tirsdag 6. april 2010

Om å fargelegge dagen sin...

"Ikke visste jeg at alle dager som kom og gikk, var selve livet" er det et klokt hode som uttalte i sin tid. Siden har setningen vært å finne på blant annet kjøleskapsmagneter og andre synlige plasser... Men det viktige er ikke at ordene er "plassert et sted" - men at man tar meningen innover seg...

Hver dag er i seg selv et lite liv, og det gjelder å gripe øyeblikkene, leve i nuet og benytte seg av noen, eller kanskje de aller fleste av sjansene som byr seg.

For dem av dere som har fulgt med meg her inne, så har dere skjønt at dagene mine har vært vanskelige siden februar. Dagene har vært så mørke, og jeg har ikke klart å fargelegge dem slik jeg innerst inne, hadde så lyst til. For jeg liker å fargelegge. Liker å fargelegge med ord - og med handlinger...
Jeg må få lov til å takke for alle gode tilbakemeldinger fra dere bloggere og lesere. Jeg får også gode tilbakemeldinger fra både kvinnelige og mannlige lesere på mail - og ordene og rådene varmer og gjør noe med meg...

Påsken var tung. Det var ikke slik jeg ville at den skulle være. Og det var flere grunner til at jeg ikke klarte å fargelegge dagene mine med de fargene jeg liker aller best...
Men jeg har lært meg til å stoppe opp. Lytte til hva andre sier, og lytte til meg selv.

Jeg forstod det i dag, da jeg våknet. ..Å kaste seg 100 % ut i verden igjen, er som at jeg skulle spist et helt brød på en gang... Det er bare ikke mulig...
Så i samråd med lege, trår jeg mine skritt forsiktig inn i skoleverdenen og det vanlige livet igjen...
Jeg vet at noen henger seg opp i at jeg sitter hjemme og skriver, at jeg har vært i avisa, at jeg skal bli bokbadet i neste uke... når jeg er sykemeldt fra min hovedjobb.
Men det er nettopp slike ting som fargelegger dagene mine, merker jeg. Det er slike ting som får meg til å blomstre. Som løfter meg. Som får meg til å leve. At jeg bidrar med noe for noen - og at jeg ikke minst...bidrar for meg selv med det som gjør meg godt...
Folk har så mange meninger om andre - og sånn er livet...
Og det er en kunst å kunne la være å bry seg om hva andre måtte tenke og måtte mene om mine handlinger og ikkehandlinger... og da tenker jeg på de "negative" ordene og holdningene. Alle de velmendende, varmende og forståelsesfulle ordene trykker jeg til mitt bryst.
Og nå kjenner jeg at... dagen er god!
Jeg ønsker også at dere alle der ute, har en god dag i dag...

6 kommentarer:

  1. Kjære Liv Hege!
    Det var en klok beslutning!
    Vedr. evt. kommentarer: Du skal jo ikke melde deg ut av verden når du er sykemeldt. Da skal du gjøre det du orker og har lyst til - slik at du finner igjen deg selv. Det og bare det skal du bry deg om. Skriving er dessuten verdens beste terapi. Trodde forresten at folk flest visste dette!Klem og lykke til.

    SvarSlett
  2. Jeg synes du gjør rett i å ta til deg de positive tilbakemeldingene og overse de negative. Å være sykemeldt betyr jo ikke at du må sitte hjemme og tvinne tommler! Det viktige er jo for deg å finne gnisten igjen - og den finner du nok best når du driver med det som gir deg glød - som gir deg fargene på paletten!
    En regnbueklem fra Lunalu

    SvarSlett
  3. Helt riktig, nyt godt av allt det positive. Det er nok av negativitet. Håper du finner ut av det og at du kan få noen deilige og fargeglade dager igjen. Ønsker deeg alt godt:))

    SvarSlett
  4. Det er så sandt som det er sagt Liv, du skal overhovedet ikke lytte til alle de fordomme der er fra mennesker der bare lever et stereotypt liv, de kan se splinten i andres øjne, men ikke få øje på bjælken i deres egne.
    Det er netop det der er med selvudvikling, man skal turde gå sine egne veje og udfordre sig selv, så kommer der gang i farvepaletten og ikke kun i de grå farver.
    Hurra for forskelligheden blandt mennesker.
    Du må have det godt Liv.

    SvarSlett
  5. Hei
    Så trist å høre at livet ikke er har smilt til deg i det siste. Er man så heldig at en har noen roser så må man desverre må man ta med tornene på rosene også - men det føles ofte utrettferdig hvis man til stadighet stikker seg.. Så godt å lese at du ser lys i tunellen og ser framover. Ønsker deg alt godt og jeg håper at dagene blir mer og mer fargerike og meningsfulle for deg fremover. klem anita s

    SvarSlett
  6. Heisann!

    Synes det er så bra at du ikke gaper over for mye for fort .. man kan lett gå på en ny smell på den måten. Og - INGEN (på jobben din i alle fall) kommer til å takke deg for det du gir. Kun du vet hvor mye du tåler og hvor mye du er i stand til å gi.
    Det er en vesentlig forskjell på MÅ-ting og LYST-ting. MÅ-ting stjeler energi og mulighet til å bli frisk - LYST-ting gir energi og man blir fortere frisk igjen. Dette er noe få arbeidsgivere skjønner .. ei heller kollegaer som ikke har slitt med sykdom selv.

    Nei - ta vare på deg selv - nyt de tingene som gir deg energi og fremgang. Stor klem til deg fra meg :o)

    SvarSlett