Siden jeg elsket å lese bøker allerede fra jeg lærte meg å lese...så startet også raskt drømmen om å selv kunne skrive ned tekster...
Jeg skrev ned små dikt og tanker, og jeg skrev dagbok hver eneste dag fra jeg var 11 til jeg var 18 år. Dessverre brant jeg alle dagbøkene på et tidspunkt i livet... Noe jeg angrer sterkt på i dag...
Da jeg var 14 og skulle stå til konfirmasjon, ønsket jeg meg ikke smykker, stasj eller penger... Jeg var overhode ikke en av massen (det har jeg vel aldri vært)
Nei, mitt høyeste ønske var å få en skrivemaskin... og mine foreldre innfridde ønsket mitt, og jeg fikk en oransje skrivemaskin uten rettetast. Jeg var i den syvende himmel, da jeg holdt vidunderet mellom hendene mine!
Dessverre har også denne forsvunnet i løpet av livet...
Jeg tok maskinskriving som valgfag i 9. klasse og lærte meg touch-metoden på et blunk,- for dette var noe jeg virkelig hadde glede av... Jeg ble nok ansett som både kjedelig og nerdete på et tidspunkt - bortsett fra at ordet nerdete ikke var oppfunnet på den tiden.
Og når min far ikke satt foran sin egen elektroniske skrivemaskin med rettetast, benyttet jeg anledningen til å leke meg på hans skrivemaskin... Og jeg visste at en dag... en dag...skal det komme noe produktivt ut av dette...
Og da jeg for noen år siden kom over en gammel sort, skrivemaskin på en antikk - og bruktmesse, ja, så slo jeg til! For denne skulle så absolutt bli med meg hjem! Den var jo så veldig meg...
Når det er sagt, så er det ikke den jeg skriver mine tekster på i dag - og takk og pris for utviklingen på dette området... Nei, på mine bærbare pc`er, er det nå hundre ganger lettere å skrive, lettere å slette, lettere å redigere.. - men det var på min lille oransje, uten rettetast, det hele startet
Så flott skrivemaskin! Jeg hadde også maskinskriving i valgfag - både i 8. og 9. klasse - med det resultat at jeg gikk ut med en S i 9..... Jeg valgte bort tysk - og da var det bare maskinskriving igjen - men det gjorde ikke noe, for jeg syntes det var kjempemoro - bortsett fra at en måtte trykke ganske hardt på tastene - og da gjorde det vondt når lillefingeren kyla seg ned mellom ø og å... Og rettetast var det ikke på maskinene heller - måtte fram med rettepapir eller korrekturlakk...
SvarSlettNok en trivelig mimrestund inne hos deg - tusen takk!!! (Mine gamle dagbøker og brev er også brent - sukk, så impulsiv man er når maner ung!)
Klem fra Lunalu
Deilige minner, også så kjekt å få høre om "gamledager", og hvordan forfatterspiren vokste fram:)
SvarSlettGod 17. mai og kos deg masse
Fikk lyst til å fortelle hvordan jeg lærte maskinskrivingens kunst. Vi måtte skrive elevlister på maskin i 1972,da jeg begynte på en byskole med mange elever i klassen: Navn - fødselsdato, foresattes navn og adresse. Jeg strevet i vei - uten rettetast. Det var med en finger, og selvfølgelig ble det feil. Nytt ark og på nytt igjen - aner ikke hvor mange ganger jeg skrev. Da jeg endelig var klar til å levere produktet, var det blitt en liten feil igjen... Den perfeksjonistiske rektoren forlangte arbeidet gjort om. Da meldte jeg meg på kurs! Lærte touchmetoden, kan en si, men jeg slutter aldri med å følge med på tastaturet, selv om jeg har i fingrene hvor bokstavene sitter. Elektronisk maskin med rettetast til opptil 20 tegn( eller var det 10?), var et utrolig framskritt!Men i dag, når jeg skriver så mye, er jeg jammen glad for utviklingen videre....
SvarSlettHär har jag oxå min svarta gamla Halda, när jag gick gymnasiet så hade jag maskinskrivning på schemat och fick högste betyg! Det hjälper idag när man jobbar på sin lap top, önskar en skön helg, klemmer VIOLA
SvarSlettJeg begynte også på skrivemaskin. Ikke en oransje en, og ikke en sånn fin gammeldags som på bildet, men likevel.
SvarSlett