fredag 24. desember 2010

God jul!

Jeg er bare kort innom for å ønske alle mine venner, familie, medbloggere og alle lesere en riktig god jul!
Selv har jeg tilbakelagt et år som har inneholdt alle - absolutt alle aspekter - hva følelser angår...
Jeg falt i et dypt, tungt mørke i februar...midt oppi boklansering og musikaloppsetning... Det var som å bevege seg i kvikksand...som å befinne seg i et mørkt, trangt rom med veldig lite oksygentilførsel... Det var nummeret før jeg ikke orket mer...sånn føltes det....
Men...jeg gjennomførte boklansering... dog med lite energi... "Mitt team" og jeg hadde jobbet hardt og lenge med musikaloppsetingen (som bygget på min aller første bok) - og jeg var til stede, og så oppsetningene...1000 mennesker var tilskuere... Og det å se alle mine elever spille, synge, prate...og videreformidle min historie, var så fantastisk, at det er vanskelig å kunne sette ord på det.
Midt i mitt mørke, fikk jeg oppleve det mest fantastiske jeg hadde opplevd, skapelsesmessig sett...
Livet gikk sakte videre... og ting bedret seg sakte men sikkert.. men jeg fant ut at jeg måtte leve anderledes - så jeg ikke virkelig brant mitt lys i begge ender... Jeg hadde tross alt bare fått en sterk advarsel...
Jeg sa fra meg teamlederstillingen på jobben... mindre ansvar...mindre jobb... Det gjorde meg godt...Jeg kunne konsentrere meg om det som gjorde meg godt... elevene og skrivingen...
Det har vært usigelig godt med familien, vennene og medbloggere som har støttet meg i den vanskelige tiden... Jeg takker dere alle for gode ord, omtanke og forståelse...
Og så fikk jeg oppleve nye skriveutfordringer, som jeg gir meg i kast med nå - med stor glede...og på nyåret får dere vite mer om tingene.. (jeg har holdt dere lenge på pinebenken nå..)
Og så.. mot tampen av året... fikk jeg oppleve at kjærligheten kom inn i livet mitt...og nå har jeg det så godt som jeg aldri før har hatt det...
Så...dette året... har bragt med seg, alt fra dypeste mørke, til det skjønneste lyse..
Og neste år..neste år...tror jeg blir veldig spennende på mange måter...
God jul, alle mine venner! Nyt dagene...og bruk dem som dere selv ønsker...

søndag 19. desember 2010

Det snør
Det blåser
Det er glatt...

Det er desember
Det er mørkt
Det nærmer seg natt...

Jeg gleder meg
til tiden som kommer
Til vår
og til kommende sommer...

Men først og fremst er
livet er her og nå...
Det er viktig
å tenke på...

fredag 17. desember 2010

Julen nærmer seg...

Dagene går, og skrivingen min har ligget i dvale noen uker... Men det er så mye annet som har skjedd... Juleforberedelser med elever, begravelser av familie og bekjente, - og midt oppi det hele, så blomster kjærligheten...
Livet er godt å leve...og snart skal roen senke seg, og skrivingen skal få innpass, for nå ligger jeg langt etter skjemaet...
Men i romjulen må det skrives så blekket spruter, for på nyåret skal trådene samles opp, og historien nærmer seg levering til de som venter på å høre hva jeg "har å fare med"...
Ha fine kalde, førjulsdager alle sammen! Stikker innom dere alle snart!

mandag 6. desember 2010

Svar på permisjonssøknaden

Jeg tok mot til meg og søkte om tre måneders fri fra skolejobben for ca. 4 uker siden- for å kunne sitte og skrive sammenhengende i februar, mars og april...
Jeg håpet og håpet at det ville gå i orden - men i dag fikk jeg ordene...
"Jeg kan ikke imøtekomme ønsket ditt"...Så da er det bare å svelge skuffelsen, og tenke i nye baner...

lørdag 4. desember 2010

Herlige førjulstid


...Jeg liker så godt denne førjulstiden... Jeg nyter den med alle mine sanser... Jeg liker luktene som desember bringer med seg, jeg nyter all den fantastiske musikken... Jeg liker stemningen, lysene og alle smilene... og jeg liker å passe på mine små fuglevenner gjennom disse kalde dagene...og tro det eller ei...jeg liker kulden også...
God førjulstid alle sammen! Ikke la stresset ta dere, men nyt det meste...

onsdag 1. desember 2010

Desember er her

...og aldri har jeg kjent slik kulde når denne måneden inntreffer, men aldri har jeg vel kjent slik indre varme, heller... Livet smiler, og kulden preller av....
Og som et klokt menneske har sagt: "Hvis vi ikke hadde noen vinter, ville ikke våren vært så deilig; hvis vi ikke av og til møtte motgang, ville gode tider ikke være så velkomne..." - og jeg vet hva jeg snakker om...

fredag 26. november 2010

Vinteren er her...

...Ja, og det er intet vi kan gjøre noe med... Men jeg tenker... at jeg skal ikke henge meg opp i alt jeg ikke liker, men motsatt.... Jeg skal henge meg opp i alt jeg liker!
Ja, jeg må flytte på denne snøen av og til, men hva så? Jeg kan gå til jobben hvis det er for ille, jeg behøver ikke gå på ski eller ake, eller base i snøen...
Nei, jeg skal bruke vinteren til gjøre mye hyggelige og gode ting. Det lærte forrige vinter meg. For i fjor vinter befant jeg meg i et stort, sort mørke... Det er historie. Lærerik historie...
Denne vinteren skal brukes til å skrive, til innekos, til å nyte... - og jeg venter fortsatt i spenning på svaret på min permisjonssøknad. Foreløpig vet jeg intet... Men jeg tenker - at uansett om jeg får permisjonen eller ikke, så skal jeg nok få til det jeg vil!
God helg til alle dere i vinter-Norge! (og til mine lesere i Sverige og Danmark)

fredag 19. november 2010

Nye stier...


Ingen kjenner morgendagen... Det kan vi alle være enig i.

Men jeg tenker at veien blir til mens vi går... Ut i fra "loven om tiltrekning", så påvirker vi selv våre liv i mye større grad, enn det jeg tidligere kunne ane...

Hva som skjer videre, vet jeg ikke, - og sånn skal det også være... Men at jeg trår mine skritt på den veien jeg kjennet at jeg vil gå, det er det som er det viktige...

Lev mens du kan... Fremtiden er viktig, for der skal vi tilbringe resten av våre liv, men det er her og nå vi lever... så lev! God helg alle mine venner!

mandag 15. november 2010

Jeg gjorde det!!!

...Ja, jeg gjorde det! Jeg vet det ikke er lett å få til... men jeg gjorde det! Gjorde hva, spør du?
Jeg har søkt 3 måneders permisjon fra jobben min for å kunne sitte å skrive sammenhengende gjennom vinteren...
Jeg er fullstendig klar over at det antageligvis ikke står noen spesialpedagog klar til å steppe inn i jobben min for noen få måneder, men det er i utgangspunktet ikke mitt problem... så ... Jeg tok mot til meg og søkte...
Nå er det bare å krysse armer og bein, å håpe at ledelsen vil innfri ønsket mitt, slik at jeg kan få oppfylt min lille drøm om å kunne sitte å skrive over tid....

søndag 14. november 2010

Engel, tuss eller troll?




I ugangspunktet er ikke jeg en veldig nysgjerrig person... Jeg er ikke den typen som må klemme og snoke på pakker, før jeg kan åpne dem på julaften. Jeg liker spenningen, det å vente på ting, forventingen... Jeg liker overraskelser. Det er vel ikke noe moro å vite alt på forhånd...

Men nå må jeg si at jeg er nysgerrig... for kanskje jeg aldri får vite... og da er det noe helt annet...

Da jeg kom hjem fra snøværet sist onsdag, og skulle ta fatt på snømåkingen i innkjørselen min, så var hele gården ferdigmåket!! Ingen beskjed, ingen lapp, ingen melding om hvem som hadde vært engelen min... Bare fotspor lå igjen... Og jeg takker og bukker engelen, tussen eller trollet som gjorde meg den kjempetjenesten...å fjerne all snøen hos meg... Også på en onsdag! Jeg som ikke liker onsdager, pga. uteskoledagen... Da vil jeg bare sitte inne å skrive... Men hvem det var som ga meg denne flotte hverdagsgleden....det aner jeg fremdeles intet om...
Min første tanke var at det måtte være naboen - men han har aldri gjort det før (jeg har bodd i huset mitt i over 8 år) - og da jeg nevnte dette for min datter her om dagen, så svarte hun tørt: "Kanskje han har blitt singel, mamma?"....


lørdag 13. november 2010

Tekst og musikk til jul?




Katalogen fra forlaget...


