Bokinspiratoren, Liv Gade, anbefaler Boletta og himmelske mormor

Bokinspiratoren anbefaler min bok!

Dette var stas å lese i dag! Selveste Liv Gade, den selvutnevnte bokinspiratoren her i landet, anbefaler min "Boletta og himmelske mormor" som lesestoff denne sommeren.
Sånt varmer stort!


I morgen skal forøvrig jeg og forfatter Grethe Marie Johnsen sitte på Norli på Amfi på nattbyen i Larvik. Jeg er å finne der fra kl.17 - så ser jeg hvor lenge jeg sitter. Er det mye folk, så sitter jeg selvfølgelig en stund.
Velkommen skal du være!

Ny barnebok fra mitt hode

 
HEIIII!!

    Her er jeg igjen etter en laaang bloggtørke. Men nå holder det! Jeg måtte bare trekke meg tilbake litt. Jeg er litt sånn. Blir veldig ivrig og engasjert i ting - men så må jeg ha pauser. Tenke og reflektere - og finne ut av hva jeg vil bruke tiden min til. Nå har jeg hatt pause helt siden i fjor - men nå er også det lange friminuttet over.
 
   Men jeg har ikke sittet på gjerdet og sovet, selv om jeg ikke har vært inne i bloggverdenen på en stund. Nei, jeg har blant annet skrevet noveller for ukeblader - da særlig ALLERS, og så har jeg jobbet med mitt siste manus - som er i handelen om et par uker.
"Boletta og himmelske mormor" heter boka - min splitter nye barnebok.
 
   Den er anderledes enn de andre barnebøkene jeg har skrevet. Om det kan bli en ny serie, gjenstår å se. Jeg leker litt med tanken, men det er kun en tanke, foreløpig. Det kommer jo an på om folk er villige til å kjøpe boka. Sånn er det bare.
 
   Boka berører temaet døden - fra flere vinklinger, kanskje. Men jeg har valgt å følge én vinkling - som mange ikke har stor tiltro til, vil jeg si  -... men dog - jeg tror det finnes mye mellom himmel og jord.

   Da min mormor lå på det siste - for to år siden - så sådde hun et korn i meg.
   "Skriver du ikke mer?" sa hun en dag da jeg satt ved sykehussengen hennes.
   "Jo, jeg er i gang med å skrive på en barnebok nå," svarte jeg.
  Jeg la merke til at hun ikke virket fornøyd med svaret mitt, men hun spurte ikke hva den handlet om.
Da jeg kom hjem, undret jeg meg over det jeg holdt på med å skrive - og jeg tok avgjørelsen der og da; jeg hadde ikke helt hjertet med meg på det jeg skrev. Konklusjonen ble tatt: jeg droppet hele manuset - og startet så smått på noe nytt. Det var noe heelt annet - som "bare kom til meg".
En spire var sådd.
 
   Neste gang jeg var på sykehusbesøk hos min mormor, hvisket jeg til henne. "Nå er jeg i ferd med å skrive noe nytt."
   Hun spurte heller ikke hva dette handlet om - men uttrykket hennes sa mer enn ord. Hun var fornøyd med det jeg holdt på med.
   Bare noen dager etter døde hun. Fra da av var hun med meg gjennom hele manuset.

   Så kan du velge å tro det - eller ikke. Uansett, boka mi er ment å berøre et tema ingen kommer utenom. Og du kan velge å tro hva du vil, når noen av dine kjære dør.
Og så handler den mye om følelser, barn-foreldre, vennskap og det å slite med ting.
 
   Det er ikke lett å leve. Men hvordan er det å være dø?

Julenovellen min i Magic Magasin

   I det siste nummeret av Magic Magasin har jeg skrevet julenovellen; "Smykket". ( i tillegg til et par hverdagsmirakler)
   Denne novellen var morsom å skrive, fordi begynnelsen er helt, fullstendig sann! Jeg fikk nemlig et smykke av en kollega - sånn helt uten videre. Sånn midt på parkeringsplassen!! 
Og hun fortalte meg - som jeg også skriver i novellen - at hun ikke ville ha det smykket i hus mer, fordi hun hadde fått det av sin eksmann. I det jeg satte meg inn i bilen (i virkeligheten) - så fant jeg raskt ut at dette blir det en novelle av!
  Og det ble det! - Men fra jeg satt meg inn i bilen ( i historien) - så er alt renspikka fantasi. Bare så det er sagt! ;-)

Min novelle i ukas VI MENN

   Åååh, så lenge siden sist jeg har vært her inne... Hele 2 måneder, ser jeg... Beklager, beklager!
Men dere skal vite at jeg har skrevet og skrevet - men altså ikke på bloggen...

