torsdag 31. desember 2009

Godt nytt år!


Jeg ønsker alle mine lesere og følgere et riktig godt nytt år, samtidig som jeg vil få takke for all inspirasjon og gode tilbakemeldinger gjennom dette halve året som jeg har vært en blogger. Jeg setter stor pris på dere alle sammen - og ser fram til et spennende 2010! Ha en toppers nyttårsfeiring!

onsdag 30. desember 2009

Mitt vinterhus...



...og inne i mitt nedsnødde vinterhus, sitter jeg og lar tankene spinne, mens fingrene flyr over tastaturet... På slike dager, kan virkelig gode historier "se dagens lys"...

tirsdag 29. desember 2009

Nyttårsnovellen jeg hadde på trykk dette året!

MED BLANKE ARK.

Det var spesielt med januar, da det nye året ønsket alle velkommen, og lot himmelen sende milliarder av hvite snøfnugg over by og bygd.
Karl stod der så staut og kraftig, og skjøv all snøen vekk med sterke armer og med store mannehender inne i nye, varme skinnvotter som holdt rundt den store snøskyffelen. Som et grådig rødt dyr, forsynte skuffen seg med store innhugg i den tunge snøen, og spydde den ut sekunder etterpå utenfor innkjørselen. Det hvite ble flyttet på, lagt i hauger som barna kunne få glede av, som de små kunne få utforske, skli og fryde seg i.
Irene stod og betraktet mannen sin med noe som kunne minne om beundring i blikket. Hun likte det hun så, det hadde hun alltid gjort, hadde aldri sagt noe annet. Høyreist, med brede skuldrer jobbet han iherdig for at innkjørselen skulle bli fri fra snø, og selv var han totalt uvitende om han hans kone stod og hadde gode tanker om ham, varme tankerekker som allikevel hadde ispedd fragmenter av frost i seg.
Med sopekosten, fjernet Irene all snøen fra trappetrinnene, gjorde trappen igjen synlig, og lot snø og isflekker få kortvarig tilstedeværelse. Hun dunket sopekosten i husveggen, og lot siste snørest falle til bakken. Det hadde smakt med en kaffekopp nå. Hun ville gå inn å sette over trakteren, finne fram kakerestene fra julen, litt fattigmann, litt sirupssnipper og en kokosmakron eller to. Vinterstøvlene trampet hardt i steintrappen, for å lage minst mulig vanndammer i entreen, og tankene om nyttårsforsettet til Karl nådde inn i bevisstheten hennes. At han hadde lovet, på tro og ære, at han ikke skulle spille noe mer, at han aldri mer skulle bruke opp pengene deres på pokerspill og veddemål. Hun trodde ham denne gangen, kunne ikke annet, ellers ville alt de hadde bygd opp sammen i løpet av de siste tjue årene gå i stykker, svinne hen som snøkrystallene i luften. Holdt han ikke ord nå, ville hun pakke alle minner som var verdt å ta med seg videre, ned i avispapir og håndklær og i tykke gensere, mens lukter, smak, lyder og synsfragmenter fra et liv med ham, ville passere i en gripende revy. Hun ville ta med seg glass, og stoff og papir som fremdeles hadde sin intensjon intakt og som aldri kom til å få noen falmenhet hos henne. Men det var Karl, som var verdt sin vekt i gull, og det hadde hun prentet inn i hodet på ham gang på gang. Hun hadde godtatt, tilgitt og ”glemt” så mange ganger, men flere penger som de ikke eide, skulle ikke lenger brukes, og penger de eide skulle benyttes til felles glede og nytte.
Ved juletider hadde hun satt foten ned, og han hadde skjønt at hun hadde ment alvor denne gangen. Etter å ha spilt bort penger som skulle gått til julemat og gaver, hadde hun grått, og han hadde gjort det samme, - men hennes, var fortvilelsens tårer. Hans, var maktløshetens tårer... Han hadde skjønt at hun hadde tatt sin siste og endelige avgjørelse, og han hadde reagert med å ta et oppgjør med sitt indre, gått mange runder med seg selv, og kommet ut av sin ensomme kamp med hevet hodet. Han hadde sagt at han skulle begynne et nytt og bedre liv, men at han trengte hjelp fra henne. Han skjønte at det var for mye som stod på spill, til at han ville miste det, ville ikke for alt i verden miste henne og alt de hadde skapt sammen.
I det Irene la hånden på dørhåndtaket, hørte hun lyden av en bil som nærmet seg. Hun snudde på hodet, og så at en grønn Volvo stoppet, og ut kom en høy mann med en sort lue, trukket godt nedover ører og panne. En isende kulde bredte seg i Irene, som om noe av snøen hadde tatt innpass i magen hennes et sted. Det var Reidar Tangen, spillekameraten til Karl som hadde satt sine bein i den nymåkede innkjørselen deres. Hun kunne se at mennene stå å snakke lavmælt sammen, at Karl nikket på hodet, og stirret på sine egne skotupper. Hun kunne se at en stivhet bredte seg over den gode, sterke ryggen hans, og at noe som ikke skulle være der, hadde tatt innpass. Hun ville ikke være vitne til dette kalde som skjedde denne vintermorgenen. Alt dette skulle være over. Han hadde jo lovet på tro og ære...
Hun åpnet utgangsdøra, gikk stille inn, lukket igjen etter seg, og registrerte snøen som raskt la seg som små, spytteklaser ved siden av støvlene hennes inne i gangen. Det sved og verket og slet i henne. Hun hengte fra seg jakke, la fra seg lue og votter, og satte de våte støvlene fra seg ved den lille varmeovnen, så beveget hun seg lydløst i selvstrikkede raggsokker inn på kjøkkenet.
Fra kjøkkenvinduet kunne hun se at Reidar smilte og vinket til Karl i det han satte seg inn i bilen sin igjen. Han kjører nå bort fra åstedet, tenkte hun sarkastisk. Tilbake stod Karl, hennes Karl, og hun så at noe lutet, noe tyngende hadde lagt seg over ham. Det var ikke all måkingen som hadde skylden i det, hadde det bare vært så vel...
Hun hørte det gikk i døra, og at snøen ble trampen av inne i gangen. Hun tenkte at mannfolk ikke var så nøye på det, at de hadde andre tankerekker enn kvinner i mangt og mye. Men det fikk så være, det var ikke snøen hun brydde seg om nå. Det var Karl og hans nyttårsforsett. Eller hans mangel på å forholde seg til nyttårsforsettet, og hvilke konsekvenser det kom til å få...
Karl kremtet, han stod bakken ryggen hennes, og iakttok at hun målte opp ni skjeer med traktekaffe, og trykket på bryteren som skulle sette maskinen i gang.
”Du Irene,” sa han, ”Jeg bare lurte på om jeg kunne låne...”
Lenger kom han ikke. Irene snudde seg i voldsom fart en halv gang rundt sin egen akse, så på ham med rasende øyne, og kastet ord mot ham, som var fylt med eder og galle.
”Jammen, la meg forklare..” prøvde han seg på innimellom alle de drepende ordenen hennes, men hun hørte ham ikke, ville ikke, klarte ikke, bare fortsatte med skittkastingen mot sin elskede.
Karl resignerte, snudde seg, og gikk ut den veien han nettopp hadde kommet inn. Irene kunne se at den høyreiste mannen hennes hadde fått en krumhet over seg, som helt klart kom av bekymringer, og ikke av fysisk, hardt arbeid.
Hun falt ned på nærmeste kjøkkenstol, slo hendene for ansiktet og satte i å gråte, først stille og sårt, så skrudde hun opp volumet, og hikstene hørtes ut som en brøytebil som skrapte mot asfalt uten snø. Ettersom gråten avtok, kunne hun høre at mannen hennes var i gang med å måke utenfor igjen, at han var i ferd med å fjerne siste rest av det som var igjen av all den tunge snøen i gården deres.
Irene reiste seg fra stolen, kaffen var ferdig traktet for lengst, og både hun og trakteren hadde sluttet å lage lyder. Hun så ut på trærne og buskene som hadde tatt vinterdrakten på, naturen som gjemte seg bak snøen, enten den ville eller ikke. Hun så på den kritthvite snøen, hun så naboene som viftet bort snø fra biler og søppelkasser, hun så mannen sin som lempet snøhauger fra den røde skyffelen de nettopp hadde kjøpt. Alt var så vakkert, alt var så riktig. Hvorfor måtte bildet av det vakre bli ødelagt nå? Hvorfor var ikke virkeligheten slik hun så den ut av vinduet?
Hun lot kaffen stod i trakteren, brydde seg ikke, gikk bare sakte inn på soverommet. Oppå garderobeskapene lå to store kofferter. Hun plukket ned den harde, sorte. Hun la den på sengen, åpnet den. Den minnet om en gapende kjeft som hungret etter å bli fylt med ting til randen, og selv følte hun seg som en kvinne på randen... av sammenbrudd...
Hun lot skjorter, kjoler, vesker, belter og sko finne veien ned i den store gapende kofferten, mens tårer silte som en varmtvannskran som stod på. Den ble raskt fylt med klær og fotografier og minnebrikker og pass, resten fikk hun hente en annen gang, eller sende med et flyttebyrå. Det var vanskelig å få lukket den. Hun brukte krefter, gråt og bar seg, og til slutt satte hun seg på den store harde firkanten som rommet alle de tingene som hun hadde først kommet på å ta med seg.
Slik fant Karl henne sittende. Hun hadde ikke hørt ham komme, bare vært opptatt av seg og sin egen fortvilelse. Nå stod han der foran henne, med åpen munn og redsel i øynene.
”Du skal da ikke...? Med vantro i stemmen, ble han på nytt avbrutt av en rasende Irene.
”Jo, nå drar jeg. Jeg sa jo at jeg kom til å gjøre alvor av det denne gangen, hvis du ikke holdt ord. Men jeg trodde så inderlig at du ville holde hva du lovet, hva du gikk inn for. Men bare tre dager inn i nye året, så...” Et stort gråteanfall kom og tok henne, så ordrekken hennes stoppet opp.
”Nå må du la meg få lov til å si noe, Irene. Nå er det min tur,” sa Karl. Enda Irene var fylt opp med sin egen lyd, kunne hun ikke unngå å høre den bestemtheten, den styrken og den mandigheten som hadde talt gjennom sin ektemanns stemme.
”Jeg skulle spørre deg om Reidar kunne få låne 8000 kroner av oss, men du lot meg jo ikke få snakke ferdig. Det er ikke gammel spillegjeld dette handler om, men om å låne en venn, noen kroner, så han får et sted å bo. Jeg får pengene igjen til uka, eller rettere sagt, vi får pengene igjen til uka. Ingen fare. Mona har kastet ham ut, og han trenger penger til depositumet til leiligheten han har fått seg. Jeg syntes ikke jeg kunne si nei til å hjelpe en venn i nøden, selv om jeg gruet vettet av meg til å ta det opp med deg...” Karl sukket, senket blikket, og lot hele den store kroppen falle ned ved siden av den velfylte kofferten som hadde kommet mellom dem. Irene hadde fjernet seg fra kofferten og satt seg ned på sengekanten da Karl hadde kommet inn i rommet.
Irene kikket bort på mannen sin, som om hun ikke hadde fattet et ord av det han hadde sagt.
”Men, men... Åh... jeg trodde at det var...” sa Irene og pirket beklemt bort i låsen på kofferten.
”Du trodde jeg ikke klarte å holde nyttårsforsettet mitt du, ikke sant?” sa Karl og kikket trist bort på den kvinnen han elsket så høyt, tross alle hennes feil og mangler.
”Du trodde at jeg ikke kunne holde ord, at jeg ikke var til å stole på, og at jeg ikke trodde at du ville gå så langt, som til å dra din vei...”
Irene nikket med tårevåte øyne. Hun som alltid var full av ord, hun som alltid avbrøt ham og som alltid hadde en kjapp replikk, var nå som stillheten selv.
Noen sekunder satt de der, side om side, med en koffert full av bruddstykker fra et langt liv sammen, i mellom dem. Ute falt snøen, og inne falt noe tungt fra brystet til de to på sengekanten...
Karl kremtet, det var mer å si.
”Du Irene, det er ikke jeg, men du som har brutt nyttårsforsettet ditt. Det er du som ikke har klart å holde ord...” sa han, men det var intet ondt å høre i stemmen hans, ikke noen antydning til sinne, eller til noen som helst spydighet, ingen anklagelse, ingen sarkasme.
”Hva?” Hun stirret inn i de blågrå øynene som hun hadde falt for, flere tiår tilbake. Hun så inn i blikket hans, og oppdaget et øyeblikk seg selv med hans øyne, med hans kjærlige blikk.
Hun gremmet seg, slo blikket ned, knep munnen sammen, knyttet hendene og fant heller ikke denne gangen ord.
Nok en gang brøt Karl stillheten. ”Ditt nyttårsforsett var at du ikke skulle avbryte meg, men la meg få prate ferdig, slik at jeg og kan få sagt det som er å si, og for at det ikke skal oppstå misforståelser... Akkurat som det nå ble...”
Irene kjente skammen komme over seg, da sannheten inntok henne. Hun hadde helt glemt sine egne svakheter som hun hadde lovet dyrt og hellig at hun skulle bryte ved nyttårskiftet. Hun hadde vært altfor opptatt av mannens forsetter, at de ble overholdt, enn ved tanken på sine egne. Det var hun som hadde brutt nyttårsforsettet, ikke han... Han ville bare hjelpe en venn i nøden, en venn som ikke hadde en kone som ville fortsette det livet de hadde. Det ville hun. Hun ville ikke miste sin dyrebare, kjære Karl som hadde så uendelig mange gode kvaliteter som hun satte så stor pris på.
Sakte snudde hun seg rundt, trykket på den lille låsen på kofferten, og et lite knepp hørtes og kofferten gapte opp på nytt, klar for å spytte ut alt innholdet den nettopp hadde fått i seg.
”Kan du tilgi meg Karl?” sa Irene med dirrende stemme, og la hånden sin på låret hans.
”Det kan jeg. Jeg vet jo at nyttårsforsetter ikke er noe folk klarer å gjennomføre allikevel,” sa han med varme i stemmen og tok hånden hennes.
Hun trakk hånden raskt til seg. ”Hva sa du?”
Han blunket til henne. ”Det jeg mente, var at jeg synes ikke vi skal kalle det nyttårsforsetter, vi kaller det noe annet... Endring av uønsket atferd, kanskje...? sa han, og begges latter fylte soverommet.
”Kom!” sa han og tok hånden hennes og dro henne kjærlig opp fra sengen.
”Tør du å tro på det jeg sier til deg? Tør du å gå videre sammen med meg? ”sa Karl, da de stod side om side og stirret ut på vinteren utenfor vinduet.
Irene stilte seg på tærne og gav ham et kyss på kinnet.
”Ja, like sikkert som det kommer en ny dag i morgen med fargestifter til, sa hun. ”Og du... klart vi skal låne Reidar penger til depositumet. Han må jo ha et sted å bo. Ta og ring ham nå!”
Karl smilte med kjærlighet i blikket, og visste at han skulle gjøre alt som var i hans makt for at det de to hadde, skulle bevares.