...og Musikalboka om Mikkel og Ekornia er en av årets bøker...

onsdag 10. november 2010

Innsendte manus...

...Det er alltid spennende når jeg trykker på sendknappen på pc`n, og sender et manus fra meg... Til et forlag... Da er det liksom ingen vei tilbake....Da har jeg sendt fra meg nok "en baby"... og sekundet etter, er det noens andre øyne som ser det. Som ikke bare ser det, men som vurderer det med argusøyne... Språket, handlingen... Opp og ned, og i mente... Manuset blir veid, for å se om det er for lett, eller ikke...
Mens jeg sitter igjen med bankende hjertet og tenker: Hva vil skje? Vil det bli antatt denne gangen? Det er få bokmanus som blir antatt i løpet av et år, så nåløyet er bittelitet og trangt... MEN jeg har jo klart det før, og jeg kommer med nye ting utover i 2011, som allerede er antatt...

Og nå har jeg altså flere andre skriveprosjekter inne til vurdering....
Jeg håper og håper og håper... at noe av prosjektene mine vil "gå igjennom"....
Spennende tider... Og i mens jeg venter på "dommen", så sitter jeg ikke med hendene i fanget, men konsentrerer meg om å skrive på samarbeidsprosjektet jeg er midt oppe i...

søndag 7. november 2010

Min skrive(h)ånd...


... I dag er en goood skrivedag. Det er ikke alle dager som er det, for det er ikke alltid skriveånden vil komme - selv om jeg VIL at den skal komme...

Det er ikke sååå kaldt hos meg, at jeg må ha på pulsvarmere når jeg skriver - men jeg fikk disse i posten her om dagen, - og de er jo bare sååå fine!! Jeg bestilte dem hos Idèkroken - http://idekroken.blogspot.com
Så i dag har skrivehånden (ok, skrivehendene da...) fått skriveånden over seg! ;-)

onsdag 3. november 2010

Tilfeldig forfattermøte

I dag traff jeg tilfeldigvis på en forfatter jeg kjenner litt til, og det gledet meg! Jeg synes alltid det er spennende å møte "likesinnede", for jeg føler nok av og til at vi forfattere er "en spesiell rase"...
Vi tenker og analyserer og grubler og driver med reasearch, og tenker og filmer og grubler og fantaserer, og går inn i oss selv. Vi observerer, for så å være delaktig i livet igjen...og så går vi inn i oss selv igjen, og grubler og tenker og får ikke sove, for vi lever oss så inn i personene i boka, at det skjærer oss i hjertene...

Det å kunne forholde seg til en "vanlig jobb", for så å forsvinne inn i min forfattertankegang noen timer senere - føles av og til litt schisofrenaktig... På og av...Av og på...
Men jeg er så heldig at jeg er inne i en god fase nå - en kreativ fase, hvor jeg føler at jeg får skrevet ting, og at jeg er i balanse. Og jeg tror at det er det det handler mye om...

"Hvordan går det meg deg nå da?" sa jeg. "Skriver du på noe nytt?"
Forfatteren så på meg og dro litt på det...
"Nei, jeg skriver ikke så mye for tiden. Jeg finner ikke helt rommet", sa hun...
Nemlig. Rommet. Harmonien. Balansen. Hvis ikke dette er der, blir forfatteren så ufattelig stemmeløs...
Hvis jeg er "nede", eller er "i ubalanse", eller er i kaos, så har ikke jeg heller rommet... Men jeg er der nå. Og da er det så utrolig viktig at jeg bruker tiden jeg har til rådighet. Selv om den ikke er stor. Tiden, mener jeg. Men siden jeg har rommet, så har jeg egentlig alle verktøy som skal til... For øyeblikket!.
"Hva skriver du på, da?" sa hun til meg.
"Det er foreløpig litt hemmelig, " sa jeg og smilte. Jeg håpet hun så gløden min, og at hun selv ville finne tilbake til rommet sitt så fort som mulig...

mandag 1. november 2010

Deadline for meg selv...

..I forbindelse med dette samarbeidsprosjektet som jeg har kommet med noen drypp om, har jeg nå kommet med en deadline for meg selv, for å presse meg selv optimalt... Det vil si - dette blir den første deadlinen i flere ledd, for mye skal skje etter at jeg er ferdig...
Etterhvert er det også studioinnspilling som kaller... Ai, ai... Her røpet jeg noe! ;-)
Så hvis jeg skal nå min deadline, så ser det ut til at jeg må skrive hver eneste dag (hvis jeg ikke har andre ting på tapetet)
Ennå er det en god del igjen av boka, så her gjelder det å skrive på utover kveldene og nettene. Vi har stor tro på dette konseptet - vi som skal "framføre det"... så det nytter ikke å sitte og "kope ut i luften nå"... ;-)

søndag 31. oktober 2010

Jeg vant!







...også jeg som aldri vinner noen ting, fikk den gledelige nyheten nå i kveld, fra Lobelia - http://lobeliahjem.blogspot.com/ - om at jeg hadde vunnet et års abonnement på det nye interiørbladet BoligDrøm!!!

Vanvittig moro!! Tusen, hjertelig takk!!! :-)

fredag 29. oktober 2010

Prosjektmøte!

...og i går kveld var det aller første ordentlige prosjektmøte i gang - mellom musiker og forfatter... :-)
Tekst ble lest, tanker ble luftet, innspill og idèer tok form, og det var i det hele tatt utrolig moro!
Dette samarbeidsprosjektet skal være et ferdig produkt i løpet av våren 2011...
Mange møter og treff skal skje innen den tid - og jeg kjenner at jeg synes dette er utrolig spennende, og gleder meg til å være med på hele prosessen videre!
Her kan forøvrig musikerens hender såvidt skimtes...
Mer info kommer etterhvert! Jeg lover! ;-)

torsdag 28. oktober 2010

Små tovede nisser...











... Siden jeg elsker å skape, så kan jeg ikke bare sitte å skrive, når jeg vil være kreativ. Jeg må også lage og forme... Jeg har laget og formet og malt i over 20 år, men det er skrivingen som ligger mitt hjerte nærmest nå...
Allikevel, når oktober er her... så kan jeg ikke la være... da mååå jeg begynne å lage litt småtterier innimellom alle andre gjøremål...
Og jeg er bare sååå glad i disse små tovede nissene, som jeg lager i enten rødt eller i grått. (de grå passer utrolig godt til den landlige stilen...)
Nissene kan stå på toppen av en vinflaske man gir bort (eller en annen flaske, selvfølgelig), de kan stå til pynt over f.eks. en vinkork, de passer til vertinnegaver, som små bordkort - eller i flokk i et gammel trau - eller hvor som helst!
Jeg har ikke tid til å lage mange av disse - men hvis noen skulle ønske en nisse eller to... - så kan jeg lage noen på bestilling.
Jeg tar kr. 50,- pr. nisse, pluss porto.
Bestillingene må være inne, innen 1. desember 2010.
Skulle du ønske en nisse, så send meg en mail - livref@online.no

onsdag 27. oktober 2010

På kurs med Jørgen Frost





...Det var en spennende dag å få sitte og høre på selveste Jørgen Frost sammen med en haug andre spesialpedagoger fra distriktet!
Han har myyye å fare med når det gjelder lese - og skriveopplæringen...
Jeg prøvde å følge med som best jeg kunne, men pga. dansken hans, gikk jeg nok dessverre glipp av noen gode innspill... - men det meste tror jeg at jeg fikk med meg!

Fakta:
Jørgen Frost er professor i specialpedagogikk ved Institutt for Spesialpddagogikk på Universitetet i Oslo. Har fra 1994-2008 vært seniorrådgiver ved Bredtvet konpetensesenter, Oslo. Han er opprinnelig læreruddannet og siden cand.ped.psych fra Danmarks Lærerhøjskole og ph.d. fra Københavns Universitet. Han har forfattet lesemateriell, flere lærebøker og forskningsartikler internasjonalt. Faglig hovedinteresse er forholdet mellem språk og lesning. Ansvarlig for uddannelsen som sprog- og læsevejleder ved Universitetet i Oslo.

tirsdag 26. oktober 2010

Nå nærmer julen seg....

