Totalt antall sidevisninger

onsdag 1. februar 2012

Novellekunsten

Jeg har blitt spurt om jeg ikke kan skrive litt om novelleskriving, og hvordan man går fram i forhold til å utgi noveller. Og det vil jeg gjerne gjøre.
I går kveld satt jeg og fullførte min siste novelle, og jeg er alltid i en spesiell "tilstand" mens jeg skriver novellene. Litt feberaktig, kanskje...


Jeg husker jeg så en krimserie på TV for mange år siden,... kunne det være miss Marple, tro? Vel, jeg husker ikke helt, men rett før kveldens episode skulle vises, så vi at forfatteren satt foran en skrivemaskin, tittet seg rundt i rommet, og øynene hans falt på et eller annet... f. eks. en bamse, en klokke, en vase... Og dette var utgangspunktet hans for å skrive en ny historie. Jeg husker jeg syntes at det var så fascinerende.... Tenk å kunne sette øyenene i noe, og så bare dukket det opp en idè om å skrive en liten kriminell fortelling...


Etter å ha jobbet med novellesjangeren i over 20 år, så har jeg prøvet og feilet enormt masse. Jeg leste drøssevis av noveller fra alle ukeblader, for å suge til meg måten de skrev på. Og jeg skrev selv. Igjen og igjen.
Jeg tok motet til meg og sendte inn mine noveller til de store ukebladene, men jeg fikk avslag. Igjen og igjen...
Så endelig kom den dagen da jeg leste ordene" Vi synes du har skrevet et spennende novelle som vi gjerne vil kjøpe". Det ble et stort vendepunkt for meg. Jeg jublet og hoppet og danset, - og jeg fikk troen på meg selv. Jeg kunne noe! Å kunne jeg skrive èn novelle, så kunne jeg vel skrive flere, tenkte jeg...


For de av dere som lurer på det, så er det bare til å sende inn noveller til alle ukeblader og magasiner som trykker den slags,- og så kommer svaret etter hvert.


Til å begynne med slet jeg med å finne ut av hva jeg skulle skrive om. Jeg hadde liksom ingen fantasi, det ble platt og tamt. Men etterhvert grep jeg fatt i små hendelser, små øyeblikk som hadde festet seg hos meg på en eller annen måte. Akkurat som forfatteren bak den gamle skrivemaskinen på TV gjorde...


Jeg hadde hørt om en ung mann som ble veldig syk, og det fikk til å skrive en novelle. Jeg grep fatt i egne opplevelser, vred litt på dem, og skrev dem ned... Men etterhvert, så tenkte jeg på diverse ting og tang,- f. eks. en benk... hva kan ikke en benk fortelle?
Og i går skrev jeg ferdig novellen ut i fra idèen jeg fikk tidligere i måneden, etter at jeg kom over et gammelt frierbrev fra 1800-tallet...


Det er stor forskjell på noveller. Det finnes søte, gripende og spennende noveller. Det finnes grøssere, og det finnes de som er såkalt mer litterære. Det kommer an på hva man vil med novellen, og hvor den skal publiseres.
Min filosofi er at jeg alltid skriver det jeg har lyst til, og så ser jeg hvor den kan passe inn hen etterpå.
Jeg har sendt inn noveller til et ukeblad som har takket nei x antall ganger, med begrunnelsen at den ikke er bra nok. Så har jeg sendt den til neste blad, og de har takket ja nesten hver gang.
Så... selv om dere får avslag fra et blad, så er det ikke dermed sagt at novellen er dårlig.


Nåløyet er trangt, men har man en god driv, godt språk og en god fortellerstemme  åpner dørene seg. Se rundt dere.... Hva inspirerer? Hva kan være aktuelt å skrive om for nettopp deg? Tygg litt på plottet en stund, ha alltid med deg penn og papir, skriv ned stikkord, gullkorn og idèer når de dukker opp. Alt dette kan være gull verdt!


Lykke til! I dag skal jeg møte en god forfattervenninne etter jobb! Spennende...

14 kommentarer:

  1. Takk for fin beskrivelse. Her var det mange fine råd som jeg vil ta med meg. Og kanskje kan det komme noe utav det en dag....

    SvarSlett
    Svar
    1. Skriv i vei, Anne Britt! Du er så flink til å formulere deg, så jeg tror neppe det blir noe problem for deg! Gi meg et tips når du får utgitt din første! Grip fatt i den sjangeren som ligger ditt hjerte nærmest... Lykke til! Klem

      Slett
  2. Så fint at du skrev om noveller i dag. Jeg har tænkt lidt over, om det var noget jeg også skulle, specielt efter at både du og Lill-Karin både har skrevet om og fået udgivet noveller. Og ved du hvad? I går blev jeg så kontaktet - helt uopfordret - og spurgt om jeg kunne tænke mig at skrive noveller og tjene penge på det. Jamen! Nu afventer jeg lidt mere information og har tænkt over det (hele natten) og hvorfor ikke prøve det også? Så sjovt at du skriver om noveller her hos dig i dag. Tak for gode tips! Nu går jeg i tænkeboks, mens jeg indretter kontor og så småt skal videre på den historie, jeg også skriver på.

