Pinsegleder

... For et fantastisk pinsevær vi har hatt! Nydelig! Innimellom skriving, har det blitt tid til både planting av blomster, hagearbeid og lesing i solen.
   I går tok kjæresten og jeg båten ut i Viksfjord og lunsjet på et av svabergene, før jeg tok siste turen til coachen min i Stavern. Det var ikke akkurat vær til å sitte inne i et skriveverksted og rette setninger i timesvis... Men hva gjør man ikke for å komme i mål?
   Heldigvis tok vi plass på verandaen. Og med Farris og åpent sinn, var jeg klar til å ta imot ny lærdom. Novellene mine ble tatt fram på nytt. Hver novelle er som et maleri. De har stadig blitt tatt fram, pusset og gnikket på. Det har vært stadige renselser i språket. De har blitt bedre og bedre. Jeg ser det klart selv. Og det er jo det som er det viktige i prosessen her.
 Det var utrolig deilig når han skrev "Ferdig" på noen av novellene... Åååh, så deilig!
Men det er fortsatt en novelle han ikke er fornøyd med. Og den har blitt til et lite grubleri for meg. Det er her vi er uenige. Jeg har alltid likt den novellen godt. Så har jeg gjort den om, for han sa den var altfor svak. Nå har det blitt så mange endringer - at den nå fremstår som noe helt annet enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Så hva er den nå? Men jeg skal få den til å bli slik jeg vil ha den.
  Jeg sa det til ham da jeg kom i går. "Jeg er redd for å miste min stemme oppi dine rettinger."
"Sånt sier alle forfattere," svarte han. "Din stemme kommer til å skinne klart fram, uansett".
Da senket jeg skuldrene.
  Jeg lærer meg til å rense språket skikkelig, og skrive så enkelt som mulig. Jeg ser nå at mange ukeblad-noveller er så fulle av klisjeer, som konsulenten min får gåsehud av. (Men  han er sikkert ingen ukebladleser heller... ) Men jeg liker ukeblad-noveller! Og det er slike jeg har vært vant til å skrive...
OG... han sitter jo ikke med fasiten. For det er mye som "ikke er galt", men ting kan bli bedre - og så er det jo subjektivt også. Ikke lett, dette her...
Men nå skal jeg gå igjennom og gå igjennom de neste dagene, for så å sende dem over til forlaget igjen... Og så får vi se hva ferden blir videre.

Men som jeg leste her i går, og som underbygger det også min coach sier: "Den som ikke har lært seg begrensningens kunst, har ikke lært å skrive." (Nicolas Boileau)

Det er nettopp dette jeg jobber iherdig med! Det har vært og er hard jobbing, men det er utrolig lærerikt og interessant. Dog... jeg gleder meg til å slippe dem helt fra meg snart. Til de setter seg fast i en bok!! ;-)

Tanker en lørdagsmorgen

...Denne tiden på året er usedvanlig vakker. Naturen bugner over av lubne blomstertuer og nydelige grønnfarger. Jeg er så heldig å bo midt i smørøyet. Synes jeg selv. Vi har skog, vi har sjøen, vi har ferskvann. Farris!
Vi har fått store kulturarenaer og vi har fått nydelig strandlinje med spisesteder langs brygga i byen. (Indre havn)
Det er kort vei både hit og dit. Jeg har sykkel/gåavstand til Bøkeskogen, strender, utesteder... Og jeg har min daglige arbeidsplass rundt hjørnet...
Når jeg jobber med skriving, har jeg eget kontor i første etasjen. Jeg har alt veldig tilgjengelig rundt meg, så jeg er heldig som slipper å bruke mye tid på å forflytte meg fra A til B.


Når jeg først er inne på tid, så går denne tiden på året utrolig fort unna... Dette er jo tiden for å nyte!! Men det er så mye som skal i boks, før ferien starter. Rapporter, foreldresamtaler, avslutninger og arrangementer.
Mange av skolene i byen er nå tatt ut i streik, men min skole er ikke det. Vi jobber såpass spesielt, at vi blir nok ikke tatt ut, med mindre alle går ut i streik. Tenker jeg...


De siste nettene har jeg drømt og drømt om det samme temaet. Skriving. Ord, vendinger, tematikk, handling. Jeg tror jeg aldri i mitt liv har drømt så mange netter om det samme emnet... Da er det lett å skjønne hva min underbevissthet - og bevissthet - er opptatt av for tiden...
Nå skal jeg gå igjennom den siste novellen, før jeg møter opp i Stavern hos coachen i morgen ettermiddag.


..Og mannen i huset er ute etter...fisk! ;-)

En luke inn til voksenlitteraturen

...Vi vandret langs fjæra, på en øy, noen elever og jeg. Det var sol, det var sjø og det var deilige uteskoletimer. Tankene mine slapp tak i fiktive historier for noen timer, og jeg bare nøt lukten av tang og tare, krabbefiske og sneglehusplukking.
En elev fikk øye på denne "firkanten", der vannet hadde trukket seg unna.
"Hva er det for noe?" spurte hun.
"Kanskje det er en luke ned til et hemmelig sted?" svarte jeg.
Og dermed var hodet mitt i gang med fantasere igjen.

Overalt er det detaljer som kan være en faktor til at en historie blir satt i sving. Det er særlig ting ute i naturen som har utløst fantasien. Kanskje det er en blanding av lukt, syn og hørsel...

Det er to dager til mitt siste møte med coachen, og jeg kjenner jeg er sliten. Det er sol, det er en vanvittig varme, og tankene er ikke helt med. Men jeg står på det jeg kan.

Denne "luken" i sanden er min lille dør inn til voksenlitteraturen...

Som noen av dere har påpekt, så er jeg veldig opptatt av at det blir min stemme som snakker igjennom historiene. Ikke en språkvasker eller konsulent. Blir min stemme borte, faller historiene sammen. Derfor jobber jeg på, luker ut, men språket må klinge på min måte...

Nå er det snart tid for fredagskveld, reker og hvitvin. Deilig kos med kjæresten.

Selv om dagene har vært utrolig hektiske, har de vært utrolig givende og interessante. Er det ikke sånn livet skal være? Ha mening!
... P.S. Hvis noen tror at jeg bare sitter inne og skriver, så kan jeg opplyse at jeg jobber 100% som spesialpedagog i skolen. Ved siden av. ;-)

Nyt pinsen, folkens! :-) 

Tredje coachmøte

(lånt fra Facebook)

...Tredje økten med coachen er tilbakelagt. Alle novellene hadde jeg gått igjennom grundig før jeg kom. De var sendt over til ham på mail en etter en etter en.... Jeg hadde jobbet iherdig og rettet opp alt jeg var god for. Trodde jeg.