Og i den forbindelse legger jeg ut min juletekst... eller rettere sagt... Jeg legger ut låten som jeg fant på You Tube... Det er overhode ikke lett å høre teksten, dessverre - for koret bestemte seg for å synge sjustemt... og da er det jo lett for at teksten drukner... men det er allikevel morsomt at teksten min finnes "der ute et sted"...
Vær så god... Rakkestuten blandakor synger "I natt står julen for døren!
Enjoy!


http://www.youtube.com/watch?v=AcGzqOTntKI

mandag 25. oktober 2010

Uforklarlig historie...



som er opplevd og skrevet ned av meg...
At denne kom på trykk med fullt navn - og så havnet på nettet med fullt navn, var overhodet ikke meningen... Liker å være anonym når jeg skriver slike type ting... Men gjort er gjort - og på trykk, er på trykk...

http://magic.no/magasin/lesernes-egne-historier/rattet-gikk-av-seg-selv?tlf=79001100

lørdag 23. oktober 2010

Nydelige illustrasjoner

... har ankommet fra Vestlandet! En ung, lovende illustratør svarte på utlysningen jeg hadde på bloggen min, for en stund tilbake, og jeg falt veldig for hennes strek. Illustrasjonene hennes matchet veldig de bildene jeg har i mitt hode om Mikkel og vennene hans, for å si det sånn...
Jeg fikk også flere andre hyggelige henvendelser fra andre illustratører rundt om i landet - men det var altså Maud Jane, som ble den som illustrerte min fjerde Mikkelbok.

Denne boken kommer ut en del senere enn planlagt, nettopp fordi jeg måtte ha et skifte av illustratør... Men nå er alle tegningene levert, og manuset er antatt for en god stund tilbake. Da er det bare den kjedelige jobben som gjenstår... altså redigering og gjennomgang av manuset, to-tre ganger til...
Men jeg fikk beskjed av forlaget her om dagen, at boka kommer ikke ut før i 2011 - siden musikalboka (om Mikkel og vennene hans) kom ut i år. Men det er greit for meg - jeg har nok å skrive på! Håper bare mine små lesere ikke svikter meg i mellomtiden - og at de ser fram til at "Mikkel og Aurora hjelper naturen" snart er på vei..

torsdag 21. oktober 2010

Et lite tilbakeblikk...

http://www.youtube.com/user/TVestfold#p/a/u/0/WVgUWoKrV4g


Et glimt fra musikalen - fra min første Mikkelbok... Et kjempestort tilbakeblikk - for en liten forfatter... som så absolutt ikke gir seg!

Her kan elever, regissør og forfatter skimtes og høres.. ;-)

tirsdag 19. oktober 2010

Når skrivekløen kommer...

...da er det jammen ikke lett å komme seg i seng. Sånn hadde jeg det i går kveld. I time etter time fløy fingrene over tastaturet. Tankene hadde fri fantasi innenfor noen spesielle rammer... Fakta innhentes, fantasi framskaffes, og da er det bare å la fingrene taste i vei...
Etter noen dager med mye rydding og sjauing og skogsinspirasjon... så senket endelig skriveroen seg over meg. Hele tiden har jeg prøvd å bli kjent med figurene i hodet mitt. Finne ut hvem som er hvem, og hva som skal skje...
Litt etter litt har tingene begynt å ta form, og i går kveld... da var jeg virkelig i gang... Men til slutt, måtte jeg bare finne sengen, for en ny skolearbeidsdag ventet i dag... Men det som er realiteten, er at når hodet mitt først er i ferd med å lage en handling...ja, da surrer tankene også lenge etter at jeg har lagt hodet på puten... så hvem vet når jeg sovnet i natt... Ikke nok med det, jeg drømte videre også...at jeg befant meg midt oppi min egen lille historie...
I dag rekker jeg ikke å skrive stort, men i morgen... i morgen fortsetter jeg på neste kapittel... Dette er knallmoro! :-)

søndag 17. oktober 2010

Takk til alle mine lesere...

..Jeg er veldig takknemlig for alle som følger med på mine små innlegg her på bloggen. Jeg vet jo hvem noen av dere er, men mange av dere aner jeg ikke hvem er... Tusen takk til alle mine følgere og til alle dere andre lesere! Dere gleder meg stort, og dere gir meg motiviasjon og inspirasjon til å skrive videre - når jeg vet at noen "gidder å lese" mine små tanker og refleksjoner...- og noen leser jo også mine litt større prosjekter!
Jeg har selv fått masse inspirasjon av dere bloggere. Jeg har vel aldri lært så mye om interiør, mat, kreative løsninger og fått så masse tips på alle plan, siden jeg ble en blogger for et og et halvt år siden! Blogglandia er et eldorado av sanseopplevelser!!

Livet er som en stor konfekteske...Noen biter er usigelig gode, og noen er ikke fullt så gode...og spiser du for mange av dem, så gjør det garantert vondt på et eller annet vis, tenker jeg... Det gjelder å nippe til livet. Leve, undre seg, nyte og bruke sansene...
Jeg liker så absolutt å være en aktiv deltager i mitt eget liv, men jeg liker også veldig godt å observere. Det er jo i for seg en stor nødvendighet, hvis man skal være en forfatter, men det er jammen ikke lett å bare kunne få være en liten tilskuer, - en observatør, sånn litt på sidelinjen... - for stort sett så har man jo en rolle, siden man er på det bestemte stedet på det aktuelle tidspunktet... Enten er man på jobb, er sammen med familie eller venner, er med på en aktivitet, o.l...og da er det ikke så lett " å stoppe opp", og bare være en observatør - og begynne å skrive ned tankene som kommer... Allikevel prøver jeg å notere meg sånn i ettertid, hvis jeg opplever noe interessant, spennende, rart eller morsomt... Å ha med meg noe å skrive på, er nesten livsnødvendig for meg. For det å huske uttalelser og kommentarer i ettertid, er ikke alltid like lett...
Men når jeg sitter i større møter,(kremt... jeg burde vel aller helst fulgt med på det som er agendaen på møtet - men det er ikke alltid at møter er superinteressante....) når jeg går en tur, sitter på en kafè, eller jeg er bare en eller annen midt i en menneskemengde... ja, DA kan jeg få lov til å være en observatør, og la blikket sveipe over alle mennesker og situasjoner som utspiller seg i min nærhet... Dette er noe som jeg liker kjempegodt, og dette er noe som gir virkelig næring til skrivecellene...
Når det gjelder skriveprosjektet jeg holder på med nå, så fikk fantasien min virkelig bein å gå på, da jeg observerte en rusten firhjuling... og denne figuren må bare få en god plass i min historie!
;-)

lørdag 16. oktober 2010

Inspirasjon i skogen...






...Etter å ha sittet litt ved tastaturet, fant jeg ut at jeg måtte ut! Ut i den friske høstluften...Ut å få litt inspirasjon, luft og deilig høstsol. Jeg er så heldig å ha en liten skog bak huset mitt. Jeg må være såpass ærlig å si at jeg har dessverre ikke benyttet meg stort av dette flotte friarealet på disse årene som jeg har bodd i huset... Uvisst av hvilken grunn...
Men på dette stedet, i denne "skogen" - så lekte jeg mang en lek for nesten 40 år siden... Dette var nemlig en del av mitt barndoms rike... Her lekte alle vi barna i gata gjemsel, eller vi hoppet over fjellsprekker og nedrevne tømmerstokker. Men den tid er forbi... at barn leker der, mener jeg... Jeg har ikke sett eller hørt noen barn leke der, så lenge jeg har bodd her... Synd... for jeg vet at barns lek er ikke slik barns lek var da jeg var liten... før alle TV-programmer, Videoer, Dvdèr, mobiler og pc`er innvaderte barnas verden...
Barna leker ikke i skogene, i gatene eller på engene lenger... Jeg kan ikke noe for det...men jeg synes det er trist...
Men i hvert fall...jeg tok med meg min "innsankningskurv", og gikk ut bak huset mitt...
Huset og uteboden min kan her skimtes "bakfra" innimellom trærne...
Jeg trasket i blåbærlyng, sanket kvister, kongler, avkapp fra et eller annet hagetre som var blitt kastet, samt at jeg dro opp et bittelite furutre, - som skal plantes i en krukke på trappa mi...
Nye idèer til mitt skriveprosjekt, fikk jeg også sanket... så jeg fikk oppnådd mye på min lille "inspirasjonstur"...

fredag 15. oktober 2010

Tid for å tenke på meg selv...


... I dag er det min dag. En dag hvor jeg kan være meg selv sammen med venninner... Først var det sen lunsj (jobbet kort dag) med venninne på bytur, så blir det middag med en annen venninne nå på kvelden.
Venninner og prat, god mat og drikke, latter og alvor... - men intet blir sagt om mitt skriveprosjekt... Jeg holder mine kort tett inntil brystet.. Jeg drømte i natt om prosjektet, så det er helt klart at det surrer rundt i mitt lille hode. I dag tenker jeg kun på meg selv... men i morgen skal jeg virkelig komme i gang - for da står intet annet på tapetet! Gleder meg!
God helg alle sammen! Kos dere med det som gir glede!

torsdag 14. oktober 2010

Han lurer fælt nå...


