...Det er alltid spennende når jeg trykker på sendknappen på pc`n, og sender et manus fra meg... Til et forlag... Da er det liksom ingen vei tilbake....Da har jeg sendt fra meg nok "en baby"... og sekundet etter, er det noens andre øyne som ser det. Som ikke bare ser det, men som vurderer det med argusøyne... Språket, handlingen... Opp og ned, og i mente... Manuset blir veid, for å se om det er for lett, eller ikke...
Mens jeg sitter igjen med bankende hjertet og tenker: Hva vil skje? Vil det bli antatt denne gangen? Det er få bokmanus som blir antatt i løpet av et år, så nåløyet er bittelitet og trangt... MEN jeg har jo klart det før, og jeg kommer med nye ting utover i 2011, som allerede er antatt...
Og nå har jeg altså flere andre skriveprosjekter inne til vurdering....
Jeg håper og håper og håper... at noe av prosjektene mine vil "gå igjennom"....
Spennende tider... Og i mens jeg venter på "dommen", så sitter jeg ikke med hendene i fanget, men konsentrerer meg om å skrive på samarbeidsprosjektet jeg er midt oppe i...
Jeg kan forstå din spænding Liv, det må ærligt talt være spændende, at gå og vente på færdiggørelsen af bedømmelsen, held og lykke, det skal nok gå godt.
SvarSlettVarme klem herfra Odense.
Tusen takk for dine alltid så varmende og oppmuntrende ord, Michael! Klemmer fra kalde Larvik
SvarSlettHa, ha, gjorde akkurat det samme i går natt, trykket på sendknappen med hjertet i halsen! Det er alltid skummelt, men på en god måte. Som når man var liten og ventet på julenissen i nattemørket ... Det hjelper veldig å ha gjrot det før! Lykke til!
SvarSlettSpennende!
SvarSlettLykke til!
SvarSlett