onsdag 29. februar 2012

Bokbad med Linn Ullmann


 (Dette portrettbildet er sakset fra nettet)
(Og dette dårlige, mørke bildet knipset  jeg....)

... Det var et yrende folkehav av litteraturinteresserte mennesker som møtte meg, da jeg entret Larvik bibliotek i kveld. Jeg trodde jeg var tidlig ute, jeg, men nei...
"Litterære kjerringer" kalte bokbader Finn Stenstad oss... Så nå lærte jeg et nytt begrep i kveld! (han hadde visst tatt begrepet fra en annen person, men jeg husker jeg ikke hvem....)

Selveste Linn Ullmann stod på plakaten, og det var en særdeles frisk kveldstime, må jeg si!

Linn Ullmann gestikulerte og pratet med hele seg. Hun er et levende menneske, og langt i fra kjedelig. Hun har mye å fare med, har dyp innsikt og er oppriktig nysgjerrig på mennesker. Og hun er genuint opptatt av familien. "Familien er som et lite samfunn", sa hun.  I alle hennes bøker skriver hun om familien.

Hun fortalte om den siste boka si, "Det dyrebare", om det å være forfatter, og litt om det å være barn av kunsterforeldre.
Det var interessant å høre hvordan hun fortalte om oppbyggelsen av en bok. Om alle lappene, hele scenariet av et lappeteppe som ble gjort underveis av bokprosjektet.

Bokbader Finn Stenstad nevnte at det var få forfattere som klarte å veksle nåtid og fortid så godt som Ullmann her gjorde i sin femte bok. Han kalte det hele en vev... at han så henne for seg, sitte å veve alle disse trådene i hverandre. Dette var noe Ullmann likte å høre!

Hun beskrev hovedpersonene i boka - og sa at de var fiktive personer, men at hun levde seg fullt og helt inn i hver enkelt av dem, når hun skrev om dem. Hun måtte forstå dem.
Og så snakket hun litt om skrivesperre. Noe alle skrivende mennesker vet hva er! ;-)

Jeg har ikke fått lest boka hennes ennå, men den tid kommer nok!

Forlagets omtale av boka "Det dyrebare":

Forlagets omtale:

"Jon Dreyers liv er i ferd med å rakne. Det store litterære prosjektet hans skulle vært fullført for flere år siden. Han kjemper med skrivesperre og er stadig utro. Alt begynte, tenker han, da nitten år gamle Mille forsvant uten et spor, for så å bli funnet død to år senere. Jons kone, Siri Dreyer-Brodal, er en dreven kokk og restaurantinnehaver som har sine egne stridigheter å overkomme. Ikke bare er hun gift med en troløs mann, men hvordan skal hun forholde seg til den sterke og utrøstelige moren, Jenny Brodal, som bestemmer seg for å begynne å drikke igjen etter å ha vært tørrlagt i tjue år, akkurat i tide til den lenge planlagte 75-årsfeiringen? Og verken Jon eller Siri aner hvordan de skal håndtere den uforutsigbare og uregjerlige datteren, Alma. Milles forsvinning og uvissheten om hva som skjedde, preger alle som var berørt av henne. Gradvis avdekkes en historie om kjærlighet og grådighet, om hemmelige liv og smertefulle forbindelser.

Linn Ullmann har skrevet en besettende, beksvart og humoristisk roman om sorg og overlevelse, om en familie som blir offer for sine egne hemmeligheter og om en brutal forbrytelse - men også en fortelling om å fortelle: om hvordan liv diktes opp og om, igjen og igjen"

3 kommentarer:

  1. Så spanande å "treffa" og lytta til denne dama då:) Takk for innblikket!

    SvarSlett
  2. Du opplever mye du, og dette hørtes ut som en fortreffelig aften ;) Så herlig! Jeg sier som Røsslyng her - takk for at du delte og for innblikket. :)
    Ønsker deg gode dager fremover, min venn. God klem fra meg til deg

    SvarSlett
  3. Å - da hadde du en fin kveld! Hørte henne i bokhandelen hos oss for en tid tilbake, det var et utrolig "møte". Jeg ble også fascinert av måten hun skrev bøkene på, og fikk en tilbakemelding om at arbeidet ikke gjør seg så fort... (fint å ta med seg for de utålmodige av oss, meg for eksempel).

    SvarSlett