Denne bittelille krabaten befinner seg på stedet som jeg nå holder på å skrive om... Den nydelige, lille skapningen er ikke gamle ukene, og er vel nærmest en voksen katt å beregne, når prosjektet skal være ferdig til utgivelse...
Se, han stirrer på pc`n... og muligens lurer han på hva det er som er i ferd med å skje... Kanskje han merker at noe er i gjære... Ja, det kan han saktens lure på - for det er jo en mulighet for at han får tildelt en liten rolle... i mitt lille hode... :-)

tirsdag 12. oktober 2010

Det finnes et sted der ute...

...hvor jeg har trått mine ben i kveld... Et spennende sted som jeg tok innover meg, med alle mine sanser. Et sted hvor mange bor - og som jeg skal "favne" med de rammene som er, men la all min fantasi slippe til... Jeg har stilt spørsmål, lyttet, sett, luktet og følt...
Dette er begynnelsen. Begynnelsen på det som vi håper skal munne ut i et flott konsept, som skal nå ut til mange om ikke altfor mange måneder...
Jeg verken kan eller vil si så mye mer... men nå er jeg i gang - og tankene svirrer... Fakta må innhentes, og så skal fantasidøren åpnes på vid gap... Dette vil ta tid, men jeg gleder meg til å ta ordentlig fatt på dette skriveprosjektet- og er enormt spent på hva det vil føre til...

fredag 8. oktober 2010

Fredagshandel




I dag - mens jeg var i ferd med å gjøre fredagsrengjøringen, - kom det over meg, at jeg skulle dra til bruktbutikken i byen. Jeg tror jeg kun har vært der et par ganger tidligere... En butikk, eller rettere sagt, to små rom som er fylt fra gulv til tak med alt fra skrot til skikkelige skatter... men da må du lete!!
Jeg smøg meg mellom alle tingene, for ikke å rive ned hauger med gamle skøyter, porselen og kaffekopper, og alle slags duppeditter som jeg ikke visste hva var... Forsiktig grep jeg fatt i noen hvite frokosttallerkner med blå dekor, men i det jeg gjorde det, begynte tingene rundt å seile...og jeg ropte: " Hjeeelp!!..."
Fra bakrommet viste det seg en stor branne av en mann i døråpningen inn til "selve butikken", - og da han kom mot meg- så var det faktisk helt fullt i rommet... Det sier vel litt om hvor liten butikken er... eller hvor mye ting og tang han har...
Innehaveren kom meg raskt til unnsetning, og han sa: "Feilen dere kunder gjør, er at dere tar i tingene altfor forsiktig. Når dere gjør det, så går det galt... Men hvis dere er litt brutale og røsker til, så går det så fint, så!"
Jeg kunne ikke annet enn le... Han sammelignet det med å bake wienerbrød...vel, det må jeg tilstå at jeg aldri har gjort, men jeg skjønte hva han mente...
Jeg forsynte meg med 6 frokosttallerkner, et porselensfat, og... det aller beste: et herlig (men egentlig altfor stort - men jeg kunne ikke la være!) bakstefat!!
Det store fatet kommer garantert til sin rett til jul - tenk alt hva det kan fylles med! Men akkurat nå får det stå nede i gangen min, - fylt med litt stæsj, og litt praktiske pulsvarmere og "håndtøy" lett tilgjengelig...

tirsdag 5. oktober 2010

Spennende prosjekt!

...Ååh! I dag er jeg rent litt fortumlet! Jeg var på et møte i går kveld - et møte med en musiker som presenterte meg for et samarbeidsprosjekt mellom to musikere og meg selv... Et vanvittig spennende og stort prosjekt! Og det var en ære for meg å bli spurt om å være med i skriveprosessen av dette prosjektet! Og det er ingen hvem som helst musikere, heller! Disse har erfaring og tynge så det holder! De kan sakene sine, for å si det sånn!
Jeg kan naturlig nok ikke fortelle noe om prosjektet enda - men får jeg det til, det som musikerne OG oppdragsgiverne ønsker - DA skal jeg love at dere skal få hele greia!
Jeg kan si såpass mye at det handler om et stort konsept, og det har med både voksne og barn og gjøre... og det skal handle om blant annet musikk og tekst...
For mitt vedkommende, gjelder det å legge hodet i bløt nå - å komme opp med en genial historie som treffer... Ja, det var jo ingen liten utfordring akkurat... Dette er det desidert mest spennende jeg har vært med på - skrivemessig... Deadline - med alt (og alt er mye) blir i løpet av våren 2011.
Det er vanvittig gøy når nye dører åpner seg!!
Det er godt jeg har høstferie, slik at jeg kan "logge meg på fantasikanalen inni mitt lille hode".... Ååh, sååå spennende!!!
Neste runde nå blir å besøke stedet for konseptet - for å danne meg bilder og sanseinntrykk...

mandag 4. oktober 2010

Norsk helsevesen...

I dag er det fem år siden - 5 år - siden jeg ble lagt inn på sykehuset i Vestfold for å få fjernet livmoren min. Etter å ha hatt kreft fem år tidligere, var det ikke så mye å lure på, da endringer ble oppdaget på nytt. Hele livmoren skulle fjernes.
Siden jeg er datter av en naturmedisiner, er det lite skolemedisin jeg har inntatt i mitt liv. Jeg har også vært så heldig at jeg ikke har hatt behov for det - bortsett fra de to gangene tidligere, da jeg har måttet legge meg under kniven i forbindelse med disse celleforandringene... ellers sverger jeg til naturmedisin.
Jeg vet ikke hvorfor jeg kom på dette i dag, men på denne dagen for fem år siden, så var jeg full av nerver for det som skulle skje dagen etter - for narkosen... for at de skulle oppdage at jeg var full av kreft... for at jeg ikke skulle våkne opp igjen av narkosen...- Men jeg ofret aldri smerten en tanke... smerten som skulle komme...
Det jeg her vil fram til - er behandlingen jeg fikk på sykehuset - som var fullstendig kritikkverdig... (når det er sagt så sendte jeg skriftelig klage til øverste hold, og jeg fikk en beklagelse...)
Etter operasjonen våknet jeg opp av et skrik som nærmest gikk gjennom marg og bein på meg. Fytti, for noen vræl... Så hørte jeg en mannlig stemme som brølte et eller annet sted i rommet: "Gi henne morfin!"
I neste sekund kjente jeg noen tok på meg. Det var mine egne hyl jeg hørte! Og det var da jeg ble klar over den mest grusomme smerten jeg noensinne hadde kjent. Det føltes som en kniv skar meg opp i magen...Igjen og igjen...
Morfinen ble satt....men... det hjalp ikke... Det er dette jeg nå skal fram til...
Det kjentes som de hadde gitt meg en paracet - det var ingen virkning... Jeg responderte rett og slett ikke på morfin! Var det mulig????
Jeg husker i min sløve tilstand (jeg skrev alt ned med en gang jeg kom til meg selv - ellers hadde jeg ikke husket noen ting i ettertid) at en sykepleier kom på et senere tidspunkt og stirret meg inn i pupillene, og lurte på om jeg gikk på sterke medisiner til vanlig.
De tror jeg er narkoman, tenkte jeg... Nei, jeg går kun på naturmedisin, stotret jeg fram...
Jeg hikstet og kastet opp smerter i dagevis, og jeg ble behandlet dårligere enn en løsbikkje...
Til slutt fikk jeg en sprøyte i låret, og da trodde jeg at jeg hadde kommet til himmelen.... Smertene forsvant og jeg svevde opp, og avgårde på hvite, bløte skyer...
Hva det var jeg fikk inn i kroppen min, aner jeg ikke den dag i dag... men noe morfinlignende må det jo ha vært???
Men etter noen timer opphørte den himmelske virkningen, og da var det å hyle og spy igjen... Jeg fikk riktignok flere slike sprøyter i løpet av den høstuka jeg lå på sykehuset - men det var ikke på langt nær nok, - for de ville rett og slett ikke gi meg det!!
Når jeg ringte på natten etter hjelp, eller når de andre pasientene gjorde det, (for de fikk naturlig nok ikke sove av at jeg lå og gråt eller kastet opp hele natten,) så ble jeg stort sett avspist med at jeg måtte roe meg, og kvalmenedsettende tabletter. At jeg ikke var kvalm, var de ikke interessert i å høre på...
Sykepleierene var rett og slett ikke interessert i å høre på meg, ta seg av meg, eller behandle meg! Hvorfor ikke? Fordi de trodde jeg var narkoman? Fordi jeg ikke var noen A4- pasient?
Tankene mine spant som hamster i hjul, innimellom alle smertene, og jeg tenkte at dette må være maktsyke sykepleiere. Dette er ingen engler, som jeg trodde sykepleiere var... Dette var så sjokkerende til de grader... og jeg som anså meg selv som rimelig oppegående - som kunne si i fra - som kunne kreve, til en viss grad... Hva da med alle andre pasienter som er for svake, dårlige, ressurssvake, for gamle... kan disse si i fra?
Holdningen og innstillingen til meg som pasient skremte meg om kapp med de sinnsyke smertene...
Da jeg spurte gråtkvalt hvorfor jeg ikke kunne få smertestillende, svarte den ene: "Fordi du blir kvalm!" Den andre svarte:" Fordi det er vanedannende!"
Hallo! Jeg hadde operert bort livmoren! Det er klart jeg hadde grusomme smerter! Og jeg hadde jo ikke tenkt å fortsette med disse sprøytene etter at sykehusoppholdet var over... dessuten... er ikke vanlig morfin vanedannende også da... hvis man bruker dette utover vanlig medisinsk bruk??
Den tredje sykepleieren sa til meg, den dagen jeg skulle hjem: "Det er ikke det at det er vanedannende, men vi har sett at andre pasienter har ropt på slik medisin om og om igjen."Ok....de trodde jeg var en rusmisbruker!!!.... De burde hatt lest journalen min, det sa jeg også!
Jeg kom meg til hektene til slutt - etter mange dager... Og da jeg dro hjem hadde jeg fortsatt smerter (i en mye lavere grad, selvfølgelig - men jeg kunne ikke bevege meg) - fordi jeg hadde fått en infeksjon, som sykehuset var ansvarlig for...- men det ble først oppdaget senere.
Da jeg spurte en lege, i det jeg ble utskrevet av sykehuset (jeg var for svak til å ta opp behandlingen jeg hadde fått, på det tidspunktet) hvorfor jeg ikke responderte på morfin, svarte han: "Det vet vi ikke, men det er noen få mennesker som bare er sånn!"
Ok, jeg bare er sånn...
Alle mennesker er vi forskjellige, men alle mennesker skal behandles med lik respekt, og bli like mye ivaretatt som pasienter...
Jeg håper og tror at denne behandlingen jeg fikk, IKKE er representativ for norske sykepleiere... men når det er sagt - så behandlet alle de 4-5 sykepleierne meg like dårlig, den uka jeg var der... Men sykepleiestudenten og hjelpepleieren hadde en helt annen holdning til meg - og gav meg omsorg og varme, i den grad de var i stand til.
Min datter er i dag sykepleierstudent, og jobber også på dette sykehuset. Min historie har jeg overlevert henne som et skrekkeksempel...
ALLE mennesker har rett til å bli behandlet på en ordenlig måte... samt få den smertestillende medisinen de trenger - så lenge den finnes og er tilgjengelig - mener jeg!
Og nå er det snart tid for en kontrolltime på sykehuset igjen. Det er bare å bite tennene sammen. Dette skal gå bra! På alle måter! Og bare så de vet det... jeg har skrevet ned HELE min sykehus/sykehistorie - helt fra 1999... Det kan bli bok av sånt!

