mandag 31. desember 2012

Oppsummering - og GODT NYTT ÅR!

   Så har dagen kommet. Dagen for oppsummering, refleksjon og ettertanke... Ennå et år er tilbakelagt. Det har vært glede, tårer, latter, refleksjoner, ettertenksomhet og opplevelser - ja, alt som hører med i et følelsregister og tankespill...
   Kort oppsummert så har jeg fått oppfylt flere drømmer og ambisjoner som jeg hadde for 2012... Jeg har fått være frisk og jeg har det så godt på alle måter. Influensaen har tatt meg noen ganger dette året - men mens viruset herjer i kroppen, får jeg alltid et liten pause fra hverdagen, samt at kreativiteten lurer bak i hjernebrasken...
  
   Jeg skrev enormt med sanger og taler på vårparten, som pleier å gjøre. Og det synes jeg er utrolig morsomt og givende. Folk lar meg komme nær, de byr på seg selv og jeg skriver så personlig jeg bare kan...
   
Kjæresten og jeg dro også i år til vakre Kreta, og da fikk jeg oppleve min "lille drøm". Etter å ha lest boka "Øya" av Victoria Hislop, fikk jeg en vanvittig dragning til å reise til Spinalonga - altså denne øya... Det var som jeg følte at jeg en gang hadde vært der selv... I hvert fall - vi dro dit i juli. Jeg så, opplevde, og tok inn... Resultatet ble at jeg tok inn mange energier - og etterpå ble jeg beroliget.... Jeg skrev en tre siders artikkel for Magic Magsin - angående mitt møte med Spinalonga. Det var min første artikkel på trykk! Moro!
 
Jeg fikk antatt og utgitt min 6. bok - eller min første voksenbok dette året. "Kjærlighet, løgner og ølglass" - en novellesamling om diverse relasjoner, menneskesinnet og hva som kan røre seg i et menneskes tanker - og handlinger.
Veien fram til utgivelse var en prøvelse, synes jeg. Jeg følte jeg ble dratt i flere retninger - før jeg følte på et tidspunkt at hvis novellene blir dratt noe mer i nå, så er de ikke lenger mine... Etter konstruktive samtaler med forleggeren - landet prosjektet greit, og jeg kunne stå for novellene. Om jeg noen gang utgir en novellesamling igjen, er tvilsomt... men at jeg fortsetter å skrive noveller - er helt klart!
  Jeg har fått mye positiv omtale i lokalavisa dette året - noe jeg setter stor pris på. Jeg har rettet opp ryggen, sett folk inn i øynene og gjort det som jeg synes er mest skremmende... Det som er kontrasten til det å sitte for seg selv å skrive; Jeg har hatt boklansering for fullsatt lokale... Jeg har blitt bokbadet på Sandefjord bibliotek,... Jeg har blitt intervjuet foran et filmkamera... Jeg har hatt en "lang" enetale på Larvik bibliotek... Jeg har fortalt om mitt forfatterskap for 150 barneskoleelever...
Og jeg har vært så stolt etterpå. Fordi jeg gjorde det. Fordi jeg klarte det. Fordi jeg gjennomførte!

   Og etter alt "slit", all oppmerksomhet og alt fokus - så kom stillheten, tomheten... Det er bare slik jeg er - da har jeg lyst til å gjemme meg, gå i hi,... jeg føler meg liksom litt "oppbrukt". Men da er det bare å være litt stille i meg selv, la tingene ta sin tid...

   Og nå er jeg i gang igjen... Jeg skriver noveller for ukeblader, jeg er i gang med mitt nye bokprosjekt som skal være klart rundt oktober 2013, og jeg skal skrive nye sanger og taler.

   I tillegg har jeg en 100% jobb som er en veldig annerledes verden enn det de fleste andre opplever til daglig. Jeg får lov til å jobbe med barn og ungdom som alle sliter på sitt vis - men som alle har så utrolig mye å gi - og som jeg har så mye å lære av... Gåtefullt...

  Jeg har kun fått lest 12 bøker i året som har gått - men jeg har i tillegg lest to manus som jeg fikk lese før de ble utgitt. Det ene manuset språkvasket jeg (privat) - og jeg fikk beskjed her om dagen, at nå er manuset antatt. Det andre manuset som jeg fikk lese før utgivelse, er novellesamlingen til Jan - Erik Vik; "Femte etasje". Jeg har fulgt ham siden hans første novellesamling, dette er hanst tredje. Jeg er veldig fascinert av måten han skriver på. Rett på sak, nakent og troverdig... Den kom ut nå på slutten av desember. Kan anbefales!

   Til slutt vil jeg takke alle dere bloggere som har gitt meg så mye gjennom året som har gått.  Noen føler jeg at jeg kjenner litt nå, og det er jeg takknemlig for... Jeg skulle så gjerne vært innom dere alle hver dag, men dessverre så rekker ikke tiden til. Men jeg dukker opp - og jeg følger med. Tusen takk for alt dere gir - og alt dere deler med dere. Dere gjør livet ennå litt mer spennende for veldig mange... inkludert meg selv!

   Jeg håper dere alle får et innholdsrikt og godt nytt år. Må det positive dominere, må det bli flest gode dager. Lykke til på veien videre - alle bloggere og lesere!

Varm klem fra Liv Hege
 


søndag 30. desember 2012

Livets gåter

   Livet er et mysterium. En gåte. Enormt mange småting i livet er et mysterium. Det er så mye som skjer - hele tiden - uten at vi helt skjønner hvorfor eller hvordan tingene henger sammen. Noen ganger må man bare godta at tingene er som de er, andre ganger vil man gå langt for å finne et svar. Noen mennesker har evner til å forstå mye - om mye. Andre forstår sånn passe. Mens andre igjen forstår lite, men kan også være tilfreds og lykkelige for det.

   Jeg husker en gang for lenge siden... En av studentene på skolen jeg gikk på, var mye eldre enn meg. Han var meget opptatt av Bibelen og leste den med argusøyne dag ut og dag inn. Han forsto ikke alt som sto skrevet (nei, hvem gjør det...) og han grublet og grublet og grublet... helt til hele hodet og sinnet hans en dag gikk i oppløsning. Ikke lenge etter ble han funnet død i en elv, med Bibelen knytt rundt magen....
   Det hele ble en gåte...

   Mange år senere, fikk jeg en elev som jeg ble lærer for. En elev som hadde evner helt utenom det vanlige, men som hadde store problemer med å kommunsiere. Autister kaller vi dem i dag. Jeg kommer aldri til å glemme ham for han var som en liten "Rainman". Han var seks år, hadde fotografisk minne og kunne skrive ned lange, rare ord og setninger etter å ha sett dem i brøkdelen av et sekund. Men han skjønte ikke hva som sto...
   Men han skjønte noe som jeg ikke er så sikker på om var godt for ham å skjønne. Han skjønte at han ikke forsto alt som andre forsto... Da kunne han bli rasende og han kastet vilt rundt seg.
  En dag jeg kom inn i klasserommet, var han frustrert og sint for noe jeg ikke visste hva var. Han kunne jo ikke fortelle meg det. Og han klarte ikke å svare hvis jeg spurte. Da så jeg at det sto skrevet noe på tavla. Det var ikke jeg som hadde skrevet det. Det var ham. En liten gutt på seks år med sterk autisme. Muligens en autistisk savant?.. (Fra Wikipedia: Savantsyndromet beskrives som det å både ha en graverende utviklingspsykologisk eller mental hemmelse og samtidig ekstraordinære mentale ferdigheter.)
   Det sto: Gåte. Hvorfor hadde han skrevet det? Hva tenkte han  på? Visste han hva ordet "gåte" betydde? Tenkte han på seg selv - og alt rundt? Jeg tok fram min mobil - (den gangen var det dårlige kameraer på mobilene) - og dere kan selv se hvordan han skrev ordet... 

    Hvilket lite barn skriver g`n og å`n på den måten som han har gjort? (han ble rasende når jeg lærte ham å skrive g, a og å - for den trykte g`n, a`n og å`n ser jo nettopp slik ut som han har skrevet, og ikke slik jeg skrev den.... Og slik som den var i bøkene, skulle den være, for ham Helt bokstavelig. Aldri avvik på noe område)
   Og hvilket barn kommer på å skrive ordet "gåte" på tavla? Hva tenkte han på?

   Jeg har ofte lurt på  hvordan det har gått med denne lille gutten. Plutselig en dag flyttet han og familien. Til et annet land. Det er også en gåte for meg...

   Det finnes mye gåtefullt, mye jeg undrer meg over - og det synes jeg er mektig fascinerende... Det er det som kalles å leve. Tenker jeg. Mye får jeg kanskje aldri svar på - og må bare godta at sånn er det... Det er gåtefullt...

lørdag 29. desember 2012

Når er man gammel?

