Måkeungens vandring...

På naboens hustak har det befunnet seg et måkepar siden mai måned. Måkepappa har sittet på pipa og kommet med sine verbale, hylende utspill, mens måkemamma har ligget og ruget i all slags vær...
Og så en dag, fikk jeg øye på den lille, lodne dotten som beveget seg i reiret. En liten måkeunge var kommet til verden..
Etter noen dager trodde jeg den lille familien hadde reist... for reiret så forlatt ut, og naboens hustak så fælt ut, men strå og fjær overalt..
En tidlig morgen for noen dager siden, skulle jeg ut å hente avisen, men innen jeg kom til hekken min, suste to måker over hodet på meg, og kom med så hissige skrik som jeg aldri hadde hørt før. De skrek som om det gjaldt livet, og det var det forsåvidt også... For da falt mine øyne på den lille, lodne måkungen som befant seg en meter fra meg... Den hadde på en eller annen måte falt ned ved min hekk...
Jeg skyndte meg inn for å hente kameraet, men da jeg tok bilde, trodde jeg at måkene skulle spidde meg...- for jeg ble jo helt klart ansett som en stor trussel for dem..
Men jeg skulle intet gjøre...
Hvordan måkeungen kom seg videre, er et lite mysterium for meg, for etter å ha kjørt datteren min på jobb, så var måkeungen borte, da jeg kom tilbake...Måkefar satt på lysstolpen fremdeles, men han brydde seg ikke lenger om meg... så hva som skjedde, er meg en gåte... nå skal det sies at jeg kan lite om måker - ja, fugler generelt..