mandag 28. desember 2009

Uforklarlig hendelse

For en del år siden, bodde jeg sammen med min samboer, hans sønn og min datter fra mitt tidligere ekteskap. Faren til min datter hadde flyttet til Asia med sin nye familie, og han hadde tatt opp med meg at han ønsket at vår datter skulle flytte ned til ham et år, noe som selvfølgelig falt meg tungt for hjertet, men jeg visste at det kom til å skje en dag, men ikke når...
En fredag jeg kom hjem fra jobb, parkerte jeg bilen utenfor huset, var glad for at det var helg, og jeg skulle bare ta inn posten før jeg gikk inn i huset. Da jeg stod foran postkassen, ble jeg bare stående å måpe, for jeg skjønte ingenting av det jeg så...
Postkassen hadde jeg selv malt, og alle de fire navnene i familien hadde jeg malt på, og navnene hadde stått der klart og tydelig i flere år. Men ikke denne dagen... Nå var navnet til min datter, til min samboers sønn og navnet til min samboer, så å si hvisket bort. Det var helt tydelig at det ikke var noen som hadde prøvd å skrape det bort, eller få det bort på noen slags måte. Navnene så ut som de rett og slett var i ferd med å forsvinne fra underlaget de var malt på, sånn helt av seg selv, - de kunne bare svakt skimtes, hvis man la godviljen til. Men mitt eget navn lyste mot meg klart og tydelig. Det var det rareste jeg hadde sett, og jeg fant ingen forklaring på det.
Da min samboer kom hjem, fortalte jeg ham hva jeg hadde oppdaget, og et øyeblikk syntes jeg at han hevet øyebrynene en tanke, men så så det ut som han ikke brydde seg om hva jeg sa. Ikke gadd han å gå ut for å se hva jeg mente heller. Han var i grunnen veldig fjern hele den helgen, men jeg trodde det var mye jobbtanker som opptok ham, men i ettertid skjønte jeg at det var andre ting han hadde vært opptatt av...
Da jeg kom hjem fra jobb mandagen etter, sa min samboer rett ut, at han flyttet fra meg. Jeg fikk fullstendig sjokk, for jeg hadde ikke ant noen ting, - og to timer etter, var både han og sønnen borte.
Innen uka var omme, hadde min eksmann ringt meg, og sagt at vår datter skulle ned til ham om en kort tid, for det passet i forhold til skolegang.
Det var da det gikk opp for meg, at postkassen hadde gitt meg et hint om at jeg straks kom til å bli alene... Ikke lenge etter satt jeg nemlig helt alene igjen, akkurat som postkasseskiltet sa... Men siden den gang, har jeg stadig opplevd ting som ikke kan forklares på vanlig måte.
Men da jeg tenkte tilbake, så tror jeg faktisk hårene reiste seg i nakken til min samboer, da jeg fortalte ham den fredagen at navnene var borte fra postkassen. Han visste jo at om to dager så forsvant han og sønnen...

torsdag 24. desember 2009

Julen er her...


