Bloggerbesøk

   Sto opp tidlig, ville bake en kake - en skikkelig bærkake. Derfor gjorde jeg unna bærplukkingen i går, og om noen strakser skal kaka stå på bordet.

Jeg får nemlig besøk om noen få timer, et helt spesielt besøk! Et besøk av en av dere bloggere!

Det blir spennende, og veldig spesielt, kjenner jeg. Hun er ikke en "hvilken som helst blogger". (uten å undervurdere noen) Hun og jeg er nemlig i familie - men vi har aldri møtt hverandre.

   Men om noen få timer kommer hun og mannen - og jeg gleder meg.

 

    Det er flere ting som er spesielt med henne og meg...  

Min oldefar er hennes bestefar. Men ingen i min familie visste om henne eller hennes mor...

Min oldefar fortalte nemlig aldri at han hadde et barn på en annen kant av landet... men det kom for en dag for noen år tilbake. (da var han død for lengst)

   Og ikke nok med det... Så viser det seg at hun og jeg er begge spesialpedagoger og begge to har gitt ut bøker på samme forlag!...

 

   I morgen skal jeg legge ut linken til bloggen hennes... Et lite hint er at hun skriver fantastisk flotte dikt...

Spennende besøk!

   For et spennende møte jeg opplevde i går kveld! Jeg tror ikke på tilfeldigheter lenger, jeg tror ting henger sammen. Det man sender ut får man tilbake. Det jeg ønsker sterkt og inderlig – både i tanker og følelser – det skjer... Loven om tiltrekning.

   Møtet med hun som hadde sin tidlige barndom i huset jeg nå bor i, var hos meg i kveld. I flere timer. Vi skravlet og lo i ett. Og hun gikk fra rom til rom, - observerte, lo og gjenkjente bruddstykker og glimt fra sin tidlige barndom. Gulvbelegget i boden, den åpne peisen, veggpanelet... Og sprekken i vasken på det ene toalettet – innrømte hun at hun var skyld i. Hun hadde mistet noe ned i vasken den gangen hun var liten...
   Og det er den samme vasken som jeg liker så godt. Gammel, liten, men full av nostalgi og levde minner.
    Og plutselig står hun der, på mitt toalett og forteller om sin barndom i mitt hus... Så rart. Vi har møttes gjennom jobb, gjennom blogger, gjennom Facebook... og nå privat. Og vi fant ut at vi hadde mye til felles. Veldig mye til felles.
   Av diverse grunner vil hun ikke fortelle hvem hun er – og hvilken av dere bloggere hun er. Men hun er en av dere...

    Det som nå kommer til å skje veldig snart, er at jeg får lov til å bli med henne til et sted. Til et meget gammelt hus om ikke mange dagene. Der skal jeg få lov til å se meg rundt og kjenne på energiene. Det sies at det spøker der, og jeg ser med skrekkblandet fryd fram til å få lov til å gå rundt i den store bygningen – i mørket - bare hun og jeg...

   Det var en veldig interessant kveld, og hun fortalte meg mye om sin barndom her i mitt hus og min hage. Jeg vet ikke om jeg skal smile eller le når jeg tenker på at hun fortalte at hun stod tjoret fast til en furu i hagen her. Fordi hun var et så viltert barn...

 

    Og se hvilke herlige gaver hun hadde med til meg! (se bildet) De falt midt i blinken hos meg, så man skulle tro at hun kjente meg...

   Så hvert hus har sin historie og det er mektig spennende. Enten det er nålevende eller ”andre” som viser seg...