derimot om forfatterskapet mitt og Mikkel-bøkene mine... Så det blir en spennende opplevelse, vil jeg tro..
  
   Når det er sagt, så har jeg lagt ut en konkurranse inne på "Mikkel og Aurora hjelper naturen" - siden på Facebook. Hvis noen av dere ønsker å vinne en valgfri Mikkel-bok, kan dere gå inn å like siden, legge igjen en kommentar, samt si hvilken av de bøkene dere ønsker å vinne! Vinneren trekkes 1. des.

Ha en toppers søndag, alle mine venner! :-)
  

Bokbad i Sandefjord

   I morgen - 10. november 2012 - har jeg tenkt å innfinne meg på Sandefjord bibliotek sammen med Åge Baste Vassdal. Der skal vi bli bokbadet av Jan- Ivar Nyquist. Det er samme mannen som bokbadet meg på min boklansering. En meget behagelig bokbader, så jeg vet hva jeg går til!
   Jeg håper inderlig at alle mine influensabaskelusker forsvinner innen morgendagen, og at det blir en spennende time i nabobyen...
Den påfølgende kvelden har jeg tenkt å feire med hummerbursdagsparty med familien, så kulturnatten i Larvik får jeg ikke med meg i morgen...
   Velkommen til Sandefjord bibliotek kl. 13! Hør, se og eventuell kjøp en bok i julegave. "Vinhandleren" til Åge er en herlig og fornøyelig bok, bare så dere vet det! ;-)

Bursdagssyk og nye bokplaner

   Det er kun en gang tidligere at jeg har ligget syk på bursdagen min. Faktisk pleier jeg aldri å være syk i november, for i denne månden pleier jeg å være veldig kreativ og skapende... Novemberbarn som jeg er... Så kom jeg plutselig på noe...
   På 10-års dagen min lå jeg i meslinger. Og det var en sorgens dag for meg, for da gikk jeg glipp av både bursdagssang og eventyr i klassen... Men... så kom ei venninne på døra etter skoleslutt den dagen jeg fylte 10, og hun overleverte et hefte med tegninger til meg, fra hele klassen. Og dette heftet har fulgt meg, merkelig nok, gjennom alle år...
   Her kan dere se en av sidene i heftet (det skinner visst litt igjennom til neste side også, ser jeg først nå...) Jeg tok heftet fram i dag, 39 år senere, - og det var morsomt å lese!
   Når det er sagt, så er jeg ikke like lei meg i dag for ikke å ha fått bursdagssang eller blitt fortalt eventyr i dag. Nå kan jeg lage mine egne eventyr - og når jeg først er inne på det, så er jeg i gang med å skrive/lage en bok som jeg gleder meg enormt til å jobbe med! Dette blir noe helt annet enn jeg har skrevet tidligere!
Nå har jeg skrevet barnebøker, voksenbok, musikalbok, lydbok... og nå kommer jeg med noe helt nytt, som jeg har fått klarsignal for at skal bli utgitt... Det er mye jobb som ligger foran, men jeg gleder meg masse, og jeg er allerede i full gang i feberhodet mitt!
   Høsten 2013 skal boka være i boks! Forteller intet mer foreløpig, nei... ;-)

En takk og ny skapende virksomhet

Først vil jeg få takke for alle tilbakemeldinger jeg har fått på innlegget mitt under - både her inne på bloggen, på mail og muntlig. Det er godt å få bekreftelse på at jeg ikke er helt rar, men at dette er noe som ikke alle forfattere mesterer like godt, nemlig alt fokuset og alt oppstusset rundt en bok. Kanskje det er ganske normale følelser hos mange forfattere - tross alt...

 

MEN når det er sagt, så er jeg utrolig takknemlig for at jeg har fått lov til å ta del i alt dette! Og det er kanskje først nå jeg tør å kjenne ordentlig etter... på alt jeg har opplevd på kort tid.

Neste gang jeg skal vise ansikt og stå fram, er på Sandefjord bibliotek - om en ukes tid - og da skal jeg stille sammen med en annen lokal forfatter, Åge Baste Vassdal. Det blir sikkert en interessant, liten time!

 

Denne helgen skal jeg leve litt etter innfallsmetoden, skape litt i min skrivehule og se hva som kommer ut av det...

 

Kanskje begynne så smått med julegavetenkning, gå ut i skogen og samle inn mose, strikke en bestemorsrute... og skrive ned et hverdagsmirakel for et magasin.

Det er mye skapende aktitivet som ligger der bak i pannebrasken...

 

Og så tenker og drømmer jeg at; alle de andre bøkene jeg nå har skrevet... de er bare oppvarmingen... Det er neste bok - neste- som blir min store.... hmmm...

 

Det er lov å drømme og håpe...og jobbe med saken... så får vi se hva som kan skje...

Tankefull...