   Siden sist har jeg skrevet ferdig og sendt inn mitt bidrag til barnebokkonkurransen i Cappelen Damm. Jeg har også skrevet et ukebladroman og sendt inn til et ukeblad. Jeg har ikke hørt noe enda - og det er vel heller tvilsomt om den blir antatt. Ikke erfaring med slike tekster - men det er så moro å prøve seg på nye ting!) - og jeg har skrevet sanger og taler i fleng.
   Denne uka er det jeg som har skrevet krimnovellen i VI MENN, "Arveoppgjøret". Det er den novellen som jeg kom til finalen med i Årets krim (LIV forlag).
  Det er alltid morsomt å se sin egen tekst på trykk! - og det er alltid moro å se hvilken illustrasjon som blir lagt ved novellen. Denne illustrasjonen var veldig beskrivende, synes jeg...

Min novelle i FAMILIEN nr. 1

På dagen etter 1 år siden skrev jeg følgende på bloggen min: "Det nærmer seg midnatt, og hele meg skriker etter å skrive. En novelle denne gangen. Jeg vil ikke skrive om orkaner eller sprukne vannrør eller om døde rotter under vaskeromsgulvet mitt.
  Nei, jeg ryddet nettopp i noen papirer nede på kontoret mitt, og kom over et ark jeg fikk for en del år tilbake. Et ark som var kopi av et maskinskrevet papir, som var direkte oversatt fra et brev datert august 1855. Et ekte frierbrev!
Det er helt utrolig å lese det. Jeg fikk det flere år tilbake av en venninne - (brevet tilhører hennes familie-) med tanke på å bruke det i en eller annen skriveforbindelse. Brevet ble gjemt og glemt. Helt til i dag...
   Jeg må bare få gjort noe med dette verdifulle papiret. Når jeg leser det, er det som å forsvinne inn i en annen tid... Ordene, vendingene, de høytidelige henvendelsene...
   Jeg ser mannen for meg. Mannen som sitter ved det lille bordet og skriver med bankende hjertet... i skinnet fra det lille stearinlyset... som håper at hans skrevne ord vil gjøre til at han snart får sin hjertens kjær og blir en ektemann...

"Til Jomfru Louise Larsen", er overskriften hans.
Snart.. snart... skal jeg skrive "hans historie"... - men nå er det midt i natten, og John Blund kommer straks på besøk"


   Og i dag fikk jeg bladet Familien i posten, nr. 1 - 2013 - bladet der nettopp denne novellen jeg skrev står på trykk. Novellen ble til "Frieriet".
   Når det er sagt, så er den også en av novellene i boka mi. Men der måtte jeg endre på en del. Gjøre om ord og vendinger, legge til ny begynnelse og slutt, for at den skulle passe inn sammen med resten av novellene, fikk jeg beskjed om.

Men denne novellen i ukebladet - den er helt uten sensur - og helt min. Med klisjeer og ord og vendinger... Deilig...

Jeg bidrar sterkt i månedens Magic Magasin

   Først må jeg si at det var en stor og god opplevelse for meg å få lov til å stå foran nærmere 150 barn og lærere på en fremmed skole sist tirsdag.
Jeg viste en Powerpointpresentasjon av bøkene og bildene i bøkene mine, og jeg snakket, formidlet og besvarte barnas spørsmål som best jeg kunne. Først ble jeg helt overrumplet over hvor mange elever det var (9 klasser!!) - men så kjente jeg at jeg koste meg da jeg kastet meg ut i det - og fikk snakke om hvordan jeg skriver, hva som opptar meg og leve meg inn i barnas verden.
   Jeg er veldig fascinert av det vi ikke alltid kan se... derfor elsker jeg også å skrive historier om det. Noe som tydeligvis falt i barnas smak. Jeg hadde en utrolig god følelse da jeg satte meg inn i bilen for å kjøre tilbake til min egen skole - og gjøre helt andre ting.

   Når jeg først er inne på "den andre siden", så bidrar jeg ganske sterkt i månedens Magic Magasin. Jeg har skrevet julenovellen, som jeg selv liker godt - og som  jeg håper andre også vil like. I tillegg har jeg skrevet en reportasje om "mitt møte med Spinalonga - de spedalskes øy". Jeg har skrevet bådet teksten og tatt bildene. (bortsett fra bildet av meg selv, da) Det jeg skriver om i den reportasjen var en utrolig sterk opplevelse for meg. Kanskje noen vil lese...