   Fra jeg var ganske liten tenkte jeg mye på hvordan ting hang sammen. Hvorfor ting var som de var... Kanskje alle tenkte sånn, det visste jeg ikke noe om. Det vet jeg ikke den dag i dag...

   Jeg husker jeg tittet mye på de gamle damene som gikk på gaten, som satt på kafeene og benkene og på bybussen. De var så like, med sine blomstrende kjoler, vaggende gange, hengepupper og grå krøller. Jeg husker jeg spurte mamma om alle fikk grått hår og krøller da de ble gamle. Jeg husker hun lo. Det var visst morsomt sagt, uten at jeg helt skjønte det.
   Så tenkte jeg videre... på hvilket tidspunkt er man gammel? Står man opp en dag og plutselig har blitt gammel? Ser man seg selv i speilet og tenker at nå må jeg kle på meg en kjerringkjole, og de grå krøllene vil komme snikende i løpet av dagen... Var det sånn det var?
   Jeg lurte fælt på dette. Jeg husker at jeg tenkte at jeg ville ikke ha grått hår og de kjedelige krøllene og den vaggende gangen. Alle ble så like, så kjedelige. Og alle virket som de hadde vondt et sted. Kanskje de fikk vondt av å måtte være så lik alle de andre gamle damene?
   Jeg tenkte at jeg ville ikke bli en sånn gammel dame. Jeg ville ikke bli lik noen. Jeg ville være meg selv - selv om jeg så anderledes ut enn alle andre.

   Nå nærmer jeg meg femti... og jeg har ennå ikke "skaffet meg grå krøller". Jeg har fått høre at kvinner i min alder kan ikke ha langt hår. Men jeg har også fått høre det motsatte. At det er flott at kvinner ikke klipper seg kort bare fordi de har passert 40... Særlig menn, sier det.
Hvem bestemmer hvordan andre skal se ut? Hvem setter "normen"?

   Velger du ha langt eller kort hår, kle deg i blomstrede "kjerringkjoler" eller trange tighths, så er det helt opp til deg, tenker jeg. Selv synes jeg det er så flott med eldre damer med "hvitt", langt hår, eller grått eller brunt... eller rødt... Folk som i det hele tatt tør å være seg selv - synes jeg er så fascinerende. Gjør hva du vil; bare ikke bestem deg en dag, for at nå er du gammel, så nå må jeg kle meg på "gammelt vis"! (hvis du ikke har lyst til det, da!)

fredag 28. desember 2012

Romjulstanker

(bildet er lånt fra Facebook)
   Det er romjul og endelig litt tid til ro og ettertanke... Juledagene ble nesten en liten farse, her i huset. Alt gikk liksom litt galt, selv om det endte bra til slutt.

   Jeg knuste glass, blandet feil i oppskrifter, miksmasteren gikk i stykker, mannen i huset mistet halve tanna på en konfektbit jeg hadde laget, sausen kokte over, den nye snøfreseren fikk ikke mannen til å virke (det var bare en detalj han hadde glemt, og vips, så virket den - men dog...tiden gikk...)
Men, men... det ble julemiddag hver dag. Maten smakte og folk var fornøyd...
 
   Men nå er det godt å kunne slappe av litt; skrive, lese og gjøre alt og ingenting før et nytt, blankt år starter opp.
   Jeg har en del å gjøre i det vi går inn i det nye året. Jeg skal språkvaske et manus for en ukjent person (jeg får henvendelser fra fremmede innimellom, og det hender jeg sier ja. Det gjorde jeg denne gangen) Jeg skal skrive en novelle før et ukeblad (den må bli ferdig i løpet av januar), jeg begynner så smått å skrive sanger for folk, og jeg skal jobbe iherdig med mitt nye bokprosjekt. (I tillegg jobber jeg fortsatt 100% i skolen...)
  
Så... det er nok å gjøre - og det er flott, for jeg pleier å "deppe litt" i januar og februar.
Men det har jeg ikke tenkt å gjøre denne vinteren!

tirsdag 25. desember 2012

Nytt bokprosjekt

   Han ser litt lei seg, men det har han ingen grunn til lenger. Ok, så glemte jeg å ta ham opp i stua på selveste julaften... Jeg beklager det. Veldig. Det har nemlig aldri skjedd før. Han har alltid vært på kjøkkenet eller stuen så lenge han har levd...
Men denne julaften fikk han i hvert fall være sammen med mange andre nisser og hjerter, julekvister og svibler nede i skrivestua mi.
   Det var verre for ham i fjor... da var han helt alene gjennom hele julen... mens julepynten lå i eskene og menneskene i huset dro til sydligere breddegrader... *Det er derfor han til tider ser litt trist ut...
   Men jeg har nå lovet ham at han skal få hovedrollen gjennom 2013! Tenk, det! Han skal ikke bli lagt bort etter denne julen. Han skal være synlig og være i fokus hele tiden!
   Han så undrende på meg da jeg sa dette til ham, og han spurte forsiktig: Hvorfor det? Hva skjer?
  Jo, du skal på et vis få hovedrollen i mitt neste bokprosjekt, sa jeg.
Gjett om han ble glad - den godeste, herlige nisseklumpen min!

   Ønsker dere alle en fortsatt fredelig julehøytid - med eller uten nisser!
God jul!

torsdag 20. desember 2012

Spennende besøk!


   For et spennende møte jeg opplevde i går kveld! Jeg tror ikke på tilfeldigheter lenger, jeg tror ting henger sammen. Det man sender ut får man tilbake. Det jeg ønsker sterkt og inderlig – både i tanker og følelser – det skjer... Loven om tiltrekning.
   Møtet med hun som hadde sin tidlige barndom i huset jeg nå bor i, var hos meg i kveld. I flere timer. Vi skravlet og lo i ett. Og hun gikk fra rom til rom, - observerte, lo og gjenkjente bruddstykker og glimt fra sin tidlige barndom. Gulvbelegget i boden, den åpne peisen, veggpanelet... Og sprekken i vasken på det ene toalettet – innrømte hun at hun var skyld i. Hun hadde mistet noe ned i vasken den gangen hun var liten...
   Og det er den samme vasken som jeg liker så godt. Gammel, liten, men full av nostalgi og levde minner.
    Og plutselig står hun der, på mitt toalett og forteller om sin barndom i mitt hus... Så rart. Vi har møttes gjennom jobb, gjennom blogger, gjennom Facebook... og nå privat. Og vi fant ut at vi hadde mye til felles. Veldig mye til felles.
   Av diverse grunner vil hun ikke fortelle hvem hun er – og hvilken av dere bloggere hun er. Men hun er en av dere...

    Det som nå kommer til å skje veldig snart, er at jeg får lov til å bli med henne til et sted. Til et meget gammelt hus om ikke mange dagene. Der skal jeg få lov til å se meg rundt og kjenne på energiene. Det sies at det spøker der, og jeg ser med skrekkblandet fryd fram til å få lov til å gå rundt i den store bygningen – i mørket - bare hun og jeg...

   Det var en veldig interessant kveld, og hun fortalte meg mye om sin barndom her i mitt hus og min hage. Jeg vet ikke om jeg skal smile eller le når jeg tenker på at hun fortalte at hun stod tjoret fast til en furu i hagen her. Fordi hun var et så viltert barn...
 
    Og se hvilke herlige gaver hun hadde med til meg! (se bildet) De falt midt i blinken hos meg, så man skulle tro at hun kjente meg...

   Så hvert hus har sin historie og det er mektig spennende. Enten det er nålevende eller ”andre” som viser seg...

 

onsdag 19. desember 2012

Min julebok og et bloggerbesøk...

   Min andre bok, "Mikkel og låveskrinet" omhandler små menneskebarn, usynlige og synlige troll - samt en aldri så liten nisse. Måneden er desember - og det er en utrolig trist hendelse som har utspilt seg inne i skogen... Hvis ikke Mikkel klarer å ordne opp, med hjelp fra nissene, så kan det skje noe helt forferdelig... Men Mikkel gir seg ikke, så her skjer det litt av hvert!

   Boka passer for barn fra 4-5 år til 10-11 år,- alt etter som de klarer å følge med på historien. Det er noen bilder i boka, men ikke mange, og boka er på 123 sider. Men når det er sagt,- så passer mine barnebøker til alle dem som tror på at det finnes mye mellom himmel og jord... uansett alder!
   Dette er forøvrig en bok som passer nå i julemåneden... Den fås i div.  nettbokhandlere eller hos Publicabok,- hvis noen skulle være interessert...

     Og dere... om en liten time får jeg besøk av en av dere bloggere! Det blir spennende! Hvis hun gir tillatelse til det, skal jeg skrive opp hvilken blogger jeg sikter til - i morgen.
   Det er en meget spesiell grunn til at hun kommer og besøker meg i kveld. Ved en tilfeldighet - eller var det tilfeldig??... oppdaget jeg at mitt hus er hennes barndomshjem... Så da hun fikk høre det, ville hun fryktelig gjerne komme tilbake til huset å mimre litt - så det tror jeg kan bli noen hyggelige timer! Spennende...

