Takk til alle mine lesere...

..Jeg er veldig takknemlig for alle som følger med på mine små innlegg her på bloggen. Jeg vet jo hvem noen av dere er, men mange av dere aner jeg ikke hvem er... Tusen takk til alle mine følgere og til alle dere andre lesere! Dere gleder meg stort, og dere gir meg motiviasjon og inspirasjon til å skrive videre - når jeg vet at noen "gidder å lese" mine små tanker og refleksjoner...- og noen leser jo også mine litt større prosjekter!
Jeg har selv fått masse inspirasjon av dere bloggere. Jeg har vel aldri lært så mye om interiør, mat, kreative løsninger og fått så masse tips på alle plan, siden jeg ble en blogger for et og et halvt år siden! Blogglandia er et eldorado av sanseopplevelser!!

Livet er som en stor konfekteske...Noen biter er usigelig gode, og noen er ikke fullt så gode...og spiser du for mange av dem, så gjør det garantert vondt på et eller annet vis, tenker jeg... Det gjelder å nippe til livet. Leve, undre seg, nyte og bruke sansene...
Jeg liker så absolutt å være en aktiv deltager i mitt eget liv, men jeg liker også veldig godt å observere. Det er jo i for seg en stor nødvendighet, hvis man skal være en forfatter, men det er jammen ikke lett å bare kunne få være en liten tilskuer, - en observatør, sånn litt på sidelinjen... - for stort sett så har man jo en rolle, siden man er på det bestemte stedet på det aktuelle tidspunktet... Enten er man på jobb, er sammen med familie eller venner, er med på en aktivitet, o.l...og da er det ikke så lett " å stoppe opp", og bare være en observatør - og begynne å skrive ned tankene som kommer... Allikevel prøver jeg å notere meg sånn i ettertid, hvis jeg opplever noe interessant, spennende, rart eller morsomt... Å ha med meg noe å skrive på, er nesten livsnødvendig for meg. For det å huske uttalelser og kommentarer i ettertid, er ikke alltid like lett...
Men når jeg sitter i større møter,(kremt... jeg burde vel aller helst fulgt med på det som er agendaen på møtet - men det er ikke alltid at møter er superinteressante....) når jeg går en tur, sitter på en kafè, eller jeg er bare en eller annen midt i en menneskemengde... ja, DA kan jeg få lov til å være en observatør, og la blikket sveipe over alle mennesker og situasjoner som utspiller seg i min nærhet... Dette er noe som jeg liker kjempegodt, og dette er noe som gir virkelig næring til skrivecellene...
Når det gjelder skriveprosjektet jeg holder på med nå, så fikk fantasien min virkelig bein å gå på, da jeg observerte en rusten firhjuling... og denne figuren må bare få en god plass i min historie!
;-)