Men jeg skal si jeg sperret opp øynene, da jeg så alle rettelsene han hadde gjort i novellene som lå foran meg på bordet da jeg kom. Jøje meg...

Men jeg går på med krum hals. Jeg tar i mot, lærer og skriver videre!! Jeg gir meg ikke! Kritikken jeg har fått har gått på: "For mye ukeblad-novelle-skriving, for mye undertekst, fortsatt klisjeer ,og noe er for "feminint beskrevet"...

Ok, jeg tar alt til etterretning. Jeg er ikke enig i alt. Vi diskuterer noe, og andre ganger ser jeg mine feil og svakheter omtrent før han har påpekt dem.

"Jeg ser jo at du har jobbet iherdig siden sist", sa han. Takk og lov, tenkte jeg. Men nå er det bare å bruke kvelder og tidlige nattetimer for å komme i mål.

Og jeg må jo nevne at det absolutt var gode ord å få fra ham også. :-)

På vårt første møte var det en novelle han overhode ikke likte. Den forstod han ikke, sa han. Etter å ha jobbet iherdig med den, sa han i dag, at denne var virkelig bra. Fortsetter jeg på den måten, kan jeg bli en fullgod novelleforfatter. Sa han.

Ja, hvis lista er lagt der, så vil jeg jo ikke at de andre novellene mine skal være noe dårligere...

Når jeg skal ha mitt siste møte med ham? Jo, her er tiden knapp... Førstkommende søndag - 1. pinsedag... ;-)



Snart sommer og FOFFA

... Ja, det er stadig spennende ting som skjer. Førstkommende mandag skal jeg ha mitt tredje og nestsiste møte med min coach. Det er altså LIV forlag som står bak disse verdifulle timene. Hva som kommer til å skje denne gangen, er jeg mektig spent på...
Siden sist har jeg jobbet på spreng med alle novellene. Noen har jeg endret en del i språket, noen har jeg slettet litt i, noen har jeg lagt til litt og noen har jeg endret plottet på. Det har vært mye jobb, men jeg håper og tror at det blir "godkjent".
Hva som nå skjer videre, aner jeg rett og slett ikke. Men jeg har ingen tro på at de er "helt ferdige"... De skal vel flikkes og gnikkes og pusses på ennå litt til... Det får jeg altså vite i morgen kveld.

.... Og innimellom novelleskriving, dukker plutselig FOFFA opp, og det er jo gledelig! Min lydbok om eselet FOFFA på Foldvik gård (den finnes ikke i vanlig bokform, kun lydbok - med min stemme) ble jo ferdigstilt i fjor sommer. Og nå står en ny Foldvik-sesong for døren, og litt av hvert kommer til å skje i parken. Selv skal jeg ha litt opplesning fra lydboka et par ganger i løpet av sommeren. Det blir moro.

Dette prosjektet er en stor kontrast til noveller. Å skrive barnebøker/barnelitteratur synes jeg er utrolig spennende og givende.
Jeg elsker å formidle for barn, og snakke med, til og for dem!

Så... litt av hvert skjer. Og det er deilig at jeg ikke står på stedet hvil.

...og ... i går fikk jeg vårkatalogen fra PUBLICA i posten. Jeg kommer ikke med noen nyhet på det forlaget i år, men bakerst kunne man allikevel finne min siste Mikkelbok som kom i fjor; "Mikkel og Aurora hjelper naturen".

17.mai og litt TULL

(sakset fra op.no)

... Etter ukesvis med redigering av noveller, var det tid for å ta på nasjonaldrakten å gå i barnetoget med elevene. Dagen opprant med blå himmel og sol - og alle hjerter gledet seg. Men akk... etter å ha gått en liten bit i hovedgaten kom regnet som i og for seg var forventet. Men man håpet jo i det lengste, da...

Så et stykke bak denne fanen, befant jeg meg... Det ble en våt fornøyelse, men vi ropte og sang oss igjennom byens gater, til vi havnet i vår naturperle, Bøkeskogen.

...I går tok kjæresten og jeg en Harrytur til Sverige, noe vi sjelden gjør. Og siden jeg er over gjennomsnittet opptatt av ord og formuleringer, så synes jeg det er alltid så morsomt å bli møtt med ordet TULL når vi kjører i land i vårt naboland...

...Og i dag sendte jeg inn siste redigerte novelle til min coach - og jeg er vanvittig spent på hva som skjer videre, når jeg får mitt tredje møte med ham på mandag.
Jeg håper inderlig ikke han sier, at dette er bare... TULL... ;-)

DRAMA

... Å være 15 år og Norgeskjendis, er ikke mange forunt. Men min lillebror var faktisk en av dem.
Jeg husker jeg skrev konfirmasjonssang til ham,- og da skrev jeg om "berømmelsen hans" i sangen.
Det var for øvrig en helt bedrøvelig konfirmasjonssang, men jeg var 18, og det var min spede skrivestart...
Fem gutter i alderen 14 - 15 år starter en gruppe som de kaller DRAMA, helt i begynnelsen av 80-tallet. (en av gutta sluttet og en ny en startet, før de tok helt av)


Lite ante gutta om omfanget på det som lå foran dem. Plateutgivelsene, TV-opptredenene, reisene, sceneopptredenene.. og jentene!! De kunne vasse i jentefans!


Det var jenter som hyyylte, jenter som ringte og jenter som skrev brev og sendte alle slags mulige gaver. Det var jenter overalt!


Det ringte opptil 70 telefoner i timen på det verste! Det kom buss med jenter og postmannen bar seg skakk på fanpost...
Og jeg... jeg var bare en liten observerende søster midt oppi det hele.
Og lillebror... han likte bare å spille, han. All oppmerksomheten han fikk, var han ikke noe særlig opptatt av...


Denne linken har jeg tatt fra Per Kristian Indrehus (vokalisten i Drama) FB-side. Den har ikke blitt offentliggjort før. Den er fra den helt spede begynnelsen av karrieren deres.
Håper dere får åpnet den, hvis dere har lyst!


