Året 2012...

Det går mot slutten på året 2011. Dvs. vi at vi nærmer oss det mystiske året 2012... Det året som er beskrevet i en del profetier at vil bli verdens undergang... Mayaindanernes kalender stopper ved 2012. Nærmere bestemt 21.12.2012... Hva betyr egentlig dette?

Orakler som levde for hundrevis av år siden, f. eks. kvinnen Sybilla, og orakelet i Delfi... Johannes åpenbaring i Bibelen, og for ikke å snakke om Nostradamus... Alle har de forutsett ting som skulle skje langt inn i framtiden, og veldig mye av det de forutså har faktisk skjedd...
Tsunamier, 9. september 2001, krigene i Midtøsten, jordskjelv... Og mange av disse "forutså" også at noe skulle skje med verden i det 21. århundre.
Og filmindustrien har kastet seg på og laget katastrofefilmer... Filmen 2012 har også jeg sett... Hvorfor ser vi slike filmer, tenker jeg...
Men hva gjør alt dette med det enkelte mennesket?

Til alle tider har profetier sagt at dommedag er nær forestående. Men ingen har hatt rett!
Vil Mayaindianerne få rett denne gangen? Kommer vi til å oppleve jordas undergang 21.12.2012?
Jeg har vanskelig for å tro på dette, og jeg vil heller ikke tro det...
Men... dette får oss til å tenke... Og dette får oss kanskje til å endre på hvordan vi lever. Kanskje vi kommer til å tenke mer på miljøet, på stresset, på hvordan vi prioriterer....
Hva er det som virkelig betyr noe? Kanskje denne datoen får oss til å endre vår tankegang.... Men vi må i tilfelle skynde oss...
Jeg tror... at noe kommer til å skje i nær framtid. Men jeg tror ikke at det blir verdens undergang. Men jeg tror at det vil skje en endring, en endring på noe. Og når det skjer en endring, så må også noe nytt oppstå eller komme...

Noen andre som har noen tanker å dele om dette temaet?

Forfattervenner er viktig!

Når man er lidenskaplig opptatt av stemninger, flyt og magi... Når man vil male vakre bilder og scener og filmer... med ord, - ja, da er man kanskje ikke en av massen. Ingen A4-person, for å si det sånn. For å skrive er ikke enkelt. Det er krevende som fytti fy, til tider, men allikevel er det noe som driver en videre og videre og videre...
Det er ikke alle som forstår denne lidenskapen. Som forstår oss forfattere. Og det er helt forståelig, tenker jeg.
Man kan heller ikke belemre alle og hvem som helst med sine rare tanker om formuleringer, ordspill og lek med ord... Og da.... DA er det utrolig godt å ha folk som man kan henvende seg til, som virkelig forstår! Det er så godt å vite at det finnes andre som er på samme planet som en selv, og som skjønner når man flyr rundt med penn og papir i perioder. Som skjønner når man midt oppi å skrive en historie, og det er så spennende, så trist eller så morsomt ... at den virkelige verden bare kan seile sin egen sjø, for en stakket stund... Som skjønner at alt annet stopper opp når man er inni en annen verden. En fiktiv verden som man skaper selv.

Jeg er så heldig at jeg etter hvert har fått noen gode forfattervenner. Krimbokforfatter Anita Berglund har blitt en nær og god venn, og vi kan dele mange tanker og frustrasjoner og gleder rundt skrivingen vår, selv om vi har skrevet veldig forskjellige ting.
Liz Bente Dæhli har jeg i løpet av det siste året, vil jeg si...også fått veldig godt kontakt med. Hun skriver barne -og ungdomsbøker, så vi har gitt ut bøker for samme aldersgruppe. Det er godt å kunne ha en "sparringspartner", og det tror jeg nok vi kan bruke hverandre til...
Jeg føler meg veldig beæret da jeg i dag fikk oversendt noen sider fra hennes siste manus , for å høre hva jeg synes. Hun vil ha min mening! Og da skal man også være ærlig med hverandre. Det er det vi lærer av. Spennende...
Jeg har også fått en god forfattervenninne i en forfatter som jeg aldri har møtt, men som jeg har skrevet masse med på mail, og som jeg har snakket med i telefonen. Anne-Gry Blikom er bare novelledronningen, spør du meg! Det er ikke mange som skriver sååå gode og så mange noveller som henne! Hun har publisert massevis av noveller i bladene Allers og Familien, blant annet. Hun har også fått gitt ut en barnebok, og mer kommer...
I tillegg har jeg kontakt med andre forfattere sånn innimellom på mail, og det setter jeg stor pris på.
Vi snakker samme språk, vi skjønner hverandre, og vi backer hverandre opp når det er nedturer og man står fast. Og vi gleder oss med hverandre når ting går bra!
Tusen takk, kjære forfattervenner, for at jeg har fått lov til å bli kjent med dere! Dere beriker meg stort!! Og det er deilig å kjenne noen som er i samme båt som meg...

Forfatterbesøk

I dag hadde jeg en flott og anderledes start på lærerdagen min, for i dag fikk elevene fint forfatterbesøk! Er det noe jeg digger, så er det jo forfattere! Hmmmm...

Forfatter Liz Bente Dæhli kom og holdt skrivekurs for elevene. Hun er en kjempegod barne -og ungsdomsbokforfatter, som etter hvert har mange bøker på samvittigheten. Hun og jeg har etterhvert opprettet en god kontakt, som jeg setter stor pris på, - og det var derfor ekstra morsomt for meg å få være med på hennes lille "skrivekurs" for de elevene jeg jobber med til daglig.

Hun la fram opplegget på en fin og interessant måte som fenget elevene. Fantasi, var et viktig stikkord... Og det er et viktig stikkord, hvis man skal være forfatter...

Og i samarbeid med elevene var det HØSTEN som ble hovedordet for dagen. Og ut i fra dette temaet skulle elevene skrive ned hva de assosierte med nettopp dette ordet... og jeg skal si at det var mange ord som dukket opp... (sjekk tavla)

Til slutt ble elevene delt inn i grupper, og gruppene skrev ned hvert sitt dikt ut i fra det som hadde kommet opp i timene.

Moro!! - og i neste uke skal jeg ha et aldri så lite kafètreff med denne produktive forfatteren.

Dere kan forøvrig lese mer om henne på Liz Bentes blogg.

Å undre seg...

Det er sol utenfor kontorvinduet mitt. Og det er høst. Men de vakre høstfargene har ikke meldt sitt inntog riktig ennå. Det heter seg at de vakre fargene ikke ankommer før kuldegradene har tittet innom. Men her om dagen kom jeg over et lite lønnetre som stod i rød drakt. Det var kun det ene lille treet som hadde tatt høstdrakten sin på... og ikke har det vært kuldegrader her, så vidt jeg vet...
Hvordan er det da mulig at det lille treet allerede har blitt rødt?
Rett nedenfor dette treet går en liten bekk. Er det bekken som er skyld i de flotte fargene på lønnetreet, tro? Jeg undrer meg... Jeg undrer meg på mye. Men jeg passer meg for ikke å gruble. Undre og gruble er to forskjellige ting. For mye grubling er ikke bra. For mye undring bare tirrer nysgjerrigheten og bevisstgjør sansene våre mer.
Jeg har innført en undringskasse sammen med elevene mine. Tanken er at man skal skjerpe sansene når man er ute, se....høre... lukte... føle... Og finner man noe rart, noe spennende, noe man undrer seg over, så tar man det med seg i sekken. Og vel tilbake i klasserommet blir alt puttet opp i undringskassen, og vi tar tingene fram. Èn etter èn...og vi ser, vi lukter og vi undrer oss... Elevene lærer nye ting, og vi blir alle mer bevisste på å bruke sansene, stoppe opp litt...
Jeg håper jeg aldri stopper å undre meg. Det er det som gjør at vi hele tiden er i bevegelse. Tenker jeg.

Høstkatalogen fra Publica

Høstkatalogen fra Publica dumpet ned i postkassa mi her om dagen. Det er på dette forlaget jeg selv har hatt fem bokutgivelser.

Det kommer ingen bok fra meg denne høsten, for jeg har hatt mer enn annet å holde på med. Men det som er litt morsomt - synes jeg - er at da jeg tittet gjennom katalogen, som rommer hele 34 nye boktitler - så har jeg allerede lest (ja, mer enn lest...) hele 11 av dem... Hvordan det kan gå an, når bøkene ikke har kommet ut enda? Jo, det er jeg som har språkvasket dem...