søndag 3. oktober 2010

Høstferie og kreative dager...

...Ute høljer regnet ned, og inne knitrer det i peisen og det er lunt og varmt. Det er søndag, og ikke bare det - det ligger en hel, ubrukt høstferieuke foran meg - som jeg skal nyte i lange drag!
Jeg kom i mål med mitt pedagogiske deadline til 1. oktober, og det betyr at jeg behøver ikke tenke på pedagogisk skriving i det hele tatt i ferien... :-)
Det er kreativ, skjønnlitterær skriving som gir meg glede og energi... (ikke pedagogiske planer..)

Min siste Mikkelbok - ble antatt for 10 måneder siden, men pga. avvikling og bytte av illustratør, har boken tatt tid. I disse dager skal min nye illustratør være ferdig med illustrasjonene, og da begynner "Mikkelballen" å rulle igjen...
Jeg holder på med andre skriveprosjekter også, men siden de ikke er antatt enda, ligger jeg foreløpig litt lavt i forhold til å si noe om dette...
Og så var det sang - og taleskrivingen - som jeg driver med nesten hver uke.Det er mange som ikke kan skjønne at jeg gidder eller orker dette - men dette er små, fornøyelige skriveprosjekter, som gir meg mye glede - og som får meg til å komme i kontakt med masse forskjellige mennesker...
Det som er ekstra spennende om dagen, i forhold til skriving, er at jeg har fått en forespørsel om å være med på et prosjekt... Og i løpet av uka som kommer, for jeg forhåpentligvis greie på hva dette dreier seg om - og om dette kan være noe for meg!
Jeg rett og slett elsker skriveutfordringer - så dette blir spennende... Jeg vil ikke si noe om hvem hendvendelsen kom fra, men blir dette noe av - så skal jeg love dere at jeg kommer til å fortelle dere fortsettelsen av historien...
I mellomtiden nyter jeg dagene, med litt skriverier, toving av nisser (jeg kommer til å legge ut nissene mine snart) - og det som livet har å by på!
Nyt høstdagene! Ute eller inne!

tirsdag 28. september 2010

Morgenstund har kunst i munn...


... En kort time på morgenkvisten i dag, tilbrakte et par lærere, samt meg selv og mine kunst og håndverks elever på en maleriutstilling i lokalene i Larviks nye kulturstue - Bølgen.
Utstilleren hadde fylt 100 år i år, hadde han levd. Håkon A. Bjærke. Fantastiske malerier av en maler, som ikke ble særlig anerkjent mens han levde... Slikt forteller jo historiens kunstnere oss mye om... Det som var veldig spesielt med denne utstillingen, var at maleren var svigerfaren den ene læreren som var med oss. Og sønnen til maleren - Tor Bjærke kan vi her se stå ved sin fars palett og selvportrett...
En inspirerende morgentime, spør du meg...




tirsdag 21. september 2010

Jeg har ingen...


...hverdag som er grå
og blodet mitt har ikke noe spor av fargen blå.
Grønne fingrer tør jeg påstå at jeg har
og hvite løgner gir jeg nok av og til som svar...
Rosa skyer svever jeg på...
og noen svart jobb trenger jeg ikke nå.

mandag 20. september 2010

Har du...


...grønne fingrer?

En svart jobb?

Tatt en hvit løgn?

Svevd på rosa skyer?

Har blått blod?

Eller har du bare en grå hverdag?

fredag 17. september 2010

Klart til vinter`n setter inn...











..Jeg kan ikke huske hva barneboka heter, men den har et så godt budskap i seg, husker jeg.... Den handler om en gjeng med mus som må samle mat til vinteren. Alle arbeider ivrig, bortsett fra den ene lille musa som tilsynelatende ikke gjør noen verdens ting, og alle de andre er meget irriterte på ham. Men saken er, at det lille vesenet arbeider på sin måte... Han samler nemlig farger til vinteren setter inn - slik at han kan ta dem fram å bruke dem når kulda og mørket kommer... Det er årevis siden jeg leste denne fortellingen, men jeg synes den er glimrende! Det er jo det vi er avhengig av (i tillegg til mat og varme, selvfølgelig) - farger - energi!!
Historien dukker av og til opp i hodet mitt, og jeg tenker at det skjer noe med oss nordboere, hvis vi får for lite lys og varme på sommeren. Når vinteren da setter inn, blir veldig mange av oss deprimerte, syke og slappe... Vi har rett og slett "glemt" å ta med oss det som gir energi! Nå tror jeg at det er mange måter å få energi på. Er det lystbetont og gir glede - så gir det energi! Så da gjelder det å ruste seg som best man kan, før vinteren setter inn!
Selv bestilte jeg en favn med ved i går - og den flotte vedhaugen ble hevet av i gården min, men siden kroppen min ikke var helt på stell enda, orket jeg bare ikke tanken på å gi meg i kast med å stable hele denne haugen på plass... Det hadde garantert tappet meg for all energi jeg hadde.... Så... et par grepa karer tok jobben for meg - og da jobben var gjort, var det et vakkert skue bortover... og jeg tenkte med glede på at nå er i hvert fall varmen i hus til vinteren. Så gjelder det bare å samle alle fargene også...

torsdag 16. september 2010

En midtseptemberdag...


Lyng har den nydeligste høstfargen jeg kan tenke meg... Den lilla, vakre hardføre blomsten som lyser opp i fjellknauser og skråninger.
Den er like vakker enten den står i store krukker på trappa, i gamle melkespann og kurver inne, eller den er laget som små buketter eller til en krans på en dør...
Høsten er og blir nydelig med alle sine farger. Og når solen skinner i tillegg,- ja, da er det hele et vakkert skue...
Når jeg har slike vakre ting fra naturen rundt meg, - ja, da er det ikke til å unngå at jeg kjenner at kreativiteten kribler - og jeg får arbeidslyst. Jeg må bare få de siste baskeluskene ut av kroppen min først - men det hjelper å ha gode ting å hvile øynene på...- samt gjøre ting i et sakte modus... for hvor ofte har man tid til det?

onsdag 15. september 2010

Troll til statsministeren!


