Totalt antall sidevisninger

mandag 28. oktober 2013

Høstens morsomme prosjekt

   Det er høst, det er mørkt, det er mye innetid. Det er min tid. Høsten gjør meg alltid kreativ, og jeg skaper og kreerer i vei... Jeg har alltid lager mer enn jeg skriver på høsten. Sånn er det bare.
Jeg har en meget kreativ venninne og kollega, og hun har introdusert for meg og andre på jobben: ullpledd fra KID! Glimrende å lage ting av, etter at pleddet har blitt klippet opp og tovet i maskinen.
Her ser dere et lite utvalg jeg har laget de siste dagene... to vesker, kremmerhus og en grytelapp (den andre er ikke ferdig)
   Kjempemoro med ull og filtenål! Tekst og motiv er nemlig bare påført med filtenål og ull.
Supermoro! - og det finnes så mange muligheter...
   Men nå må jeg løsrive meg fra hobbyrommet mitt og bevege meg ut i mørket. Datteren har bilen min, så det er bare å kle på seg å ta fatt på den korte veien jeg er så heldig å ha - til jobben min...
Nyt dagen, dere!

søndag 27. oktober 2013

Terrorismens ansikt

   Når terrorismen skaper store overskrifter i media, gjør det noe med oss. Vi har alle 11. september i bakhodet som en helvetes dag... og for ikke å snakke om 22. juli... som var oss ennå nærmere...
Men når terroristen som sto bak angrepet i kjøpesenteret i Nairobi 21. sept. får et navn, - ja, da blir verden plutselig veldig liten for meg.
    Det ble et stort sjokk da det gikk opp for meg at jeg kjente familien... Hvor  mange ganger har ikke jeg forholdt meg til dem? Hvor mange ganger har jeg ikke sittet og snakket med dem?...
Vi har ytringsfrihet i dette landet, men vi har også taushetsplikt på en del områder. Derfor kan jeg heller ikke uttale meg så mye her... Men innen mitt yrke, kommer man bort i mange mennesker, mange kulturer og mange forskjeller...
   Jeg undret meg ofte, men når folk med en annen bakgrunn og en annen kultur kommer hit - til vårt land - og ikke respekterer våre normer og regler, så kjenner jeg at jeg blir sint. Og når de viser et genuint hat til vårt land og våre normer og verdier... ja, hva har de her å gjøre, da? Hvorfor flykte til Norge, da? Når dette er sagt, så tror jeg ikke hele familien til denne terroristen har samme syn som sønnen. Det påstår jeg over hodet ikke. Men når jeg spoler tilbake, så husker jeg ting som ble uttalt, som får håret til reise seg på hodet mitt nå...
   Men hva kan man gjøre i forkant? Kan man forhindre et terrorangrep? Hva kan man gjøre med de små setningene, handlingene og blikkene som blir servert på forhånd... De som er som en bitte liten lekkasje som man nærmest ikke legger merke til. Men plutselig brister hele demningen, uten at man la merke til at det var noen fare for det... Det er liksom umulig å forutse, eller legge sammen to pluss to... Eller kanskje ikke?
   Nå har det skjedd så mye terrorisme de siste årene, at kanskje vi rett og slett må være mer "på vakt"... legge mer merke til de små dryppene, før et eventuelt fossefall dundrer over oss.... Jeg vet ikke, jeg vet bare at bak noen smil skjuler det seg ofte grusomme tanker... som igjen blir til grusomme handlinger...
   Kan vi gjøre noe for å forhindre slike grusomheter, lurer jeg på...

torsdag 10. oktober 2013

Legg merke til detaljene

  "Veien blir til mens du går", er det noe som heter. I vårt stressende samfunn er veldig mange opptatt av å kun komme seg fra A til B. Men hva med alt det som finnes midt i mellom A og B? Det er mye, det... Alle fargene, lydene, menneskene, ordene, energiene, nyansene.... Det er det som ofte er spennende, tenker jeg. Og det er der jeg finner mye inspirasjon til å skape og skrive.
   Her om dagen var jeg ute i skogen med elever, og da kom noen av oss over denne roten. Den sitter fast på et tre, men den ser unektelig ut som en liten nisse, eller en liten underjordisk, kanskje... Morsom var den, og den står akkurat slik plassert at den "legger merke" til alle forbipasserende. Men hvem legger merke til ham?
   Det er detaljene som gjør livet spennende. Men for å legge merke til detaljer må man bruke sansene og TID... Ta deg tid til å leve og nyte på veien du går...

    Den siste måneden har vært preget av hard jobbing, ferdigstilling av helt ny hage, vedstabling og flytting for datteren. Men tiden har vært preget av massevis av detaljer og småting som er fascinerende... Så nå er tiden inne for å roe seg mye inne og skrive og skape igjen. Nå kan jeg samle alt jeg har høstet i de foregående månedene og la dem få ny form og nytt liv - i mine historier...