DRAMA




...hvem som er broren min, lurer dere kanskje på. Trommisen! Gunnar... :-)

Tilbakeblikk på Foffa

...Midt oppi novelleredigering fikk jeg lyst til å ta et lite tilbakeblikk på fjoråret, da Per Arne Strandbakken (musiker, låtskriver og komponist. Medlem av guttegruppa DRAMA på tidlig 80-tallet) og jeg jobbet med Foffa-prosjektet.
Resultatet ble en lydbok som jeg leste inn i Per Arnes studio, og Foffalåten han har laget, er jo bare til å bli superglad av   og heeelt til å få på hjernen! :-)


Har dere tid og lyst, så sjekk ut hjemmesiden til Foldvik Familiepark, hvor Foffa befinner seg! Parken er vel verdt et besøk hvis dere har småunger. Eller liker park med dyr!


LYDBOK (trykk dere rundt på hjemmesiden, og se alt det flotte som finnes!)

Flott forfatterbesøk på skolen

 ... I dag så jeg fram til å få forfatterbesøk på mellomtrinnet. Det var ikke meg forfatteren skulle besøke, men det var muligens jeg som gledet meg mest. ;-)
Kjersti Wold var forfatteren som kom til skolen i regi av Kulturskrinet, og hun gav både elevene og meg som lærer (og forfatter) en flott skoletime.

Hun fortalte at hun hadde hatt lyst til å bli forfatter siden hun var liten, og at hun hadde dratt ut i verden og skaffet seg opplevelser som blant annet appelsinplukker, keramiker og kokke.


Kjersti Wold formidlet sine historier med stor innlevelse og engasjement, noe som i og for seg er "et must" for å fenge våre elever. Dette klarte hun med glans! Hun startet med å tegne på tavlen og fortelle den greske myten "om hvorfor våren kommer hvert år."
Historien om Hades som ble så forelsket i Persefone at han tok henne med seg hjem,- ned til dødsriket. Man kunne komme opp fra dødriket hvis man ikke hadde spist noe, men Persefone hadde spist av et granateple...
Kort fortalt... Historien ender med at Persefone får komme hjem til sin mor en gang i året - det er da våren bryter ut, men hun må vende ned til dødsriket igjen, og da visner naturen, og høsten inntrer...

Så fortalte hun og leste litt fra to av sine bøker. (hun har gitt ut 17 bøker)
"Englevind og limonade" med illustrasjoner av Bo Gaustad (vanvittige rå tegninger!) falt i god smak hos elevene.


Timen gikk fort og elevene var utrolig interesserte i hva Kjersti Wold sa. Hadde ikke forfatteren vært så levende i sin formidling, kunne uroen ha meldt seg brått hos elevene. Men de var musestille hele tiden...


..Og under måltidet etterpå gikk samtalen om forfatteren og bøkene hennes videre. En av elevene kunne tenke seg å besøke skrivestuen hennes i Holmestrand, og en annen elev sa at hun fikk med seg alt forfatteren sa!


Så...tusen takk til deg, Kjersti Wold, for en annerledes og flott skoletime! Du er ikke bare en god forfatter, men også en meget god formidler!
Kom gjerne tilbake en annen gang!

Novellemodus

(Sakset fra Facebook)

...En ny dag har våknet. Også jeg. Solen skinner utenfor, det er mandag og jeg har en lang arbeidsdag foran meg. Det gjør ingenting. Jeg har mye å tenke på, men det føles som jeg har tankene under kontroll, og det må jo bety at jeg ikke er stresset...

Jeg tenker mest på novellene mine om dagen, at det føles som jeg har tatt bolig i dem. Selv om hver og en novelle ikke er lang, er de allikevel bruddstykker av liv. Hver setning og hvert ord skal stemme.

Jeg skal kunne klare og formidle akkurat det temaet jeg er ute etter. Det er langt fra lett, men denne sjangeren fascinerer meg stort.

Når jeg går inn i novellen med alle mine tanker og følelser, (ja, det gjelder jo for alle historier jeg skriver) - så må jeg ta del i hver av personene. Jeg må prøve og forstå hver og en av dem, på et eller annet vis, selv om jeg ikke sympatiserer med dem i virkeligheten.

Selv om jeg hater det de driver med, må jeg ta innpass i deres ståsted for at det skal bli så troverdig som mulig.

"Du skriver best, der du skriver med hjertet", sa coachen til meg. Jeg synes det var nydelig sagt. Og det er jo det det handler om... Jeg må hele tiden skrive med hjertet, ellers blir det tamt og lite engasjerende.

... Ellers leker jeg meg med tanken på coveret. Blandingen av det feminine og det maskuline. Jeg ser det klart for meg nå... Det er viktig for meg at coveret treffer både den mannlige og den kvinnelige leseren.

Nå skal jeg straks på jobb som pedagog - men jeg er også alltid åpen for gode barneutspill, øyeblikk, det er verdt å ta vare på, samt gode stemninger.

Jeg er jo et hunkjønn,- så da kan jeg jo gjøre flere ting på en gang! ;-)

Nyt maidagen, alle venner!



Skrivende søndag

(sakset fra nettet - men husker ikke hvor..."Jane Austen-film")

...Solen skinner, blomstene er vannet og fuglene synger. Varmegradene har ikke krøpet så veldig langt opp på gradestokken, men det er ikke så aller verst temperatur ute.

Hodet mitt er fylt med historier - mine historier - som fortsatt er under redigering og endring. Jeg luker bort småord, adverb, klisjeer, og gjør karakterene sterkere og replikkene sprekere. Forhåpentligvis klarer jeg å gjøre historiene mer levende, mer interessante og minst mulig forutsigbare...

Tankene leker med hvordan coveret skal se ut. Blanding av noe feminint og noe maskulint. Brikkene begynner å falle på plass, og jeg kjenner det kribler. Å levere fra seg disse historiene, novellene, er som å levere fra seg biter av meg selv. Selv om jeg ikke skriver om meg, så er det allikevel fragmenter fra meg. Mine tanker, spor av mine opplevelser, biter av mine følelser, og bruddstykker av levd liv...

Å blottstille seg er farlig. Men jeg gjør jo ikke det, bare åpner opp litt... Pirrer forhåpentligvis nysgjerrigheten til leserne en tanke. Lar dere få del i forskjellige historier, arenaer, tidsepoker.. - men alt kommer fra mitt hode, mitt sinn...