Siden jeg er et skapende menneske, har jeg opp igjennom årene laget blant annet hundrevis av troll og nisser i forskjellige materiale og størrelser. Jeg har stått på diverse julemesser rundt omkring i distriktet og solgt mine selvlagde produkter i 17 år...
Nå er det jo skrivingen som har overtatt min kreative side, men jeg kan fremdeles ikke la være å lage litt forskjellige ting innimellom.
Jeg kommer muligens til å vise noe her på bloggen - kanskje også for salg - litt senere.
Men den største opplevelsen jeg har hatt i forbindelse med trolla mine, var da jeg fikk i oppdrag å lage et troll (i cernit/porselensleire) til selveste statsministeren! Som dere ser av det dårlige bildet, så skjedde dette da Jens Stoltenberg var noe yngre - altså i hans første periode som statsminister - på nittitallet...
Historien bak, var at han var på "rundreise"i forbindelse med det forestående stortingsvalget - og han kom til barnehagen "min", da jeg jobbet i Larviks største barnehage. (5 avdelinger). Siden jeg var styrerassistent, så fikk jeg også håndhilse på ham, og da omvisningen, spørsmålsrunden og bevertingen var over, overakte et av våre "levende småtroll" trollet som styrerassisten hadde laget (hvem som hadde laget det, ante selvfølgelig statsministeren intet om).
Om statsministeren hadde bruk for et troll, er ikke godt å si- men moro var det lell! For meg i hvert fall!

tirsdag 14. september 2010

Å lese med god samvittighet

...gjør jeg nå som jeg ligger rett ut i influensa. Ute hvisker regnet mot mitt vindu, og inne er dyna varm og god. Kroppen verker, men hva gjør vel det... det går jo over... Jeg kan nyte mine eksklusive interiørmagasiner og jeg kan nyte en god bok. Jeg håpet å få skrevet litt her jeg ligger også, men hodet er visst ikke helt enig i det... Det får drøye litt.
Jeg tar vare på dagen som best jeg kan, og får med meg så mye som mest jeg kan - her jeg ligger med min verkende kropp og senga full av lesestoff.
Ha en fin høstdag der ute! Selv er jeg snart på beina igjen!

mandag 13. september 2010

Når jeg ligger syk...

...så spinner alltid tankene mine som en hamster i hjul... Jeg drømmer klare, detaljrike nattlige drømmer, og når søvnen slipper litt taket, så tenker jeg alltid på alt jeg må gjøre, alt jeg burde ha gjort, alt jeg skal gjøre, og alt jeg vil gjøre...
Jeg har jo skjønt at den beste medisin er å tenke på alt jeg vil gjøre... ikke alle må-ting, eller alt som gir meg dårlig samvittighet, - men alt som gir glede og god energi...
Når man er syk, kan man også lese skjønnlitterære bøker med gooood samvittighet (hvis øynene klarer bragden, i forhold til hvor syk man er), skrive litt selv, og drømme gode tanker innimellom...
Så nå går jeg tilbake til senga mi, og glemmer alt jeg burde hatt gjort og skulle hatt gjort... og lar verden seile sin egen sjø, mens jeg lar øynene hvile en liten time på sidene i en god bok... helt til øyelokkene faller igjen - når de måtte føle for det...
Egentlig er det litt godt å være syk... så lenge man vet det går over...
Det er nesten som et lite pusterom i hverdagen...

torsdag 9. september 2010

Musikalen Mikkel og Ekornia på DVD!!


...Endelig foreligger det ferdige resultatet på film!! Det er en STOR opplevelse for blant annet fatteren selv! Hele musikalen som bygger på min første bok, "Mikkel og Ekornia", ble filmet av noen av de eldste elevene på skolen (ALLE elevene bidro på en eller annen måte i dette prosjektet) - og teamlederen på ungdomstrinnet har gjort en fenomenal jobb med denne DVD`n!!!
Og i går kveld var resultatet klart! Her kan hele filmen sees og høres, godbiter er lagt ut, intervju med forfatter og skuespillerne kan sees fra TV-intervju, o.l...
Jeg gleder meg til å benke meg foran TV`n å nyte forestillingen i ro og mak, på nytt...
Ca. 60 elever - elever som alle sliter med sine ting - har jobbet iherdig og stått på i et halvt år - i de fleste fagene på skolen. Og lærerne, rundt 40 stk... har bidratt som bare...
Foreløbig er det laget kun 60 DVD`r - og de fleste ble revet bort på foreldremøtet i går kveld. Men det er jo ikke umulig å få laget flere.... Det er jo bare å brenne...

fredag 3. september 2010

En lang rekke med venner


Et glimt av resultatet fra min første kunst og håndverkstime dette skoleåret...
"Vi er en lang rekke med venner, som holder hverandres hender".
Jeg ønsker dere alle en strålende god helg! Kos dere! Det skal jeg!

torsdag 2. september 2010

Det blomstrer

Det lakker og lir mot høst
men blomstene gir ennå trøst
En sykkel som min mor har syklet på
gir plass til sommerminner nå

Livet har mye å lære
og nå føles det lett å bære
Kreativiteten min blomstrer og gror
og den skal snart ut, å sette sine spor...

En sykkel fra en svunnen tid
om en barndom som er forbi
gir meg inspirasjon for tiden som kommer
og det gjør meg intet, om det ikke lenger er sommer

tirsdag 31. august 2010

Lykken smiler



For å kunne sette pris på ting, må man kunne sette ting i perspektiv. Man må kunne vite hva mørket er, før man vet hva lyset er. Man må kjenne til det onde, for å sette pris på det gode. Man må ha kjent smerte for å vite hva det er å være smertefri og frisk.
Den som er syk, har kun et eneste ønske... og det er å bli frisk...
Den som har vært nede i mørkets dal, vet hvor fantastisk herlig det er å komme opp i dagen igjen.... og når man har møtt veggen, så vet man hvor utrolig vidunderlig det er å kunne få livet i gave igjen...
Det er også noen som har sagt at man skal møte feil mennesker i livet, før man møter den rette - for nettopp å sette pris på den eneste ene, når han/hun dukker opp....
Jeg er nå så glad for alt mørke jeg har vært igjennom på alle områder i livet mitt, for nå bader jeg så deilig i lyset... på alle måter - og jeg sluker det rått. Alt det gode, mener jeg.

mandag 30. august 2010

En sensommerdag...


En søndag i august, på Sørlandet...
Et svanepar og deres syv svaneunger...
Et par loffskiver...
- og vips, så ble et lite minne foreviget...

fredag 20. august 2010

Det er freddan!

Endelig...
Jeg har tilbakelagt min første hele arbeidsuke i dette nye skoleåret, men man skulle tro at det var en hel måned...
Timeplaner har blitt justert, halvårsplaner har blitt lagt, møter i hytt og pine har funnet sted, nye elever har kommet til, nye pedagoger og assistenter har blitt tatt i mot, 1001 spørsmål har blitt stilt, og jeg har svart på like mange...Føles det som..
Timeplaner har på nytt blitt justert... og den nye taxiordingen gikk fullstendig i stå, så elevene ble ikke hentet disse tre dagene som elevene har gått på skolen...
Et aldri så lite kaos innfant seg også, kan man trygt si..
Det er alltid godt når fredagen er der, men aldri har det vel føltes så godt som i dag... Senk skuldrene der ute, og GOD HELG!!

onsdag 18. august 2010

Å kommunisere



er så mangt. Språk er så mangt. Selv føler jeg meg ganske rik på ord og på språk. Jeg elsker å leke med ord og med det verbale språket. Det å kunne skrive ned ord som igjen blir til setninger, som igjen blir til handlinger i fortellinger, historier, bøker og sanger...
Men jeg jobber også med ord og kommunikasjon på andre måter. Noe som er veldig fascinerende, synes jeg.
Tegn til tale jobber jeg med daglig med mine elever. Dvs. at jeg bruker tegnspråk i tillegg til at jeg bruker tydelig, verbal tale, for at elevene mine skal forstå mest mulig.
Jeg bruker dataprogrammer som viser ord og bilde som et symbol for ordet, som igjen blir hengt opp på dagtavler, slik at elevene f.eks. får en klar oversikt over timene gjennom dagen.
Jeg er også såvidt innom bruken av talemaskin. Dvs. at noen elever som ikke har verbalt språk, må kunne kommunisere via hjelpemidler, altså trykke på knapper som igjen uttaler ordene de er ute etter å formidle..
En annen form for kommunikasjon er musikk... Det er mye som kan bli uttrykt gjennom musikken - her trengs ikke alltid ord heller. Og den kan være et språk mellom mennesker som i utgangspunktet ikke snakker samme språk...
Det er også mye som kan uttrykkes gjennom bruken av tegning og maling, og gjennom det estetiske...
Kroppsspråk er nok en form for kommunikasjon,- blikk, gester, mimikk... og kroppen kan til tider uttrykke mer enn de aller klareste ord. Det har nok de aller fleste erfart. (følelser som sinne, sjalusi, kjærlighet, sorg, glede)
Så språk er så mangfoldig - og uansett finnes det enormt mange måter å kommunisere på i dag... og det til tross... går de fleste forhold i stykker, pga, av manglende kommunikasjon...
Tankevekkende...

mandag 16. august 2010

En sommer er på hell




...En sommer er på hell
men det er fremdeles lyst
fra morgen til kveld.
Ferien er over
men dagene lover...
at det vil komme nye dager
som meg behager.
Det som er en fin og god trøst
er at min beste årstid
er den forestående høst...

søndag 15. august 2010

Så som i himmelen...