Så... jeg kan med hånden på hjertet si at i denne katalogen er det et stort spenn av bøker..Noe for enhver smak... God bok!

Siste timen

Jeg elsker å lese noveller, for de er så uforutsigbare. Du vet aldri hvor det ender. Og de er korte. De er spennende, triste, romantiske eller morsomme.

Det finnes "ukebladnoveller" (som man ikke alltid skal kimse av, for det finnes rasende gode noveller innimellom her også) og såkalt mer litterære noveller, som kommer i bokform.

Det er en stor kunst og kunne skrive gode noveller, og en del forfattere synes denne skriveformen faktisk er noe av det vanskleligste. Der er jeg ikke uenig...

Jeg har selv skrevet en del noveller, og jeg bruker alltid enormt lang tid på å få skrevet de få sidene som skal til. Alt skal klaffe, vet du...

Og når det er sagt... så er det noen som har fått det til å klaffe, så er det Jan-Erik Vik med sin første novellesamling. Ja, sin første bok i det hele tatt. Etter å ha leste disse tekstene, så slår det meg, at dette virker overhode ikke som noen debutant. Dette kan jeg si både som leser, som forfatter og som språkvasker. Jeg har lest  mange debutantbøker - men denne boka er i en helt særegen klasse.

Hvorfor? Jo... Boka inneholder ni noveller. Ni totalt forskjellige noveller. Det er en sterk og sikker nerve gjennom alle novellene. Alt er satt sammen som et riktig puslespill, og det som jeg bare digger helt og holdent... er den alltid overraskende slutten. Den er bare helt glimrende!

Forfatteren skriver utrolig godt, tar opp bare forskjellige temaer og miljøer, og han får sagt veldig mye på kort tid.

Den novellen som rørte mitt hjerte veldig, var novellen "Ensomhet"... Jeg fikk umiddelbart en klump i magen... og hjertet. Vanvittig bra. Men "Siste timen" er jo også fantastisk bra. Du sitter og stirrer ut i luften når den er ferdig lest, og tenker; "Nei..." Men... Alle novellene er utrolig gode, og ingen ligner på hverandre.

Tekstene vitner om at forfatteren har god livserfaring, har gjort god research, har mye innsikt - og kan språket sitt. Og prikken over i`en; er altså de geniale avslutningene.

Så...til dere som ønsker å lese noen noveller i løpet av høsten... Novellesamlingen "Siste timen" anbefales på det sterkeste. Den er rett og slett sjelden god! Her er intet overflødig beskrevet. Rett på sak.

Fantastisk flott levert, Jan-Erik! Gleder meg til å lese din neste novellesamling! Det blir spennende å se hvor langt denne forfatteren kan nå...

Boka er gitt ut på det forlaget jeg selv gir ut mine bøker på:  www.publicabok.no

Høsten er en kreativ tid

Høsten er for meg, den mest kreative årstiden. Når dagene begynner å bli kjølige og mørket begynner å senke seg raskere og raskere på kveldene, - ja, det synes jeg er bare deilig. Det er da jeg har fått flest idèer, og det er da jeg får gjort mest. Jeg føler meg så levende om høsten. Jeg elsker den klare luften, og når de fine fargene melder sitt innpass på bladene, så kribler det i meg. Jeg er født på høsten, så jeg er og blir et høstbarn. Selv om det regner, så gjør det meg ingenting - hvis det ikke regner ekstremt mye, da...

Nå har jeg ryddet og ordnet på hele hobbbyrommet, jeg har ryddet og ordnet på kontoret mitt, og jeg har fått "profesjonell hjelp" med symaskinen min... Alt er på stell, for å si det sånn.

Nå er det bare noen timer på jobb, så er det faktisk langhelg. Har fri på mandag! Dagene skal brukes med omhu... Litt nødvendig arbeid må gjøres, men ellers har jeg god lyst til å la kreativiteten slå ut i høstfarger denne helgen...

Og i morgen skal jeg legge ut en liten bokanmeldelse her på bloggen min...

Ny blogg...

Siden jeg er et kreativt og skapende menneske, kan jeg selvfølgelig ikke la være å skape. Å skrive er en stor del av meg - og skrivingen gjør at jeg får skapt mye.
Men i perioder holder ikke dette... jeg må også til tider forme, male, strikke og gjøre om på ting... Og nå har jeg gitt meg i kast med en ny blogg. Nok en blogg. En blogg hvor jeg vil dele tips og smånips. Og det er nettopp det bloggen heter. Stikk gjerne innom, da vel!
http://tipsogsmaanips.blogspot.com

språkvask til side nå...

Språkvaskingen har lært meg mye om grammatikk, tegnsetting, ord og vinklinger. Jeg har språkvasket og korrekturlest 12 manus, og nå er det på tide å stoppe. Kanskje ikke for alltid. Men for en god stund, i hvert fall. Jeg har ikke hatt tid til å skrive ned egne tanker og utforme min egen kreativitet de siste månedene, fordi språkvasken har tatt all min tid. Det var ikke meningen. Fra nå av, blir det andre boller!

Høsten er for mange en tung tid. Det er den ikke for meg. Men så er jeg også et høstbarn, så det er vel noe med det... Høsten er for meg, tiden for kreativitet... Jeg elsker å skape i de regntunge høstkveldene, mens stearinlysene blafrer i en lun stue. Jeg synes høsten er en herlig tid.

Det er livet, alle dagene som kommer og går

Det er mandagsmorgen. Det er den morgenen som er kjipest av alle morgenene i uken. Synes jeg. Det burde jo ikke være sånn, for nå er det jo ny uke. Med nye muligheter. Men akk...søvnen sitter i, og det er alltid så mye som skal gjøres på mandager... Men tenk om alle dagene var like? Tenk, om vi visste hva som lå foran oss, - hva som kom til å skje... Så grusomt kjedelig...
Nei, det er bare å ta for seg...av timene og dagen som ligger der. Og som allerede er i ferd med å gripes og brukes.
Alle inntrykkene etter helgens loppisfunn er gode tanker - og huset er fornøyd med sitt nye innventar.
Nå er det på tide å dra på jobb. Undervise elever, være kreativ, være pedagog. Å samle nye inntrykk. Jeg elsker å samle inntrykk - og bruke dem til å sette sammen nye historier.
Det er høst. Og det er på tide å lage en ny historie. Jeg kjenner at noe presser seg på og vil ut.
Nyt mandagen! Enten det er tåke, sol eller regn... Kjenn at du lever!

Nye loppisfunn

Selv om værgudene ikke var med oss - eller kanskje det var nettopp det de var... For hadde det vært strålende sol, så hadde det muligens vært ennå flere mennesker på loppemarkedet. Og ennå flere som vi "skulle konkurrere med", for å få tak i det vi ønsket.

Vi stilte oss nemlig opp i møbelkøen i dag igjen. Også denne dagen før åpningstid.

Denne gangen visste vi hva vi var på utkikk etter... (det skulle være påfyll av møbler og ting og tang i dag) Så da var det bare å løpe hver vår vei, og håpe på at vi skulle ramle over noe av interesse.

Og jammen meg, fant vi det vi var ute etter! 

Og denne vakre saken, som dere her ser bilde av, måtte jeg bare ha... Og den passet glimrende inn i stua. (vi måtte bare ommøblere litt...)

I tillegg ble det et langt benkeskap (det var det vi var ute etter), gammel kakeboks og nydelige, gamle tallerkner.

Jeg føler at vi har vært på skikkelig skattejakt i helgen, og sannelig fant vi mange flotte skatter! Hadde tingene kunnet formidle sin historie, hadde jeg nok fått høre litt av hvert...

Men jeg må si, at det var vanvittig mye flott blant møblene, på dette loppemarkedet... Så er man tidlig ute, så har man stor sjans for å sikre seg noen som skatter...

Vestfolds største loppemarked

Dette loppemarkedet er en liten severdighet i seg selv, i og med at det er så stort, så velorganisert og så rommer det hele spekteret av alt hva du kan tenke deg. Det er loppemarkedet på Østre Halsen skole i Larvik, jeg snakker om. Vet du hva du er ute etter, og har vært der før - så gjelder det å stille seg i riktig kø...