    Ha' en flot dag. Klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fantastisk at du ble kontaktet - helt uoppfordret - til å skrive noveller!! Oi, oi, den sjansen kan du ikke la gå i fra deg! Skriv i vei!! Det er vanvittig moro!
      Dette må du fortelle mer om... Masse lykke til, Lene! Klem

      Slett
  3. Veldig bra innlegg og mange gode tips for alle skrivelystne. Det handler mye om å se seg rundt og finne inpirasjon, selv i de snodigste ting eller hendelser. Så fint du er til sånn inspirasjon!! :) :) Stå på, med alle dine prosjekter! Klem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for dine gode ord nok en gang, Spirea! Det handler helt klart om å bruke sine sanser - så enkelt og så vanskelig kan det være! :-)
      Glad klem tilbake til deg

      Slett
  4. Interessant innlegg om noveller og gode tips for den som vil skrive, ikke minst kanskje å ikke gi seg ved avslag.

    Jeg husker også Miss Marple og hvordan hun satt ved skrivemaskinen. Det så så spennende ut. Jeg ville også skrive på maskin og skrive historier, bli som Miss Marple. Så min pappa snekret en liten hylle til meg på inneboden! hos oss slik at jeg kunne rigge meg til der med skrivemaskinen vår - jeg fikk mine lille skrivehule! Hvordan det gikk med skrivingen? heller dårlig - jeg ville ha den ultimate historie, ved første skriving!, og fikk prestasjonsangst :))) og klarte ikke å bare skrive i vei...:-))

    Ha en fin dag :-))

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for hyggelige ord!
      Så hyggelig at du også husker Miss Marple... Jeg ser deg for meg der du sitter og skriver på skrivemaskinen i boden... men som du erfarte,- ting tar tid, øvelse gjør mester... men som du skriver; ingen får til den ultimate historien ved første skriving :-)

      Ha en fin ettermiddag, Vibeke! :-)

      Slett
  5. Dette høres så spennende ut, skulle ønske jeg hadde evnen til å skrive noveller eller historier, men jeg er av det kort-språka slaget;)
    Godt du kom innom meg, for jeg får ikke lagret deg i blogglista mi, den står og lagrer og lagrer, men intet skjer. Antar blogger har et problem.
    Nyt uka videre, klem fra mæ;)

    SvarSlett
  6. Du er god til å skrive dikt-formen, Tovepia, og det er jo superbra! Vi trenger alt, så det så!
    Håper det ordner seg på blogglista di, - jeg har intet i mot å ligge der! ;-)
    Nyt uka videre du også, kjære du!

    Klem tilbake

    SvarSlett
  7. Kjempeflott innlegg om noveller, Liv Hege. Som du vet prøver jeg også å skrive litt noveller, og din beskrivelse av hvordan en historie bare kan dukke opp, kjenner jeg meg igjen i. Det som jeg er blitt klar over nå, er at slike historierikke dukket opp før jeg begynte å skrive. Da jeg hadde skrevet min første novelle, skjedde det noe. Plutselig ble jeg mye mer oppmerksom på store og små ting i hverdagen som kunne danne grunnlag for en ny historie.Så min opplevelse er at jeg nå bruker fantasien på en helt annen måte enn tidligere. Jeg tror mange kan klare å lage gode historier, men man må våge å ta det første steget, prøve seg frem, få fantasien igang igjen, og selvsagt trene, trene og trene. Både på å skrive og på å bruke fantasien.Jeg trener hele tiden og det blir bare gøyere og gøyere jo mer man gjør det.Et kjempeflott og motiverende innlegg Liv Hege. Måtte bare si det:-)
    Mvh
    Jan-Erik Vik

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig at du ville kommentere novelleinnlegget, Jan -Erik. Og tusen takk for gode og inspirerende ord fra deg!
      Du skriver drivende gode noveller selv, det vet jeg jo alt om, etter å ha lest begge dine novellesamlinger. Moro å lese om hvordan du startet din novelleskriving - og hvordan du tenker i ettertid.
      Jeg tror nok at vi skrivende mennesker er veldig observerende mennesker. Dermed legger vi merke til mye, og litt av hvert kan bli til historier...
      Lykke til, og takk for at du tok deg tid til å kommentere!

      :-)

      Slett
  8. Kjempeinteressant innlegg, Liv Hege!
    Jeg har som utgangspunkt at alle mennesker har en historie. Det er en fin inngangsportal til novelleskriving, men også til mitt yrke som journalist.
    Vi har i grunnen ikke bare én historie - men mange!

    Jeg blir inspirert av å se på mennesker. F.eks så er kafeen vår det perfekte utgangspunkt for inspirasjon, her er det mange detaljer og mellommenneskelige hendelser å ta av!

    Men aller mest inspirasjon får jeg av å være i naturen. Da kommer historiene liksom bare snikende inn på meg. Som om rollefigurene henter meg igjen på stien, og hvisker sin fortelling i øret på meg. Så er det bare å få det ned på papiret! :)

    Uff, det hørtes kanskje for enkelt ut. Mange ganger sloss man med ordene, setningene blir dumme og man finner logiske brister i historien. Men: Øvelse gjør mester!

    Det er herlig å diskutere skriving med andre som brenner for det. Nå skal jeg ta meg en tur ut i januarsola. Det blir spennende å "se" hvem som dukker opp på stien i dag!
    Stor klem til deg.

    SvarSlett
  9. Meget interessante ord fra deg, Lill-Karin! Når det er noe man brenner for, så er det så moro å høre når andre forteller, når de brenner for det samme!Tusen takk skal du ha! :-)
    Herlig å høre hvordan inspirasjonen treffer deg!
    Håper du hadde en fin inspirasjonstur i februarsola i dag!

    Stor klem tilbake

    SvarSlett