I det siste har jeg trukket meg litt tilbake. Har vært sliten og stille. Jeg har vært skapende i min lille skrivestue. Samlet tanker. Og tråder. Men jeg har ikke skrevet. Jeg har ikke orket. Noen ganger har jeg tenkt... jeg skal aldri mer skrive en bok. Det koster for mye i forhold til hva jeg får igjen.

   Det kan godt hende jeg endrer oppfatning, men her og nå er jeg ikke opptatt å få skrevet en ny bok.

   At folk liker det jeg skriver, at de etterspør mer, gjør meg veldig motivert og glad. Samtidig så tenker jeg; hva er det jeg vil, da?

   Jeg har aldri hatt noen drøm om å bli en kjent forfatter. For det jeg trodde kjente forfattere gjorde, det stemmer ikke... Jeg trodde nemlig i mitt lille hode at forfattere som skriver på heltid, kunne sitte å skrive dagen lang, sende over manus og skrive videre og videre... Men jeg skjønner jo at når man får gitt ut bok, så man vise ansikt; ha boklansering og signeringer og bokbad og signeringer igjen og igjen og igjen...

   Det er ikke det jeg liker ved forfatterskapet. Det tar fra meg noe av gleden ved å skrive, kjenner jeg. Jeg blir litt tappet, stresset.... og så litt stille... Selv om jeg ser at dette også er viktig og nødvendig.

 

   Nei, det jeg storkoser meg med, er å sitte i min lille hule å forme historier, noveller, tanker... og jeg blir hoppende glad hver gang noen vil kjøpe teksten min. Ukeblader, magasiner, forlag...

   Men alt som følger med i kjølvannet av å gi ut en bok... det tar meg litt...

Jeg er nok en underlig sjel...

Men det viktigste for meg å skrive det jeg har lyst til å skrive - uansett om det er til et magasin eller til et forlag. Til en privatkunde eller til et firma.

   Det er det å skrive - forme ordene og handlingen - som gir meg en balanse i meg selv....

Litteraturuka i Vestfold - jeg er med!

Litteraturuka i Vestfold er en litteraturfestival som holdes i Vestfold i løpet av en uke i november hvert år. Festivalen ble startet i 1997, og siden den gang har Sandefjord bibliotek hatt glede av å være del av dette store litterære arrangementet. Litteraturuka er i år fra 5. – 8.november.

... Og jeg er en av forfatterne!

Tirsdag 6. november kl 19. 30 Mustafa Can og Thorvald Steen er først ute og skal snakke om Identitet.

Onsdag 7. november kl 19.30Ingvar Ambjørnsen og Axel Hillstenius samtaler om veien fra bok til film, og kanskje svarer på spørsmålet “Hva er det med Elling?”.

Torsdag 8. november, kl 19.30
Kriminalforfatter Jørn Lier Horst og Aage Andersen i samtale om deres nyeste kriminalbokutgivelse

Fredag 9. november, kl 12.00 (merk tidspunkt)
Marianne Fastvold er utdannet jurist og har i en årrekke arbeidet som forsker med kvinnerett som spesialområde. I dager er hun skjønnlitterærforfatter på heltid. Enkelte trekker frem Woody Allen og Aldomovar når Fastvolds litterære grep skal beskrives. Har gitt ut; Død som en dronte, Tristan kommer, Feid og pyntet og Kjærlighet for viderekomne

Lørdag 10. november kl 13.00
Avslutnignsvis vil vi også nevne lørdagens arrangement ved biblioteket som er en del av en rekke presentasjoner av lokale forfatter. Denne gang er det Åge Baste Vassdal og Liv Hege Refsdal som skal presentere sine bøker.
Litt om forfatterne:
Åge Baste Vassdal er bosatt i Stavern. Han jobber til daglig som typograf i Østlandsposten, lokalavisen i Larvik.
”Vinhandleren” er hans debutbok.
Liv Hege Refsdal fra Larvik har tidligere gitt ut fire barnebøker, skrevet mange noveller for magasiner og ukeblad, samt medvirket til både lydbok og musikal. I september 2012 kom hennes første bok for voksne, novellesamlingen “Kjærlighet, løgner og ølglass.”

Sandefjord bibliotek gleder seg – og håper du kommer!

Les mer her: LITTERATURUKA I VESTFOLD

Skrivestua mi

   Skrivestua er endelig helt på plass. Her skimtes en del av den ene veggen. Den delen av rommet som skal ta i mot skrivekunder. Den gamle kista har blitt pusset opp og nye stoler har blitt innkjøpt. Det er på denne plassen det skal diskuteres tekst, leses, tenkes, noteres, drikkes kaffe og nytes...
   Her skal det kunne sitte skrivekunder, forfattere, venninner, kjæreste, mor og datter... Her skal det finnes tid...
   Jeg er så fornøyd med skrivestua mi. Den er stor, den er lys, den er god.
   I kveld satt jeg og leste i stolen  for første gang. Jeg leste en tekst som ei ung jente har skrevet. Hun spurte meg på boklanseringen min om jeg ville lese det hun hadde skrevet og så dele mine tanker med henne. Hun er ung, hun har talent og hun har en god historie. Spennende å se hvor ferden hennes går...
   Det er i det hele tatt veldig spennende å få lese andres tekster før de er antatt. Det setter jeg stor pris på. Jeg var også så heldig å få lese den siste novellesamlingen til Jan-Erik Vik før den ble antatt. Nå kommer den snart ut på Publica forlag. "Femte etasje" heter boka. Den  inneholder drivende gode og spennende noveller. Dette er hans tredje novellesamling og han blir bare bedre og bedre, spør du meg...