Heldigvis har jeg en pc å skrive på, og ikke en stålpenn, slik Jane Austen hadde. I vår tid går det så uendelig mye fortere, men dog,- ting tar tid. Det er kritiske øyne som skal lese igjennom, igjen og igjen, før manuset går i trykken.

Men jeg gleder meg - eller rettere sagt; jeg grugleder meg.

En barnebokforfatter kommer med noe helt nytt... og hvordan blir det mottatt mon tro?...

Tips og smånips

Det var deilig sol og sommer i går - og det samme ser det ut til å bli i dag! Herlig. Forskjellen er at i går hadde jeg fri, i dag har jeg det ikke...

Dagen i går, kunne ikke brukes til å sitte inne og skrive, så siden jeg er et skapende menneske, måtte jeg ut i hagen og finne på noen kreative løsninger til plantene og hagetingene.
Har dere lyst til å ta ten titt, er dere mer enn velkommen til å stikke innom min andre blogg - hvor jeg legger ut diverse nips og tips: HER

I dag har jeg bestemt at vi startet skoledagen ute i skogen - og samler med oss naturmaterialer av diverse slag. (kunst og håndverk)
Er ikke jeg heldig, da? Jeg får både være kreativ og skapende i min hovedjobb, og så får jeg skrive og skape i min "bijobb"!

... men litt for mye om dagen, er det nok.... Men jeg kommer innom dere, jeg må bare "utporsjonere litt", slik at tiden strekker til.

Nyt dagen dere! Her er det allerede blå himmel, og nå må jeg karre meg av gårde, litt brennkvikt!

Velkommen kjære MAI!

Velkommen kjære mai! I dag er det fri, sol, stille og bare helt nydelig...

I dag er ikke dagen for å sitte inne foran pc`n å skrive. I dag er dagen for å være ute og grave i jorda. Klippe, rive opp, plukke, plante, dandere... (Jeg kommer ikke til å stille i noe 1. mai-tog, nei...)

Jeg har allerede vært ute bak huset og tatt bort gamle kvister og blader fra i fjor.

Den bitte lille plassen som jeg fikk luket fram bak meterhøy buskas i fjor, dukket plutselig opp som et lite paradis.

Jeg har aldri tidligere ofret den plassen en tanke, men en dag i fjor kjente jeg at det var så utrolig gode energier bak huset... Et bitte lite sted midt i skogen, på min eiendom. Der kan jeg meditere, skrive, lese, tenke og være helt i fred...

Jeg skal legge ut bilder senere, når det er litt mer å vise. Her har en fremmed katt slått seg ned på lykten min... Merkelig sted å sitte, men den merket vel de gode energiene der, den også! :-)

Mannen i huset er ute og fisker, og jeg har allerede fått melding om at i dag blir det torsk til middag!

Verdifull coaching!

Jeg har ikke gått i hi, og jeg har ikke glemt dere! Jeg har bare hatt sååå mye å gjøre den siste uken, at blogging har kommet nederst på listen.

I tillegg til å skrive x antall konfirmasjonssanger denne måneden, har jeg jobbet iherdig med å gjøre om to plott i novellene mine. Det var det som blant annet var hjemmeleksen jeg skulle ha klart til mitt neste møte med skrivekonsulenten "min".

Jeg lå og vred meg i to netter med tanke på hvordan jeg skulle klare å endre den ene storyen min. Et eller annet sa meg at jeg kom til å klare det, allikevel skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle få det til.
Men... da jeg virkelig forsvant inn i historien og tittet rundt meg med nye øyne, så klarte jeg det. Og han likte det! Coachen! Puh...

Sist onsdag saumfarte konsulenten en av novellene mine i hver minste detalj. Språket ble renset inn til margen, - bort med adverb, klisjeer og unødvendige ord. Til slutt hadde vi en "ren og klar story" foran oss. Det var rene åpenbaringen for meg.
Det føltes som å rense en appelsin... Alle lag som ikke skulle være der ble tatt bort, - og ikke bare skallet, men også alle de hvite trådene innimellom båtene ble tatt bort... Hvis dere skjønner hva jeg mener...
Jeg sugde til meg lærdommen som en bie tar til seg nektar.

Og nå er jeg i full gang med å rense og endre alt som ikke skal være med i tekstene. Nå er tiden knapp. Jeg har to møter igjen med konsulenten, og etter det, bør det ikke ta lange tiden før alle novellene er klare... Hvis jeg satser på utgivelse denne høsten. Ååh, jeg vil, jeg vil... Så her mååå det jobbes på!

Så nå skrives det med nye briller... Etter seks timer med en kjempeflink coach, har jeg lært utrolig mye om skrivemåten min. Hva som er bra og hva som må endres på. Fantastisk lærerikt!
Jeg regner ikke med at de neste seks timene blir noe mindre lærerike - men jeg håper at jeg neste gang kan vise at jeg virkelig har tatt til meg lærdommen jeg har fått av ham...

Men nå er det kakepyntING, strykINg - og løsrivINg fra novelleskrivING... før det blir konfirmasjonsfest for en femtenårING! (tanteungen)

Nyt søndagen, dere! Jeg stikker innom dere veldig snart!

Mine bøker hos Evas brukthandel

April er den mest hektiske måneden min. Da har jeg knapt tid til å spise, og jeg skulle også ønske at jeg ikke trengte så mye søvn som ellers denne måneden... Men døgnet har nå en gang bare 24 timer for oss alle - uansett - og hvis jeg ikke passer på meg selv så kommer migrenen og stjeler timer - og i verste fall dager - fra meg, så jeg må være nøye med meg selv. Så det så!
Nå skriver jeg to-tre sanger om dagen, i tillegg går jeg gjennom novellemanuset mitt med argusøyne. Retter opp som best jeg kan og tar til etterretning det som skrivekonsulenten fortalte meg. På onsdag er det tid for å treffe ham igjen, og da må jeg jo vise til litt resultater.
Men i går måtte jeg avspasere fra jobben for å klare og skrive alt jeg hadde tenkt...Puh!


I dag var jeg innom EVA BRUKHANDEL - byens beste og største bruktbutikk. Der kan du få tak i utrolig mye snadder. Er det noe du ikke har? spurte jeg. Mat, svarte hun. Så da skjønner dere selv...


Men i tillegg til bruktfunn, kan man nå også sikre seg bøker av lokale forfattere. De andre utgivelsene er bøker fra LIV forlag - forlaget i Larvik.
Men i dag kom alle mine 5 utgivelser i bokhylla ved disken(selv om de er utgitt på et annet forlag). Morsomt!
Jeg håper jo at jeg om ikke alt for lenge også kommer ut med bokutgivelse på LIV forlag!