Så hvitt og vakkert det var utenfor husveggene da jeg gikk og la meg i natt - men idyllen endret seg raskt da jeg våknet denne julaftens morgen til regn som trommet på taket, og en brøytebil som skrapte tung snø bortetter asfalten...
Dattera fòr avgårde på jobb på sykehjemmet innen jeg rakk og stikke nesa opp av dyna...
Etter dusj og kaffe og god frokost, var det bare å gå ut å få trimmet magemusklene litt - det vil si... jeg måkte tung snø en halv times tid -så aldri så galt at det ikke er godt for noe! :-) Gratis trim er ikke å forakte!
Det er fortsatt formiddag -og mange hjerter gleder seg og lengter etter nettopp denne kvelden. I kveld er det kvelden over alle kvelder!
Jeg vet også om noen som absolutt ikke gleder seg til denne kvelden, og mine tanker går til dem nå...
Må julekvelden allikevel bli så fin og gi så mange gleder hos både små og store- at de fleste forventingene blir innfridd...
En god og varm jul ønskes til alle mine lesere! Tankene mine går på kryss og tvers denne formiddagsjulaften...
Julekvelden skal tilbringes hos mine foreldre - og jeg må si som min datter en gang sa da hun var en liten femåring:
"Jeg gleder meg så til at kroppen min er hos mormor og morfar på julaften"!

onsdag 23. desember 2009

Lillejulaften


...Dette er vel kanskje den beste dagen i hele julen, tenker jeg... Nå er alle gaver kjøpt inn... Venninneklemmer og gaver har blitt delt ut. Pynten og julestæsjet er på plass, kakene er i boks, og maten er i kjøleskap og fryser, og moder har tent alle lysene...
DA kan freden og roen få senke seg over huset... og jeg kan krype opp i sofaen og gi meg selv tid til litt ettertanke...
Det liker jeg... og da kan jeg si som julesangen min sier: "I natt står julen for døren"

tirsdag 22. desember 2009

Julen 1947


I bokbyen Tvedestrand, kom jeg over for et par år siden, noen gamle "Alle kvinner- blader" fra 1947.
Det er bare rett og slett kostelig å lese alt fra kontaktannonser til moter som var i vinden på midten av det forrige århundret. Jeg skal legge ut noen smakebiter etterhvert...
Men i dette julebladet er et av temaene:
"Med farger, furu og fantasi skaper vi fest i stuen" Ikke så veldig langt fra sannheten i dag heller!
Teksten må vi vil kunne si er en tanke formell, men ellers er det jammen ikke store forskjellen.. Eller hva sier dere etter å ha lest teksten under...
"Ribbe, sylte og kakeduft er bra når det gjelder å skape julesteming i huset. Men julesanger, julelys og frisk lukt av bar er ennu meget bedre. På sidene her er en dryss av nye idèer til julestuen - en av dem er sikkert noe for Dem".
Med dette ønsker jeg dere alle en riktig god jul - og jeg takker for at jeg har fått så mange gode venner her inne! Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger og oppmuntringer!
Det har vært et spennende halvår her inne i Blogglandia! GOD JUL!!!

mandag 21. desember 2009

Jeg vet hva som betyr noe

Julen, julen, julen den er her...
i hvert fall veldig nær...
Og hva er det som er viktig, tenker jeg...
Vi pynter, og kjøper og baker og stresser...
Men jeg gjør det ikke lenger...
Jo, jeg pynter
Jeg kjøper
Jeg baker litt
Jeg lager litt
Men jeg stresser ikke lenger.
Jeg koser meg med de små tingene...
og med stemingen og roen...

Som nevnt tidligere så får man livet i et annet perspektiv når alvorlig sykdom inntreffer.
Man får en ny gave - en gave som gjør at man setter så veldig stor pris på de små, små tingene...

MEN...det er også andre ting som gjør at livet får andre perspektiv...

Jeg husker jeg hadde fått spart opp masse til det nydelige juleserviset mitt.
Jeg husker jeg hadde nydelige porselenskopper som var arv fra en oldemor jeg aldri hadde sett.
Det var glass og porselen og det var keramikk i mitt gamle, antikke skap... Gode, kjære ting som var uerstattelige for meg...
De var så vakre, hadde affeksjonsverdi og det lå gode minner bak tingene.
Men en dag var alt borte.
En dag knuste en som stod meg nær - veldig nær... alt sammen.
Han la alt i ruiner på kjøkkengulvet. Alt...

Fra den dagen knuste han noe i meg - og om han skulle lese dette... så gjør det meg ingenting lenger... Jeg håper nesten du leser det...
Jeg vet nemlig hva som betyr noe - og DET - DET klarte du aldri å knuse...
Og som en annen har sagt før meg: "Men tankene mine får du aldri"...

søndag 20. desember 2009

Juleteksten min kan leses...


Jeg fikk lyst til å dele juleteksten min med dere... Teksten som har blitt framført både av skoler, kor og korps i diverse kirker i Larviksdistriktet denne julen.
Musikken er laget av min lærerkollega, dirigent og komponist Thor Petter Thomsen, og teksten ble skrevet ned en julenatt av meg selv...
Musikken har jeg dessverre ikke, men kommer den på youtube - eller en annen lydfil... så kan dere få beskjed...
Men teksten er som følger...og jeg håper dere kjenner dere igjen i den...
I NATT STÅR JULEN FOR DØREN

Nå har alt gått til ro og sover.
Stor forventning hos hver og en...
Stjernen skinner, vi vet den lover
noe godt hvis du tror på den.

I hvert vindu så kan vi se det.
Alt er klart nå til lys, håp og tro.
Julen kommer til oss med glede.
Denne natten så skjer det no`.

Refreng:

Tanker kommer og går. Ja, det skjer hvert et år...
for julen, den banker snart på.
Og i natt står en høytid for døren.
Vi kan føle en stemning nå.

Vi skal få, vi skal gi, vi deler.
Denne natt blir til jul på ny...
Og i timene før vi dveler
litt ved tanken på morgengry.

Refreng:

Tanker kommer og går. Ja, det skjer hvert et år...
for julen, den banker snart på.
Og i natt står en høytid for døren.
Vi kan føle en stemning nå.

lørdag 19. desember 2009

Dagens avisoppslag

"Komponisten kom hjem" stod det å lese i dagens avis. Hun bor nemlig til daglig i Uppsala i Sverige.
Det er fortsatt musikalen som bygger på min første bok "Mikkel og Ekornia" det handler om...
Sist uke, fikk komponisten høre alle elevene framføre alle sangene for aller første gang... og det var stort, både for (fra venstre):
Regissør (og assistent ved skolen) Jørunn E. Halvorsen, forfatteren selv, meg - Liv Hege(lærer ved skolen) - og komponisten og musikeren Sølvi Elise Halvorsen
Vi er alle glade og takknemlige for at lokalavisen dekker framdriften så utrolig bra... samtidig legges det et stort forventingspress på oss... I begynnelsen av mars framføres resultatet av all jobbingen...

lørdag 12. desember 2009

Gamle juleminner...



...i en gammel kiste jeg arvet for noen år tilbake, lå det masse ubrukelig skrot - men midt oppi alle de rustne spikerne og alle støvdottene, så lå det jammen meg en uåpnet pakke med julelys... Lurer på hvor gamle de kan være... I tillegg fantes en liten bunt med pakkebånd med prisen skrevet på. Hele 85 øre kostet den herlige lille saken...
Snakker vi 60- årene tro? Noen som vet?
Julenostalgi som er verdt å ta vare på... - og som gir næring til en liten forfatter....
Ha en fin adventshelg alle sammen, og jeg takker samtidig for alle gode kommentarer på innlegget mitt nedenfor.

torsdag 10. desember 2009

Julearv fra tippoldemor


Jeg var en gang et veldig "julete menneske"...
Det var nisser i alle slags former og fasonger overalt.
Det var rødt, grønn og hvitt.
Det var løp og kjøp... Det var laging og selging på messer....
Det var rett og slett alt som hører med, når julen nærmer seg... Men plutselig en dag - betydde ikke alt dette kommersielle noen verdens ting lenger...
I disse dager, for 10 år siden, fikk jeg en kreftdiagnose hengende over meg... Jeg gikk julen tungt i møte, og visste ikke om jeg ville gå inn i Milleniumskiftet med livet i behold... Da er det ikke nisser og glitter og stæsj som er viktig... Da er livet viktig. Da er det de nærmeste som er viktig. Da er det de nære verdier som blir viktig...
Jeg kom meg gjennom julen - selv om jeg husker lite av det...
Og jeg kom meg videre og videre - for jeg skulle klare det!
Etterhvert... endret livet seg.... eller det var nok, jeg som endret meg... Julen for meg, er nå vakrere enn den noen gang har vært...
Det som betyr noe nå, er når jeg får høre noen synge min egen juletekst...
Når jeg ser gleden i barneøyne som gleder seg til det som skal komme...
Når lukten av svibler og nybakte pepperkaker sprer seg gjennom rommene...
Når lysene tennes og julemusikken strømmer ut....
Når venner og familie kommer sammen og deler gode ord med hverandre...
Og når denne flotte duken som min tippoldemor har brodert, kommer på bordet... ja, da er det en god, deilig julefølelse som kommer... Og jeg håper og tror at jeg får oppleve ennå en jul... Og ennå en jul....
Nyt førjulstiden der ute!

fredag 4. desember 2009

Veldig, veldig glad!!!

...MÅÅÅ bare få meddele gladnyheten jeg fikk i dag...
For en flott start på resten av mitt liv...
Jeg fikk i dag antatt min fjerde barnebok!!!
For kun 5 dager siden sendte jeg inn manuset - og i dag fikk jeg det positive svaret, at
"Mikkel og Aurora hjelper naturen" ble antatt!!! Jeg er så glad, så glad! Nå skjer det virkelig saker og ting om dagen!!!
Nå synes jeg at jeg fortjener en stille og rolig kosekveld...før det blir litt mer feiring i morgen!!!
Ha en flott adventshelg alle sammen!!

torsdag 3. desember 2009

Barnebok til jul?