Boksigneringer i helgen

 Det er fredag ettermiddag og flere lokale forfattere har blitt invitert til å sitte og vise fram sine bøker, og eventuelt signere ved salg. Sosialt og hyggelig blant forfatterne på senteret på Fritzøe brygge i Larvik. Men veldig, veldig stille ellers... Men å møte "likesinnede" er alltid interessant, synes nå jeg!

   Lørdag formiddag stilte krimforfatter Frode Eie Larsen og jeg på boksignering utenfor Notabene på Amfi i Larvik. Her var det absolutt mer folk og veldig hyggelig. Om det ikke ble det helt store salget, så ble det nå litt. Hovedsaken for meg er å få vist fram boka mi, møte leseglade mennesker og svare på spørsmål. Får jeg solgt noen bøker er det en stor bonus!

Fotografering og ny boksignering

   Høst. Varme, deilige farger sees rundt om forbi. Og luften er deilig og kjørlig.
   I går kjørte jeg rundt i distriktet sammen med en fotograf - på oppdrag fra LIV forlag. Jeg ble fotografert med sjøen som bakgrunn, likeså en kirkevegg og i et hjørne i kirkeveggen. Jeg ble fotografert foran en gammel smijernsport, en gammel murbygning og på en trapp. Helfigur og portretter. Hele fotoseansen ble avsluttet inni en åpning i murbygningen ved Sliperiet.
   Seansen var ikke noe jeg gledet meg nevneverdig til, for å stå foran et kamera liker jeg dårlig. Men når det er sagt, så var et par interessante timer. Absolutt. Morsomt og annerledes. Hvor bildene skal brukes, vet jeg ikke, men de bildene som ble bra, skal sikkert inn i LIV forlags "arkiv" på en eller annen måte... 

   I morgen ettermiddag stiller jeg til boksignering på Fritzø kjøpesenter sammen med flere andre forfattere på LIV forlag. Det kan jo bli et par interessante timer sammen med andre likesinnende. Og kanskje et par kjøpelystne kunder stikker innom... Du er hjertelig velkommen!

Ny skrivestue!

Det har vært stille fra min kant en stund nå. Jeg har vært sliten, rett og slett. Etter all oppmerksomheten jeg fikk i september, var det så utrolig deilig og helt nødvendig for meg "å trekke meg litt tilbake". Falle til ro, og bare være i meg selv... Jeg sliter egentlig veldig med å være i fokus,;vise ansikt til journalister, fotografer, publikum og kamera.

   Det er å sitte for meg selv og skrive, som er min lidenskap. Derfor blir kontrasten så stor når jeg plutselig må stille meg opp, vise ansikt og snakke om hva jeg skriver og hvorfor jeg skriver det jeg gjør...

 

Så nå trengte jeg nok en aldri så liten forandring.... derfor satte mannen i huset og jeg i gang med å gjøre om det største rommet - som tidligere var datterens - til min skrivestue. Det har vært en arbeidssom, men utrolig givende helg. Nå får jeg plass til alt jeg har drømt om at skrivestua mi skal inneholde! Skrivebord og pc, kopimaskiner, printere, hyller og papirer, osv... Det eneste som nå mangler, er at jeg skal gå til innkjøp av to gode stoler inntil den ene veggen. Stoler som er tillegnet kunder som kommer til skrivestua. Folk som vil at jeg skal skrive sanger og taler for dem. Nå skal de få god plass i min skrivestue - og de blir ikke lenger tatt med opp i stua, i min privat sfære. Noe som sikkert føles godt for dem også.

 

   Dette rommet kjennes allerede som et utrolig godt sted å være. Rommet er malt helt lyst, det er to vinduer som gir meg lys, det er god plass  i rommet og jeg har god oversikt over tingene mine. Jeg er superfornøyd!

    Det hender jeg får henvendelser om at nå skal jeg vel slutte å skrive sanger og taler. Men; nei, det har jeg ingen planer om. Jeg storkoser meg med å skrive alle disse små oppdragene, og så møter jeg så mange forskjellige mennesker, som igjen gir meg inspirasjon til også å skrive om andre ting. Så, så lenge det er moro å skrive, så gjør jeg det...Enten det gjelder en sang eller en bok.