Her er alt av kopper formet som et stort hjerte liggende på plenen... Det er boder med elektriske ting, boder med klær, bod med musikk og bøker, gymsalen er fylt med ting og tang, og den store Sinterco-hallen er fylt med møbler. Samt mye mer...

Denne gangen tok jeg med kjæresten på dette loppemarkedet, og vi stilte oss i køen før det åpnet. Vi stilte oss i møbelkøen - og min samboer fikk vel mer eller mindre sjokk, da "snoren ble klippet", og folk sprang som om de hadde sultne ulver i hælene... Det var bare å springe på selv, for ikke å bli sprunget ned...

Og ....jeg fant! Jeg fant!

For å gjøre historien kort - så fant jeg 4 flotte, kremhvite, gamle kjøkkenstoler. Gammelt lekkert porselsensfat med 13 tallerkener til, noen gamle glasskåler og et gammelt, lite skap. Jeg synes jeg var superheldig!

Egentlig kunne jeg bare gått inne på området i timevis, for det er så morsomt å se hvordan vi mennesker oppfører oss når vi tror vi kan komme over et lite kupp. Og det syntes jeg så absolutt at jeg gjorde i dag.

P.s... Kjæresten kunne ikke annet enn si seg enig, om at det var fine ting, jeg hadde fått tak i... .. men det var nesten ikke var plass til meg i bilen hjem... :-)

Et lite søndagsavbrekk

Ja, hverdagen har innhentet meg - og det meste av tiden har gått med til å sette seg inn i lærerarbeid og nye elever. Men nå begynner det å krible, så både språkvasking, sangskriving og litt annen skriving er så smått i gang igjen... :-)
Og i dag tok vi turen til Lågendalsmarkedet - og der ramlet jeg over et par flotte loppisfunn. Synes jeg selv, da!
Jeg vet jeg har glimret med mitt fravær, men jeg er i ferd med å komme tilbake nå. Kan jo ikke la være - verken å skrive, eller titte innom dere andre bloggere!
Nyt søndagskvelden!

Åtte ukers ferie er over

Det høres voldsomt ut med åtte ukers ferie. Det er det jo også! Men når det er sagt, så har jeg ikke akkurat ligget på latsiden denne sommeren. Jeg har ikke bare hatt ferie, for å si det sånn. Jeg har jobbet. og jeg har jobbet mye. Og jeg har stortrivdes med det jeg har holdt på med! Det er herlig å jobbe med det man storkoser seg med!
Jeg har hatt åtte uker ferie fra lærerjobben min, men jeg har jobbet med språk i mange av disse ukene.

Jeg har formidlet litt av min Foffa-historie, både på Foldvik gård og på Barnas dag. Jeg har språkvasket og korrekturlest seks voksen-manus. Jeg har skrevet sanger og taler. Jeg har "klekket ut" litt historier til nye noveller...
Men fra i morgen blir det annerledes. Nå er min lange sommerferie slutt, og det er andre arbeidsoppgaver jeg skal ta fatt på. Nye utfordringer og nye gjøremål. Men skrivingen fortsetter. Men selvfølgelig, i et helt annet omfang. Og tempo...

Foffa og gårsdagen

Det var strålende vær for "Barnas dag" i sentrum i går. Foffa med medhjelper dro ned på torget og hentet barna, for å ta dem med seg i en rekke opp til Amfi - hvor jeg satt i et åpent rom og ventet... Her kan dere se at barna er i ferd med å komme, mens Foffa-musikken blir spilt i sammen med Foffa!

Hele lokalet ble nærmest fullt av forventingsfulle barn, og jeg grep mikrofonen, og begynte å lese om superhelten, Foffa! Foffa selv, satt ved min høyre side og fulgte med på "sin egen historie"... Ungene fulgte godt med, og det var moro å formidle mine egne ord høyt...

Etter en liten stund, fikk jeg et lite vink om at nå var det nok for Foffa,- dvs. det var nok for mennesket inni Foffa...

Etterpå var det mulighet for å kjøpe Foffa-bamser og lydboka.

Dette var absolutt en fin, liten Foffa-opplevelse - også for forfatteren! :-)

Barnas dag og jeg skal lese

Ja, i dag er det Barnas dag i sentrum, og det kan jo bli moro for dessa som e` små. Fra klokka 10 - 16 varer de forskjelleige begivenhetene.
Selv skal jeg bidra med det jeg har fått forespørsel om,- nemlig om å lese fra lydboka mi, "Oki donki! Har du sett på maken - Foffa, han tar saken"...
Åååh, sommerfuglene har begynt å flakse, kjenner jeg. Høytopplesning fra egne bøker - for barn - er alltid superspennende...
Og det som er ekstra moro for ungene i dag - er at Foffa skal være ved min side mens jeg leser...
Nå har det seg sånn...at vedkommende som befinner seg inni Foffa, har det nok ikke helt komfortabelt,- så her gjelder det ikke å dra ut tiden... Mennesket som er inni Foffa-drakten kan nemlig vær der kun i tre kvarter av gangen... Litt kjedelig om superhelten jeg leser om, plutselig besvimer... (trykk på bildet, og teksten blir større)

Språkvask

Siden juni har jeg tatt på meg nok en jobb, som kanskje noen har fått med seg. Jeg sa ja til å påta meg å språkvaske og korrekturlese antatte manus. Jeg visste overhode ikke hva jeg gikk til... Det eneste forholdet jeg hadde til språkvask, var når jeg selv fikk mine egne manus i retur, etter at de hadde gått igjennom språkvask og korrektur - og jeg så hvor mange språkfeil og endringer det til tider ble gjort...
Hvordan kunne jeg da bli spurt om å bli språkvasker for andres manus? Da måtte man vel nærmest være perfekt i grammatikken sin...
Og det må jeg si... her gjelder det å vite hvor man skal lete når man står fast ved et ord, kommaregler og å/og -problematikken... Jeg har lært masse på disse sommermånedene, og jeg har språkvasket hele 10 manus! Det har vært gode manus, mindre gode manus, gripende manus, spennende manus, kjedelige manus... Det har vært elendig språk, det har vært ganske bra språk, og det har vært glimrende språk...
Med andre ord; Jeg har vært igjennom hele spekteret!
Nå er det noen som tror at jeg bare språkvasker barnebøker, men sannheten er at jeg har ikke språkvasket en eneste barnebok - kun voksenmanus!

Siden jeg selv er forfatter, så har jeg gjennom denne språkvaskejobben, lært meg utrolig mange nye ting om det å skrive - både teknikker, nye ord og vendinger, jeg har lært grammatikken min bedre, tegnsettingen, osv...

...og så har jeg fått lov til å lese mye litteratur som jeg antagelig ellers ikke hadde lest.
Dette er en krevende jobb - men jeg storkoser meg, - nettopp fordi jeg er så glødende opptatt av skriving, lesing og ord...

Og nå skal jeg gi meg i kast med å skrive en egen novelle.  En novelle som jeg fikk ide til da jeg satt i min bakhagen her om dagen... På mitt nye, kreative, lille sted... ;-)

Barnas dag i Larvik - på lørdag!

...og da jeg ble ringt opp og spurt om jeg ville lese fra lydboka mi - siden Foffa er figuren som kommer til å sjarmere de små, denne lørdagen - så kunne jeg selvfølgelig ikke si nei, til det! Jeg skal befinne meg inne i et butikklokale i sentrum, - med forhåpentligvis Foffa ved min side... Han er jo superhelten jeg skriver om! Så det er bare å håpe at noen av dem som liker Foffa, har lyst til å høre litt av historien denne dagen. Lydboka er også å få kjøpt.

Hvis noen av dere lesere, kunne tenker dere lydboka, kan jeg gjerne sende den til dere i posten. (Send meg gjerne en mail. Kr. 149, pluss porto)

Lydboka passer for barn i alderen 3-4 til 10-11 år... Det er jeg som leser inn boka, og det er fine effekter og lydinnslag innimellom - laget av musiker Per Arne Strandbakken. Historien varer en times tid, og avslutter med den fengende Foffa-låten til Per Arne, samt en singback versjon.

Teksten er å finne bak på lydbok-coveret.