Så... til alle dere som elsker loppis, rariteter, duppetingser, gamle møbler...eller nyere bøker... Stikk gjerne innom EVA BRUKHANDEL på Hovland i Larvik!

Lille, rare meg

Jeg har aldri kunnet tenke meg å dykke,

hoppe i fallskjerm eller kjøre i over hundre og tretti...

Jeg har aldri vært glad i å være i fokus,

danse på bordet eller rope høyt...

Jeg har aldri trivdes blant store mengder,

stå på en scene eller finne fram til nye steder...

 Jeg kan ikke fordra og shoppe, dra på bilutstillinger

eller spille dataspill...

 ... men...

Jeg har alltid elsket de gode samtalene, observere

og være litt i kulissene.

Jeg har alltid elsket å bruke mine sanser, lytte til hjertet

og gjenskape ordene til nye historier...

Jeg har vært solist i kor, holdt foredrag for forsamlinger...

Jeg har alltid ønsket å formidle det jeg har på hjertet.

men... jeg har aldri hatt noe ønske om å synes... 

Drivkraften min

Noen ganger undrer jeg meg... Hvorfor gjør jeg det så vanskelig for meg selv? Hvorfor kan jeg ikke bare fortsette med deg jeg kan, det som funker greit, og det jeg kan "surfe meg igjennom på"?
Hvorfor kan jeg ikke bare stelle med blomster, strikke kule luer, male abstrakte bilder eller lese andres bøker???
Nei da. Dette holder ikke for meg. Jeg må skrive og skrive. Ok... Jeg skriver sanger så fingrene spretter over tastaturet om dagen. Talene er det færre av, men de skrives de også. Historier blir skrevet ned, noveller til ukeblader, barnebøker har blitt skrevet...

Ok, men jeg vil mer - og så utfordrer jeg meg selv så til de grader - at jeg lar meg frivillig gå inn i noe - som betyr myyyye mer jobb, myyye mer innsikt og terping og endring, slik at språket mitt blir ennå bedre. Det er særlig de mer "litterære novellene" jeg har i tankene. Jeg utsetter meg for hard kritikk, konstruk kritikk og kall det hva du vil... men jeg utsetter meg frivillig for kritikk... Det svir, det gnager... men... det trigger også! Jeg kan rett og slett ikke la vær!

For en tid tilbake var jeg med på en skriveprøve, som kanskje noen av dere fikk med dere. Da ble jeg utfordret av et forlag, til å skrive et kapittel av et plott som allerede var satt. Det skulle være begynnelsen på en dameroman-serie. Jeg tok utfordringen, drev research og skrev til langt på natt.
Underveis rev og slet de i setningene mine, gjorde  meg oppmerksom på det som var bra, og det som ikke var bra. Jeg lærte enormt av den prosessen.
De ringte meg opp og sa jeg kom som en god nummer 2. Hva er en god nummer 2? Jeg har ikke hørt noe mer siden - og det er helt greit! Jeg har ikke noen stor drøm om å være manusforfatter til et plott en annen forfatter har sydd sammen. Men for meg var det en fantastisk fin læring. Jeg hadde en suveren coach som saumfarte min tekst - og jeg lærte masse om hva jeg burde/må gjøre annerledes, og om hvor jeg skrev godt.

Og nå tenker jeg litt igjen... Nå er jeg i gang med å utfordre meg hardt igjen. Jeg kan velge å "trekke meg tilbake". Fortsette med å gjøre det jeg er god på, å være fornøyd med det. Men det er der kjernen ligger. Jeg er ikke fornøyd med det. Jeg vil lære mer. Jeg vil skrive mer! Ergo... Da må jeg gjennom ildprøven. Jeg må bli veid og ikke funnet for lett. Derfor utsetter jeg meg for denne prosessen nå om dagen.
Tiden er knapp, for det er mye som skal gjøres i mine våkne timer. Men jeg skal - jeg skal gjøre mitt ytterste i det skriftelige jeg leverer fra meg. (og det gjør jeg uansett hvilken tekst det handler om - om det er en sang, en historie eller novelle)

Jeg kan velge å fly avgårde som disse grågjessene på bildet (tatt over Rakke) - men jeg gjør ikke det. Hadde jeg gjort det, hadde det vært et stort nederlag for meg. Det å tørre og gå hele veien nå, er både en modningsprosess, en læringsprosess - og helt nødvendig for meg, kjenner jeg. Selv om det er veldig skummelt...

Veien videre har startet

I går ettermiddag og kveld befant jeg meg i skriveverkstedet til en skrivekonsulent. Spennende... men også veldig skummelt.
Tekstene mine lå allerede foran ham idet jeg entret døra hans, og jeg følte at jeg var på vei inn i løvens hule. Her satt mannen som skulle fortelle om alle mine dårlige ord og vendinger, men dette var også mannen som skulle løfte meg videre fram mot min bokutgivelse.
Jeg tok plass ved hans lille, hvitmalte bord, og jeg følte at jeg blottla meg for hver av mine tekster han lot blikket fare over. Ennå mer naken følte jeg meg etter som setningene ble revet fra hverandre, personer i teksten ble kalt svake, og ord ble pukket på...
Jeg følte meg en tanke liten til å begynne med, men jeg skjønte raskt at dette var en mann som visste hva han snakket om. Stilte jeg spørsmål, fikk jeg svar. Stilte jeg ikke spørsmål, fikk jeg også svar...


Jeg skjønte så absolutt hva han snakket om. Stort sett, da. Jeg var enig i det meste han sa, når han forklarte meg det. Alt kan man ikke bli enig i, når det gjelder språk og handling, selvfølgelig. Noe må jo bli litt subjektivt, men jeg prøvde å ta til meg alt det som må rettes på. Jeg er så absolutt åpen og villig til å lære mer og mer og mer - om språk, ord og vendinger.
"Her er du skikkelig gæren!" kunne han plutselig si, og pekte midt i en av tekstene. Herlig! Det var jo også meningen. Der hadde jeg dratt den helt ut - for jeg er veldig opptatt av de personene som er så langt fra "A-4 mennesker som det går an" - noen ganger. "Her kan du være ennå mer gæren..." fortsate han... hm.... Ok... jeg skjønte hva han mente.