  Det er utrolig spennende å skrive forskjellige tekster til forskjellige situasjoner og blader og mennesker. Når jeg får skape så er jeg rett og slett i balanse...

Tredje coachmøte

(lånt fra Facebook)

...Tredje økten med coachen er tilbakelagt. Alle novellene hadde jeg gått igjennom grundig før jeg kom. De var sendt over til ham på mail en etter en etter en.... Jeg hadde jobbet iherdig og rettet opp alt jeg var god for. Trodde jeg.

Men jeg skal si jeg sperret opp øynene, da jeg så alle rettelsene han hadde gjort i novellene som lå foran meg på bordet da jeg kom. Jøje meg...

Men jeg går på med krum hals. Jeg tar i mot, lærer og skriver videre!! Jeg gir meg ikke! Kritikken jeg har fått har gått på: "For mye ukeblad-novelle-skriving, for mye undertekst, fortsatt klisjeer ,og noe er for "feminint beskrevet"...

Ok, jeg tar alt til etterretning. Jeg er ikke enig i alt. Vi diskuterer noe, og andre ganger ser jeg mine feil og svakheter omtrent før han har påpekt dem.

"Jeg ser jo at du har jobbet iherdig siden sist", sa han. Takk og lov, tenkte jeg. Men nå er det bare å bruke kvelder og tidlige nattetimer for å komme i mål.

Og jeg må jo nevne at det absolutt var gode ord å få fra ham også. :-)

På vårt første møte var det en novelle han overhode ikke likte. Den forstod han ikke, sa han. Etter å ha jobbet iherdig med den, sa han i dag, at denne var virkelig bra. Fortsetter jeg på den måten, kan jeg bli en fullgod novelleforfatter. Sa han.

Ja, hvis lista er lagt der, så vil jeg jo ikke at de andre novellene mine skal være noe dårligere...

Når jeg skal ha mitt siste møte med ham? Jo, her er tiden knapp... Førstkommende søndag - 1. pinsedag... ;-)



17.mai og litt TULL

(sakset fra op.no)

... Etter ukesvis med redigering av noveller, var det tid for å ta på nasjonaldrakten å gå i barnetoget med elevene. Dagen opprant med blå himmel og sol - og alle hjerter gledet seg. Men akk... etter å ha gått en liten bit i hovedgaten kom regnet som i og for seg var forventet. Men man håpet jo i det lengste, da...

Så et stykke bak denne fanen, befant jeg meg... Det ble en våt fornøyelse, men vi ropte og sang oss igjennom byens gater, til vi havnet i vår naturperle, Bøkeskogen.

...I går tok kjæresten og jeg en Harrytur til Sverige, noe vi sjelden gjør. Og siden jeg er over gjennomsnittet opptatt av ord og formuleringer, så synes jeg det er alltid så morsomt å bli møtt med ordet TULL når vi kjører i land i vårt naboland...

...Og i dag sendte jeg inn siste redigerte novelle til min coach - og jeg er vanvittig spent på hva som skjer videre, når jeg får mitt tredje møte med ham på mandag.
Jeg håper inderlig ikke han sier, at dette er bare... TULL... ;-)

Tilbakeblikk på Foffa

...Midt oppi novelleredigering fikk jeg lyst til å ta et lite tilbakeblikk på fjoråret, da Per Arne Strandbakken (musiker, låtskriver og komponist. Medlem av guttegruppa DRAMA på tidlig 80-tallet) og jeg jobbet med Foffa-prosjektet.
Resultatet ble en lydbok som jeg leste inn i Per Arnes studio, og Foffalåten han har laget, er jo bare til å bli superglad av   og heeelt til å få på hjernen! :-)


Har dere tid og lyst, så sjekk ut hjemmesiden til Foldvik Familiepark, hvor Foffa befinner seg! Parken er vel verdt et besøk hvis dere har småunger. Eller liker park med dyr!


LYDBOK (trykk dere rundt på hjemmesiden, og se alt det flotte som finnes!)

Veien videre har startet

I går ettermiddag og kveld befant jeg meg i skriveverkstedet til en skrivekonsulent. Spennende... men også veldig skummelt.
Tekstene mine lå allerede foran ham idet jeg entret døra hans, og jeg følte at jeg var på vei inn i løvens hule. Her satt mannen som skulle fortelle om alle mine dårlige ord og vendinger, men dette var også mannen som skulle løfte meg videre fram mot min bokutgivelse.
Jeg tok plass ved hans lille, hvitmalte bord, og jeg følte at jeg blottla meg for hver av mine tekster han lot blikket fare over. Ennå mer naken følte jeg meg etter som setningene ble revet fra hverandre, personer i teksten ble kalt svake, og ord ble pukket på...
Jeg følte meg en tanke liten til å begynne med, men jeg skjønte raskt at dette var en mann som visste hva han snakket om. Stilte jeg spørsmål, fikk jeg svar. Stilte jeg ikke spørsmål, fikk jeg også svar...