Jeg tenker Foffa gleder seg til lørdag!! :-)

En krimforfatters bryllup

...Rammene rundt bryllupsfesten kunne bare ikke vært bedre! Det var strålende sydenvarme - og venner og familie dukket opp i den store, fantastiske hagen i pyntede sommerklær. Bruden selv,- krimforfatteren- var strålende vakker i den isblå kjolen sin! Det var fantastisk å få være en liten tilskuer til det hele - samtidig som jeg fikk være en deltager... Hagen, pynten, folket, maten, vinen... alt var såre godt... men det aller, aller beste var at prinsessa fikk prinsen sin! ... og jeg er en av de heldige som kjenner til "hele" historien deres... og den er som en roman. Men dog ingen krimroman...

Livet

Livet er hva du gjør det til, sies det... Men av og til kan man ikke styre det - dvs. man kan ikke styre det som kommer utenifra. Andre menneskers handlinger, virus og forskjellige sykdommer... Men man kan velge å gjøre det beste med det livet man lever - her og nå.
Det som har skjedd i hovedstaden den siste julihelgen, har preget de fleste mennesker på en eller annen måte. Det som har skjedd, har fått de fleste til å reflektere over livet...
I dag har jeg fått høre gode ting, og mindre gode ting om andre menneskers liv og helse. Sånn er livet...

Jeg føler meg litt "stille" om dagen - fordi jeg er preget på en måte - som jeg aldri har vært før. Vi har aldri vært utsatt for terror i vårt lille land. Vi har aldri fått dette grusomme så nært innpå livet. Før nå.

Jeg skulle hatt skrevet et par bryllupssanger, men fokuset er ikke helt der... Men det er viktig å konsentrere seg om det fine. Det gode. Det positive. Og til lørdag skal jeg selv i bryllup. Det blir fint!

Grip dagen! Nyt livet! Og lev mens dere kan...

Loven om tiltrekning

Som mange av dere har fått med dere, så er jeg veldig opptatt av "Loven om tiltrekning" - og at alt vi virkelig vil oppnå i våre tanker og hjerte - sender vi ut og opp til universet... og det skjer. Tidsaspektet er der - dvs. når ting skjer, det vet vi ikke. Men at det skjer - det er jeg overbevist om.
Jeg har selv levd etter dette, de siste årene - og jeg ser igjen og igjen at mine ønsker (som bunner seg i at jeg tror så sterkt på det, at jeg takker for at det allerede er oppfylt) har blitt oppfylt. Dette har gjeldt helse, mine skriverier, kjærlighet, jobb... Jeg tror så sterkt på det, hele hjertet mitt, sinnet mitt og tankene er så overbevist om at det vil skje - at det allerede har skjedd, før det faktisk har det... Og takknemlighet er meget viktig oppi det hele.

Det som nå slår meg som en "bombe"... er at man helt klart kan oppnå hva man vil, også grusomme ting - ut i fra "Loven om tiltrekning"...
Anders Behring Breivik -  har nå vist - ut i fra sitt enormt lange manifest, som han la ut på nett, rett før han slo til med bombingen i Oslo - at han hadde så vanvittig tro på det han ville utføre, at det faktisk skjedde... Han fikk til akkurat det han ville ut i fra mange års idealisme og gjennomtenkt hardt arbeid - noe som var riktig ut i fra hans hode...
I skrivende stund er det kort tid til før varetektsfengslingen tar til. Han vil ha fengslingsmøtet for åpne dører, å være ikledd uniform... (det er uvisst om dette skjer)
Han vil rett og slett nå ut til mennenskene med sitt budskap - og han har hele den vestlige verden rettet mot seg... Han visste han ville bli kalt monster og det som verre var... han visste konsekvensene... og han tror - tror jeg - at han har gjort det rette.
Foreløpig har han drept ca. 90 mennesker. Han ville nok ha drept flere - men ellers, tror jeg at fikk gjennomført det han ville...
Det er takk og lov, ekstremt få mennesker som har hans tankegang - og som virkelig kan utføre slike grusomheteter. Men det holder med at det er kun et enkeltemenneske - når utfallet blir så stort og så sterkt...
Hatgrupper, hevnaksjoner og lynsjestemning er noe av det som popper fram i kjølvannet av denne massakeren. Dette gangner ingenting - annet enn at han får ennå mer oppmerksomhet, som han tydelig ønsker.
La mannen få lite hat "tilsendt" - for dette avler bare mer hat...
Det er viktig at vi fortsetter å tenke "gode tanker" - og heller sende ut mye kjærlighet...Det er et slikt samfunn vi vil ha... Det er det vi skal vise

Den mest tragiske dagen i Norgeshistorien siden krigen...

Landet er i sjokk og sorg. Norge har nå opplevd det som vi aldri trodde skulle skje vårt lille land,- hvor lille nasjon... Terrorisme...
Bomben gikk av i Regjeringskvartalet - og siden fortsatte mannen - for det kan se ut til at det er kun èn mann som står bak attentatet - til Utøya, hvor ca. 700 ungdommer befant seg på AUFs sommerleir. I skrivende stund er 7 meldt drept i sentrum - og 85 mennesker drept (skutt) på Utøya... Hvordan er dette mulig?

Selv går jeg rundt i en døs... skjønner ikke omfanget av det som har skjedd. Ja, hvordan kan vi mennesker ta noe slikt innover oss? Det er på en måte over vår fatteevne... Vi trodde ikke slikt var mulig...
Jeg skulle ha en eventyrstund på Nordbyen kjøpesenter i dag - fortelle om Mikkel og vennene hans i trollskogen. Det ble helt feil for meg, og jeg dro opp og meldte avbud. Jeg fikk full forståelse. Dette er ikke dagen for å fortelle eventyr - eller for å kjøpe barnebøker. Dette er dagen for ettertanke, vantro og sorg...

Men tankene mine går til denne gjerningsmannen... Den norske 32- åringen som tydeligvis har planlagt dette attentatet lenge...Hva er det som kan befinne seg i et menneskesinn, slik at slike grusomme handlinger kan skje? Hvordan kan et enkelte menneske bli så fylt med hat, at han kan skyte ned - en etter en - stakkars uskyldige, unge mennesker? Et menneske som er helt ukjent for politiet... et stille og rolig menneske.. Hva er det for et grusomt mørke som skjuler seg i hans sinn?
Det er ikke til å begripe... Det er heller ikke til å stikke under en stol, at det norske folk fikk seg nok et sjokk, når vi fikk beskjeden om at drapsmannen var norsk. Etnisk norsk... Noe vi aldri hadde kunnet forestille oss, - man trodde jo det var helt andre som stod bak disse grusomme hendelsene... men, nei... . 

På bare noen få timer, har det blitt opprettet mange "hat-grupper" i drapsmannens navn. På sidene kan man lese trusler og hat og ønsker om død og fordervelse - og det som verre er. ..
Jeg kan skjønne det - men hva hjelper det?
Han har fått den oppmerksomheten, han tydeligvis ønsket... Han tok jo ikke sitt eget liv, slik mange andre massemordere gjør... Hvorfor gjorde han ikke det, tenker jeg? For å oppnå "makt" på et vis? Nå vet alle hvem han er. Alle. Hele verden kjenner navnet hans og hans grusomme gjerninger...
Mine tanker går til alle de pårørende - og det norske folk

Bryllup!

I dag kom en gullkonvolutt i posten. Gull skal det være. Klart det. Det er jo bryllup det handler om! Min forlovede og jeg er bedt i sommerbryllup til en god venninne. En krimforfatter! Tenk det, da! Det er bare få dager til, og det skal være hagebryllup i den store, praktfulle hagen til det vordende brudeparet...
Det blir sikkert kriminelt spennende...

Tankene mine går raskt tilbake. Til den dagen jeg traff henne for aller første gang. Det er under halvannet år siden, og det var faktisk hjemme hos henne. Vi skulle begge bli avisintervjuet i forbindelse med påskekrim som vi skulle anbefale til leserne.
Jeg glemmer aldri utrykket hun satte opp, da jeg sa at jeg het "Liv Hege". Hvorpå journalisten - som forøvrig også er en forfatter - sa høyt og tydelig:
"Du skjønner, hovedpersonen i krimboka hennes, heter Liv Hege, og hun blir tatt livet av..."
Jeg ble jo forståelig nok, litt stum et par sekunder. I neste øyeblikk sa forfatteren, som etterhvert ble en god venninne: "Men jeg har aldri hørt om noen som heter Liv Hege..."
Sånn kan det gå... - og det hører med til historien at Liv Hege i boka, er født i samme år som meg, og hadde samme hår som meg... Litt kriminelt ekkelt, eller?? Boka heter forøvrig: "I fritt fall".
Bare hun ikke skriver sant, og jeg blir tatt av dage, så....