Jeg så tekstene mine i et helt annet lys, når han påpekte og fortalte, stilte spørsmål, og jeg fikk undre meg...


Så nå har jeg fått hjemmelekse til neste gang vi møtes. Det blir fire treff i alt - og på den tiden, skal det jobbes på! Min første hjemmelekse går ut på å gjøre om temmelig mye i det han syntes var den svakeste teksten min. Det var også den eldste teksten min - så jeg ser det som en god progresjon i utviklingen min, at jeg har blitt bedre og bedre for omtrent hver tekst jeg har skrevet...


Så... dette dreier seg altså om et knippe noveller jeg har skrevet - som jeg har tenkt å gi ut i bokform. Men først skal altså novellene vaskes og pusses og slipes og stelles....

Prosessen er i gang...

(lånt fra nettet)

...I dag bar det tilbake til jobb. Tre og en halv uke siden sist. Det føltes litt rart, men også litt godt. Godt å være tilbake i normalen igjen, for å si det sånn. Og godt "å være oppe i dagen igjen"...

Og i ettermiddag fikk jeg telefonen jeg har gått og ventet på. Telefonen fra tekstkonsulenten som skal hjelpe meg litt på veien fram til manusutgivelse. Forlaget har ordnet dette!
Det er alltid spennende å lære ennå mye mer om ting som engasjerer og interesserer. Og skrivingen er absolutt så mye mer enn det; det er en drivkraft og en enorm indre glede...

Det blir spennende å se hvor ferden går videre - og hvor fort den går videre... Men det viktigste er at jeg blir så fornøyd som mulig med resultatet - ikke å bli fortest mulig ferdig.
Så... jeg vet ennå ikke når det blir utgivelse. Men jeg vet i hvertfall noe; det blir utgivelse! Jeg skal bare gjøre mitt ytterste for at  manuset blir best mulig først! YES!!

Årets påskekrim

Ja, jeg måtte jo lese litt krim i løpet av påsken, men denne gangen konsentrerte jeg meg kun om et knippe krim-noveller. Noveller er en sjanger jeg elsker, og denne sjangeren har man alltid tid til å lese. En novelle, to noveller...alt er som tiden og lysten er der...
I tillegg holder jeg selv på å skrive denne sjangeren for tiden - dog ikke så mye krim, men bitte litt er det faktisk.. ;-)

Jeg var litt spent på denne boka, for det var 13 kjente forfatterstemmer som stod bak. (nå skal det sies at det var et par jeg aldri hadde hørt om... hm, ikke bra...)

Jeg må si at denne boka var en skikkelig blanding av litt av hvert. Alle var bra skrevet, så absolutt,- men alle var vel ikke akkurat like spennende. Eller spennene i det hele tatt...

Et par av novellene hadde jeg lest tidligere - vet ikke hvor - kanskje i ukeblader? Den ene jeg hadde lest før, var "Tatt av strømmen" av Gunnar Staalesen - som jeg forøvrig likte veldig godt! Han skriver akkurat slik jeg vil at en krimnovelle skal være - enkelt og genialt. Jeg er ikke så glad i så masse innviklede greier... Jeg liker best det som skjer/kan skje i den "vanlige hverdagen".

Men mine to favoritter, er helt klart "Notene" av John Ajvide Lindqvist. En skikkelig grøsser - noe jeg liker supergodt, for slike historier er det ikke mange av...
Og den andre favoritten min er: "Haikere" av Kjell Ola Dahl. Glimrende!!

...men de er aboslutt leseverdige alle sammen!  - Husk.. Det er spenningens mestre som står bak samlingen!

Nyt påsken!

Freden og roen har senket seg, og vi er inne i noen deilige, annerledes dager. Påsken er en behagelig tid, - den er så mye roligere og avslappende enn julen er, synes jeg. Jeg liker disse dagene utrolig godt. Dager som jeg kan nyte og tenke, le og prate, lese og skrive...

Focacciaen er straks klar til å settes i ovnen, datteren skal hentes på togstasjonen og god fiskesuppe skal lages til kvelden. Alt er så fredelig og i god harmoni...

Det er bare fuglene som kan høres utenfor, - mine små venner som jeg mater hver eneste dag, og som kvitrer nydelige sanger tilbake til meg...

Bøker skal leses ,og påskeutstillingene i Stavern lokker der lenger fremme... Og i morgen er det venninnefest som roper.

Deilige dager uten at man behøver å se på klokka.

Nyt påsken og bruk den på den måten som er godt for deg. Påskeevangeliet er det jo opp til hver og en å tro på - og jeg tror...

Jeg vil også benytte denne anledningen til å takke litt... Tusen takk for gode kommentarer og for alle innspill. Og en stor takk til alle dere lesere som jeg ikke vet hvem er!

Tusen takk til alle dere bloggere som inspirerer meg stort på hver deres måte! Det er ikke få interiørtips, matoppskrifter, boktips, skriveråd og blomstertips som jeg har snappet opp her inne.

Så - i blogglandia lærer jeg mye - og jeg har fått også mange nye herlige bekjentskaper, som jeg setter stor pris på! Tusen takk til dere alle!

Så...helt til slutt; takk for at du er den du er!

"The grey"

I går kveld, på kjærestens bursdag, avsluttet vi dagen med en kinotur.

Filmen var "THE GREY" med selveste Liam Neeson, som jeg synes er en glimrende skuespiller - en av de aller beste.

Selv om vi har fått et supert "kinoanlegg i Larvik"- med flere kinosaler på den flotte kulturarenaen, Bølgen,- så var det bare et par håndfuller som hadde funnet veien til filmen, denne førpåskekvelden. Hvor er alle folk hen? Er alle på fjellet, eller satt de henslengt i sofaene hjemme, og ventet på påskekrimmen på TV?...

I The Grey treffer vi en gruppe oljerigg-arbeidere på vei hjem til familiene sine. Da flyet deres plutselig styrter midt i Alaskas øde villmark, tar John Ottway (Liam Neeson) styringen. Nå må de kjempe for å overleve. Gruppen er skadet og det er iskaldt. I tillegg jages de av en flokk nådeløse ulver som vil forsvare reviret sitt mot de nye inntrengerene.

The Grey er ikke bare en adrenalinpumpende spenningsfilm, men også visuelt vakker film med flotte naturbilder og storslagne scener. 