I månedens Magic Magasin kan man finne en overnaturlig , selvopplevd historie som jeg har skrevet ned. I tillegg finnes det en aldri så liten presentasjon av mine barnebøker - under Marianne Behns bokpresentasjon! Tjihi... morsomt, da!
Så hvis noen er ute etter en barnebok som setter fantasien i sving, så er Mikkelbøkene en mulighet!

onsdag 2. desember 2009

Fredriksvern kirke

... ikke nok med at konserten var magisk i går, men plutselig dukket lokalavisa opp i det jeg var i ferd med å entre kirkedørene, og de ville ha noen ord med meg angående min juletekst som skulle framføres syvstemt... - og jeg stilte meg opp i desembermørket, mens publikum og kormedlemmer passerte, og journalisten knipset...
Det er korpsdirigenten på bildet, Thor Petter Thomsen, som har komponert melodien til min juletekst: "I natt står julen for døren". Jeg fikk tilbud om å være solist på min egen sang til neste år... men DET må jeg vurdere lenge og vel... Det er mange år siden jeg var solist for kor... men du så gøy det hadde vært om jeg hadde tort...

http://www.op.no/jul/article4736970.ece

tirsdag 1. desember 2009

Helt magisk var det...

Å høre sin egen tekst bli sunget syvstemt av et kor i Fredriksvern kirke i Stavern, var bare helt magisk... Håret reiste seg og tårene stod i øynene mine...
Kormedlemmene i Rakkastuten Blandakor leverte virkelig sakene sine! Hele konserten ble avsluttet med min sang... "I natt står julen for døren"...

lørdag 28. november 2009

Tre nøtter til Liv Hege

Ja, dere leste riktig! Dette er ikke tre nøtter til Askepott, men tre nøtter til meg!!! Eller rettere sagt tre lerkekongler til meg! Da jeg fant denne lille kvisten på bakken med de tre små konglene, fikk den bli med meg hjem - fordi jeg ville bruke den til akkurat det som den tsjekkiske Askepott gjorde. Jeg er ikke ute etter de samme ønskene, men jeg har ønsker og drømmer som alle andre...
Min første kongle, brukte jeg til mitt første ønske nå i kveld... Det viktigste av alle ønsker... Og siden jeg er en person som lever etter "loven om tiltrekning" - dvs. at man virkelig kan oppnå det man vil, ved å virkelig tro på det - at man tror så på det, at man tror at man allerede har fått det... Dette har jeg "forsket mye i" det siste året - og tro meg,- jeg har fått til mye gjennom denne tankegangen og bevisstgjøringen!...
Men nå var det konglen og ønsket som gjaldt...
Jeg fikk brev fra sykehuset i dag... brevet som jeg ventet på... Brev som har påvist at ikke alt har vært bra, og jeg har blitt operert for kreft tidligere, og det har vært påvist et positivt virus i år etter år... Og nå kom svaret på siste prøven jeg tok.... Jeg ønsket og ville så inderlig (over tid) at alt var såre vel... Jeg slapp den første nøtten...
Og svaret var... at alt ER såre vel!!!! For første gang på 10 år , var det ingen positive forandringer!!! Jeg var så glad, så glad!!!
Dette var min første nøtt... Og jeg har ennå to igjen - de skal jeg virkelig bruke med omhu... Det ønsket jeg fikk oppfylt i dag - at jeg er helt frisk - er det viktigste av alle, alle ønsker og drømmer... Så...nøtter eller kongler eller hva... Tror du virkelig nok - så skjer det!!! (dette kunne jeg skrevet en bok om - kanskje jeg skal gjøre det... men jeg vet at det er mange andre som allerede har gjort det, - og det er dem jeg har lært dette av)


tirsdag 24. november 2009

Avisreportasjen fra sist lørdag..

...og her kommer linken fra avisen, om noen skulle ønske å lese hva jeg ble intervjuet om...
Tilbakemeldingene har vært mange!! Tar gjerne i mot flere... hvis noen har noen synspunkter, tanker eller undringer.... Alt er lov...
http://www.op.no/kultur/article4722581.ece

lørdag 21. november 2009

Stolt, skrivende og søkende...

Det var merkelig å møte dagen i dag. En vanlig lørdag, men den var ikke helt vanlig for meg... For det første var jeg helt frisk da jeg våknet, og det var en god ting!
For det andre våknet jeg til hyggelige tekstmeldinger... Hyggelige ord forsatte å tikke inn på sms og Facebook, og telefonen ringte... Mange ville gi meg tilbakemeldinger på det de hadde sett og lest i dagens avis.
Og hva var å lese i dagens avis?
Jo hele 2 sider om meg... 2 sider om forfatteren Liv Hege...
Det var rart. Veldig rart. Godt og rart...
Jeg har blitt intervjuet før, men det som var anderledes denne gangen, var at jeg utleverte meg. Jeg var personlig, og jeg viste en side av meg, som alle i hele distriktet kunne lese... Og det er at jeg står for noe, som langt fra alle som kjenner meg, vet...
Sansen og interessen for det overnaturlige, for det åndelige...
Jeg skjønner jo at journalisten spurte... Jeg har jo skrevet tre bøker om overnaturlige ting, og drøssevis av historier om det samme. Klart spørsmålet måtte komme. Og nå kom det.
Noen fikk sikkert morgenkaffen i halsen da de leste om læreren Liv Hege,- men det var ikke læreren som ble intervjuet. Det var personen Liv Hege... Forfatteren Liv Hege.
"Stolt, skrivende og søkende," var overskriften...
Jeg vet at jeg mister noen ved at jeg stod fram med mine tanker og mitt syn - men disse menneskene trenger jeg heller ikke i mitt liv. På den annen side, er det alltid noen som vil være der, og så er det nye mennesker som tar kontakt... Og noen får igjen et nytt perspektiv på ting, når ting kommer fra et menneske de ikke forventer "at det kommer slike ting".
Jeg hadde aldri tort å la meg intervjue om dette som jeg gjorde i dag, for noen år siden. ..
Jeg hadde aldri taklet alle spørsmål, unnvikninger og kritikk fra folk i ettertid, - for noen år siden. Men nå var jeg klar. Nå er jeg der.
Men dagen har vært fylt med hyggelige tilbakemeldinger, telefoner, samtaler, nikk og blikk, og det er jeg veldig ydmyk og glad for.
Linken er ikke lagt ut på avisens sider ennå - men den skal jeg legge ut til uka, når jeg får den av journalisten, og jeg tar gjerne i mot tilbakemeldinger...negativt som positivt...

fredag 20. november 2009

...men fantasien sviktet ikke

Forrige uke var det teknikken hjemme som sviktet, denne uken har det vært kroppen. Nok var nok for den, og jeg måtte melde pass fra omverdenen og legge mitt feberfylte, verkende legeme ned i sengen.
Her har jeg ligget i dagesvis, og jeg tar nok med meg et par dager til...
Men når sant skal sies, så utnytter jeg hver minste lille anledning til å skrive... Og i disse dagene har jeg benyttet meg av mine feberfantasier og dyttet dem gladelig inn i den fjerde boken om Mikkel... mens pc`n har dinglet fram og tilbake på fanget i sengen, har fingrene løpt løpsk over tastaturet.
Jeg har satt meg et mål om en deadline når manuset skal være ferdig, og det skal jeg klare!
Jeg har stor tro på... At det som jeg vil - det skal jeg få til!!

lørdag 14. november 2009

Teknikkens verden...

Sukk og stønn og atter stønn... Vi lever i teknikkens verden. På godt og vondt. Denne uken har jeg følt at det har vært på vondt... Når teknikken funker, så er alt såre vel, men når den nekter å samarbeide, så kjenner jeg at hysteriet nærmer seg faretruende...
Modemet til internettet mitt, sa takk for seg...
Ok, men siden jeg er totalt avhengig av at at nettet virker, så har jeg da ordnet meg med mobilt bredbånd... Det koster, men jeg måå ha det! Bare mååå ha det!
Så kom nytt modem i posten, som skulle kobles opp så enkelt som bare det! Det er bare å følge cd`ns instruksjoner... Ååh, nei du!! Intet funket! Ikke en gang telefonen ville funke....
Telenor kom etter hvert inn på banen, men ikke en gang de skjønte no...
Timene og døgnet gikk og en montør kom farende inn døren... Etter litt sukking også fra ekspertens side, fikk han telefonlinjen endelig til å virke - men mitt nye modem var ikke intakt. Det virket rett og slett ikke!! Men mannen hadde et nytt modem i bilen sin, og jeg tenkte - at endelig, går alt på skinner!...
Han koblet modemet opp - og jeg prøvde å holde på mannen så lenge som mulig - for han hadde da ikke tenkt å forlate meg før alt var klappet og klart??? -men neimen, om jeg klarte det, gitt... Da han så at "internettknappen" lyste, så var han allerede på vei ut kontordøren. Men han måtte jo skjønne at jeg måtte opp på trådløst nettverk igjen!! Men nei, -da sa mannen takk for seg! Det var bare å følge cd`n videre, så klarte jeg det selv, sa montøren... Ja vel, tenkte jeg - da er det så lett da...
Nå har det seg sånn, at jeg er typen som prøver både lenge og vel selv, før jeg skriker på hjelp... men til slutt skrek jeg...
Etter nok et døgn kom de fleste av mine mannlige familiemedlemmer og jobbet og slet i timer på fredagskvelden her, for å få mitt trådløse nettverk opp og gå - og til slutt funket det! Jubelen var stor, og pizzaer ble bestilt!
Jeg benyttet sjansen til å ta med meg min far, for å kjøpe meg nytt TV - en skikkelig flatskjerm.
"Dette er det beste!" sa mannen på Elkjøp. Jeg bladde opp en del tusenlapper (ok, så dro jeg kortet, da!!) - og tenkte at nååå blir det flott bildekvalitet i stuen!
Men... i teknikkens verden, så er det ikke sånn det funker... Hos meg virket fortsatt signalene fra "steinalderen" - ingen digitale bokser hadde blitt koblet opp der...
Så nå har jeg dyr tv, med dårlig bildekvalitet og få kanaler... Det er bare til å bla opp flere lapper, skaffe seg digitale bokser og kort, - og jeg vet ikke hva...
Og egentlig tenker jeg på å kjøpe meg en mac, også... Er det ikke bare å bla opp lappene og stikke inn en kabel, og så er alt såre vel og helt på stell, da?... Sukk...

lørdag 7. november 2009

Kan noen hjelpe?