Kreta

 Den flotte ferien er nå historie, men minnene lever så absolutt videre. Lenge. Det er merkelig å tenke på hvor forskjellig vi mennesker er... hvor forskjellig kulturer vi har... men det er jo også disse forskjellene som gjør det hele så spennende.

Fortsatt har jeg 4 hele ferieuker som jeg har tenkt å nyte til det fulle, men litt skriverier blir det. Planen er denne uken - når været er regntungt og grått - at jeg skal skrive en sang og en tale,- samt språkvaske det siste manuset jeg holder på med. I tillegg skal jeg forberede eventyrstunden/barnetimen som jeg skal ha på Nordbyen kjøpesenter i Larvik - nå førstkommende lørdag.

Men "alle" Kreta-minner skal jeg også forevige i et album... Bilder, kvitteringer, billetter, postkort...Alt skal inn i et Kreta-album... - og så er det ikke umulig at det blir en novelle ut av de greske inntrykkene etterhvert... :-)

En blå dør inn til en annen verden

Kreta... To fantastiske flotte uker er tilbakelagt på gresk jord. Jeg hadde tre ønsker for turen.

1. Masse sol

2. Avslapning og avkobling fra alle hverdagslige gjøremål

3. Samle inntrykk og idèer til nye historier.

Alt ble innfridd - og mer til! Det var stekende Kreta-sol fra morgen til kveld. Vi havnet på en fantastisk plass - Eanthia village i Gerani. Maten og servicen var fantastisk, og kan anbefales på det sterkeste (hvis man ikke er ute etter diskolivet og full rulle - da må dere dra litt andre steder)

Vannet var nydelig, selv om bølgene til tider var litt store.

Det krydde av norske, svenske og danske personligheter, og latteren satt løst, - og skriveinpisrasjonen min var pålogget. Uten å gjøre så mye annet enn å notere litt hist og her....(jeg kan jo ikke la helt være å notere litt,- men pc`n var igjen hjemme!)

Vi ble kjent med et utrolig hyggelig norsk par, som vi kommer til å holde kontakten med. Av dem lærte vi ennå mer om Kreta, kulturen og fikk dele en bytur til Chania med dem.

Det var en fantastisk herlig ferie, som jeg kan anbefale til alle som ønsker gresk sol, mat og litt rolige omgivelser. Veien er kort til nabobyene. Vi leide både sykler, scooter - og tok taxi.

Håper dere koser dere der dere tilbringer sommerdagene deres! :-)

Sommer...

Og det er juninatta
høgt over skog og fjell.
Og det er grøne lunder
der mørket itte fell.
Og itte får jeg sova og itte vil jeg hell...

Einar Skjæraasen

Late dager

Deilig, deilig med late dager etter iherdige måneder med jobbing. Akkurat nå er Mikkel og alle vennene hans, og Foffa og alle vennene hans - stuet bort i sine skoger og sine parker...
Akkurat nå er det bare befriende deilig å tenke på alt mulig annet. Ikke at de er glemt,- ikke på noen måte... Men det er godt å kunne gjøre noe helt annet...
Endelig kan jeg lese de bøkene jeg har hatt lyst til å lese lenge og skrive ned nye tanker og idèer...
Og bare rett og slett leve etter innfallsmetoden.
Når det er sagt,- så har jeg ikke helt ferie ennå. Jeg holder på å korrekturlese og språkvaske mitt fjerde manusoppdrag - og etter det.. går ferden videre til sørligere strøk...
For å nyte og leve fullstendig uten å være avhengig av avtaler og klokke...

Pressemelding fra Publica - forlaget "mitt"

http://publicabok.no.exh2.com/Presse/Pressedetaljer/tabid/190/ArticleId/149/Pressemelding-Mikkel-og-Aurora-hjelper-naturen.aspx

Sakset fra Litteratur I Vestfold

http://litteraturivestfold.origo.no/

Foffa og "foffatteren" på lydboklansering!

Gårsdagen var en veldig fin opplevelse. En stor plakat om lydboklanseringen møtte meg ved inngangen,- og parken var full av barnefamilier - og solen var også på plass!

Jeg ble plassert i en stol oppe ved Tøffen stasjon - og massevis av bord og benker var stablet rundt meg - hvor små og store ble plassert. Jeg skjønte raskt, at det jeg så absolutt skulle hatt, var en mikrofon,- for det var ikke mulig å nå ut til alle med hjelp av bare  min stemme... Men jeg gjorde som beste jeg kunne, og leste i vei...

Før jeg startet opplesningen fra "Oki, donki! Har du sett på maken, Foffa, han tar saken",- så fikk alle ungene utlevert hver sin egen Foffa-brus! Det var stas!

...og så kom selveste Foffa luskende ut av stasjonen, for han ville jo være med på det som skjedde...og så var høytlesningen i gang...

Jeg leste nesten to spor, før Foffamusikken overtok, og de som ønsket det gikk til låven, og tok med seg lydboka hjem.

Det var en utrolig flott opplevelse, og snart er lydboka å få i bokhandelen i byen også!

Og nå...nå er det FERIE! :-)



Mikkels fjerde boklansering

I går ettermiddag hadde jeg min fjerde boklansering (den femte, hvis jeg tar med musicalboka). Det var en noe sliten forfatter som satt ved siden av alle sine bøker,- men dog, en lykkelig en!

Gode venninner, familie og fremmede stilte opp med hyggelige tilbakemeldinger om hvordan min siste bok så ut. Denne gangen er den i hardcover, og Maud Jane står for de nydelige illustrasjonene! 

En kjær forfatterkollega stilte opp med smil og nydelig blomsterbukett.

Det var ikke veldig mye aktivitet på kjøpesenteret denne kvelden, - men jeg var fornøyd, lell! Og bøkene, de kan kjøpes i bokhandleren...når man måtte ønske!

Nå går straks ferden videre ut til Foldvik familiepark - og lydboklansering der... Ute skinner solen og jeg håper inderlig at det dukker opp mange barnefamilier... Nå er det bare til å rense stemmen, finne fram manus (her blir det en bunke med ark, for boka finnes jo kun på lydbok) - og håpe på at det blir en fantastisk flott dag!

Innleder ferien med boklanseringer

I dag siler regnet ned, og jeg skal om noen minutter begi meg i vei til min aller siste arbeidsdag på skolen,- for et par måneder... Ååååh... hvor deilig det skal bli!
Jeg merker jo godt at jeg har kjørt meg selv alt for hardt den siste tiden,- men nå skal straks skuldrene senkes, og jeg skal tillate meg selv mange, mange late dager...

Jeg innleder ferien med to boklanserinnger. Boka "Mikkel og Aurora hjelper naturen" har jeg boklansering på i ettermiddag - på ARK på Nordbyen kjøpesenter i Larvik. Jeg må jo få lov til å si at "været er med meg"...
Når det regner går jo ikke folket på stranda, eller sitter i hagen og griller... Nei, da er det jo en ypperlig mulighet til å... f.eks. dra på en boklansering på et kjøpesenter! :-)

Men i morgen håper jeg også at værgudene er med meg... Dvs. da ønsker jeg sol, for da skal jeg innfinne meg ved Tøffen toget på Foldvik stasjon - for å presentere min ferske lydbok;
"Har du sett på maken, Foffa, han tar saken!"

Flott artikkel i STAVERNSPOSTEN

Stavernsposten er tilleggsavisa som fulgte med avisa Østlandsposten i går. Der står det beskrevet alt som skjer av aktiviteter, revyer og utstillinger o.l. i løpet av sommeren 2011.
I den forbindelse fikk Foffa og Foldvik familiepark en to siders omtale på side 50 og 51.

Der fikk lydboka mi "Har du sett på maken, Foffa, han tar saken" - også fin omtale... Det blir fryktelig spennende å høre hvordan boka blir tatt i mot. Og det er først til lørdag 18. juni, at jeg får kjenne det litt på pulsen... :-)

Avslutter barnebokserie

Det var stas å få avisa servert på senga i dag, for så å finne at jeg var hovedoppslaget på kultursidene, denne helgen! Det var et utrolig stort bilde, som forøvrig er tatt, i den bokhandelen som jeg skal ha boklanseringen i, fredag 17. juni.