Jeg tror jeg skvatt høyt i stolen opptil 6-7 ganger... Filmen hadde rå effekter - både når det gjaldt bilder og lyd. Jeg følte jeg var med på flystyrten... Jeg var der når ulvene kom og jeg var der gjennom all smerten...

Det som slo meg da jeg gikk ut av kinolokalet var at filmen var gjennomsyret av frykt, men allikevel var det en strime av håp der hele tiden.

Det var en fantastisk, hjerteskjærende, rå og gripende film. Og slutten kunne vel ikke på noen måte blitt annerledes...

Den passer til de av dere som liker både action og drama, så skal dere se en kinofilmen i påsken - se denne!

Nå skal jeg riste filmen ut av hodet - og skrive to sanger. To 50-årssanger. Det blir noe helt annet å bry tankene med... :-) 

Jeg skal anmelde bøker!

...Etter et par tunge uker, hvor jeg måtte melde pass fra jobben - begynner jeg å komme meg til hektene igjen. De første dagene gjorde jeg ingen verdens ting, så gjorde jeg heller ingen ting,... Så begynte jeg å blogge litt, så orket jeg å lese litt, så orket jeg å lese mye... Og nå orker jeg å skrive. YES!

DET betyr at jeg er på vei opp i lyset igjen - takk og lov.

Legen sa det samme da jeg var hos henne i dag.

Jeg vil tilbake på jobb etter påskeferien. Imellomtiden har jeg en hel uke til disposisjon. En uke som skal brukes til å komme meg ennå mer til hektene, til å lese, til å skrive, til å få besøk av datteren, til kjærestetid, til venninnefest, og til ting - på- sparket - dager...

 

...og om ikke lenge skal jeg lese ennå flere bøker, for nå gir jeg meg i kast med noe spennende... Jeg skal "anmelde" bøker... lese, skrive min mening om dem, legge dem ut på blogg og Litteratur i Vestfold. Og kanskje andre steder, hva vet jeg...

Nytt og spennende! Følg med, følg med!

Har du tilknytning til Vestfold?

Litteraturivestfold.no og LIV Forlag ønsker å lage en virkelig vakker bok

fra og om Vestfold, bestående av både dikt og fotografier.

Derfor frir vi til alle dere der ute!

Send oss dine beste dikt og foto fra fylket
 Vi er ikke bare ute etter de store landskaper, men også de små detaljer. En nyklekket fugl, et glimt fra en av fylkets kafeer, en gjenglemt sykkel…

Informasjon:

- Både dikt, kortprosa og foto MÅ ha Vestfold-tilknytning.

- Max seks bidrag pr. klasse pr. innsender. Send gjerne inn bidrag i begge klasser.

- Tekstlengde, max en A4-side. I diktene trenger ikke stedet det er skrevet om, være nevnt med navns nevnelse, men innsender må opplyse hvilket sted teksten handler om.

- Bildene må ha oppløsning 300 dpi, minimum 1 mb, maksimum 3 mb. Fotoene må ha stedsnavn som tittel.

- Bidragene sendes pr mail til post@livforlag.no Skriv: “vakre vestfold” i tittelfeltet.

- Frist 30.juni 2012

Bidrag honoreres ikke, men alle som blir med i boka får et eksemplar gratis. Vil vil bruke bidragene i boka, i evt. ebok, samt i reklamering for boka. Bidragsyter beholder alle andre rettigheter til tekst og bilde.

LIV Forlag og dyktige ressurspersoner utenifra vil velge de beste bidragene.

Boka er planlagt utgitt høsten 2012, men LIV forbeholder seg retten til å avlyse prosjektet dersom det ikke kommer inn nok gode bidrag.

Har du lyst til å lese alt, trykk: HER

Snøbarnet

Sjelden har jeg lest en vakrere bok... Det føltes som om jeg drakk varm kakao med krem på, uten noen gang å bli forsynt... Det hendte jeg fikk vondt i magen, men lysten på mer, var der hele tiden...

Nå... etter å ha lukket boken, lest den siste siden, sitter jeg igjen med en sorg - allikevel ikke bare det - jeg føler at jeg har fått mer visdom, mer innsikt...

Du blir tatt med på en reise i Alaska i 1920- årene, du får oppleve vill natur og mye annet som vil ta pusten fra deg - gjennom vinter som sommer... Tårene vil renne, hjertet vil banke og gleden vil strømme... For en bok!!

Denne boka tror jeg er noe av det beste jeg har lest. Ord lar seg ikke så lett beskrive nå. Akkurat nå er jeg bare fylt av... alt...

"Snøbarnet" av Eowyn Ivy:

"Jack og Mabel har én stor sorg i livet - deres eneste barn var dødfødt.

I et forsøk på å begynne et helt nytt liv, flytter de fra Amerikas østkyst til Alaska for å rydde ny jord og vriste en gård ut av ødemarken. Arbeidet er hardt og den lange, mørke vinteren tar på. Men et nytt, gåtefullt bekjentskap blir etter hvert et lyspunkt i deres tilværelse: en liten jente dukker til stadighet opp i skogkanten nær gården. Hun er en sky skapning som alltid har følge med en rev. Med uendelig tålmodighet vinner de to hennes vennskap. Hvem er hun? Er jenta virkelig eller en eventyrskikkelse? Eller - slik de jordnære naboene mener - bare en hallusinasjon, skapt av de to ensomme menneskenes mørketidsdepresjon? For når våren kommer, blir hun borte ..."

Lytt til hjertet

Jeg var et lesende barn. Et tenkende barn. Faren min sa ofte til meg at jeg måtte slutte og gruble så... Var det det jeg gjorde? Grublet jeg? Jeg tror ikke det. Jeg undret meg. Undret meg over livet. Over små og store ting...

Fra jeg var liten, lurte jeg på hva det skulle bli ut av meg. Jeg som helst bare ville sitte innimellom mine bokstabler å bare lese og lese. Forsvinne inn i alle slags mulige verdener, og suge alt til meg med alle mine sanser. Jeg var nok et stille og tenkende barn...

Men man vokser til, og valg må taes. På en eller annen måte, ble bøker mer og mer stuet bort, og andre ting snek seg inn og tok plass. Jeg merket at jeg likte barn, hadde omsorsgevne, ville lære dem det som skulle til for å gi dem et godt grunnlag til å begynne på skolen.

