Livet

Denne våren har jeg vært så heldig at jeg har fått skriveoppdrag til alle livets faser...
De aller fleste sang- og taleoppdragene har vært til purunge mennesker, som står på terskelen til å tre inn i de voksnes rekker - nemlig konfirmantene... I den forbindelse er det barndomsminner, interesser og framtidsutsikter som gjelder. Det er hormonene og forventningene som går hånd i hånd... for livet har såvidt begynt... Spennende!..

Neste steg er alle bryllupene... De aller fleste har allerede trådt inn i tosomheten, og lykken "fullbyrdes" når bryllupet står. En gledens dag, med kjærlighet og varme som gjennomgangstråd i de skrevne sangene og talene... Og framtiden ligger der og lokker om at to skal snart bli til tre...

Så er det bursdager, jubileer, firmafester... Bare festligheter og moro! Latter og episoder... som har det til felles at tekstene deles med feststemte gjester.

Men... vi vet at livet på denne jorden før eller siden skal avsluttes for oss alle. Det er faktisk det eneste vi vet... De fleste som forlater denne jorden gjør det ved en naturlig død, enten ved alderdom, sykdom, eller dessverre ved ulykker... men så har vi dem som selv velger å avslutte sitt eget liv...
En slik tale har jeg også skrevet denne våren, og det har vært det sterkeste og tøffeste jeg har skrevet i taleform, noen gang...
Tårene mine rant i takt med tastene som klampret på tastaturet.
Ordene som skulle bli skrevet skulle ikke være for triste...men det fantes ingen forhåpninger eller framtidsplaner for dette unge mennesket på denne jord lenger.... Men minnene og gledene skulle nevnes og deles... og alt det vonde skulle ikke settes ord på...
Det var sterkt. Det var tøft. Det var gripende...

...Alt dette får jeg lov til å ta del i som sang- og taleskriver..
Jeg får dype innblikk i utrolig mange fremmede menneskers liv, og det er jeg veldig ydmyk og takknemlig for...
Livet er uforutsigbart, og sårt...
Hva morgendagen bringer, vet man så lite om. Heldigvis. Carpe Diem