   Ha en flott onsdagskveld, dere! Med eller uten juleforberedelser! Her blir det gløgg og sikkert en veldig spesiell kveld....

mandag 17. desember 2012

Førjulstidens tilbakeblikk

   Da jeg var liten klarte jeg ikke å glede meg ordentlig til jul - før ETTER at vi hadde hatt skoleforestillingen på skolen. Jeg hatet å stå foran alle foreldrene å ha roller i et skuespill - og det var som regel juleevangeliet som ble framført.
   Jeg gruet meg dag og natt, og jeg klarte ikke å glede meg til jul før dette hersens skuespillet var over...
   Og jeg husker med skrekk og gru den gangen jeg var syk da alle rollene ble tildelt. Det endte med at Maria, som var hovedrollen, og hun som skulle si mest,- ble meg som ikke var til stede den dagen. Fordi ingen av de andre jentene ville ha den rollen, syntes "frøken" at det var på sin plass at Liv Hege fikk den. Jeg var jo jenta som aldri sa nei... Nei, det gjorde jeg ikke... men jeg sa aldri "ja" heller. Jeg sa i grunnen aldri noen ting, - hvis jeg ikke måtte...
   Jeg var så sjenert og beskjeden - og jeg hatet å si noe foran folk. Det måtte da "frøken" ha fått med seg... og enda så fikk jeg hovedrollen. Jeg syntes det var så slemt gjort, husker jeg...
   Men pliktoppfyllende som jeg var - så pugget jeg alle ord og setninger og framførte alle replikker...
   Og da alt var over - ja, da.... da kunne jeg endelig glede meg til jul!

  Grunnen til at jeg kom på dette i dag, var for at det var som regel rundt 17., 18. desember at klassen framførte skuespillet... Og det betydde at jeg hadde en hel uke på meg som jeg kunne ta inn førjulsstemningen og glede meg til jul med alle mine sanser...

   Heldigvis har årene gjort noe med meg. Nå kan jeg si både ja og nei. Jeg tør å stå fram foran forsamlinger uten at det tar helt fra meg gleden over andre ting. Men alt har vært en prosess når jeg ser tilbake. En læringsprosess...
   Og noen ganger er det faktisk godt at man blir "tvunget til noe" - men det skjønner man ikke før i ettertid.

søndag 16. desember 2012

Inspirasjon og mine fuglevenner

 
  Endelig er det litt tid til å sette seg ned, skrive litt og titte innom dere bloggere som jeg har forsømt i lang tid nå... Beklager men tiden har rett og slett blitt prioritert til andre ting enn blogging over lengre tid nå.
   Men i dag er dagen for å lene seg litt tilbake og ta inn nye innpulser fra dere...

  I går var det den store snødagen - snøen lavet ned og la ned over halvmeteren i gården her. Jeg skulle sittet og signert bøker på ARK, Just i Larvik - men migrenen kom på besøk hos meg og satte en stopper for at jeg skulle ut av huset... Jeg måtte derfor melde pass og holde meg helt i ro i stedet. Siden det lavet store snøfiller ned, og føret ikke var det aller beste - så vet jeg ikke om det var mange sjelene innom byen heller...
  
   Jeg har et godt forhold til småfuglene rundt meg. De er mine venner, og jeg tror på at vi har et "slags forhold". Jeg setter ut mat til dem - hele året - og jeg blir ganske så lei meg hvis jeg har glemt dem noen dager...
   Denne julen har jeg laget litt "eksklusiv" mat til dem... Ved siden av vanlige meiseboller, får de fuglemat som er formet som engler, hjerter og stjerner. Og jeg observerte både svarttrosten og kjøttmeisen i matfatene i går. Håper de setter pris på den ekstra lille menyen...
  Det er så kos å observere fuglene utenfor kontorvinduet mitt - det gir en hel spesiell glede.
Og jeg har en sterk følelse av at de vet at jeg er deres venn...

torsdag 13. desember 2012

Min bibliografi

   Dagene flyr noe helt utrolig av sted... Og jeg er nå skrudd sammen sånn, at desto mer jeg har å gjøre, jo mer kreativ blir jeg... Nå har jeg så mange tanker og ideer som vil ut, at tiden rekker ikke helt til om dagen. Men... da gjelder det å sortere og gripe fatt i det viktigste.
   På boksigneringen på Norli i Larvik sist lørdag, opplevde jeg veldig hyggelige timer. Folk stoppet og pratet - og jeg fikk solgt flere bøker enn jeg hadde håpet på.
   Fredagsmøtet jeg hadde med forleggeren min var en morsom opplevelse. Jeg viste fram mine ideer - altså konkrete ting denne gangen - og hun likte dem! Så nå blir det å gå i tenkeboksen å finne fram en god historie ispedd mye annet snadder - som blir fotografert... Så hva er det nå jeg driver med, tenker du kanskje...
 Jeg har skrevet barnebøker, lydbok, musikalbok, novellesamling - så det var jo på tide å å prøve ut noe nytt! Jeg har riktignok en stor drøm om å gi ut en roman - men den jeg har skrevet - er ikke god nok ennå, så det prosjektet blir liggende en stund til...
  Men nå  holder jeg altså på å begi meg i kast med en mer praktisk bok - en morsom bok... og jeg storkoser meg under denne prosessen. Dere skal få høre mer - tro meg!

   I dag - på selveste Luciadagen - skal krimforfatter Frode Eie Larsen og jeg innfinne hos utenfor ARK på Nordbyen i Larvik. I dag er det kveldsåpent til kl. 22 - så kom gjerne innom om noen skulle være i nærheten! Vi sitter der fra kl. 1800.
  Vi slår gjerne av en prat, og vi signerer gladelig novellesamlinger og krimbøker!
Ha en flott Luciadag! Selv starter jeg dagen med å reise til en gård med elever og lærere for å hogge ned juletreet vi skal ha i klassen... :-) Tror jeg skal sikre meg en vakker krans fra utsalget på gården også...

torsdag 6. desember 2012

Boksignering og nye boktanker

   Ja, dagene flyr, men jeg har overhode ikke ligget på latsiden. Jeg skaper stort om dagen - og hva jeg holder på med, skal jeg mer enn gjerne formidle etterhvert. Men jeg må liksom være HELT sikker på at det blir noe av - før jeg røper noe...
   Jeg skal ha møte med forleggeren min i morgen - for å legge fram tankene og idèene mine - så får vi se... ikke om ballen ruller videre - men om hvor fort ballen ruller videre. For dette bokprosjektet er en drøm jeg har hatt siden 90- tallet... Så det blir ustyrtelig morsomt. Tror jeg... 
   Men for at det skal bli et godt resultat - ja, et resultat i det hele tatt - så må jeg nemlig ha med meg fotograf hele veien... Så nå kan dere jo lure på hva jeg driver og holder på med i hodet mitt om dagen... :-) Noen har kanskje allerede gjettet det?..

  Men på førskommende lørdag skal jeg sitte å signere hos Norli bokhandel i Larvik, og det gleder jeg meg til. Jeg håper virkelig at noen tar turen innom for en prat eller et bokkjøp. Det er alltid stas. Sånn er det bare. Det kan jo hende at noen ønsker å gi en novellesamling i julegave. Det er absolutt lov... Særlig til dem som ikke orker å lese en hel roman... da er en novellesamling et glimrende alternativ!

   Nyt desemberdagene, dere! Jeg er kreativ som aldri før. Digg!!

 

fredag 30. november 2012

Heia Frøy skole!!


   Jeg jobber på en helt spesiell skole. En skole hvor alle elevene har hver sin individuelle opplæringsplan. Der alle elever sliter med noe - men har også sine styrker på andre områder.
Og elevene har vist nok en gang hva de virkelig kan!
   I mars 2010 framførte hele skolen musikalen som bygde på min første bok om "Mikkel og Ekornia". Det ble gjennomført helt strålende, - og jeg , som var både forfatter og lærer i det hele, var så stolt at jeg hadde ikke ord...

   Nå har skolen gjennomført nok en musikal. Denne har skolen laget i samarbeid med skuespiller Erlende Tveit og danser Anders Thoresen. Og primus motor blant personalstokken vår, var Jørunn E. Halvorsen (som ogås var regissør under Mikkel og Ekornia - musikalen)
Disse tre har gjort en glimrende jobb - som det står stor respekt av!!!

   Dere MÅ bare se på de herlige bildene fra forestillingen vår... De taler for seg selv, synes nå jeg.
Det hele var rent magisk.... og intet gikk feil.
Fytti, så moro det var! Og alle elevene var superstolte... med god grunn. Det var lærerne også!

(elevene går i 1.-10. klasse)

Frøy skoles musikal

onsdag 28. november 2012

Skolemusikal i selveste Bølgen i dag!

