lørdag 23. juli 2011

Den mest tragiske dagen i Norgeshistorien siden krigen...

Landet er i sjokk og sorg. Norge har nå opplevd det som vi aldri trodde skulle skje vårt lille land,- hvor lille nasjon... Terrorisme...
Bomben gikk av i Regjeringskvartalet - og siden fortsatte mannen - for det kan se ut til at det er kun èn mann som står bak attentatet - til Utøya, hvor ca. 700 ungdommer befant seg på AUFs sommerleir. I skrivende stund er 7 meldt drept i sentrum - og 85 mennesker drept (skutt) på Utøya... Hvordan er dette mulig?

Selv går jeg rundt i en døs... skjønner ikke omfanget av det som har skjedd. Ja, hvordan kan vi mennesker ta noe slikt innover oss? Det er på en måte over vår fatteevne... Vi trodde ikke slikt var mulig...
Jeg skulle ha en eventyrstund på Nordbyen kjøpesenter i dag - fortelle om Mikkel og vennene hans i trollskogen. Det ble helt feil for meg, og jeg dro opp og meldte avbud. Jeg fikk full forståelse. Dette er ikke dagen for å fortelle eventyr - eller for å kjøpe barnebøker. Dette er dagen for ettertanke, vantro og sorg...

Men tankene mine går til denne gjerningsmannen... Den norske 32- åringen som tydeligvis har planlagt dette attentatet lenge...Hva er det som kan befinne seg i et menneskesinn, slik at slike grusomme handlinger kan skje? Hvordan kan et enkelte menneske bli så fylt med hat, at han kan skyte ned - en etter en - stakkars uskyldige, unge mennesker? Et menneske som er helt ukjent for politiet... et stille og rolig menneske.. Hva er det for et grusomt mørke som skjuler seg i hans sinn?
Det er ikke til å begripe... Det er heller ikke til å stikke under en stol, at det norske folk fikk seg nok et sjokk, når vi fikk beskjeden om at drapsmannen var norsk. Etnisk norsk... Noe vi aldri hadde kunnet forestille oss, - man trodde jo det var helt andre som stod bak disse grusomme hendelsene... men, nei... . 

På bare noen få timer, har det blitt opprettet mange "hat-grupper" i drapsmannens navn. På sidene kan man lese trusler og hat og ønsker om død og fordervelse - og det som verre er. ..
Jeg kan skjønne det - men hva hjelper det?
Han har fått den oppmerksomheten, han tydeligvis ønsket... Han tok jo ikke sitt eget liv, slik mange andre massemordere gjør... Hvorfor gjorde han ikke det, tenker jeg? For å oppnå "makt" på et vis? Nå vet alle hvem han er. Alle. Hele verden kjenner navnet hans og hans grusomme gjerninger...
Mine tanker går til alle de pårørende - og det norske folk

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar