Jeg står ikke på stedet hvil

..slik som "Gamle Blåtass" på Foldvik gård gjør...

Her er jeg i stadig bevegelse når det gjelder det skrevne språk. Jeg elsker ord og vendinger, og skulle gjerne lest alle de gode bøkene som finnes, og skrevet de mest fantastiske historier... - men jeg gjør mitt beste, og kjenner at veien blir til mens jeg går. Veiene blir stadig større, mulighetene blir stadig flere, og jeg kjenner at jeg stadig er klar for nye utfordringer.

Og i dag gjorde jeg det! Hva da, lurer du sikkert på. Jeg takket ja til å forsøke meg som språkvasker for et forlag. Dvs. at jeg skal gå grundig igjennom andres manus, for å rette opp språkfeil. Dette er en helt ny oppgave for meg. Men jeg er villig til å prøve dette av flere grunner. For det første er det veldig spennende for meg å lese hvordan og hva andre forfattere skriver... For det andre kan det pensle meg innpå nye perspektiv og nye idèer... (Jeg har ikke tenkt å kopiere noen) Jeg må sette meg grundig inn i all gramatikk og setningsoppbygning, - der jeg skulle famle... og jeg får samtidig muligheten til å tjene noen ekstra kroner på det jeg liker godt å jobbe med. Det skrevne ord.

Jeg har ingen planer om å jobbe meg ihjel, men det ene kan jo etterhvert føre til at jeg kan jobbe mindre med andre ting...

Det er virkelig mye spennende som skjer...- og jeg føler meg veldig priviligert som får lov til å holde på med dette som føles som en drivkraft i meg. Skrivingen gjør meg hel.