Jeg synes disse formene er så fantastisk flotte... MEN... jeg får det ikke til! Jeg fyller vann i dem, setter dem i fryseren natten over.
So far so god... Men når jeg skal ha den vakre stjerneisen ut av formen, så får jeg det ikke til... Jeg setter på kaldt vann, varmt vann... Jeg dunker og slår... Jeg lar formen "hvile" i uendelige tider...til klumpen blir mindre og mindre...til slutt får jeg den ut...men da er den enten bitteliten eller i stykker.... Kanskje jeg er tett som et spett... Men hvordan får jeg "isklumpen" ut uten å ødelegge den fullstendig? Er det noen av dere kreative bloggere som vet råd, så blir jeg glad! :-)

Hverdagsbetraktninger...

...For en tid tilbake var jeg en av de første som var innom nærbutikken etter at de hadde åpnet på morgenen. Jeg fant fram varene jeg skulle ha, gikk til kassen, og stilte meg bak en høygravid kvinne.
Jeg hvilte øynene på den struttende mageprofilen, og fikk noen raske, gode assosiasjoner om babylukt og babyhud... før blikket mitt vandret oppover og falt på det lange, uvaskede håret som hang ned foran ansiktet hennes. Da hun snudde seg i et glimt, - fikk jeg se hvor usedvanlig sliten hun så ut. Hun så ikke ut som en vanlig, struttende, ung, gravid kvinne. Ansiktet hennes var herjet.
Siden klokken nettopp var passert åpningstid, tenkte jeg at gravide kvinner fyser jo på diverse ting, og denne kvinnen var neppe noe unntak. Hun var sikkert skikkelig "hol" på et eller annet! Noen fyser på salt, noen på søtt. Selv husker jeg at jeg fyste av alle ting, - på rå poteter!!
Men det var da jeg ble oppmerksom på hva denne gravide, ukjente kvinnen måtte ha i seg så tidlig på morgenen... Hva det var hun fyste på.. En sixpack med øl...
Jeg observerte at kassadamen kikket med store øyne etter kvinnen, da hun forsvant ut av butikken med flaskene klirrende i posen - og med struttende mage som huset et lite menneske.
Jeg reflekterte over noen tanker mens jeg pakket ned mine egne varer. Jeg betalte, tok posen og gikk ut i den gryende morgensolen.
Da jeg kom ut, hørte jeg skrål fra grøfta ved parkeringsplassen. Og der - midt i grøfta - satt den gravide med ølflaskene sine, og skålte og lo sammen med sin sviresøster.
Jeg kjente at tristheten kom og tok meg... og tankene reverserte... Denne "sviresøsteren" var en kvinne som jeg hadde hatt med å gjøre en gang for flere år tilbake.. . I jobbsammenheng. Jeg hadde hatt datteren hennes i barnehagen. Rapporten hadde veid tungt den gang - noe som hadde ført til at moren hadde mistet omsorgsretten til sine barn, pga. rusmisbruk og barnemishandling...
Jeg tenkte mitt da jeg satte meg inn i bilen. Det var stor sannsynlighet for at den lille ufødte , kom til å oppleve samme skjebne...
...Og ikke lenge etter... valgte kvinnen, som jeg en gang visste hvem var.... og avslutte sitt eget liv...

onsdag 4. november 2009

Bokbad med stor forfatter!

....Åååh, det er stort for en bitteliten forfatter å kunne overvære bokbad med en stooor forfatter. Det eneste Ingvar Ambjørnsen og jeg har til felles, bortsett at vi har en forkjærlighet for å skrive (uten noen sammenligning forøvrig) er at vi kommer fra samme flotte kulturelle by!
Som Larviks nye æresborger gjestet han denne uka Larvik i forbindelse med Litteraturuka - og jeg bare MÅTTE få med meg bokbadingen hans...
Det var fasinerende å høre om forfatterskapet hans, om oppveksten hans, om livet hans... men det aller, aller mest interessante... for meg, må dere vite...var da han snakket om hvordan han skriver...
Hvordan bøkene hans blir til mens han sitter ved tastaturet... at han sitter der og ikke en gang vet selv hvordan bøkene hans kommer til å ende...
Jeg slukte det han sa, for hvor ofte får jeg anledning til å høre hvordan en annen forfatter legger fram sin tankeprosess i forhold til skrivingen av sin bok???
Det var en meget inspirerende kveldstime for en liten forfatter (og leser) som meg... Og det var med en god følelse jeg gikk ut i kveldsmørket med signert bok under armen og ordene til en stoooor forfatter i ørene... "Stå på! Ikke gi deg!" De ordene var til meg...

tirsdag 3. november 2009

Han fant trollenes skatt!


NÅ begynner jeg å få prestasjonsangst, for nå har lokalavisa vært på skolen på nytt - og det er ikke rent lite omtale skolen har fått, i forbindelse med musikalen vi setter opp, som bygger på min bok, "Mikkel og Ekornia".
Her viser bildet vinneren av den som vant "Stormunndrikk-konkurransen"...
Det var Ole Petter som fant roten som lignet mest på trollenes skatt... Hemmeligheten som skjuler usynlighetsurtene... Denne gutten har også en av hovedrollene i musikalen.
Les hele reportasjen på:

mandag 2. november 2009

Mandag morra blues...

I natt har det regnet sykt i bøtter og spann, og det gjør det fremdeles... Det regnet så trommingen på taket holdt meg lys våken... Da jeg endelig falt til ro, drømte jeg en ekkel drøm om at en eldre kvinne og et lite jentebarn gikk utenfor huset mitt, sånn midt på natten... Jeg stirret på dem bak rullegardinen, og plutselig faller kvinnen om... Det ender med at jeg må ringe nødnummeret, for kvinnen ligger livløs på bakken - og rundt henne står et lite barn som ikke forstår noen ting. Et døvt barn som jeg begynner å snakke på tegn med...
Dette var altså bare en drøm... Og ringeklokka vekker meg tilbake til livet igjen, mens mørket og regnet ikke føles som noen gode venner utenfor husveggene...
Jeg går subbende inn i dusjen, vakser hår og kropp, og setter i et langt gjesp... Uæh.... da slo det til en utrolig krampe på den ene siden av nakken... Jeg gned som en gal på stedet for at smerten skulle gi seg, og det betydde at dusjen tok noen minutter lengre enn vanlig. Ikke at det var så farlig, men da jeg hadde slått av dusjen og åpnet dusjkabinettet... så var det oversvømmelse på hele badet... DA bannet jeg....
Da var det bare å bite tennene sammen og begynne rydde - og tørkeprosessen. Mens jeg holdt på med denne sure jobben, begynte meldingene å tikke inn om personale som er syke i dag...
....sukk og stønn... og dagen har knapt begynt... Håper inderlig at alt snur seg til det positive når jeg er på jobb om en liten halvtime... God mandag!

søndag 1. november 2009

Førjulstiden har allerede kommet!


...jeg simpelthen elsker denne førjulstiden... Nå er november og mørketiden her. Mange mennsker synes denne tiden er deppresiv, men ikke denne jenta, nei! Jeg kom til verden denne måneden, og jeg er absolutt et høstbarn...
Og jeg storkoser meg med alle skapende prosjekter på denne tiden fram mot jul...
Jeg har i utrolige mange år laget og skapt nisser og troll i alle slags varianter - men nå skriver jeg stort sett om dem...
Har dessverre ikke tid til de helt store håndarbeidsprosjektene for tiden... Men nå kunne jeg ikke dy meg, og fant fram to "selvlagde venner", som fikk allerede nå lov til å komme opp i stuen...
Så får vi se hva november bringer videre med seg...
Og det er noen som har sagt at "Den som lever med planer for fremtiden, holder seg ung"... De ordene liker jeg...

lørdag 31. oktober 2009

Naturens gang...


... Her snublet jeg tilfeldigvis over det som en gang hadde vært en fisk. Muligens en torsk... Nå er det ikke rart at den er litt dorsk...
Den har blitt "ribbet og spist", stakkaren... og innvollene kan skimtes innimellom alle steinene på Mølen...
Et øyeblikksbilde som jeg bare måtte forevige...
Det er mye underfundig man kan komme over i naturen...
Den som leter, den finner...

tirsdag 27. oktober 2009

Teaterliv på skolen "min"..