Jeg skjønte så absolutt hva han snakket om. Stort sett, da. Jeg var enig i det meste han sa, når han forklarte meg det. Alt kan man ikke bli enig i, når det gjelder språk og handling, selvfølgelig. Noe må jo bli litt subjektivt, men jeg prøvde å ta til meg alt det som må rettes på. Jeg er så absolutt åpen og villig til å lære mer og mer og mer - om språk, ord og vendinger.
"Her er du skikkelig gæren!" kunne han plutselig si, og pekte midt i en av tekstene. Herlig! Det var jo også meningen. Der hadde jeg dratt den helt ut - for jeg er veldig opptatt av de personene som er så langt fra "A-4 mennesker som det går an" - noen ganger. "Her kan du være ennå mer gæren..." fortsate han... hm.... Ok... jeg skjønte hva han mente.


Jeg så tekstene mine i et helt annet lys, når han påpekte og fortalte, stilte spørsmål, og jeg fikk undre meg...


Så nå har jeg fått hjemmelekse til neste gang vi møtes. Det blir fire treff i alt - og på den tiden, skal det jobbes på! Min første hjemmelekse går ut på å gjøre om temmelig mye i det han syntes var den svakeste teksten min. Det var også den eldste teksten min - så jeg ser det som en god progresjon i utviklingen min, at jeg har blitt bedre og bedre for omtrent hver tekst jeg har skrevet...


Så... dette dreier seg altså om et knippe noveller jeg har skrevet - som jeg har tenkt å gi ut i bokform. Men først skal altså novellene vaskes og pusses og slipes og stelles....

Tanker om LIVs perspektiv

Livs perspektiv - eller livsperspektiv

Det nærmer seg sommer, det gjør deg  nok glad,
men det er jo også en risiko, da...
Solen den skinner  med farlige stråler,
og i følge "sikre kilder", er det ikke mange minuttene vi tåler...
Men solfaktor kan vi jo smøre oss med,
men det er det delte meninger om det.

Og hva skal vi kose oss med av dagens mat?
For alt er jo "farlig" - så vær moderat!
Ja, E-stoffer finnes i alt det som er...
Noe er farlig, og noe skal vær`!
Men hva som er hva,- ja, det vet ikke jeg,
så da tar jeg ferskmat og spiser i vei!

Men eggene er ikke ferske, de..
De har ligget lenge på overtid.
Oppdrettslaksen er proppa med stoffer,
som gjør oss til nærmest et uvitende offer.
Og kyllingene har jo blitt pumpet opp,
så fugleungen fikk raskt en hønsekropp!
Konserveringsmidler finnes i saft og i brød,
så hiver du innpå, så kan du nok dø...

Og blåskjellene må du`kke plukke, nei...
for algene hentet dem lenge før deg!
Og epler og pærer og alt som er grønt,
de har jo blitt sprayet, det har du vel skjønt.
Så maten er lekker og holder seg godt.
Ja, lenger enn oss, det har jeg forstått.
Bruk maten til pynt - så går det deg vel,
men føler du ikke at alt er på stell..
Så må du`kke gjøre som reklamen viser....
Den sier at det er så bra hvis du spiser...
Omega 3 og litt Vitapro!
Du dør kanskje ikke, men det hjelper ei no`!

Du synes du kanskje har mye å lære...
Men pytt, livet er jo et godt sted å være.
Så stress bare ned i din situasjon!
Ta akupunktur og litt meditasjon.
Og kanskje litt yoga og kinesologi...
Å ta deg en tur litt ut i det fri!
Og Spa kan du få - på hotellet "vårt" nå.
Du spiser så lite - så nå har du råd.

Min juletekst

I denne tiden er det mange tanker som presser seg på, og sånn skal det også være. Tanker om året som har gått, og tanker om året som kommer.
For flere år tilbake skrev jeg en juletekst til Thor Petter Thomsens melodi. Den har blitt framført en rekke ganger i Stavern kirke, både med korps og solister, og elevene på Frøy og Frostvedt skole har sunget den i Hedrum kirke gjennom mange år, før juleferien tar til. Det har vært veldig sterkt for meg å høre, for dette er liksom "min julesang".
For et par år siden sang Rakkastuten blandakor sangen syvstemt, men for å være ærlig, synes jeg vel det var litt i overkant... Ikke lett for noen å få med seg teksten. Allikevel har denne versjonen blitt lagt ut på Youtube. Har noen lyst til å høre - så legger jeg ved teksten min her...lettere å følge ordene da.
Det hadde vært fint å vite om teksten treffer noen av dere...