   November har så langt vært en eneste sammenhengde forkjølelsese- influensa og halsonde -bombe... og i dag våknet jeg temmelig stemmeløs. Og i dag trenger jeg virkelig stemmen min!! Men jeg skal nok finne den!
   Jeg kjenner spenningen stiger... Jeg pleier ikke å skrive om arbeidsplassen min - Frøy skole - men i dag er en meget spesiell dag for oss.
   Vi er en spesiell skole, og jeg er stolt og glad over å jobbe der. I flere måneder nå har elevene terpet og jobbet på - og i dag skjer det - hele skolen setter opp musikalen "En reise jorda rundt". Musikalen er laget i samarbeid med elever, lærere og folk fra kulturskolen. Alle har gjort en glimrende jobb med innøving, sang, dans, laging av kulisser og kostymer!
Og i dag - skal vi sette opp hele musikalen i selveste Larviks kulturstue  - Bølgen.

   Kl. 1130 har vi generalprøve, hvor flere hundre elever fra andre skoler kommer og ser på oss. Kl. 18 kommer foreldre og alle andre interesserte og tar plass - for da skjer selve premieren! (det er plass til over 500 stk)

   Så nå tar jeg sats, og tenker at dette skal gå bra!!! Jeg må  bare ha kontroll på når jeg skal ut og inn, danse, skifte på elever, synge og hoie... - og så håper jeg at alle elevene er der. For det er ikke bare jeg som sliter med baskeluskene om dagen...

fredag 23. november 2012

Tilbakelent men kreativ

   Ja, jeg er nok litt tilbakelent nå. Omgangssyken har hatt innpass i et par dager og jeg begynner å komme meg - takk og pris! Men bortsett fra det, så tenker og tenker jeg...
Det som er viktig for meg, er å gjøre ting som gir glede, ting som gir meg noe, på sett og vis.
  Om jeg skriver en sang eller en tale - og jeg føler at jeg skriver med hele mitt hjerte, og jeg attpåtil gleder oppdragsgiveren og forhåpentligvis jubilanten(e) og attpåtil (noen av)gjestene,- ja, da blir jeg så glad, da!
  Når jeg skriver en historie som kommer på trykk, og jeg aller helst skriver en novelle som kommer på trykk i et ukeblad eller magasin,- ja, da gleder hjertet mitt seg.
   I går fikk jeg beskjed om at et blad ønsker at jeg skriver påskenovellen for 2013, - og det gjør jeg mer enn gjerne!
   Når det gjelder å skrive bøker, så har det faktisk tappet meg mer enn det gleder. Skrivingen er moro, redigeringen ikke fullt så moro, men akk så lærerikt og nødvendig. Men alt etterpå da... Signeringer, vise meg fram hit og dit... og hvis dere tror at det blir mye salg ut av det - så er svaret helt klart nei.
   Når det gjelder det økonomiske - noe jeg ikke har skrevet om i det hele tatt - så skal jeg selge enormt mange bøker for å tjene det samme som jeg får når jeg selger en novelle til et ukeblad.
Å skrive bøker - hvis man ikke er en anerkjent forfatter - er ikke lukurativt, men hard jobbing, og man tjener veldig lite på det.
   Jeg har skrevet drøssevis av sanger og taler i åtte år - og jeg liker det. Likeså å skrive historier og noveller for blader og magasiner. Om jeg kommer til å skrive en ny novellesamling i bokform - tror jeg neppe. Skal jeg skrive en ny bok - skal det være noe jeg VIRKELIG tror på og brenner for. Hvis ikke holder jeg meg til småtekstene mine...
  Men jo, jeg er i gang med å skrive mer enn småtekster, så får vi se hva som skjer underveis. Jeg nevnte jo tidligere at jeg er i gang med et nytt bokprosjekt - men dette er i tilfelle noe helt annet enn det dere tror... Og det er noe jeg VIRKELIG tror på...så får vi se hvor det bærer hen. Først må jeg ha møte med forleggeren min. Så håper jeg ballen begynner å rulle. I riktig retning.

lørdag 17. november 2012

Jeg bidrar sterkt i månedens Magic Magasin

   Først må jeg si at det var en stor og god opplevelse for meg å få lov til å stå foran nærmere 150 barn og lærere på en fremmed skole sist tirsdag.
Jeg viste en Powerpointpresentasjon av bøkene og bildene i bøkene mine, og jeg snakket, formidlet og besvarte barnas spørsmål som best jeg kunne. Først ble jeg helt overrumplet over hvor mange elever det var (9 klasser!!) - men så kjente jeg at jeg koste meg da jeg kastet meg ut i det - og fikk snakke om hvordan jeg skriver, hva som opptar meg og leve meg inn i barnas verden.
   Jeg er veldig fascinert av det vi ikke alltid kan se... derfor elsker jeg også å skrive historier om det. Noe som tydeligvis falt i barnas smak. Jeg hadde en utrolig god følelse da jeg satte meg inn i bilen for å kjøre tilbake til min egen skole - og gjøre helt andre ting.

   Når jeg først er inne på "den andre siden", så bidrar jeg ganske sterkt i månedens Magic Magasin. Jeg har skrevet julenovellen, som jeg selv liker godt - og som  jeg håper andre også vil like. I tillegg har jeg skrevet en reportasje om "mitt møte med Spinalonga - de spedalskes øy". Jeg har skrevet bådet teksten og tatt bildene. (bortsett fra bildet av meg selv, da) Det jeg skriver om i den reportasjen var en utrolig sterk opplevelse for meg. Kanskje noen vil lese...

  Det er utrolig spennende å skrive forskjellige tekster til forskjellige situasjoner og blader og mennesker. Når jeg får skape så er jeg rett og slett i balanse...

tirsdag 13. november 2012

Våknet til bokanmeldelse og flagrende sommerfugler

   I natt har jeg sovet dårlig. Det er jo meg i et nøtteskall før jeg skal i vinden som forfatter. En ting er å skrive, en helt annen ting er å stå foran masse mennesker å prate om meg selv, skrivingen og bøkene mine... Det har jeg jo skrevet noe om, flere ganger tidligere... Men jeg begynner jo å få litt erfaring etter hvert, noe jeg også setter stor pris på.
Men allikevel er det stadig nye utfordringer og stadig nye sommerfugler...

   Men da jeg slo på pc`n nå til morgenen, og fant bokanmeldelsen av novellesamlingen min på Facebooksiden min - ja, så steg både humør og selvtillit et hakk.

BOKANMELDELSE

   Så nå tar jeg sats... puster ut og inn... reiser straks på jobb og tar morgeninspeksjonen på skolen, jobber tre timer med egne elever, før jeg farer av gårde i fritimen min - til en helt annen skole. Og hvis jeg har forstått det rett, er det veldig mange 1.2.3. og 4. klassinger jeg skal stå foran i 40 minutter...
   Må roen senke seg over meg... Pust inn, pust ut...

søndag 11. november 2012

Bokbad, tirsdagsforberedelser og konkurranse!

 I går møtte Åge Baste Vassdal og jeg opp på Sandefjord bibliotek, for å bli bokbadet. Jan-Ivar Nyquist som bokbadet meg på boklanseringen min, skuffet ikke heller denne gangen. Han er rolig og behagelig, og jeg slapper veldig av i stolen ved siden av ham.
   Åge var etter eget ønske førstemann ut, og det var første gang jeg hørte ham bli bokbadet, og det var en morsom og interessant halvtime. Han fortalte om boka si "Vinhandleren" - om Paris, vin, sterke kvinner, malerier og tøffe menn... Boka er absolutt en deilig, liten godtepose, spør du meg...
  Nestemann ut var meg, og jeg var en smule engstelig for å få skikkelig hosteanfall (pga. influensaen jeg har hatt) men det gikk heldigvis greit. Jeg svarte og pratet som best jeg kunne om novellesamlingen min - og jeg avsluttet med å lese en novelle - en hel novelle, denne gangen! ;-)
   I all beskjedenhet, må jeg si at jeg likte spesielt godt, da jeg fikk høre av den bibliotekansvarlige, at jeg var så flink til å lese... Det tar jeg til meg, - så det så! :-)
   Men i går var i går, i dag er i dag... Nå er jeg i gang med å forberede meg til tirsdagen. Og det er litt av en omstillingsprosess, kjenner jeg... For da skal jeg besøke hele småskoletrinnet på Sky skole i Larvik. Det er såvisst ikke "Kjærlighet, løgner og ølglass" jeg skal snakke om der - men derimot om forfatterskapet mitt og Mikkel-bøkene mine... Så det blir en spennende opplevelse, vil jeg tro..
  
   Når det er sagt, så har jeg lagt ut en konkurranse inne på "Mikkel og Aurora hjelper naturen" - siden på Facebook. Hvis noen av dere ønsker å vinne en valgfri Mikkel-bok, kan dere gå inn å like siden, legge igjen en kommentar, samt si hvilken av de bøkene dere ønsker å vinne! Vinneren trekkes 1. des.