...Dette er sakset fra dagens lokalavis... Her er det Kristoffer (en av ungdomsskoleelevene) som vasker hendene etter at han har malt vinduet som skal være i kulisse til "Mikkels rom..
Spennende! Spennende! :-)

torsdag 22. oktober 2009

Ny hjemmeside

Hjemmesiden min har nå blitt oppgradert litt - og adressen endret...
Ikke så mye nytt, kanskje... Men ønsker noen å ta en titt, så finner dere meg også her:

http://web.me.com/refsdal/

tirsdag 20. oktober 2009

Dagens avis...


At avisen følger "Mikkel og Ekornia -prosessen" på spesialskolen hvor jeg jobber, er jeg veldig ydmyk og takknemlig for...
Min historie har nå fått innpass hos alle elevene på forskjellige måter, og den har blitt satt musikk til...
Her referer to av småskolebarna historien til journalisten, i dagens avis - men de røper heldigvis ikke alt... - samtidig som kostymene til musikaloppsetningen blir laget på de forskjellige avdelingene
Mer kan leses på: http://www.op.no/kultur/article4653467.ece ... "Det er Mikkel og Ekornia det handler om"
Snutter fra musikken kan også høres her.... lokalavisen har lagt ut linken... :-)

søndag 18. oktober 2009

Balanse

Tiden står stille når man har funnet roen.
Når ting er i harmoni, og man har troen...
Når yiing og yang er i balanse -
Ja, da har man en anelse...
om at man er på rett vei...

søndag 11. oktober 2009

Visdomsord...

Det er noen som har sagt noe som jeg liker veldig godt...
"Vi trenger samvær med andre, men vi trenger også ensomhet, akkurat som vi trenger sommer og vinter, dag og natt, arbeid og hvile..."
Verken mer eller mindre. Sånn er det. Rett og slett.

lørdag 10. oktober 2009

Each day is a little life...

...Ja, det er viktig å tenke på, tenker jeg... Dagen blir hva du gjør den til, som jeg skrev noe om i innlegget under her...
Den kan bli kjip, kjedelig, vanskelig, innholdsrik, spennende, morsom...
Jeg liker at det skjer noe... Enten i virkeligheten rundt meg, eller inni mitt lille hode - slik at jeg skrive om det...
Å bruke dagen til ingenting, er en bortkastet dag. Det er som et bittelite bortkastet liv...

Snart kommer venninner til meg.
Snart skal det prates, skåles og latteren skal bli slått opp...
Og etterpå går ferden til åpningen av byens nye, storslåtte kulturhus...
Bølgen... Så om noen få timer skal vi jentene ta Bølgen...
Spennende, morsomt, anderledes... og sikkert noe som kan skrives om....
Det er godt at dagene kan være fulle av små, gode øyeblikk - som skal nytes der og da, men som også kan bli tatt godt vare på... som små "gjenbruksøyeblikk"...
Ha en fiiin lørdag der ute, alle bloggevenner!!

mandag 5. oktober 2009

Dagen i dag...

Dagen i dag var en merkelig dag... Den begynte litt tung etter en natt med mange tanker, men som det allerede er sagt - ingen kjenner dagen...

På arbeidsplassen min fikk alle elever utlevert hver sin musikalcd, og sangene ble spilt over hele skolen... og mine tekster ble sunget ut... En fantastisk følelse for en liten skribent...

Senere på dagen stod et menneske på trappen min, og skulle egentlig levere noe , men plutselig ble det til en nær og varm samtale som gav rom for ettertanke...
Det at det finnes mye mellom himmel og jord, kom plutselig opp... Og ja, det gjør det så virkelig... - og når man treffer mennesker som er på samme frekvens der, så gjør det noe med meg... Det berører , og vitner om at ting ikke er tilfeldig...
Og mine bøker forteller noe om at det finnes noe mellom himmel jord...

Telefonen begynte å kime, igjen og igjen - av folk som ville ha meg til å skrive firmasanger, bursdagssanger...
Og plutselig ble dagen så innholdsrik og god...

Dagen i dag, kan bli til nettopp det du vil - enten grå, trist og tung... eller til en meningsfylt og berikende dag. Jeg valgte det siste...

fredag 2. oktober 2009

Innlegg nr. 100 - et lite avisoppslag..


...at jeg har navnedag kunne "hele distriktet" lese i lokalavisen i dag... hi hi...
Ønsker dere alle en nydelig høsthelg! Og husk... Lev mens dere gjør det!!

torsdag 1. oktober 2009

Uvissheten

Legen bøyde seg
mot meg
og lurte på
hva det var jeg visste.
- Jeg vet ingenting.
- Hva er det å vite?
svarte jeg
med uvissheten
tyngende over meg.
- Du har kreft,
sa han
og gav uvissheten min
mer næring.
- Kommer jeg til å dø?
hvisket jeg gråtkvalt.
- Det vet jeg ikke,
svarte den hvitkledde.
Jeg gikk
ut igjennom døra
0g tok enda mer uvisshet med meg…

Dette er ti år siden.
Og nå er det legen min som er død.
I en ulykke.
Selv lever jeg fortsatt.
Men uvissheten finnes alltid der...
Det gjelder å leve
mens man lever…

onsdag 30. september 2009

Magic Magasin!!


...Ja, det er spennende tider nå, må jeg si! .... Og nå ble jeg nettopp oppringt av Norges største alternative magasin - hvor jeg har hatt flere historier på trykk - for de ønsket å anmelde Mikkelbøkene mine i novemberbladet!
Tjohoo!
Moro, moro - for en liten skribent!!
Ps...Jeg har forresten to historier på trykk i dette nummeret! :-)

tirsdag 29. september 2009

Forandring fryder


...Det er jobbefri, og ute er det gryende høstfarger, og solen varmer mildt. Det er vind i luften, men den er bare kjærlig og god.
Jeg måtte ta meg en bytur - jeg bare måtte! Det ble en tur som innebar at jeg fornyet meg på mange plan... Fra knaggrekken som dere kan se på bildet, til en råflott og dyr kjole samt lekker underkjole - i min stil...
Men det beste var kanskje tankene som fikk fritt spillerom mens jeg gikk igjennom byens gater...
Noe som resulterte i at nye skriveprosjekter er i ferd med å ta form i mitt lille hode... Det er på tide å gå videre...

søndag 27. september 2009

Sangmaterialet er komplett!

Jeg kunne ikke dy meg... Jeg bare måtte legge ut "beviset" på at musikalsangene nå er samlet "på et brett" - nemlig på denne cd`n...
Og som det synges på en av sangene: "Det blir spennende..."
Et halvt år med innøving nå - såååå blir det framførelse!!
Men nå går jeg og leker med tanken på at jeg kanskje burde skrive nok en bok om Mikkel - nå som Mikkel er "i medvind" om dagen...
Tenke, tenke nå... Skal, skal ikke... Det hadde vært utrolig spennende, det må jeg si...

lørdag 26. september 2009

Høstferie...

...Nå ligger det mange blanke dager foran meg, og det er ingen timeplaner som ligger plassert foran disse dagene - noe som er bare helt nyyydelig. Jeg simpelthen elsker dager uten noen som helst form for agenda...
Å ta ting litt på hær`n... sånn litt på innfallsmetoden er deilig... Snu døgnet opp ned, hvis man føler for det - er ikke å forakte.
Noen "måting" må jo gjøres - sånn er det jo alltid...
Litt jobb må gjøres, det er ikke til å komme forbi-men mest frihet til å gjøre hva man vil - er bare så befriende deilig å tenke på...
Alle tekstene til musikalen er nå ferdig, og alt er nå sunget inn på de vakre melodiene som Sølvi har komponert og arrangert. Besøk henne gjerne her i Sølvis sangstudio: http://sangteknikk.blogspot.com/.
I mars, dere - i begynnelsen av mars - blir det framføring på kulturarenaen i Larvik... Og lokalavisa vil følge oss 2 ganger i måneden fram til framførelsen - så om dere vil, kan dere andre også følge med på prosessen. Linker skal bli lagt ut...
Nyt helgen alle dere gode lesere der ute!

onsdag 23. september 2009

Nok en bit Praha...

...Ja, folket var fornøyde, de - etter hjemkomsten fra det store utland - altså Praha...
Alle fikk vi opplevd sol og varme... Alle fikk smakt litt god drikke... Alle fikk shoppet litt... Alle fikk opplevd det kulturelle de ville... Alle fikk opplevd latter... og alle fikk vært sosiale...
Og her... kan det skimtes et aldri så lite glimt fra en liten diskusjon om hvor "den gule ruten" som vi skulle gå, egentlig befant seg...
Fotografen (meg selv) fikk aldri utlevert noen retningssans, så jeg forholdt meg taus, og stolte alltid på avgjørelsene som ble tatt...

tirsdag 22. september 2009

PRAHA var BRA!

