...hadde jeg i bladet "Det Nye" i 1981...
Da kom jeg med disse klossete ordene fra en frustert ungdom med gryende skrivekløe...
Hodet mitt
...føles som et stort vepsebol. Det er et veldig surr der inne.
Det surrer omkring som utålmodige veps. Veps som vil ut i det fri-
ut til blomstene - ut dit de hører hjemme...
De roper etter å få komme ut. Ut for å gjøre nytte for seg sammen -
bli flere. De synes ikke det er noe gøy å være alene, men når de er mange
-ja, det er da det blir spennende...
Jeg kan ikke motstå ropene og det veldige surret deres, så jeg lar dem slippe ut av "fangenskapet".
Jeg lar dem renne ut i tur og orden.
Ordene har kommet ut av hodet, og ned på papiret...
Så herlig!
SvarSlettklem