Ha en toppers søndag, alle mine venner! :-)
  

fredag 9. november 2012

Bokbad i Sandefjord

   I morgen - 10. november 2012 - har jeg tenkt å innfinne meg på Sandefjord bibliotek sammen med Åge Baste Vassdal. Der skal vi bli bokbadet av Jan- Ivar Nyquist. Det er samme mannen som bokbadet meg på min boklansering. En meget behagelig bokbader, så jeg vet hva jeg går til!
   Jeg håper inderlig at alle mine influensabaskelusker forsvinner innen morgendagen, og at det blir en spennende time i nabobyen...
Den påfølgende kvelden har jeg tenkt å feire med hummerbursdagsparty med familien, så kulturnatten i Larvik får jeg ikke med meg i morgen...
   Velkommen til Sandefjord bibliotek kl. 13! Hør, se og eventuell kjøp en bok i julegave. "Vinhandleren" til Åge er en herlig og fornøyelig bok, bare så dere vet det! ;-)

tirsdag 6. november 2012

Bursdagssyk og nye bokplaner

   Det er kun en gang tidligere at jeg har ligget syk på bursdagen min. Faktisk pleier jeg aldri å være syk i november, for i denne månden pleier jeg å være veldig kreativ og skapende... Novemberbarn som jeg er... Så kom jeg plutselig på noe...
   På 10-års dagen min lå jeg i meslinger. Og det var en sorgens dag for meg, for da gikk jeg glipp av både bursdagssang og eventyr i klassen... Men... så kom ei venninne på døra etter skoleslutt den dagen jeg fylte 10, og hun overleverte et hefte med tegninger til meg, fra hele klassen. Og dette heftet har fulgt meg, merkelig nok, gjennom alle år...
   Her kan dere se en av sidene i heftet (det skinner visst litt igjennom til neste side også, ser jeg først nå...) Jeg tok heftet fram i dag, 39 år senere, - og det var morsomt å lese!
   Når det er sagt, så er jeg ikke like lei meg i dag for ikke å ha fått bursdagssang eller blitt fortalt eventyr i dag. Nå kan jeg lage mine egne eventyr - og når jeg først er inne på det, så er jeg i gang med å skrive/lage en bok som jeg gleder meg enormt til å jobbe med! Dette blir noe helt annet enn jeg har skrevet tidligere!
Nå har jeg skrevet barnebøker, voksenbok, musikalbok, lydbok... og nå kommer jeg med noe helt nytt, som jeg har fått klarsignal for at skal bli utgitt... Det er mye jobb som ligger foran, men jeg gleder meg masse, og jeg er allerede i full gang i feberhodet mitt!
   Høsten 2013 skal boka være i boks! Forteller intet mer foreløpig, nei... ;-)

fredag 2. november 2012

En takk og ny skapende virksomhet

Først vil jeg få takke for alle tilbakemeldinger jeg har fått på innlegget mitt under - både her inne på bloggen, på mail og muntlig. Det er godt å få bekreftelse på at jeg ikke er helt rar, men at dette er noe som ikke alle forfattere mesterer like godt, nemlig alt fokuset og alt oppstusset rundt en bok. Kanskje det er ganske normale følelser hos mange forfattere - tross alt...
 
MEN når det er sagt, så er jeg utrolig takknemlig for at jeg har fått lov til å ta del i alt dette! Og det er kanskje først nå jeg tør å kjenne ordentlig etter... på alt jeg har opplevd på kort tid.
Neste gang jeg skal vise ansikt og stå fram, er på Sandefjord bibliotek - om en ukes tid - og da skal jeg stille sammen med en annen lokal forfatter, Åge Baste Vassdal. Det blir sikkert en interessant, liten time!
 
Denne helgen skal jeg leve litt etter innfallsmetoden, skape litt i min skrivehule og se hva som kommer ut av det...
 
Kanskje begynne så smått med julegavetenkning, gå ut i skogen og samle inn mose, strikke en bestemorsrute... og skrive ned et hverdagsmirakel for et magasin.
Det er mye skapende aktitivet som ligger der bak i pannebrasken...
 
Og så tenker og drømmer jeg at; alle de andre bøkene jeg nå har skrevet... de er bare oppvarmingen... Det er neste bok - neste- som blir min store.... hmmm...
 
Det er lov å drømme og håpe...og jobbe med saken... så får vi se hva som kan skje...

tirsdag 30. oktober 2012

Tankefull...

I det siste har jeg trukket meg litt tilbake. Har vært sliten og stille. Jeg har vært skapende i min lille skrivestue. Samlet tanker. Og tråder. Men jeg har ikke skrevet. Jeg har ikke orket. Noen ganger har jeg tenkt... jeg skal aldri mer skrive en bok. Det koster for mye i forhold til hva jeg får igjen.
   Det kan godt hende jeg endrer oppfatning, men her og nå er jeg ikke opptatt å få skrevet en ny bok.
   At folk liker det jeg skriver, at de etterspør mer, gjør meg veldig motivert og glad. Samtidig så tenker jeg; hva er det jeg vil, da?
   Jeg har aldri hatt noen drøm om å bli en kjent forfatter. For det jeg trodde kjente forfattere gjorde, det stemmer ikke... Jeg trodde nemlig i mitt lille hode at forfattere som skriver på heltid, kunne sitte å skrive dagen lang, sende over manus og skrive videre og videre... Men jeg skjønner jo at når man får gitt ut bok, så man vise ansikt; ha boklansering og signeringer og bokbad og signeringer igjen og igjen og igjen...
   Det er ikke det jeg liker ved forfatterskapet. Det tar fra meg noe av gleden ved å skrive, kjenner jeg. Jeg blir litt tappet, stresset.... og så litt stille... Selv om jeg ser at dette også er viktig og nødvendig.
 
   Nei, det jeg storkoser meg med, er å sitte i min lille hule å forme historier, noveller, tanker... og jeg blir hoppende glad hver gang noen vil kjøpe teksten min. Ukeblader, magasiner, forlag...
   Men alt som følger med i kjølvannet av å gi ut en bok... det tar meg litt...
Jeg er nok en underlig sjel...
Men det viktigste for meg å skrive det jeg har lyst til å skrive - uansett om det er til et magasin eller til et forlag. Til en privatkunde eller til et firma.
   Det er det å skrive - forme ordene og handlingen - som gir meg en balanse i meg selv....

onsdag 24. oktober 2012

Litteraturuka i Vestfold - jeg er med!


Litteraturuka i Vestfold er en litteraturfestival som holdes i Vestfold i løpet av en uke i november hvert år. Festivalen ble startet i 1997, og siden den gang har Sandefjord bibliotek hatt glede av å være del av dette store litterære arrangementet. Litteraturuka er i år fra 5. – 8.november.

... Og jeg er en av forfatterne!

Tirsdag 6. november kl 19. 30 Mustafa Can og Thorvald Steen er først ute og skal snakke om Identitet.

Onsdag 7. november kl 19.30Ingvar Ambjørnsen og Axel Hillstenius samtaler om veien fra bok til film, og kanskje svarer på spørsmålet “Hva er det med Elling?”.

Torsdag 8. november, kl 19.30
Kriminalforfatter Jørn Lier Horst og Aage Andersen i samtale om deres nyeste kriminalbokutgivelse


Fredag 9. november, kl 12.00 (merk tidspunkt)
Marianne Fastvold er utdannet jurist og har i en årrekke arbeidet som forsker med kvinnerett som spesialområde. I dager er hun skjønnlitterærforfatter på heltid. Enkelte trekker frem Woody Allen og Aldomovar når Fastvolds litterære grep skal beskrives. Har gitt ut; Død som en dronte, Tristan kommer, Feid og pyntet og Kjærlighet for viderekomne


Lørdag 10. november kl 13.00
Avslutnignsvis vil vi også nevne lørdagens arrangement ved biblioteket som er en del av en rekke presentasjoner av lokale forfatter. Denne gang er det Åge Baste Vassdal og Liv Hege Refsdal som skal presentere sine bøker.

Litt om forfatterne:
Åge Baste Vassdal er bosatt i Stavern. Han jobber til daglig som typograf i Østlandsposten, lokalavisen i Larvik.
”Vinhandleren” er hans debutbok.

Liv Hege Refsdal fra Larvik har tidligere gitt ut fire barnebøker, skrevet mange noveller for magasiner og ukeblad, samt medvirket til både lydbok og musikal. I september 2012 kom hennes første bok for voksne, novellesamlingen “Kjærlighet, løgner og ølglass.”

Sandefjord bibliotek gleder seg – og håper du kommer!

