lørdag 4. februar 2012

En dåre fri

Jeg ville lese noe helt anderledes denne gangen. Mennesket og menneskesinnet opptar meg mye. Hvor mye kan et menneske tåle? Hva er det som får noen mennesker til å tilsynelatende klare alt, mens andre får til lite - før de tipper over...
Vi har vel alle følt at vi har vært på grensen til noe - på grensen til å tenke; nå klarer jeg ikke mer. Nå tørner jeg...
Men stort sett går det bra. Noen av oss trenger kanskje litt faghjelp, litt medisinering, litt psykiatri i løpet av livet - men noen må igjennom så mye, mye mer....

Slik som Eli i boka "En dåre fri" av Beate Grimsrud.

Denne er både fascinerende og gripende. Det å komme inn i en verden der et menneske må forholde seg til en haug med andre mennesker - som alle befinner seg inni hodet hennes... det er ikke (heldigvis) helt til å forstå.
Eli blottlegger seg - totalt - men det blir også litt kvalmende lesning når jeg skjønner etterhvert (det tok meg litt tid, for jeg har ikke lest noe av Beate Grimsrud tidligere) at hun skriver selvbiografisk.

39 år gamle Eli bor alene i leiligheten sin. Like fullt deler hun sin tilværelse med fire gutter. Det er stemmer som tilhører Espen Askeladd, Emil i Lønneberget og den opprørske Erik. De har fulgt henne siden barndommen. Senere i livet kommer også Prins Eugen til. Periodevis er hun innlagt på psykiatrisk sykehus, og der møter hun både stor omsorg og grov uforstand for lidelsene.

Jeg undrer meg... over hva livet gjør med oss - eller hva vi gjør med livet, kanskje.

Boka passer nok ikke for hvem som helst - men for meg gav den masse rom for ettertanke...

Min datter - som nå er i praksis på en psykiatrisk avdeling, har nå kastet seg over boken...

5 kommentarer:

  1. Sikkert fasinerande lesing og sikkert ei påminning om at det nok er mange menneske der ute som slit noko meir enn gjennomsnittet. Trur det for mange kan vere lurt å vere bevist på kva ein les - eg toler ikkje lese for mykje om mi diagnose for tida...men har eit fæl hang til å gjere nettopp det. Jammen glad eg har så mange blogger eg fyl - små gode innlegg om ditt og datt som får tankane inn i positive baner. Klem til deg og takk for mange gode lesestunder;-))

    SvarSlett
  2. Ja, det er kanskje ikke så rart at man får en dragning til å vite mer, lese mer, - om den tilstanden man befinner seg i, nettopp her og nå. Selv om vi ikke vil.
    Det varmer å høre at jeg kan bidra til litt positive innslag i hverdagen, Janne Tove. Selv har du en herlig ironi og galgenhumor midt oppi det alvorlige. Det er en fantastisk evne å ha!
    Klem! :-)

    SvarSlett
  3. Takk for boktips. Dette høres ut som en bok midt i blinken for meg ;) jeg elsker å lese om menneskesinnet, og hvorfor noen er som de er, tåler det de gjør, og andre helt motsatt. Det er spennende! :) Og jeg undrer meg mye, jeg også..Hm, tror denne boken må sjekkes ut. Håper du har en fin helg, min venn. God klem fra meg som snart snør inne!!

    SvarSlett
  4. Du burde lese boken, Spirea, om du kjenner at den kan være noe for deg. Den er anderledes i sin vinkling, sitt språk, og i sin nakenhet...
    Kos deg med søndagen. Håper ikke du snør helt inne. Det snør her også.. liker ikke! ;-)
    God klem til deg!

    SvarSlett
  5. Takk for boktipset, den høres både sterk og interesant ut. En fordel at forfatteren skriver selvbiografisk om en sånt emne, så får man et innblikk i virkeligheten til mange mennesker om ting man ikke våger spørre dem om. Kanskje kan det øke våres forståelse og toleranse for de vi treffer som sliter med slikt?!!

    SvarSlett