Jeg har fått være med på masse gode og morsomme opplevelser i byen Praha sammen med kollegaer- og det var utrolig mye flott å se... For det første så var det mektig imponerende å se hvor rent og flott det var overalt. Søppel fantes ikke - gatene ble ryddet og vasket om natten (det hørte vi). Bygningene er bare helt enorme i dobbel forstand, og kulturen og historien i byen er unik... Masse puber av diverse slag, museer, forestillinger og synsinntrykk...
Det ble mye latter og mye glede blant jobbefolket, og vi møtte hverandre på en helt ny måte. Når det er sagt, må jeg legge til at vi holdt jo mest sammen vi som kom i samme leilighet, og vi som holder sammen mest til daglig.
Jeg kom hjem med både sko, kåpe, kjole og skjerf - så jeg er kjempefornøyd.
Jeg takker dere alle for flotte kommentarer på Prahainnlegget under - og lover å besøke dere seinere i dag, men nå er det jobben som kaller! Back to business, regnet og kulda...
I Praha var det sommer...






onsdag 16. september 2009

Snart går ferden til Praha..

Det blir en ny og spennende erfaring å dra på utenlandstur med jobben... En helt ny erfaring for mitt vedkommende - det å dra til utlandet med kollegaer... Vi er mange og vi er forskjellige. De fleste er kvinner, men det finnes også menn... Noen er unge og noen nærmer seg pensjonistenes rekker... Det er et stort mangfold som befinner seg på min arbeidsplass - nettopp fordi vi er så mange.
Vi er lærere, førskolelærere, spesialpedagoger, assistenter og fagarbeidere...
Praha skal beses og utforskes - og over 40 kollegaer skal være sammen i flere dager på en helt annen måte enn vi gjør til vanlig...
Fortsettelse følger - helt klart!.. ;-)

tirsdag 15. september 2009

Grip dagen...

Dagen i dag var en spesiell dag for personal, for elever og for foreldre til elever. En elev som gikk ut av ungdomsskolen rett før ferien, ble begravet i dag...
Hun bare sovnet inn forrige helg, for så ikke å våkne igjen.... Plutselig var det å lese på nettet, på TV, i lokalavisa... Larviksjente døde av svineinfluensa. Noe mer ble ikke sagt eller skrevet. Jeg skal heller ikke si noe mer her - det kan jeg ikke... Har jeg ikke lov til.
Men uansett - så trist, så trist - og så helt uforståelig når slike ting skjer....
Ingen kjenner dagen... Lev mens du kan... Grip dagen når du har den...
Jeg vet selv noe om å se døden i øynene - derfor er det viktig å leve mens man gjør det...

torsdag 10. september 2009

Skissene til kulisser og kostymer...


...og skissene til trollkostymene er nå lagt fram på skolen! Så nå er det bare fritt fram for å klippe, sy og lime etter beste evne og fantasi!!!
At kulissene tar tid å lage, er ikke vanskelig å forstå... men dette har jeg stor tro på!! - og ungdomstrinnet med sine kreative lærere, får det garantert til!

onsdag 9. september 2009

Figurene er i ferd med å bli levende..


....Mikkel og Ekornia og trollskogen finnes! Den er rett og slett virkelig! ... for det er i en bestemt skog i min hjemby, at historien ble til - i mitt lille hode...
Og nå har mange av elevene vært og besøkt trollhulene... Det er jo viktig å se hvor trollene faktisk holder til hen...
Det var så spennende, at noen syntes det ble for spennende med alle hulene og sprekkene... Og tro det eller ei, men noen av oss faktisk en hale bak noen trær...
Og vel tilbake på skolen, begynte halene å ta form... Alt av parykker, kostymer og kulisser skal lages - og det er bare helt fantastisk å kunne bevege seg rundt i klasserom, korridorer og arbeidsrom å få høre og se "Mikkel og Ekornia - produkter" overalt...
Mine figurer er i ferd med å bli levende!




tirsdag 8. september 2009

Dagens avisoppslag


Og her kan dere lese dagens avisoppslag - om musikalen som bygger på min første bok!
Lokalavisa har tenkt å følge prosessen på skolen fram til fremførelse - så det er det begynner! :-)

mandag 7. september 2009

En smakebit?

Her kommer en liten smakebit på musikalen som er bygget på min bok "Mikkel og Ekornia", for de av dere som ikke allerede har vært innom linken... Det blir så spennende...


http://solvielisehalvorsen.no

...og i dag tror jeg jammen meg lokalavisa har tenkt å dukke opp også - så ja,...det blir spennende...

søndag 6. september 2009

Musikalmanuset nærmer seg ferdigstilling


...Søndag morgen, men her ligger man ikke på latsiden... Nå er det straks siste møte med musikalgruppa.
Komponisten og musikeren har kommet på besøk fra Sverige, hvor hun bor til daglig. Regissøren har tatt turen fra hytta, og tekstforfatteren har straks kaffen klar og skillingsbollene i ovnen...
Så nå nærmer det seg slutten, før hele musikalen kan "legges fram".
Hvis noen skulle lure på når denne musikalen skal settes opp, så er tanken utpå nyåret - februar, kanskje...
Kostymer og kulisser skal lages også - samt all innlæring av sanger og danser... Utrolig mye jobb - men vi er sikre på, at dette blir utrolig spennende... Ha en strålende søndag der ute! Her skinner solen!

lørdag 5. september 2009

Loppisfunn!


...Ja -a! To gode venninner troppet opp utenfor skolen hvor det store loppis-slaget skulle slå til...men det var da underlig stille, der...
Tyst som i graven, og intet tegn til liv... Da ringte den mannlige kollegaen meg - han som var en av dem som skulle stå "vakt", og det var han som hadde gitt meg tidspunktet for åpningen... men akk og ve... Han hadde kommet på, der og da, - at han hadde sagt tidspunktet to timer for tidlig, til meg...
Ja-a... og hva gjør så to gode venninner da? Jo -o, da setter vi oss i bilen igjen, kjører til byen, og shopper!! :-) Man må da benytte tiden, når man først er grytidlig oppe en lørdagsmorgen!
Og bar det tilbake til "det store slaget", hvor vi stilte oss i den køen, som jeg hadde mest interesse av - nemlig "ting og tang-køen". Køen over alle køene... og vi var faktisk første pulje inn dørene! Rene brødrasjoneringskøen!! Folk var jo gale - og hadde så lange hender som jeg aldri har sett før... Gribber... Du hildrande... Men godt at jeg er både høy og har lange armer selv, så jeg fikk da græbbet til meg både litt hardangersøm, gamle laken, en flott sølvbolle og et gammelt sausenebb...
Jeg var mer enn fornøyd, da jeg gikk ut fra gymsalen, mens jeg smugtittet bort på den lange, sultne køen av folk som ville inn dørene...
Resten av timene ble brukt til å prate med folk, titte litt rundt, drikke kaffe og spise vafler - samt "slarve litt med sjefen" som hadde karret seg opp av svineinfluensa- senga...og som også bar på poser med flotte loppefunn!
Og ja... Vi var alle enige om at vi hadde hatt en fin dag! ;-)



I dag er det den store loppisdagen!

I dag åpner et av Vestfolds største loppemarkeder dørene - hvis det ikke er det aller største! Her er det utrolig mye rart man kan finne - hvis man vet hvilken kø man skal stille seg i, vel og merke - og hvis man er tidlig ute!! - og DET har jeg tenkt å gjøre noe med... Jeg tar snart min kjære, blå Yaris, kjører avgårde, plukker opp min venninne - og så stiller vi oss opp med to tomme hender for å være noen av dem som kaster oss tidlig over godsakene!
Og med godsaker, - så mener jeg alt fra artige, flotte og brukbare loppisfunn, - til artige, morsomme, spennende og rare opplevelser... som jeg kan skrive om!
Så alle dere loppisglade bloggere der ute - kom til Larvik i dag! Her kan det være mye å hente! :-)

torsdag 3. september 2009

Ny dag, nye muligheter

Jeg prøver meg igjen...og ser om de vil ha meg på jobb denne gangen... Det tror jeg nok, for i kveld er det foreldremøte, og det er jeg som skal lede det... Så da tenker jeg det er greit at jeg er til stede...
Men blir jeg "sendt hjem igjen" i dag også - så må jeg bare si, at javel... da er jeg "litt borte - og så kommer jeg plutselig tilbake!" (på bloggen, altså)
Håper dere er på bedringens vei alle dere andre med baskeluskene der ute!!
Les en god bok! En bok av Nicholas Sparks er ikke å forakte, hvis man ønsker litt skikkelig god romantikk som er knakende godt skrevet! (mannen bak "Flaskeposten", vet dere...)

onsdag 2. september 2009

Litt svineri og en utfordring...

Ja, jeg takker og bukker for all sympati og gode råd i forhold til migrenen min! Har vel knapt lukket et øye i løpet av natten, men etter å ha fått konstatert nå på morgenen at det var svineriet som hadde inntatt min kropp (det kan nemlig min far måle) - så var det ikke alle som var like glade da jeg troppet pliktoppfyllende opp på jobb - så jeg ble sendt hjem igjen...enda jeg føler meg oppadgående nå - men en dag ekstra hjemme for å komme meg, er absolutt ikke å forakte....
Halsondet og det andre som hører med viruset, har jeg knapt merket noe til, så lenge den uutholdelige smerten satte seg i min pannebrask...
MEN når det er sagt, så vil jeg gjerne takke
min etterhvert så gode venn, kalimerablogg for kjempehyggelig award kombinert med følgende utfordring:
Å skrive ned 10 fakta om seg selv...