Les mer her: LITTERATURUKA I VESTFOLD

tirsdag 23. oktober 2012

Skrivestua mi

   Skrivestua er endelig helt på plass. Her skimtes en del av den ene veggen. Den delen av rommet som skal ta i mot skrivekunder. Den gamle kista har blitt pusset opp og nye stoler har blitt innkjøpt. Det er på denne plassen det skal diskuteres tekst, leses, tenkes, noteres, drikkes kaffe og nytes...
   Her skal det kunne sitte skrivekunder, forfattere, venninner, kjæreste, mor og datter... Her skal det finnes tid...
   Jeg er så fornøyd med skrivestua mi. Den er stor, den er lys, den er god.
   I kveld satt jeg og leste i stolen  for første gang. Jeg leste en tekst som ei ung jente har skrevet. Hun spurte meg på boklanseringen min om jeg ville lese det hun hadde skrevet og så dele mine tanker med henne. Hun er ung, hun har talent og hun har en god historie. Spennende å se hvor ferden hennes går...
   Det er i det hele tatt veldig spennende å få lese andres tekster før de er antatt. Det setter jeg stor pris på. Jeg var også så heldig å få lese den siste novellesamlingen til Jan-Erik Vik før den ble antatt. Nå kommer den snart ut på Publica forlag. "Femte etasje" heter boka. Den  inneholder drivende gode og spennende noveller. Dette er hans tredje novellesamling og han blir bare bedre og bedre, spør du meg...



søndag 21. oktober 2012

Boksigneringer i helgen

 Det er fredag ettermiddag og flere lokale forfattere har blitt invitert til å sitte og vise fram sine bøker, og eventuelt signere ved salg. Sosialt og hyggelig blant forfatterne på senteret på Fritzøe brygge i Larvik. Men veldig, veldig stille ellers... Men å møte "likesinnede" er alltid interessant, synes nå jeg!
   Lørdag formiddag stilte krimforfatter Frode Eie Larsen og jeg på boksignering utenfor Notabene på Amfi i Larvik. Her var det absolutt mer folk og veldig hyggelig. Om det ikke ble det helt store salget, så ble det nå litt. Hovedsaken for meg er å få vist fram boka mi, møte leseglade mennesker og svare på spørsmål. Får jeg solgt noen bøker er det en stor bonus!

torsdag 18. oktober 2012

Fotografering og ny boksignering

   Høst. Varme, deilige farger sees rundt om forbi. Og luften er deilig og kjørlig.
   I går kjørte jeg rundt i distriktet sammen med en fotograf - på oppdrag fra LIV forlag. Jeg ble fotografert med sjøen som bakgrunn, likeså en kirkevegg og i et hjørne i kirkeveggen. Jeg ble fotografert foran en gammel smijernsport, en gammel murbygning og på en trapp. Helfigur og portretter. Hele fotoseansen ble avsluttet inni en åpning i murbygningen ved Sliperiet.
   Seansen var ikke noe jeg gledet meg nevneverdig til, for å stå foran et kamera liker jeg dårlig. Men når det er sagt, så var et par interessante timer. Absolutt. Morsomt og annerledes. Hvor bildene skal brukes, vet jeg ikke, men de bildene som ble bra, skal sikkert inn i LIV forlags "arkiv" på en eller annen måte... 

   I morgen ettermiddag stiller jeg til boksignering på Fritzø kjøpesenter sammen med flere andre forfattere på LIV forlag. Det kan jo bli et par interessante timer sammen med andre likesinnende. Og kanskje et par kjøpelystne kunder stikker innom... Du er hjertelig velkommen!

tirsdag 16. oktober 2012

Ny skrivestue!

Det har vært stille fra min kant en stund nå. Jeg har vært sliten, rett og slett. Etter all oppmerksomheten jeg fikk i september, var det så utrolig deilig og helt nødvendig for meg "å trekke meg litt tilbake". Falle til ro, og bare være i meg selv... Jeg sliter egentlig veldig med å være i fokus,;vise ansikt til journalister, fotografer, publikum og kamera.
   Det er å sitte for meg selv og skrive, som er min lidenskap. Derfor blir kontrasten så stor når jeg plutselig må stille meg opp, vise ansikt og snakke om hva jeg skriver og hvorfor jeg skriver det jeg gjør...
 
Så nå trengte jeg nok en aldri så liten forandring.... derfor satte mannen i huset og jeg i gang med å gjøre om det største rommet - som tidligere var datterens - til min skrivestue. Det har vært en arbeidssom, men utrolig givende helg. Nå får jeg plass til alt jeg har drømt om at skrivestua mi skal inneholde! Skrivebord og pc, kopimaskiner, printere, hyller og papirer, osv... Det eneste som nå mangler, er at jeg skal gå til innkjøp av to gode stoler inntil den ene veggen. Stoler som er tillegnet kunder som kommer til skrivestua. Folk som vil at jeg skal skrive sanger og taler for dem. Nå skal de få god plass i min skrivestue - og de blir ikke lenger tatt med opp i stua, i min privat sfære. Noe som sikkert føles godt for dem også.
 
   Dette rommet kjennes allerede som et utrolig godt sted å være. Rommet er malt helt lyst, det er to vinduer som gir meg lys, det er god plass  i rommet og jeg har god oversikt over tingene mine. Jeg er superfornøyd!
    Det hender jeg får henvendelser om at nå skal jeg vel slutte å skrive sanger og taler. Men; nei, det har jeg ingen planer om. Jeg storkoser meg med å skrive alle disse små oppdragene, og så møter jeg så mange forskjellige mennesker, som igjen gir meg inspirasjon til også å skrive om andre ting. Så, så lenge det er moro å skrive, så gjør jeg det...Enten det gjelder en sang eller en bok.
  

lørdag 6. oktober 2012

En trapp er ikke en trapp...

   Dette var en gang en trapp. En trapp som bare var for noen helt spesielle. Det var en trapp for tjenestefolket. Tjenerne skulle arbeide og legge alt til rette for adelen i huset, men de skulle for all del ikke synes... Derfor ble det laget en egen trapp for tjenerne. Jeg ble helt fascinert da jeg så denne trappen  her om dagen. Eller rettere sagt da jeg så denne biten av en trapp, som befant seg bak en dør...
   Trappen er ikke lenger i bruk, for tidene har forandret seg. Det finnes ikke lenger noen grever eller adel i huset, ingen tjenere heller. Men jeg har hørt snakk om at de skal åpne opp trappen igjen, sikkert for å vise hvordan det faktisk var på denne tiden.
  Trappen på bildet er fra selveste Herregården i Larvik. En fascinerende bygning (som nå er museum) fra 1677. Det var Ulrik Fredrik Gyldenløve som fikk bygningen bygget, og den sto ferdig til hans tredje bryllup...
   Selv liker jeg ikke å gå i hovedtrappene. Jeg liker å gå i trapper som ikke alle andre går i. Jeg liker best baktrappene, stigene og kanskje et og annet morkent trinn... Det er spennende å se og høre ting fra sidelinjen, fra froskeperspektiv og fulgeperspektiv... Se de små detaljene, være en liten flue på veggen, ta del i tingene uten å være i fokus. Det er da jeg kan å suge inn inntrykk med alle sanser, ikke bare fare oppover den fine, rene trappen hvor alt er "lagt til rette,men også så utrolig kjedelig"...
   Å gå i hovedtrappen er kanskje det enkleste. Men hvorfor skal man alltid velge det enkleste?
   Å gå bakveier og snarveier og stikkveier... å kikke i kriker og kroker og mørker hjørner... å løfte på stener og hybelkaniner og gamle tepper... det er der livet kan skjule de flotteste skatter og hemmeligheter - som igjen kan bli til de mest spennende, sjarmerende og varme... historier...
 
 

torsdag 4. oktober 2012

KROKEN PÅ DØRA FOR SMÅ FORLAG???

Kroken på døra for små forlag

Selvfølgelig skal bokhandlerne også tjene, men skal de ta 74%???? Det blir ikke stort igjen til forleggere, forfattere, illustrøterer og annet...
Dette er grådigheten på sitt verste - og de små forlagene har neppe noe å stille opp med da...
Hva kommer nå til å skje?...

onsdag 3. oktober 2012

Jeg vant i bladet SANS

Jeg kan ikke la være... men jeg må få lov til å dele min lille glede nå - jeg som aldri vinner noe!! ;-)
 
   I sommer kom jeg over et nytt blad i handelen, SANS. Og siden jeg elsker kreative blader, måtte jeg selvfølgelig kjøpe det.
   Jeg rigget meg til på verandaen - det var en av de dagene det var sol - og jeg leste bladet side for side, så kom jeg til en overskrift hvor det stod noe om hvilken reportasje likte du best?? Og da trålet jeg gjennom bladet på nytt, og jeg var ikke i tvil om hva jeg likte best... Jeg hentet pc`n og skrev ned mine tanker om den beste reportasjen.

   Så glemte jeg hele greia, men da jeg var i butikken i går, tenkte jeg at jeg ville ha med meg et blad hjem. Blikket fòr over alle bladene, og sannelig... der var det en ny utgave av bladet SANS. Jeg tenkte en rask tanke om det var der jeg sendte inn mitt bidrag til konkurransen, men siden jeg ikke hadde hørt noe, så var jo den konkurransen avgjort.
 