...er en av de vakreste filmene jeg vet om...
Den handler om en internasjonal fremgangsrik dirigent som avbryter dramatisk sin karriere og trekker seg ensomt tilbake til sin barndoms by i Nord- Sverige. Det går ikke lang tid før det lille samfunnet får vite om det.
Han blir spurt om å komme for å høre på det lokale koret som øver i samfunnshuset hver torsdag. Han har vanskelig for å si nei, for det eneste de ønsker er at han skal stikke innom en gang, og kanskje gi dem noen gode råd.
Han bestemmer seg, og etter dette blir ingenting som før i den lille byen. Koret utvikler seg og vokser. Han får venner og fiender. Og ikke minst, han møter kjærligheten...

Når "Gabriellas sång" synges, så reiser hårene seg på meg...
Ordene og melodien er som en bit av det himmelske...

Både filmen og musikken anbefales på det varmeste...

onsdag 11. august 2010

Ny tid...

Nå er sommmeren tilbakelagt, og hver dag har blitt fylt med sine ting, og nye erfaringer har blitt høstet...
Sensommerdager og kvelder og hverdager står nå for tur... Spennende, tenker jeg...
Ny bok skal bli utgitt om en tid, nye sanger og nye historier skal bli skrevet... og manuset i mitt eget liv er det kun jeg - og bare jeg som skal skrive...og leve...
I morgen starter hverdagen igjen...
Jeg tror og føler at det blir et spennende år som ligger foran meg - for nå har kreftene som jeg så sårt trengte, kommet tilbake til en energisk og levende sjel...

onsdag 28. juli 2010

Blank pc..

Ja, det er ikke bare blanke skrivebøker jeg skal fylle, men pc`n min gikk adundas her om dagen som jeg nevnte i går, og jeg fikk nærmest høyt blodtrykk og hysterisk anfall,- og var rene "dramaqueenen" i går morges...
Jeg har ikke tatt backup av de siste skriveriene og bildene... og e-posten får jeg heller ikke tak i...:-(
Det nytter ikke sippe, gjort er gjort... - så da var det bare å fly avgårde å kjøpe en splitter ny pc med alt hva den kan by på...
Så nå sitter jeg her og skriver på en to timer gammel pc - og jeg har tenkt å fylle den med mange tanker, skriverier, bilder og hva det måtte være - og backup skal jeg også ta!...
Men jeg ber dere der ute som leser dette, og som jeg har på e-postlista mi... Vær så snill og send meg et lite pip, og så er dere inne i "systemet mitt" igjen!
Det er mange mail jeg ikke har fått svart på i sommer... please, send meg en liten ny når det måtte passe...

tirsdag 27. juli 2010

Ang. illustratør til barnebok

..Jeg vet ikke om dere leser dette, dere det gjelder... men jeg har de siste dagene fått flere henvendelser på mail fra illustratører som tok kontakt med meg i forbindelse med at jeg tidligere gikk ut og etterlyste en illustratør til min siste barnebok.
Pc`n min - med alle mailene fra dere, har nå gått dukken, og jeg vet ikke om jeg klarer å få hentet mailene fram igjen... :-(

Men... Jeg takker for interessen fra dere alle, men jeg har allerede funnet en illustratør som passer veldig ut i fra det jeg er ute etter i min siste Mikkelbok.

Ta gjerne kontakt igjen, for jeg rakk ikke å lese igjennom alle mailene deres..
Jeg kommer forhåpentligvis til å skrive flere barnebøker, og jeg liker å se de forskjellige strekene som er "ute og går".
Beklager at jeg ikke har fått svart dere personlig, før pc`n klappet sammen... (Jeg har nå bestilt ny pc!)

mandag 26. juli 2010

Blanke ark

...Som det skrivende menneske jeg er, så kan jeg aldri gå noen steder uten å ha med meg notatbok og penn.
Jeg kan aldri la en flyktig tanke, en øyeblikkssituasjon eller en god skriveidè passere midt lille hode, for så å la den forsvinne ut i det blå... Så uansett hvor jeg sitter, -om det er på kafe`, i Bøkeskogen, på bussen, på en benk et eller annet sted - så kan man finne meg sittende med et observerende blikk, og notatboka i hånden... Sånn er jeg bare...
Og når det er sagt, så simpelthen elsker jeg flotte, nostalgiske notatbøker - for en skrivebok, er nemlige ikke en skrivebok. Den skal være god å ta på, ha gode fine sider, pen å se på - og pennen, for ikke snakke om pennen, den skal være usigelig god å skrive med...
Så - i dag - når jeg skal treffe venner - så er det aldri noe unntak... skriveboka og pennen er alltid med... Hvem vet hvilke tanker, refleksjoner, idèer, følelser eller... gullkorn, som plutselig kan dukke opp...
Grip dagen på din måte!

torsdag 22. juli 2010

Loven om tiltrekning

Livet er og blir underfundig og uforutsigbart... men når det er sagt, så tror jeg veldig på, og også lever etter, - loven om tiltrekning.
Jeg har fått til mye gjennom den tankegangen, det vil kort fortalt si, at det "du sender ut/opp i universet" -det skjer!!
Altså... er du sliten og trist og kjip og lei, så er det det du får tilbake... Du tiltrekker deg mennesker og energier på samme frekvens, og du føler deg neppe særlig energisk, fordi du hele tiden "sier" at du er så sliten og lei og dårlig...
Sender du derimot ut god energi, og lystbetonte, glade tanker, - forblir du i det moduset, og du tiltrekker deg positive mennesker på samme frekvens!
Ikke nok med det... det du sender ut, som du virkelig tror på...Virkelig tror på... Dvs, du tror så mye på det, at du takker for at det allerede har skjedd - det skjer!!!
Er du sikker på at det vil skje i livet ditt det du ønsker deg veldig - at du blir frisk, at du får den jobben du vil ha, at du får den bilen du vil ha, at du får mannen i ditt liv, eller hva det måtte være - så vil det skje!
Dette er selvfølgelig ikke gjort over natten, men det skjer!
Er dere i tvil, så les "The Secret", "Mosekoden", "Himmelske samtaler"...
Du blir som du lever... - og husk, det er aldri for sent å endre på ting...
Du er et lite univers i deg selv, og du kan få til hva det måtte være... tror nå jeg (og mange med meg)
Start i dag, med å "sende opp" det dere ønsker at skal skje i livet deres, men du må virkelig tro at det skjer! Virkelig, ellers sender du ut tvetydige signaler, og da blir "universet frustert"...
Noen vil sikkert mene at dette er bare sprøyt. Selvfølgelig. Sånn er vi mennesker. Men til de av dere som mener at dette er høres interessant ut... sett i gang!
Akkurat nå starter resten av ditt liv! Og mitt!

onsdag 21. juli 2010

Forfatteravslapning




...På denne sommerkveld i en av landets største bøkeskoger, om ikke den største... gikk en barnebokforfatter og en krimforfatter og nøt synet og tok inn de gode energiene fra den fantastiske skogen... Sånt kan det også bli historier av...

torsdag 15. juli 2010

Hoel og Albrigtsen

(bildet er lånt fra nettet)
...Jeg satt og surret litt foran pc`n, og logget meg inn på Facebook, - og der havnet jeg "tilfeldigvis" (-jeg tror ikke helt på tilfeldigheter...) inn på siden til en tidligere kollega. Hun ville på konsert med Hoel og Albrigtsen, men hadde ingen å dra sammen med, og det fristet lite å dra alene... Så, jeg la ikke bånd på min impulskontroll, men hev meg rundt, og halvtimen etter, var vi på vei ned til Indre Havn og Skotta - hvor gutta skulle innta musikken.
Det var stinn brakke da vi kom, men heldigvis traff jeg noen jeg kjente, som ropte på oss, og vi fikk skikkelig gode plasser - under tak, og med varme utover kvelden!
Jeg tror vel det er første gangen jeg har vært på "Skotta", hvor gjennomsnittsalderen måtte være bortimot 45 år... Kult!
De to barndomskameratene Jørn og Steinar, klarte å lage god stemning fra aller første tone... Gamle, gode låter, og noen jeg ikke hadde hørt før...
Folk sang med, veivet med armer og smilte fra øre til øre...
Da gutta gikk av "podiet", var det så mye klapping, at vi fikk servert ekstranummer to ganger!
Det var en ren og skjær fornøyelse å se og høre de to middeladrende mennene som leverte fantastisk musikk - til... middelaldrende, glade mennesker...
....og siden jeg dro tidlig hjem etter konserten, rakk jeg akkurat unna striregnet som kom brått...

tirsdag 13. juli 2010

Kontaktannonser fra 1947

Jeg kom over noen gamle ALLE KVINNERS blader for noen år tilbake, og disse har gitt meg mang en latter...