Så her kommer herved noen punkter som omhandler meg:

1. Jeg har ikke gått på ski siden 1986.
2. Jeg skrev autografen min til en haug med jenter fra Sørlandet fordi jeg var søstera til en av DRAMA-gutta. (da gutta var på topp)
3. Jeg har vært solist i to kor
4. Jeg eier ikke stedssans eller retningssans – og det kan være en sann plage…
5. Jeg har håndhilst på statsminister Jens Stoltenberg
6 Jeg synes ”Himmelske samtaler” er noe av det mest fantastiske som er skrevet.
7. Jeg er sta, og gir meg ikke før jeg får det til.
8. Jeg tror fullt og fast på ”loven om tiltrekning”…The Secret
9. Jeg har skrevet bryllupssang til en av de som fant lykken i ”Jakten på kjærligheten.”
10. Jeg er så stolt av at det blir skolemusikal av den første boka jeg har skrevet – ”Mikkel og Ekornia”.

Og nå har jeg lyst til å sende awarden og utfordringen videre til to gode kollegaer som også er hjemme fra jobb med svineriet - blant annet min sjef...
mormors hus og monashobbyblogg

Ellers ønsker jeg alle som ligger i influensa, forkjølelse, migrener, eller som sliter med andre ulumskheter der ute, en riktig god bedring og en så fin dag som mulig!

tirsdag 1. september 2009

Migrene...

...er et grusom fenomen, som blant annet jeg dessverre har stiftet bekjentskap med, og nå er det på tredje dagen den har tatt bolig i mitt hode...
Jeg er sikker på at det er mange der ute som også kjenner til dette ondet, eller hur???
Denne totalt uvelkomne tilstanden inntar mitt lille hode, når : jeg er stresset eller ikke har det helt bra på en eller annen måte, eller når jeg har drukket noe med alkohol i, som jeg ikke skulle ha drukket..
Mitt hode, og min kropp er muligens ikke som alle andres, for jeg responderer ikke på skolemedisin... Ingen medisin hjelper, jeg må rett og slett innfinne meg med dager med hyling og spying i ren og skjær smerte - mens det føles som hodet er stappet ned i en sentrifuge som går rundt i full fart... og jeg tror alltid at døden lurer ved neste hodeslag. Men jeg har aldri hørt at noen har tatt kvelden av migreneanfall. Merkelig nok.
"Du har komplisert migrene," sa legen til meg sist jeg var hos ham....
Migrenen på det verste, er verre enn å føde, tør jeg påstå...
Er det noen der ute som har noen gode tips? Noen gode råd som kan lindre?
Når dette er sagt, så har jeg min kjære pappa, som kommer og gir meg behandling - med laser og akupunkturnåler - og det lindrer noe etterhvert - men jeg har som allerede nevnt - "komplisert migrene"...
Jeg prøver som best jeg kan å styre unna sjokolade, rødvin, gale menn og stress... men det siste punktet er nok det som har slått meg ut denne gangen... Har jobbet som en gal med både det ene og det andre, og vil gjerne leve litt ved siden av... men dette er altså takken...
...Jeg trosset nå migrenen litt i denne stund, hentet pc`n og skrev dette lille innlegg - kanskje det kommer noen gode råd tilbake... Alt mottas med takk i dag, kjenner jeg.
Ha en god smertefri dag der ute, alle sammen, og takk for oppmerksomheten!

onsdag 26. august 2009

Minner på et brett


Det sies at det er kun det nåværende øyeblikket som betyr noe. Det er nuet som ER... Alt annet er fortid eller framtid.
Tid er et merkelig fenomen - og ikke helt til å forstå seg på - når man først begynner å reflektere over det...
Men når tid har blitt til fortid, så er det minnene som teller...
...og det er utrolig mange små minner som har sin lille historie å fortelle.
Minner kan være alt fra glimt i hukommelsen, fotografier eller konkreter - slik som på dette fatet. Små gaver og minner som er samlet på et brett... Gode å se på, gode å tenke på, og gode og minnes...

lørdag 22. august 2009

Hvem tør å bevege seg inn?

...Blogglandia er et underlig sted...
Det eksisterer, men man kan ikke fysisk være her... Man får venner her, men man ser dem ikke, og snakker ikke "ordentlig" med dem...
Det er et fristed, hvor man kan legge ut sine tanker, idèer, hobbyer og interesser.
At det store flertall her inne, er hunkjønnet, er vel ikke under noen omstendighet å overdrive.
Interessene her inne, er meget forskjellige blant de som har egne blogger...
Interiørblogger florerer det av, og det finnes gjenbruk, hobbyblogger, loppis, design og foto...
Og så er det lille meg som "befinner meg litt på sidelinjen", og stort sett observerer, analyserer og noterer...
MEN.... Hvem er det som leser bloggene??... Jo, DET er så ymse, har jeg skjønt... En ting er alle de andre "bloggevennene" - men de ivrigste leserne er faktisk de som ikke synes... De som ikke legger igjen spor etter seg... De som bare synes på "telleren"... Hvem da, tenker jeg på?
Jo, det er... kollegaer, vanlige nysgjerrige, fjerne bekjente... Det er mammaer og pappaer, søsken, tanter, unger og kjærester... Det er muligens ekser, venner, og kanskje også en nabo eller to...
Og ikke nok med det, nå har også sjefen min beveget seg inn i Blogglandia! Men bare så det er sagt, - hun har lagt igjen spor! Og hun har også opprettet egen blogg! Kommenterer hun dette, finner dere ut hvem hun er, og dere kan "besøke" henne, dere også!
Takk til alle dere som følger med på mine små refleksjoner her inne!
Ha en strålende lørdag der ute! Det skal jeg ha!

onsdag 19. august 2009

Blomster og bier

Min datter var ei språkmektig, lita jente fra aller første stund, så det var ikke lenge hun gadd å kleise, nei... og var det noe hun lurte på, så var det bare å fyre løs...
Som for eksempel den gangen som hun kun var tre og et halvt år og hun satt ved siden av meg i sofaen. Plutselig lener hun seg over meg, før de gjennomtenkte ordene hennes kommer, og hun møter mammaens blikk... Og hva det egentlig var hun tenkte på, ja, det er sannelig ikke godt å si. Men spørsmålet kom...
" Du, mamma! Kan ikke vi snakke litt om blomstene og biene og sånn, da?"
... Og blomster og bier ble det. Men ikke noe om "sånn"...

tirsdag 18. august 2009

Nok en første skoledag...

...Ja, det var mange spente ansikter i går. En ny epoke tok til for alle landets 1. klassinger, samt for alle andre elever som startet opp i nye klasser og på nye skoler...- og for ikke å snakke om alle lærere som mottok sine nye elever. En fin start for de aller fleste, håper jeg.
Og i natt har ungen min hatt sommerfugler i magen - for nå - i skrivende stund - går ferden ut på E 18 og møtet med hennes første skoledag. Første dagen som omhandler sykepleiestudiet... Jeg har på følelsen av at dette blir en spennende høst på mange måter...

mandag 17. august 2009

Første skoledag

...Ja, i dag starter en ny epoke for så mange små der ute... Et nytt kapittel har startet for alle de som skal starte opp på skolen for aller første gang... Mange små har nok hatt sommerfugler i magen i natt, og mange små møter straks opp i skolegården med nye sekker, nytt pennal og "pen i tøyet"...
Og det er helt klart også noen lærere der ute, som har noen sommerfugler i magen i skrivende stund...
Lærere som skal ta i mot nye elever, nye foreldre og nytt personal...
Nye utfordringer ligger foran og venter... og det er like godt å ta sats og hoppe i det!...
Så nå drar jeg på skolen for å ta i mot både store og små... Ha en fin dag alle sammen, når dere alle skal ut å møte verden i dag!

søndag 16. august 2009

Blomsterengler...


...Ganske vakkert, synes nå jeg. Selv om blomstringen av Geitramsen er unnagjort, så ser det ut som de har forvandlet seg til små engler som viser seg i naturen... eller kanskje til små spøkelser...
Morsomt er det i hvert fall, der de står i sine hvite, krøllete hårdrakter - og takker for seg for denne gang...

lørdag 15. august 2009

Hagl så store som klinkekuler


Været er til tider et merkelig fenomen.... Regnet som pøser ned, så det blir oversvømmelser... Snøen som laver så tett ned at det meste av tingene bare forsvinner under alt det hvite... Vinden som kan være utrolig ødeleggende, hvis den er sterk nok... Varmen som får folk til nærmest å dåne av pustebesvær, og så... Haglet som kom her om dagen... så store som klinkekuler og som smalt ned i hodene på både tobente, firebente og på hele planteriket...
Været er og blir et merkelig fenomen, synes nå jeg...

mandag 10. august 2009

Skolemusikal


Nå jobbes det på spreng med skolemusikalen som er basert på min første bok. I dag sitter tekstforfatter, musiker og regissør og snekrer og lapper det hele sammen!
Det blir såååå spennende... Snaaart er tekstene ferdigskrevet, snaaart er musikken ferdigkomponert, og snaaart er revidert "musikalhefte" klart. Snaaart....
...Da gjenstår det "bare" måneder med laging av kulisser, kostymer, innøving av solonumre, dansenumre, etc....
...Og når alt er klart og innøvd, og alt "sitter som banken" - ja, da...blir det skolemusikalframføring med elevene på skolen min - fra 1. - 10. klasse!!!
Og så får vi se hvor dette bærer hen... men skrekkelig spennende er det!!! - og forfatteren er veldig takknemlig og ydmyk for at dette faktisk skjer!

søndag 9. august 2009

Og her er beviset!!















...og her er beviset på at ungen virkelig hoppet fra broen på Rjukan... du hildrande...