Når ting skal bli kastet...

...så går hjernen min på høygir... Jeg er for gjenbruk, elsker loppemarkeder, og velger å se muligheter i det meste, før ting skal kastes.

Det gjorde jeg i dag også... Her om dagen hev vi ut gamle skap og hyller fra noen av klasserommene på skolen jeg jobber på, og de har stått utenfor inngangsdøren i to dager nå... Plutselig så slo det ned i meg som en bombe i dag... Jeg tok på meg mitt peneste smil, og ropte forsiktig på vaktmesteren... Og vaktmesteren kom, så noe må jeg ha gjort riktig, for vaktmesteren gjorde nemlig nøyaktig det jeg ba ham om... Og mer enn det...

Han slapp nemlig det han hadde i hendene, hentet bilen sin, og sammen løftet vi den store, tunge reolen inn i bilen hans, og så kjørte han den hjem til meg!!! (jeg bor veldig nærme skolen, men dog...)

Og her ser dere... hvilke planer jeg hadde for reolen... Ute, skulle den nemlig stå, denne gamle saken fra 70-tallet...

Dere ser mitt espalier som befinner seg under verandaen min....

Og innenfor der.... satte jeg reolen med alle hagedupedittene... Kanskje ikke verdens vakreste, men du så praktisk!! ( dette er et avlukke som ingen ser, hvis jeg ikke åpner døren inn til dette praktiske hagearbeidsrommet mitt...

Så hadde jeg ikke kastet meg rundt, og vaktmesteren hadde oppfylt mitt ønske så kvikt... så hadde møbelet straks ligget på dynga... Og det gjelder å se mulighetene, - ikke sant?