Her kommer et lite knippe med kontaktannonser fra det Herrens år 1947...
Tidene har jammen forandret seg, eller hva sier dere?...

"Real pike fra godt hjem, ren fortid, godt omdømme, vil gjerne korr. med intelligent, høy, kjekk gutt 28-38 år, fra godt hjem, med gode moralske begreper. Norsk eller svensk"

"Ekspeditrise ønsker å bli kjent med edruelig mann i 50-årene. Setter pris på ærlig vennskap. Huslige interesser."

"Sørlandsdame, 35 år, uforskyldt skilt, har en sønn på 9 år, ønsker brevveksle med en real herre. Vennskap. Foto."

"Einsam ungkar i 40 års alderen, med eigen heim, ynskjer bli kjend med grei, norsk jente. Gjerna sjukesyster. Formål ekteskap. Foto."

"Sykepleierske, munter og alvorlig, noe skeptisk, ønsker å finne god kamerat, helst fra Oslo, 27-35 år, ærlig snill og intelligent. Ikke N.S. eller stripet"

...og jeg lurer fælt på hva N.S eller stripet, står for...Noen som vet?
Det er vel kanskje ikke akkurat slike annonser man legger ut på single nettsteder i dag... - men du så morsomt om noen hadde gjort det... Tror nok ikke svarene (ironiske, sarkastiske, morsomme eller, for den saks skyld... seriøse) hadde uteblitt... ;-)

søndag 11. juli 2010

Poesi

Poesi

Du er en av de mange saa vilter og skjøn
Og du længes mot skinnende føre?
Og om maaneblanke kvelde og skøiter og ski
er alt, hvad du gidder at høre...

Du er en av mange. Saa vilter og skjøn
og just i den farlige alder.
Du færdes paa glatis og strykende stup
og reiser dig, hvergang du falder!

fredag 9. juli 2010

"Litt av en mann"


To gode venninner pyntet seg i sommerkvelden, ikledde seg finkjoler, tok et glass god vin av det hvite slaget, og ble så kjørt til nabobyen, for å innta sommershowet "Litt av en mann". På selveste premieren!
Den røde løperen glimret med sitt fravær foran inngangen til Park Hotell i Sandefjord, men kjente ansikter som Mona Levin og Ringnes (husker ikke fornavnet hans)var blant premieregjestene kunne hjernen min registrere.

Salen var stappfull av forventingsfulle, voksne gjester, og de fleste satt og holdt et glass i hånden. Jeg droppet glasset, for jeg hater å være tissetrengt på slike show! Jeg skulle da le og kose meg, - ikke måtte holde igjen latteren, så det ikke går galt...
Men... jeg lo aldri sååå veldig voldsomt, - jeg må ærlig innrømme det..

De to guttene/mennene åpnet showet forholdsvis friskt, men de landet raskt i noe tungt. Parodiene de framførte gikk i rasende tempo i det første lange nummeret, og det var vanskelig å høre hva som ble sagt... Da rakk jeg å bli en smule irritert... Men nummerene tok seg heldigvis opp...
Og Rune Andersen har en fantastisk stemme, og viste at han kunne beherske til fulle alt fra Leonard Cohen til Didrik Solli Tangen..
Rollen som mesterkokken Eivind Hellstrøm og artisten Ravi, - var nok noe av det morsomste, syntes jeg.
Men glansnummeret var muligens da Rune inntok rollen som Lene Marlin og Espen Beranek var kjæresten Kåre Conradi.
Her fikk Beranek virkelig publikum til å sette latterdørene på vidt gap...
Nummeret som omhandlet revy i gamle dager, taklet også Beranek glimrende....
Så i det store og det hele - en midt på treet revy, spør du meg..
Men siste halvdel av showet leverte absolutt varene sine, og det var trøkk fra gutta hele tiden, - og kordamene fikk også vist hva de dugde til.

Etterpå... var vi to venninnene med på premierefesten, og det var jo litt stas! Vi ble vist inn i Bankettsalen, satt ved runde bord, og kunne forsyne oss av deilig Tapasmat og vin... Det smakte!
Etter maten gikk Rune og Espen runden rundt og hilste på gjestene - en utrolig sjarmerende og hyggelig gest av dem, syntes jeg... - vi to fikk en skål av dem over bordet, noe vi jentene fant sjarmerende.

Og da min venninne og jeg fant ut at det var på tide å gå, gikk vi ut i gangen hvor min venninne ringte til sjåføren som skulle hente oss. Jeg ble stående noen sekunder å vente på henne, og akkurat da kom Rune Andersen forbi meg.
Han tittet på meg, og jeg følte at jeg burde si noe.
"Kjempebra!" sa jeg og smilte, hvorpå mannen satte øynene i meg, og sa på klingende sørlandsk...
"Det e jaggu mæ dere og!"

torsdag 8. juli 2010

I fritt fall




...Jeg følte meg ikke helt objektiv da jeg leste boka, kan jeg si...- men jeg har vel aldri vært så nysgjerrig på en bok før...
Hvorfor?
Fordi jeg nå kjenner litt til forfatteren bak boka... Og det var jo ufattelig, "barnslig spennende" for meg, å lese om hovedpersonen som har både samme navn som meg, samme hår som meg, og født i samme år som meg... - mens forfatteren ikke ante at jeg eksisterte på det tidspunktet boka ble skrevet...

Boka fascinerer meg på mange plan. Det store persongalleriet, den røde tråden som hele tiden svever mellom hver side, de spennende temaene som blir berørt, og den enorme researchen som må ligge bak... Det er tydelig at forfatteren kan tingene hun skriver om, og at hun har stor menneskelig innsikt...

Anita! Dette er utrolig bra! Du beviser med dette at du er en ekte krimbokforfatter...og jeg gleder meg til fortsettelsen!!

- og tusen takk for kvelden vi delte sammen i går!!

onsdag 7. juli 2010

Måkeungens vandring...




På naboens hustak har det befunnet seg et måkepar siden mai måned. Måkepappa har sittet på pipa og kommet med sine verbale, hylende utspill, mens måkemamma har ligget og ruget i all slags vær...
Og så en dag, fikk jeg øye på den lille, lodne dotten som beveget seg i reiret. En liten måkeunge var kommet til verden..
Etter noen dager trodde jeg den lille familien hadde reist... for reiret så forlatt ut, og naboens hustak så fælt ut, men strå og fjær overalt..
En tidlig morgen for noen dager siden, skulle jeg ut å hente avisen, men innen jeg kom til hekken min, suste to måker over hodet på meg, og kom med så hissige skrik som jeg aldri hadde hørt før. De skrek som om det gjaldt livet, og det var det forsåvidt også... For da falt mine øyne på den lille, lodne måkungen som befant seg en meter fra meg... Den hadde på en eller annen måte falt ned ved min hekk...
Jeg skyndte meg inn for å hente kameraet, men da jeg tok bilde, trodde jeg at måkene skulle spidde meg...- for jeg ble jo helt klart ansett som en stor trussel for dem..
Men jeg skulle intet gjøre...
Hvordan måkeungen kom seg videre, er et lite mysterium for meg, for etter å ha kjørt datteren min på jobb, så var måkeungen borte, da jeg kom tilbake...Måkefar satt på lysstolpen fremdeles, men han brydde seg ikke lenger om meg... så hva som skjedde, er meg en gåte... nå skal det sies at jeg kan lite om måker - ja, fugler generelt..

mandag 5. juli 2010

Bak hytta...


...står dette gamle bordet med tilhørende benker. Det er vel aldri noen som sitter her nå lenger - men det oser av nostalgi og gamle minner fra tidligere dager... Naturen rundt hytta er rene vitamininnsprøytningen, og det florerer av gode energier her...
Jeg merker at det er lett å få inspirasjon her - tankene flyr og kanalene mine er åpne... så får vi se hvor det bærer hen - skrivemessig, altså...