sa en kollega til meg i dag - med tydelig irritasjon i stemmen, da jeg opplyste henne om skrivebloggen min. Tja, hva skal man si til det? Hun vet hvem jeg er. Hun vet hva jeg driver med... Når skrivingen er en energisk drivkraft i seg selv, så er ikke blogging i små doser, det mest ufornuftige man kan gjøre. Hvis man går i mine to sko, vel og merke. Det gjør ikke hun. Hun er knapt nok på mail.
- Ikke send mail til meg, for jeg åpner den så sjelden, har hun sagt tidligere...
Hun kunne jo like gjerne sagt:
Hva skal man med mail, når man kan ringe, komme eller sende et brev...
Hva skal man med blogg, når man kan skrive en dagbok, sende et flyveblad, eller spre det med jungeltelegrafen....
Hva skal man med facebook, når man har venner, familie og kollegaer...
..men hvem har sagt at det ene utelater det andre? Jeg velger å si som Ole Brumm: "Ja takk, begge deler!" Mens andre, må gjerne si nei takk. Valget er fritt...men verden er stadig i utvikling, enten man vil eller ikke.
...Og forresten, hvis vedkommende kommer til å kommentere dette jeg nå har skrevet, så kommer jeg til å lure fælt på hva hun gjør inne på en blogg...
Jeg er helt enig med deg. Ja takk begge deler. Stå på videre Liv Hege.
SvarSlettJeg vet heller ikke hva jeg skal med dette, men nå prøver jeg å begynne, så kan jeg i alle fall skrive litt hos deg.
SvarSlettJa takk begge deler! Så enig med deg! Og har man skrivekløe går man jo i alle fall aldri tom for papir i bloggen :-) Koselig med kommentar i bloggen vår - og velkommen innom butikken. Hilsen Anne Bente, Kreativ Hobby
SvarSlett