Å språkvaske - åpner nye dører

Det var en helt ny opplevelse for meg å gå igjennom en annen forfatters manus med argusøyne og et litt kritisk blikk. Manuset var allerede antatt da jeg fikk det overlevert, så den biten var heldigvis ikke mitt bord, men jeg måtte likevel gå gjennom hver setning på en kritisk måte.
Det jeg først og fremst skulle forholde meg til, var språkfeil, - grammatikalske feil, for tunge setninger, for mye unødvendig tomrom mellom avsnitt, feil linjeskift... osv. Men jeg skulle også være kritisk i forhold til når jeg synes noe manglet, når noe virket feil o.l.
Det var en så spennende prosess for meg, at jeg klarte ikke å stoppe før jeg var helt ferdig...
Da jeg hadde kommet til veis ende, hadde jeg faktisk lest en hel bok (nå var ikke dette manuset av mursteinsslaget, men dog,- det var en bok) - samtidig som jeg faktisk lærte mye av det, (og i tillegg får jeg betalt for det.)
Men... Det som var så merkelig, var at da jeg våknet til morgenen i dag, så var det dette manuset som dukket først opp i hodet mitt. Ok, kanskje ikke så rart, siden jeg satt i går og jobbet åtte timer med det... men det var ikke det. Det var til morgenen jeg fikk helheten av manuset over meg, og det føltes som jeg var klar for å skrive en bokanmeldelse. Det var en merkelig følelse... Jeg så på en måte klart hva som var bra ved manuset, og hva som rett og slett ikke var så bra...
Jeg kunne ha uttalt meg om mangel på stemninger og dybde... Jeg kunne sagt noe om beskrivelsen av persongalleriet som til tider både var interessant, men som også hadde store huller, syntes jeg... Jeg  kunne sagt at manuset burde vært mye lenger, hvis forfatteren hadde lagt ennå mer sjel i det...
Det var da det gikk opp for meg, at denne språkvaskejobben faktisk gir meg en enorm innsikt for egen del som forfatter.
Plutselig kunne jeg se ting i perspektiv, og jeg følte at jeg kunne se hvor jeg selv kunne være svak i ord og vendinger, stemninger, beskrivelser, og dybde...