Artikkelen var veldig flott skrevet, og jeg er journalisten evig takknemlig for all den gode omtalen og pr som blir gitt meg. Trykk på artikkelen, og det blir mulig å lese...

Et lite avisintervju

Det er torsdag ettermiddag, og jeg har nettopp sittet på en kafè på kjøpesenteret utenfor byen. Det er sjelden jeg sitter på kafè, av den enkle grunn at jeg ikke er noe kafèmenneske. Jeg har verken tid eller lyst til å sitte timevis på samme stol og prate small talk med "noen". Jeg sier ikke at jeg aldri gjør det - for når jeg gjør det, så er det alltid koselig. Men å tilbringe lange ettermiddager eller lørdagsformiddager på kafè... Nei, takk!

Men i dag, befant jeg meg altså på en kafè. Jeg hadde kun sittet der i et par minutter da han kom, han som jeg ventet på. Journalisten. Smilende kom han mot meg, med kameraet hengende over den ene skulderen. Det var "Mikkel og Aurora hjelper naturen", som jeg skulle bli intervjuet om.

Min fjerde bok i serien. Min siste bok i serien. Tror jeg.

Han spurte meg om hva boka handlet om, og om hva jeg tenkte videre om serien... Han spurte om de nye illustrasjonene, og han spurte meg om jeg har nye prosjekter på gang...

Til det siste spørsmålet, svarte jeg:  

− Nå bare gleder jeg meg til ferie. Til å nullstille meg selv. Til å lande, og til å samle ny energi...

Men først er det siste boklansering om Mikkel. Og dagen etter, er det første boklansering om Foffa.

− Har du to boklanseringer to dager etter hverandre? undret journalisten.

− Ja, jeg har visst det! Først på Nordbyen kjøpesenter, og dagen etter er det åpning av låven på Foldvik gård - og der vil jeg presentere min lydbok - for aller første gang.

Det var et kort og "effektiv" kafèbesøk, og jeg fikk sagt det jeg hadde på hjertet i forbindelse med "Mikkelgjengen".

Vi avsluttet intervjuet med at han tok bilder av meg foran bokhyllene i den bokhandelen som jeg skal ha lanseringen.

Sommeren er her!

Da jeg satte mine føtter på verandaen i dag, slo en mild junivarme mot meg. En etterlengtet varme som hvisket til meg, at nå er det straks sommerferie...Og det er bare helt befriende deilig å ha en slik"inneklemt fridag"- på en slik vakker dag!

Jeg skal straks dra til bokhandelen, hvor jeg har min nær forestående boklansering, for å ordne de siste detaljene. Litt senere i dag, skal jeg begynne å språkvaske manus nummer tre... Så her går det unna.
Jeg får lest mye forskjellig litteratur nå. Ikke alt er etter min smak, men jeg får innblikk i mye forskjellig...
Jeg angrer ikke et sekund for at jeg tok på meg denne jobben. Så får tiden vise hva som skjer videre. Nå er det snart to måneders sommerferie fra skolejobben, og da kan jeg la all pedagogikk ligge for en stakket stund... Når det er sagt, så skal jeg begynne å jobbe på en ny avdeling etter ferien, og det er også veldig spennende. I det store og det hele føler jeg at alt går min vei for tiden. På alle plan, og det er bare helt fantastisk!

Til morgenen i dag, gikk jeg barføtt bort til det lille fuglebadet mitt, og la fra meg brødsmuler og vann. Maten er opprinnelig tenkt til småspurvene som er mine små venner, og som jeg mater så ofte jeg kan. Men når det er sagt, så jager jeg ikke Reidar vekk, når han forsyner seg. Han er til tider litt vel grådig, synes jeg, ja, egentlig så er han vel en stor egoist - men han vet ikke bedre, stakkar. Det er slik han er oppdratt.
Hvem Reidar er? Reidar er måkepappaen som sitter på pipa på naboens tak, mens måkemamma Mari ligger og ruger. Han fikk navnet sitt i fjor,- og om vi ikke har blitt spesielt nære venner, så vi er "sånn på nikk", i hvert fall...
..Og når jeg er inne på det " å ta for seg", så må jeg si at det var akkurat det Reidar gjorde her om dagen. Mens måkemamma Mari lå der i reiret sitt, ble Reidar plutselig litt "nøden", - og kastet seg over madammen...
Selv stod jeg ute på verandaen da det hele skjedde, og jeg kunne ikke skjønne hva den merkelige lyden var... Det hørtes ut som det var gjess i nabolaget... men neida, det var parringsakten som var i full gang på taket - noe som både kunne beskues og lyttes til, lang vei...

.

I dag starter sommeren

Det er 1. juni. Og det er sommer. I dag åpner rett og slett sommeren! Det sier kalenderen, og det sier jeg... Deilige, deilige dager ligger foran, og de skal nytes og brukes på best mulig måte.
Disse få ukene som er igjen, før jeg tar fatt på mitt livs lengste sommerferie så langt (som voksen) - så er det mye som skal gjøres. Men alt blir så mye lettere når solen skinner og frøken Sommer viser at hun har tatt sommerkjolen på...

To nye manus til språkvask og korrektur, ramlet inn hos meg i går, og en ny tale skal bli skrevet. Jeg lar dem ligge litt, for det er andre gjøremål som skal gjøres først.

Jeg titter ut på naboens tak. Huset er tomt, og nye mennesker skal snart flytte inn. Jeg lurer selvfølgelig på hvordan de nye naboene er. Det gjør man jo alltid. Huset er forresten ikke helt tomt, for på taket ligger en måke og ruger på eggene sine. Dette er tredje året på rad som måkeparet har rede på det taket. Til stor glede for meg selv. De plager nemlig ikke meg. Bråker lite, lar meg være i fred, gir meg litt morsom underholdning innimellom...
Det er akkurat slike naboer jeg kunne tenke  meg at flytter inn i huset. Verken mer eller mindre.

Nå kaller hovedjobben min, og det er bare å gjøre seg klar til pedagogisk tenkning noen timer... men nå kom jeg på at det hadde vært veldig godt og kost seg litt i kveld... I morgen er det jo fri. Fredag også. Og lørdag. Og søndag.
Da blir det reker og øl i kveld! Sånn litt for å feire at sommeren har meldt sin entrè...

Helt ajour... så lenge det varer

For første gang dette året, er jeg helt ajour med alle mine skriverier... Det er for øyeblikket ingen "bestilte historier" som ligger og venter på at jeg skal begynne på det, fullføre det, eller endre på det...

Bøkene til mine forestående lanseringer (17. og 18. juni) er ferdigskrevet, alle sanger og taler er ferdigskrevet, historier til Magic Magasin er skrevet, og korrekturen på mitt første "språkvaskeoppdrag" er oversendt... I alle dager, er det mulig?
Det føles nesten litt rart... Men det varer ikke lenge. Allerede i morgen, ramler det inn en ny tale som skal skrives. Og i dag fikk jeg forespørsel om å språkvaske/korrekturlese for nok et forlag.
Det er utrolig hyggelig å bli spurt om dette - men jeg vet sannelig om jeg kan ta på meg mer...
Jeg skal ha tid til å skrive mine ting også. Og så skal jeg selvfølgelig ha tid til så mye annet. Leve i det virkelige liv. Ikke bare på papiret...