   Jeg satt og koste meg bladet og nippet til min kaffekopp i sofaen, da blikket mitt stoppet på side 79. Der stod jammen tilbakemeldingene på konkurransen fra i sommer. Ja, ja... det skulle jo godt gjøres at jeg var en av dem, tenkte jeg., for det sto: "...Responsen var overveldende. Her er et lite utvalg av tilbakemeldingene vi har fått:"
  
   Jeg leste det ene innspillet etter det andre, og plutselig kvakk jeg til... For midt på siden var mine egne ord. Og under teksten sto det: "Takk for ros og innspill, - og  hurra for deg, Liv Hege. Du er den heldige vinneren av en ismaskin!"
Wow! Det var jeg som vant av alle sammen!

   Her er ordene jeg skrev :

"Når en artikkel gir meg lengsel og notalgi, tips og nydelige bilder, – ja, da treffer det hjertet mitt. Det var nettopp det som skjedde da jeg leste reportasjen om “Skattejakten” og loppene i blodet.
Bildene var mange, innbydende og inspirerende. Teksten fikk fram akkurat det som var viktig; nemlig å fenge den loppeinteresserte og kreative leseren. Og den gjorde meg attpåtil nysgjerrig på en by i et land jeg ikke ante hadde så mye vakkert å by på.
Takk for god reportasje! Og i det hele tatt; takk for flott, nytt blad! Lykke til!"
 
   Men så rart at jeg ikke har fått noen mail fra ukebladet om dette... Men jeg hører vel fra dem - for gaven kommer vel etterhvert. Men sååå moro å vinne, da! ;-)
 
Jeg kunne liksom ikke la være - jeg måtte bare fortelle det! Barnlig glede... :-)
 
 
 

tirsdag 2. oktober 2012

Jeg så en film på søndag...

   Jeg så en film på søndag, og den slipper ikke taket i meg. Samme hva jeg driver med, så surrer den rundt i hodet mitt. Den var så sterk, så trist, så utrolig grusom...
Jeg fikk sterke assosiasjoner til 22. juli... Hvordan kan et menneske være fylt av så mye vondt fra omtrent dag 1? Hvordan kan et menneske la gleden være totalt fraværende? Hvordan kan et menneske bare gjøre onde ting - sett ut i fra "vanlige menneskers perspektiv"? Går det virkelig an? Hvis det gjøre det, så er det noe av det mest skremmende som finnes....
   Jeg er opptatt av menneskesinnet, og har skrevet små noveller om hva konsekvensene blir ut i fra de enkelte handlingene som et menneske kan utføre... Men dette menneskesinnet som beskrives i filmen "Vi må snakke om Kevin"... er eksempelet på det mørkeste sinnet som finnes, tenker jeg...
   Filmen er basert på romanen til Lionel Shriver, men boka har jeg ikke lest. Det kunne jeg veldig gjerne tenke meg å gjøre. Noen som har lest boka?
  Jeg synes filmen var vanvittig sterk, og jeg har så medfølelse og sympati for den stakkars moren i filmen, at jeg har lyst til å gråte høyt...

   Bak på DVD-coveret står følgende:
  "Eva må legge ambisjoner og karrierplaner på hylla når Kevin kommer til verden. Forholdet mellom mor og sønn er vanskelig fra første dag. Når Kevin er 15 år gammel begår han en grusom handling, og Eva må kjempe mot sine egne følelser av sorg og ansvar. Har hun noensinne elsket ham? Og i hvilken grad kan hun beskyldes for det Kevin har gjort?"

søndag 30. september 2012

"Kjærlighet, løgner og ølglass" på YouTube

    Solen skinner og jeg skal straks ut i hagen og rydde inn sommertingene. Dette er ikke dagen for å sitte foran pc`n. Det er nå på tide å ta farvel med sommeren og ønske høsten skikkelig velkommen. Nå er det ingen tvil, det er høst. Og jeg har høstferie!!
   En hel uke ligger foran meg - en hel uke hvor jeg har mange blanke felt på kalenderen... Ååh, så herlig...
   Nå skal jeg lene meg tilbake og ta noen tilbakeblikk på måneden som har gått. Reflektere og ta inn alle inntrykkene jeg har vært igjennom - etter at novellesamlingen min "Kjærlighet, løgner og ølglass" ble gitt ut. Puste godt ut - før ferden går videre...


   I går satt jeg og signerte bøker utenfor ARK på Nordbyen i Larvik, og det var to spennende og innholdsrike timer. Dette er også bokhandelen som har tatt inn flest eksemplarer av min bok (så vidt jeg vet) - og jeg solgte halvparten av dem i går! Jeg er strålende fornøyd. Det var også morsomt å prate med gamle kjente, bekjente og ukjente!

    Ellers... nedenfor finner dere innslaget som ble gjort i Bøkeskogen på fredag. Filmsnutten ligger på YouTube - sjekk gjerne ut nettsiden som ligger bak: paaneset.no
Selv synes jeg det er helt forferdelig å se og høre meg selv... men sånn er det vel... ;-) Det var litt skummelt, men morsomt også!

Nyt den flotte høstsøndagen, kjære dere!

Bokbad i Bøkeskogen

lørdag 29. september 2012

Filming og signering

   Nå begynner roen å senke seg over meg, og det er usigelig godt. Jeg som elsker å sitte og skrive "i  min lille hule", vil helst ikke synes... skulle plutselig stå fram både her og der. Det har vel vært noe av det tøffeste jeg har gjort, tror jeg... det jeg har vært med på denne måneden. Men jeg er stolt av meg selv! At jeg torde, at jeg gjennomførte!
   Og i går ettermiddag, kastet jeg meg inn i nok en utfordring. Jeg ble oppringt og jeg sa ja. Kunne jo ikke annet, selv om blodet begynte å pumpe litt ekstra i kroppen, og migrenemedisin måtte inntas, for stresset kom...
   Jeg møtte opp i Norges største bøkeskogen - nemlig Bøkeskogen i Larvik, og der ble jeg plassert midt blant høstlige bøketrær med kameralinser på den ene siden av meg og en intervjuer foran meg. Jeg ante ikke spørsmål jeg kom til å få, så her var det bare å kaste seg ut i...og være meg selv...

   Jeg skal legge ut linken til filmsnutten når den er helt klar. Den kommer på YouTube har jeg forstått. Jeg  har akkurat sett snutten nå - og det er med skrekk og gru jeg både ser og hører meg selv... Men jeg håper og tror at jeg "greide meg greit"... Skummelt, spennende og morsomt, var det!
Dere får høre/lese mer etter hvert så snart jeg får klarsignal fra mannen bak kameraet... :-)

   Og om en halv time sitter jeg utenfor ARK, Nordbyen i Larvik,- om noen skulle ønske et signert eksemplar - eller en prat!
Nyt lørdagen, dere!
 

tirsdag 25. september 2012

En surrealistisk måned!

   Det har vært en utrolig hektisk og spesiell måned for meg... Litt surrealistisk, egentlig... Jeg har vært med på så mye som jeg aldri trodde jeg skulle få være med på. Som jeg bare har drømt om...
   Jeg har stilt som forfatter på Larvik bibliotek, jeg har vært på bokbloggertreff i Oslo, jeg har blitt intervjuet av avisa et par ganger og jeg hadde min boklansering for fullt hus. I tillegg har jeg fått enormt masse flotte tilbakemeldinger på novellene mine. Jeg er helt overveldet, rett og slett...
   Novellene mine er jo så forskjellige, både i skrivemåte og handling. Og det har vært så spennende å se hva folk har likt... og det har vært vidt forskjellige ting. Noe som gleder meg stort... Jeg har fått tilbakemeldinger at folk har assosiert noen av novellene med Roald Dahl, og her om dagen var det en som fikk assosiasjoner til Tarjei Vesaas, sa han til meg. Jeg blir jo helt overveldet, rørt og satt ut av dette... For disse er STORE forfattere!

  Det som ligger foran meg nå, er boksigneringer i noen bokhandlere og så skal jeg på Sandefjord bibliotek i november. Men ellers begynner ting å roe seg... og jeg koser meg med "terningkast", bokomtaler og tilbakemeldinger...  Jeg gleder meg så til å skrive videre. Jeg er i gang. Og ingen vet hva jeg skriver på. Det er en herlig følelse... Så får vi se hvor det bærer hen, og hva utfallet blir. Men som dere kanskje skjønner; denne måneden har vært utrolig motiverende for videre skriving.

   Tusen takk til alle dere som har kjøpt boka mi, og til alle dere som gir meg tilbakemeldinger. Ærlige tilbakemeldinger... Det er viktig for meg å vite hvor jeg kan forbedre meg og hvor jeg har min styrke. Selv om jeg selvfølgelig har mine anelser... Tusen takk, kjære dere!

lørdag 22. september 2012

Bokomtale av "Kjærlighet, løgner og ølglass"

Gjett om jeg var spent og nervøs da jeg fikk melding om denne linken, da!! Jeg holdt nærmest pusten da jeg leste omtalen.. og jeg ble bare så glad og varm om hjertet da jeg leste ordene.
Dette var inspirerende og motiverende å lese. Jeg skal så absolutt skrive videre!
   Tusen, tusen takk, Beathe!



