Ord er ikke bare ord...

   Som skribent og forfatter, er jeg naturlig nok opptatt av ord.
Ord er ikke bare ord. Et ord gir assosiasjoner. Et ord gir dybde, mening, følelser... Og to ord som beskrive det samme, kan gi meg totalt forskjellig assosiasjoner og følelser om den samme tingen.
Jeg skal gi dere noen eksempler på hvordan jeg tenker.


   Ordet "rom" - synes jeg er kjedelig. Da ser jeg for meg et "A4-rom", ikke stort, ikke lite. Ikke noe spesielt i det hele tatt. Men leser jeg ordet "værelse", blir rommet noe helt annet for meg med en gang. Ordet gir liksom mer tyngde, rommet blir større, og selvfølgelig litt mer høytidelig. Det henger lange gardiner der, og sengen har flott sengeteppe... For når ordet værelse blir nevnt, så tenker jeg jo at det er et soverom. Det er en seng der.
   Ordet "kontor" synes jeg er gørrkjedelig... Det gir meg assosiasjoner til fargene grått og brunt, det er rutinepreget, kjedelig, har praktiske møbler, lite design, lite kreativitet, lite humor... (dette henger selvfølgelig igjen fra gammelt av)
   Men når jeg leser ordet "arbeidsværelse", så får ordet en helt annen betydning for meg. Dette er ikke et ord som brukes mye i dag, men det brukes. Jeg leste det senest i går. Det gir meg assosiasjoner til ro, trygghet, arbeidsvilje, arbeidsmoral, forfattere, kreativitet, pågangsmot, drømmer...
    Nå får jeg meg liksom ikke helt til å si at "Nå tar jeg meg en tur inn på arbeidsværelset mitt"... Det høres unektelig veldig rart ut hvis jeg skulle ha sagt det. Men det jeg sier er: "Nå tar jeg en tur inn i skrivestua mi!" Skrivestue er nemlig et godt ord for meg - det gir meg glede, kreativitet, mangfold, drømmer - for det er jo nettopp i dette rommet, i dette værelset, i denne skrivestua at jeg får utløp for alle mine tanker, ord og skriverier, som igjen blir til diverse tekster...


   Og når det er sagt, så må jeg si at den store drømmen min er å skrive på heltid... Sånn er det bare!


(Jeg klarer ikke lenger å legge til bilder... de nekter å legge seg inn)

Drømmer du mye?

   Vi drømmer alle sammen, hver eneste natt. Mange husker ikke at de har drømt når de våkner, men jeg er heldigvis ikke en av dem. Underbevisstheten min må være opptatt av utrolig mye, for når jeg våkner husker jeg bruddstykker av flere drømmer...
   Siden jeg drømmer så mye har jeg nettopp gått til anskaffelse av en drømmebok. Og etter at jeg leste den fikk jeg litt mer innsikt i hva drømmer er. Veldig interessant.
Jeg har nå begynt å virkelig tenke etter hva jeg har drømt når jeg våkner... Og nå er det mye lettere å huske, etter at jeg leste denne boka.
   Det er akkurat som jeg befinner jeg meg i minst tre- fire forskjellige situasjoner hver natt. Ofte er det mye som skjer, mange mennesker - som regel fremmede - eller de ser annerledes ut enn de gjør i virkeligheten. Men alle situasjonene er tilsynelatende uavhengige av hverandre. Jeg tror allikevel at alle situasjonene prøver å si meg noe.
   Jeg synes drømmer er utrolig spennende og interessant. Underbevisstheten jobber når vi faller i søvn. Den bearbeider, tolker og analyserer... Ideer dukker opp, man kommer fram til et svar man har fundert på (utrykket "sove på det" - er det absolutt noe i) og man roer seg på ting.
Jeg tror også at man kan få beskjeder og hint om ting...

   Jeg har ikke tenkt å skrive ned noen drømmebok hver dag, som også er en del av opplegget rundt denne "drømmeboksen" jeg har anskaffet meg. Men innimellom - når jeg har helt spesielle drømmer, vil jeg nok skrive dem ned.
   Helt spesielle drømmer glemmer jeg ikke. Jeg husker ennå en drøm fra jeg var 10 år gammel. Det var en beskjed som ble gitt meg, og den sitter som spikret.
   De fleste drømmer er muligens bearbeidelse eller tolking av impulsene vi blir bombardert med i løpet av en dag (jobb, mennesker, lukter, lyder, musikk, tv, osv....) Mens andre drømmer er noe helt annet, og det er dem jeg er opptatt av.
  
   I natt drømte jeg blant annet at jeg kjørte i bil nedover en gate i sentrum. Det var mørkt, men snøfnugg så store som mandariner dalte i ett ned fra himmelen. Innimellom de gigantiske snufnuggene - som lignet litt på svære marsmallows - var det også vanlig snøfnugg. Men jeg husker jeg tenkte at hvis det fortsetter å snø snøfnugg på den størrelsen, så kommer vi raskt til å bli snødd ned...
Samtidig så tenkte jeg at angret på jeg hadde sagt ja til å være solist på et arrangement...

Virkeligheten: Ikke er det snø og vinter, og ikke har jeg tenkt å være solist noe som helst sted...

   Så hva denne drømmen kan bety, kan jeg jo prøve å analysere som best jeg kan (har ikke tenkt å bruke mye tid på den) - men jeg husker veldig godt følelsene og fargene i drømmen. Og det er fascinerende.
   Drømmer er også helt klart en kilde til skriveinspirasjon. Jeg husker blant annet at jeg ved en anledning sto fast i slutten på en novelle jeg holdt på å skrive. En natt drømte jeg hvordan jeg kunne gjøre slutten annerledes.
   Så... man burde ikke undervurdere den nattlige drømmen. Husk, den kan fortelle deg noe... viktig!

   Husker du mange av drømmene dine?