Å språkvaske - åpner nye dører

Det var en helt ny opplevelse for meg å gå igjennom en annen forfatters manus med argusøyne og et litt kritisk blikk. Manuset var allerede antatt da jeg fikk det overlevert, så den biten var heldigvis ikke mitt bord, men jeg måtte likevel gå gjennom hver setning på en kritisk måte.
Det jeg først og fremst skulle forholde meg til, var språkfeil, - grammatikalske feil, for tunge setninger, for mye unødvendig tomrom mellom avsnitt, feil linjeskift... osv. Men jeg skulle også være kritisk i forhold til når jeg synes noe manglet, når noe virket feil o.l.
Det var en så spennende prosess for meg, at jeg klarte ikke å stoppe før jeg var helt ferdig...
Da jeg hadde kommet til veis ende, hadde jeg faktisk lest en hel bok (nå var ikke dette manuset av mursteinsslaget, men dog,- det var en bok) - samtidig som jeg faktisk lærte mye av det, (og i tillegg får jeg betalt for det.)
Men... Det som var så merkelig, var at da jeg våknet til morgenen i dag, så var det dette manuset som dukket først opp i hodet mitt. Ok, kanskje ikke så rart, siden jeg satt i går og jobbet åtte timer med det... men det var ikke det. Det var til morgenen jeg fikk helheten av manuset over meg, og det føltes som jeg var klar for å skrive en bokanmeldelse. Det var en merkelig følelse... Jeg så på en måte klart hva som var bra ved manuset, og hva som rett og slett ikke var så bra...
Jeg kunne ha uttalt meg om mangel på stemninger og dybde... Jeg kunne sagt noe om beskrivelsen av persongalleriet som til tider både var interessant, men som også hadde store huller, syntes jeg... Jeg  kunne sagt at manuset burde vært mye lenger, hvis forfatteren hadde lagt ennå mer sjel i det...
Det var da det gikk opp for meg, at denne språkvaskejobben faktisk gir meg en enorm innsikt for egen del som forfatter.
Plutselig kunne jeg se ting i perspektiv, og jeg følte at jeg kunne se hvor jeg selv kunne være svak i ord og vendinger, stemninger, beskrivelser, og dybde...

Det er mye som skjer i hodet mitt

Jeg bare elsker dette bildet, for det var akkurat dette bildet som satte meg på idèen om handlingen om den første FOFFA -lydboka. Dette er gamle Blåtass, som sliter med både det ene og det andre problemet. Dessverre kunne han ikke få den plassen han opprinnnelig var påtenkt i fortellingen, fordi han lett kunne bli forvekslet med sin kjente slektning Gråtass, og det ville verken jeg eller noen av de andre i Foldvikprosjektet, ha på oss. "Kopiering", driver vi da ikke med! Når det er sagt, så fikk Blåtass sitt navn leeeenge før kjendisen Gråtass, ble en kjendis... Men det hadde allikevel kunnet bli så mye greier ut av det, - så det endte med at stakkars gamle Blåtass måtte forlate historien min, uten at jeg hadde det minste lyst til det...

Det presser seg på en ny historie om Foffa og vennene hans på gården nå, merker jeg. Men de må alle pent holde seg "på venterommet" en liten stund til, for først er det andre ting som skal skrives.

I dag er jeg alene hjemme hele dagen og kvelden, så i dag benytter jeg sjansen til å få skrevet to bryllupssanger, og så vil jeg begynne å språkvaske en annens manus...

...Men litt senere i sommer, da har jeg tenkt å åpne venterommet, hvor alle Foldvikvennene mine for øyeblikket er stuet inn, for de er tydeligvis veldig klare for å bli med på  nye opplevelser... De er også veldig spente på hvordan mottagelsen blir, når selve åpningen i gårdsbutikken skjer den 18.juni... Så det er mye som skjer. I hodet til Liv Hege.

Jeg står ikke på stedet hvil

..slik som "Gamle Blåtass" på Foldvik gård gjør...

Her er jeg i stadig bevegelse når det gjelder det skrevne språk. Jeg elsker ord og vendinger, og skulle gjerne lest alle de gode bøkene som finnes, og skrevet de mest fantastiske historier... - men jeg gjør mitt beste, og kjenner at veien blir til mens jeg går. Veiene blir stadig større, mulighetene blir stadig flere, og jeg kjenner at jeg stadig er klar for nye utfordringer.

Og i dag gjorde jeg det! Hva da, lurer du sikkert på. Jeg takket ja til å forsøke meg som språkvasker for et forlag. Dvs. at jeg skal gå grundig igjennom andres manus, for å rette opp språkfeil. Dette er en helt ny oppgave for meg. Men jeg er villig til å prøve dette av flere grunner. For det første er det veldig spennende for meg å lese hvordan og hva andre forfattere skriver... For det andre kan det pensle meg innpå nye perspektiv og nye idèer... (Jeg har ikke tenkt å kopiere noen) Jeg må sette meg grundig inn i all gramatikk og setningsoppbygning, - der jeg skulle famle... og jeg får samtidig muligheten til å tjene noen ekstra kroner på det jeg liker godt å jobbe med. Det skrevne ord.

Jeg har ingen planer om å jobbe meg ihjel, men det ene kan jo etterhvert føre til at jeg kan jobbe mindre med andre ting...

Det er virkelig mye spennende som skjer...- og jeg føler meg veldig priviligert som får lov til å holde på med dette som føles som en drivkraft i meg. Skrivingen gjør meg hel.

Den beste tiden er nå

Det er jo sånn det bør være, tenker jeg. At den beste tiden alltid er akkurat nå. Jeg bruker ofte en sang om ukedagene i forbindelse med dagens start med elevene mine, og da synger vi.." og den beste av dem alle, er den som du har nå". Det er jo sånn det bør være. Ikke hele tiden se frem til helgen, til ferien, til sommeren... men leve her og nå. Det er akkurat nå, i dette øyeblikket vi lever. Jeg lever! Det er vel slik mange mennesker lever... man lever i påvente av det som kommer til å skje... det som skal skje. Men er det å leve?
Katten på bildet lever i nuet, og har nettopp satt tennene i ei lita mus. Musa levde forhåpentligvis et godt liv fram til nettopp denne stund...
Allikevel, når dette er sagt, så synes jeg jo at denne tiden vi er inne i nå, er en vidunderlig tid. Våren er fremdeles her, og den skal snart ta godt i mot den varme frøken sommer. I år skal jeg ha så lang ferie som jeg aldri før har hatt, og den skal brukes til mye. Det skal bli vidunderlig!
Men hører dere...nå er jeg der... jeg lever i påvente av det som skal skje... Men det er i dag jeg lever. Jeg har ligget syk i noen dager nå, men når feberen herjer med meg, så blir jeg alltid så utrolig frisk og kreativ når den drar sin kos. Jeg kjenner at jeg er på vei dit nå. Arbeidslysten og gleden begynner å presse seg på. Jeg er så glad at jeg har det så godt som jeg har det. Jeg jobber med fantastiske mennesker til daglig, og jeg får lov til å skrive det jeg vil... Ikke alt blir antatt, men likevel, - jeg skriver det jeg har lyst til...
... Og i dag fikk jeg spørsmålet om jeg vil være språkvasker for et forlag. Jeg har fått lignende spørsmål før, og takket nei. Men jeg er litt i tenkeboksen nå. Stilte noen spørsmål, og så får jeg se om svarene som kommer er tilfredsstillende for meg. Jeg har tenkt å jobbe med det som gir glede. Skrivingen gir meg enorm glede. Det er det som betyr noe...
Men akkurat nå skal jeg gripe dagen, hente nye krefter... og ta timene som de kommer...Carpe Diem!

Fra gårsdagens avis

http://www.op.no/nyheter/article5615641.ece

Foffa er i gang!

I går åpnet FOLDVIK FAMILIEPARK, og det var strålende flott vær, selv om herr vind også luftet seg godt denne dagen. Det var utrolig mange besøkende som hadde funnet veien ut til parken, mange flere enn innehavnerne hadde tort å håpe på. Og dyrene var helt klart i sitt ess.
Foffa viste seg ikke så lenge jeg var der, men jeg tror ikke han viser seg for de besøkende før litt ut på dagen... Jeg skal nok få hilst skikkelig på ham etterhvert!!

Bare en aldri så liten oppklaring,- så var ikke "den store lanseringen for meg i går!! Det var i går parken åpnet, og lydboka var til salgs for aller første gang...og jeg så mitt snitt til å være der en liten stund... men det er den 18.juni - den dagen som låven åpner for aller første gang... Den dagen som låven skal ha blitt forvandlet til en butikk...det er DA jeg skal sitte godt plassert inne i låvebutikken, og presentere smakebiter fra lydboka, og også forhåpentligvis sette navneavtrykket mitt på coveret, for de som måtte ønske det...
I dag er himmelen grå. Sånn føler jeg meg også. Hele kroppen verker, og halsen er vond...så jeg brygger tydeligvis på like mye som været utenfor gjør... Jeg får holde meg inne i dag, - og heller glede meg over alt som skjer...
Jeg har ennå ikke hørt lydboka selv, - men nå har jeg i hvert fall boka hjemme hos meg... Men å sette på den, slik at min egen stemme høres ut i rommet, det føles veldig, veldig lite naturlig... Men det er vel slik stemmen min kanskje høres ut for alle dere som hører stemmen min... Det blir fryktelig spennende å presentere den for mine skoleelever...