BOKOMTALE AV "Kjærlighet, løgner og ølglass"

 

torsdag 20. september 2012

Boklansering av "Kjærlighet, løgner og ølglass"

 Det var en fantastisk kveld! Solen skinte, Fanny Cafe ble fylt til randen, og i stolen på scenen satt jeg sammen med bokbader Jan-Ivar Nyquist.
Min venninne og kollega Hanne Ingersdatter som skulle stå for det musikalske innslaget, var på plass og kafeen var åpen...

   Det var en sterk opplevelse, hele kvelden. Familien min stilte mannsterke, mine beste venninner hadde inntatt stolene, og både bekjente, fremmede, samt forfattere og en journalist var også til stede.
 Hanne bidro med vakker sang - hun har en fantastisk stemme - og hun slo jammen meg til med gitarspill også. Hun debuterte nemlig med gitaren denne kvelden. Det gjorde faktisk alle vi som var på scenen. Jan-Ivar debuterte som bokbader og jeg som voksenbokforfatter.
 Jan-Ivar var en behagelig bokbader, han stilte spørsmål om novellene, når jeg jobber, hvordan jeg jobber, litt om innholdet i novellene, og jeg svarte etter beste evne.
  Innimellom leste jeg en halv novelle. Ville ikke lese hele... måtte bare få pirre nysgjerrigheten litt...
Hanne avsluttet med to nydelige sanger, sanger som er typisk henne.

Etterpå signerte jeg bøker i lange tider. Fantastisk moro!
OG... jeg fikk nydelige blomsterbuketter, vin og massssssevis av gode ord og klemmer.

Det er først i dag jeg har tid til å nyte og ta innover meg kvelden fra i går. I dag som jeg skal på høsttur med hele skolen. I dag skal jeg senke skuldrene og rett og slett ikke tenke så mye...

tirsdag 18. september 2012

Boklansering i morgen

Jeg lanserer nå min sjette bok, men det er min aller første voksenbok. Dette er altså min voksenbokdebut... Jeg kjenner at nervene begynner å slå litt krøll på seg ved tanke på morgendagen.
  Jeg har leid Fanny kafe for å ha min boklansering der. Jeg har hatt boklanseringer før, men det har vært helt annerledes. Det har vært i bokhandlere hvor jeg har lest for barn, snakket med barn og har henvedt meg til foreldre til barn.
 Det gjør jeg ikke i morgen. Jeg aner ikke hvor mange som kommer, men det er helt klart at lokalet ikke blir tomt. Det blir musikalsk innslag, jeg blir bokbadet, det blir mulighet for å kjøpe seg mat og drikke. Og det blir signering av bøker...
   Jeg har blitt bokbadet før, men dette er så skummelt nå, kjenner jeg. Jeg henvender meg til et voksent publikum, fullt og helt... Men... etter det store, flotte oppslaget jeg fikk i lokalavisa på lørdag, så er jeg veldig glad og ydmyk for reklamen jeg fikk. Og reportasjen ble absolutt skrevet i min ånd... Tilbakemeldinene har vært mange og gode. Noe jeg er veldig takknemlig for.
   Så...  i morgen gjelder det... Men uansett om jeg har aldri så mange flaksende vesener i magen min akkurat nå... så gleder jeg meg også!

søndag 16. september 2012

Oslo bokfestival

 Det var lørdag morgen og solen skinte. Bokpakker fra LIV forlag ble stablet inn i bilen til krimforfatter Frode Eie Larsen, og han og jeg satte kursen mot Oslo og bokfestivalen. Vi ante ingenting om vi gikk til... Vi hadde bare sagt ja til forlaget, da vi ble spurt om vi kunne tenke oss å dra innover på bokbloggertreffet.
  Vi var innom bokhandlere på veien, smilte pent til de bak disken (daglig leder er selvfølgelig aldri til stede på lørdager... sukk...) og vi la fra oss gratiseksemplarer - med håp om at bokhandlerne ønsket å bestille noen av bøkene.

   Da vi kom inn i Tigerstaden formelig kokte gatene av mennesker. Det var boktelt og bokstabler overalt!! Vi bar oss skakke på bokpakker gjennom Karl Johan mens vi kastet misunnelige blikk på boktelt og forfattere som satt og signerte...
Det var det både Frode og jeg også kunne tenkt oss å gjøre. Siden det var sååå mye mennesker overalt, hadde vi nok garantert fått solgt noen bøker...
   Men vi gikk pliktoppfylllende videre og avleverte bokpakker i bokhandlerne. Og etterpå famlet vi litt rundt for å finne Gyldendalhuset. Vi kom for sent, men vi fikk satt oss ned og lyttet til redaktører fra Gyldendal og mindre forlag. Vi hørte innspill fra bokbloggere, og jeg fikk såvidt hilst på tre av bokbloggerne som jeg har hatt litt kontakt med her inne i bloggeverdenen. Det var veldig hyggelig!


    Det var moro å legge fra meg bøkene mine på bokbloggebordet og se hvordan ivrige hender kastet seg over bøkene.
Jeg håper virkelige at noen av dere vil lese, at dere vil si noen ord om boka, og at ennå flere vil like novellene. (i hvert fall noen av dem!)
  Det var ikke så mye mer vi fikk gjort - men vi fikk sett, hørt og vist fram boka vår.
Og det var en veldig god følelse å være midt blant forfattere, forleggere og bokbloggere og leseglade mennesker.
   Og når det er sagt, så gikk jeg ikke tomhendt tilbake gjennom Karl Johans gater...Nei, da... Da var det en haug med nye bøker jeg bar på. Ikke mine, men andres. Som jeg gleder meg til å lese! :-)

lørdag 15. september 2012

Bokbloggertreff i dag!

 
   I dag fyller vi bilen med bøker og begir oss innover til Tigerstaden!
Frode Eie Larsen med boka "Frostrøyk" og jeg med novellesamlingen min "Kjærlighet, løgner og ølglass".
   Vi skal rundt til diverse bokhandlere, før vi møter opp på Gyldendalhuset - og møter dere herlige bokbloggere! Vi  har med bøker til dere!!!
   Det blir spennende å møte dere som jeg kun har hatt kontakt med her i Blogglandia.
 
 
Forøvrig var det stort intervju med meg i lokalavisa i dag - midtsidene. Noe som jeg satte stor pris på. Det var skrevet i min ånd... så tusen takk til journalisten!

onsdag 12. september 2012

Novellene mine har blitt BOK!

 I dag fikk jeg beskjeden fra LIV forlag - boka mi hadde kommet! Jeg var ikke sen om å sette meg i bilen og kjøre avsted, for å si det sånn....
...Ååååh, jeg synes boka ble sååå fin. Den luktet godt, den var vakker å se på og deilig å bla i...

Min lille baby har kommet til verden... Det har vært et langt svangerskap - men resultatet ble en velskapt nydelig bok. Det gjenstår å se hvordan innholdet blir tatt i mot av omverdenen - men den er usedvanlig pen å se på, da. Om moren kan få si det selv... ;-)
 
Og bøker og champis fra den vanvittig gode forleggeren min, ventet på meg. Og klemmer. Jeg solgte også min første bok mens jeg var innom forlaget. Det var stas!

I morgen tar jeg turen til bokhandlerne i byen, - det blir jo spennende å se hvordan den blir mottatt der...

Nå skal jeg lene meg litt tilbake her, tenke, nyte og glede meg over det som nå skjer. Jeg skjønner ennå ikke helt at novellene mine faktisk ikke bare er et manus lenger. De har blitt til en BOK! Min første voksenbok...

tirsdag 11. september 2012

Denne uka skjer det!

  I går fikk jeg beskjed om at boka mi kommer denne uka! Om få dager befinner mine noveller seg innenfor to stive permer... Det er ganske vilt å tenke på. Jeg fikk det til! Jeg kom i mål! Etter iherdig jobbing i et halvt år - er boka nå rundt hjørnet.
  Jeg fikk også beskjed i går om hvem som skal bokbade meg på boklanseringen min. Det sto mellom forleggeren og en annen. Det ble den andre. En mann. Han sendte meg en mail som gjorde at jeg smilte fra øre til øre. Han skrev: "Fikk sans for novelle-formen for første gang"!
Går det an å få en bedre "anmeldelse", da?
   Sover dårlig om natten, for det er så mye som rører seg - men det er mye positivt og spennende - det er helt sikkert.
  I kveld får jeg besøk av lokalavisa. Gleder meg til at novellesjangeren skal få litt spalteplass. Og det er jeg som skal sørge for at den får det! ;-)