Nyt siste adventshelg! ... Sangen kan høres HER

I NATT STÅR JULEN FOR DØREN

Nå har alt gått til ro og sover.

Stor forventning hos hver og en...

Stjernen skinner, vi vet den lover
noe godt hvis du tror på den.

I hvert vindu så kan vi se det.

Alt er klart nå til lys, håp og tro.
Julen kommer til oss med glede.
Denne natten så skjer det no`.

Refreng:

Tanker kommer og går. Ja, det skjer hvert et år...
for julen, den banker snart på.
Og i natt står en høytid for døren.
Vi kan føle en stemning nå.

Vi skal få, vi skal gi, vi deler.

Denne natt blir til jul på ny...
Og i timene før vi dveler
litt ved tanken på morgengry.

Refreng:

Tanker kommer og går. Ja, det skjer hvert et år...

for julen, den banker snart på.
Og i natt står en høytid for døren.
Vi kan føle en stemning nå.
Vi kan føle en stemning nå.

Et av mine første nedskrevne dikt

Jeg har skrevet ned alle mine dikt som jeg skrev i løpet av ungdomstiden, i to linjerte røde bøker. Det er jeg glad for i dag. Ikke at de er av det store litterære slaget, overhodet ikke. Men de vitner både om en ungdoms tanker og vekst, og de viser en gryende skriveglad person...

Min ungdomstid var ikke det jeg vil kalle en lykkelig ungdomstid, for jeg hadde så utrolig masse kviser, og kanskje ennå flere komplekser. Denne kombinasjonen er ikke særlig god for et ungt menneske. Og attpå til var jeg av det kvinnelige slaget.

Jeg ville helst gjemme meg unna folk, for jeg ville syntes minst mulig... Derfor satt jeg og leste ennå mer, og jeg skrev ennå mer... Jeg skrev dagbøker, brev til brevvenner rundt om i hele verden, og jeg skrev dikt om mine tanker og følelser...

I dag fant jeg fram den første av mine to diktbøker. Jeg bladde noen få sider, før blikket mitt falt på noe som jeg husker gav meg et stort løft som vordende skribent... Øynene mine falt på et bidrag jeg sendte inn til en limerickkonkurranse. Det hadde nettopp kommet en ny brus på markedet som het LIFT. (jeg tror ikke den brusen var i handelen særlig lenge når jeg får tenkt meg om...) - og jammen meg kom jeg ikke blant de 25 beste bidragene.

Dette var i 1978. Samme år som jeg stod til konfirmasjon.

Løp til nærmeste butikk
og kjøp en deilig leskedrikk.
Lift er den beste.
Det syntes de fleste
som slukket tørsten fikk.

Lever du?

Bare den som har levd
har kjent gleden i hver
eneste kroppsdel.

Bare den som har levd
har kjent smerten i kropp og sjel.

Bare den som har kjent etter
har skjønt at det er sånn
det må være.

Bare den som ikke av og til
gir f..
har ennå ikke levd,
og har mye å lære...

Stopp i tide!

Jeg lyttet og pratet og nikket og smilte.
Jeg jobbet iherdig, og sjelden jeg hvilte.
Jeg tenkte vel ei på å stoppe litt opp...
at det var viktig å ta vare på sinn og kropp...

Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje...
Jeg trodde jeg var lei av vinter og sne..
men kroppen den sluttet å lystre en da`..
den hadde jo prøvd å si høyt i fra!

Jeg tror du har kommet i tide, sa legen .
Jeg gråt og tenkte at jeg ville ikke "møte veggen"...
Det var avtaler og deadline og boklansering på gang...
Og musikalen var nær med sin tekst og sang!

Samtidig kom migrenen og la meg ned.
Jeg gråt og jeg hikstet og ropte om fred!
Men midt oppi alt det vonde en kveld ...
så fant jeg ut at jeg måtte nullstille meg selv.

Nå skal jeg gå sakte og rolig, og lytte til gode rå`.
Jeg skal ikke bare tenkte på alt det jeg må...
Jeg har nå lært - og det skal jeg ikke glemme...
at det viktigste er å lytte til sin indre stemme.

Fremdeles vil det ta tid, og kroppen kjennes ikke som min...
Jeg hviler og sover men tar ingen medisin.
Nå skal jeg disponere min egen tid...
og finne ut av hva jeg vil - og hva som gir meg energi!