FOFFA!!!

http://litteraturivestfold.origo.no/-/bulletin/show/651885_har-du-sett-paa-maken-foffa-han-tar-saken

I DAG ÅPNER FOLDVIK FAMILIEPARK

...og jeg er superspent på mottagelsen. Dette som jeg nå har jobbet med sin oktober 2010 er nå endelig blitt til et ferdig produkt. Vanvittig deilig følelse!
Jeg kommer til å rusle rundt å suge til meg alle inntrykkene... Se hvordan dyrene reagerer på alle menneskene... Notere meg litt av det som jeg synes er verdt å ha med seg videre..
Jeg vil hilse på Foffa, og jeg regner med at han er like spent som meg i dag... og så vil jeg signere lydboka til dem som ønsker å kjøpe den.
Etter som jeg forstod så kom lydboka fra trykken i forgårs, men selv har jeg ennå ikke sett (eller hørt) det ferdige resultatet,- så det må jeg jo skaffe meg i dag.
Oki, donki!!

Norge er et vakkert land

Jeg får alltid en sterk "nasjonal følelse" når jeg går i barnetoget sammen med elevene mine. Vi har mye å rope hurra for, selv om ungene ikke er særlig bevisst det i dag...

Vi får lov til  ytre det vi mener, vi kan skrive det vi mener.... Vi har nok mat og klær....Vi er et selvstendig og lite land. Og... Norge er et vakkert land....

Her skimtes min skole (jeg selv befinner meg sånn midt på bildet i bunaden) som er på vei opp mot Bøkeskogen - Larviks største naturperle.
Været var strålende, ungene var glade, og alt var bare såre vel...
En vakker dag med tusenvis av vaiende flagg i den milde vårvinden...

Jeg ble helt satt ut...

Etter den lite hyggelige turen på vannet i går, ble jeg forståelig nok helt satt ut... Jeg gikk liksom litt stille rundt meg selv, en liten stund
Først etter at vi kom hjem, fikk jeg se at jeg hadde fått en sms fra 1881, hvor det stod: "Er du ikke fornøyd med samtalen, se www.1881.no for refusjon..."
Når man er i havsnød, så kan jo det verste skje... og når ikke en av Norges ledende opplysningstjenester, skjønner alvoret når man har motorhavari, ja. da er det skremmende...
Det kan være en smule vanskelig å klage på den manglende hjelpen, hvis både mobil og mennesker skulle havne i havet...
Men vi ble reddet - takket være andre!
- og når det er sagt...ja, jeg sendte inn klagebrev til 1881, for å slippe å betale for den lange samtalen, UTEN å få nummeret vi var ute etter...

Jomfrutur i nød...

...Søndag og fri... Endelig var kjæresten klar med båten han har drevet og jobbet så iherdig på de siste ukene. I dag skulle han ta meg med på jomfruturen, og vi skulle kose oss ute på vannet en liten stund.

Litt kaldt var det, men varme klær og kaffe på termos, så skulle nok det gå bra. Forventingsfulle putret vi utover i plastsnekka.
Det var aller første gang jeg satt mine ben i den båten...og nå skulle jeg bare lene meg tilbake og nyte den friske luften, de svake bølgene og den første båtturen...
Men akk...hvor lenge var Adam i Paradis?.... Etter en 20 minutters tid, begynte det å lukte brent gummi... og det røyk som besatt fra motoren...
Kjæresten stoppet motoren, lot den bli litt kald, - før han startet opp på nytt... Ikke mange minuttene etter, skjedde det samme..Røyken og lukten kom, og plutselig hørte vi en lyd, som vi helst ikke ville  høre..
Hva var det? sa han...
Det hørtes ut som noe som falt ned inni motoren, sa jeg... - og jammen meg... en stor bolt knakk tvers av, og falt ned...
Da var det slokt og mørkt fra motorens side... og ute i fjorden drev vi... på bølger som var mye større enn inne ved båtplassen... og både kvalmen og en smule redsel kom og tok meg...
Da var det bare å ringe Redingsselskapet, for vi drev jo som skibbrudne ute i fjorden, og vi var ikke mye høye i hatten...
Kjæresten ringte 1881 for å få tak i nummeret til Redningsselskapet i Stavern... Men er det mulig....1881 FANT IKKE NUMMERET til Redningsselskapet!!!  I en halv evighet stod han i telefonen med 1881, men de kunne ikke hjelpe oss!! Fytti fy... Vi befant oss jo i en krisesituasjon...
Til slutt hev kjæresten på røret, og fikk ringt sin bror, som igjen gav oss nummeret til Redningsselskapet...
Etter et kvarters tid eller så... (det føltes som timer, men...) så kom den store Redningsskøyta...og jeg følte meg veldig liten, men også veldig lettet, kan man si...
Vi ble tauet inn til et sted vi kunne ligge midlertidig, for Redningsskøyta klarte ikke å komme inn til der vi hadde båtplass...
...Så akkurat nå er jeg ikke veldig lysten på en ny båttur igjen... Og dere - skulle dere trenge et nummer...ikke kontakt 1881...

Min stemme...og min historie!

er nå godt plassert på lydfiler... Her kan dere lese (og høre) gårsdagens avisoppslag....

Ååååh, det hele føles litt surrealistisk, men du så fantastisk...
21. mai åpner Foldvik Familiepark for sesongen, og lydboka kan kjøpes i kiosken der ute... Men 18.juni er selve åpningsdagen, hvor butikken også åpnes, og jeg kommer til å sitte og lese der ute.. med forhåpentligvis selveste Foffa svinsende rundt meg....

http://www.op.no/kultur/article5603812.ece

Bladet KULT kom i posten i dag

...og det var jo morsomt å lese at det var skrevet en artikkel fra den dagen jeg "var belønning" for 2. klasse på Jordet skole i Stavern.
Den kvelden som jeg pratet meg varm om mine historier, mens kulda rev og slet i kinn og fingrer,- for at det var kaldt, kan ingen nekte på... Men det er alltid en fantastisk opplevelse for meg å få lov til å formidle mine historier til små lyttere... - og det var veldig moro at dette var å finne i Vestfolds ledende kulturskrift.
Og nå er det bare et par timer til jeg skal innfinne meg på Foldvik gård... - jeg kjenner allerede at kinnene varmer og rødmer ved tanken på å høre min egen stemme på lydboka...
Men når det er sagt, så var det en helt spesiell følelse å få lov til å lese inn sin egen historie... Fortsettelse følger...

Hektiske tider

...Jeg føler at jeg løper fra det ene til det andre om dagen,- men akk, så spennende! I dag etter jobb, dro jeg avsted for å skaffe meg en avtale i en bokhandel angående lanseringen av min fjerde bok om "Mikkel og Aurora hjelper naturen". Siden daglig leder ikke var til stede, dukker jeg opp igjen på fredag...

Og i morgen kveld skal jeg presentere hele lydboka "Oki Donki! Har du sett på maken, Foffa han tar saken" sammen med Per Arne - musikeren, lydmannen og idèmakeren bak prosjektet... Dette skal presenteres for eierne av Foldvik Familiepark, men også lokalavisa kommer til å dukke opp, har jeg fått  nyss om...

....og etter at jeg hadde lagt meg her en kveld, spratt jeg opp igjen, for en ny idè begynte å ta form i hodet mitt... idèer som omhandler neste lydbokprosjekt... Som dere skjønner, - jeg gir meg ikke! Nå er jeg virkelig i gang!

Magisk...

I går kveld ble det satt inn lyder og effekter, og musikk ble spilt inn, for å få fram den rette stemningen i fortellingen... Det var veldig fascinerende å få lov til å være med på å bygge opp stemningen til min egen fortelling. Jeg vet jo hvor det blir spennende.... hvor det er trist.... hvor det blir magisk... Åååh,... dette har vært en vanvittig morsom, krevende og lærerik prosess for meg!... Om få dager skal hele innspillingen være på plass, og den blir sendt til opptrykking (det heter vel kanskje ikke det...) - slik at lydboka er klappet og klar til åpningen av Foldvik familiepark...