Jeg utdannet meg til å bli førskolelærer. Allerede mens jeg jobbet det første året som nyutdannet, husker jeg så godt at tanken og følelsen slo ned i meg som en bombe en ettermiddag i min egen stue...

Det var noe jeg skulle drive med, noe jeg skulle jobbe med - noe som var en drivkraft i meg, noe som skulle gi energi og glede. Og det handlet ikke om den jobben jeg befant meg i... Men jeg visste ikke hva dette handlet om...

Jeg trivdes i førskolelæreryrket - så absolutt. Jeg jobbet i barnehage i mange år. Men etterhvert begynte noe å ta tilbake plassen sin. Det som var blitt skjøvet ut for mange år siden, trengte seg nå inn igjen - bare med ennå mer tynge og styrke. Ikke bare lesingen og bøkene ble sluppet inn i livet mitt igjen - men også skrivingen. Famlende historier ble skrevet ned på pc - og det gav enorm glede å kunne forstå at nå hadde jeg "all makt". Jeg kunne skrive om akkurat det som lå mitt hjerte nær... Etter mange år kom tanken til meg igjen - tanken og følelsen som slo ned i meg som en bombe den dagen på slutten av 80-tallet....

Det var skrivingen som var drivkraften min! Det var skrivingen som lå mitt hjerte nær...

Det tok tid før noe som helst "løsnet" for meg - men det brydde meg ikke så mye til å begynne med. Det var gleden jeg følte for hver historie jeg begynte på, for ikke å si hver historie jeg fullførte, - som gav en enorm tilfredstillelse. At jeg fikk avslag fra ukeblader og forlag gang på gang, var alltid et slag under beltestedet , men jeg gav meg ikke. Aldri...

Ikke det at jeg har så mye å vise til, men jeg er i gang, og jeg stortrives med å skape setninger som igjen blir til historier... Mine historier...

Min lille bibliografi så langt er:

Mikkel og Ekornia - 2007

Mikkel og låveskrinet - 2007

Mikkel og Auroras hemmelighet - 2008

Mikkel og Ekornia - en musikal - 2010

Mikkel og Aurora hjelper naturen - 2011

Oki, donki! Har du sett på maken - Foffa, han tar saken - 2011 (lydbok)

...og nå kommer jeg etterhvert med noe helt nytt, som jeg er fryktelig spent på.

Manus som ikke er skrevet for barn, og det er også på et nytt forlag. Jeg gleder meg både til samarbeidet som snart skjer, til prosessen fram mot utgivelse - og til boka blir sluppet...

... Så... "What is meant to be, will always find its way back into our lives"... Lytt til hjertet ditt. Det er nå du lever!

Italienske kvelder

...I går anbefalte jeg sterkt en bok fra det sørlige Europa - nemlig Kreta - eller Grekenland, som danskene sier. En fantastisk leseopplevelse. ("Øya")

I dag vil jeg anbefale en helt annen historie, også fra de sørligere breddegrader - men denne gangen fra det varme Italia.
For de av dere som liker det italienske, det eksotiske, det klingende språket... så er dette en bok som kan sterkt anbefales. Boken omhandler en mengde personer som aner intet om at de en dag skal få et forhold til hverandre på en eller annen måte...
Den omhandler dyp kjærlighet, lengsel etter kjærlighet, dyp sorg, masse håp, mye energi og driv i forhold til det menneskene i historien tror på... Og det som er så fascinerende, synes jeg,- er styrken som befinner seg i hvert enkelt menneske - uansett hvor håpløs situasjon eller tilstand de befinner seg i...

På 90-tallet var Maeve Binchy en av mine yndlingsforfattere - og nå har jeg nettopp lest ferdig "Italienske kvelder" av denne forfatteren.

Italienske kvelder:

"Et kveldskurs i italiensk bringer dem sammen.
Aidan - desillusjonert lærer som lever i et kjærlighetsløst ekteskap. 

Nora - som fulgte etter sin gifte, italienske elsker til Sicilia, men som nå er tilbake i Dublin. 

Connie - velstående, sofistikert, men med en omhyggelig skjult bakgrunn. 

Kathy - sjenert, uskyldig skolejente som en dag gjør en sjokkerende oppdagelse. 

Fiona - som går med t-skjorter med navn på ukedager og skulle ønske hun var vakker og selvsikker.
Elevene lærer mye mer enn de hadde regnet med, og innen de skal på den etterlengtede turen til Italia, har alles skjebner endret seg fullstendig."

Livets kontraster





I de siste dagene har jeg lest en fantastisk bok. Jeg vet at det er flere år siden boka kom, og jeg vet at den har fått fantastisk omtale, denne debutboka - men jeg bryr meg ikke så mye om å lese en bok akkurat i det den har blitt sluppet - eller akkurat når den er som mest i vinden... Jeg leser det jeg har lyst til, akkurat når jeg har lyst til det.

Siden jeg var så heldig å komme over denne boken på Mammutsalget - så var tiden inne til å lese denne nå.

Jeg ante faktisk ikke hva boka handlet om, så stor var overraskelsen da jeg skjønte at historien var lagt til KRETA. Jeg er meget fascinert av det landet, det tiltrekker meg veldig, og jeg ferierte der i fjor i sommer.

Jeg ble utrolig fascinert av hele den gripende historien, hvor alle nyansene i livet blir beskrevet.

Og Spinalonga - hvor mye av historien utspiller seg på - der hvor de spedalske ble plassert... griper meg stort.

Og om få måneder skal jeg besøke nettopp Spinalonga... Det blir vanvittig spennende å se stedet, restene av dette helt spesielle samfunnet, se menneskene for meg - samt å kjenne på energiene der.

Jeg gleder meg til å skrive om det i ettertid..

Handlingen i boka, Øya av Victoria Hislop:

"Alexis Fieldings mor, Sofia, har aldri fortalt noe om bakgrunnen sin. Alt hun vil si er at hun vokste opp i en landsby på Kreta før hun flyttet til London. Da Alexis bestemmer seg for å dra til Kreta, gir imidlertid Sofia henne et brev som hun ber henne overlevere til ei gammel venninne. Da hun ankommer landsbyen Pláka, oppdager Alexis at den ligger et steinkast fra den forlatte øya Spinalonga, ei øy som tidligere var bebodd av spedalske. Når hun møter Sofias venninne, Fortini, får hun høre historia om oldemora Eleni og døtrene hennes, og en familie som var hjemsøkt av tragedier, kriger og lidenskap. Dette er forfatterens debut"

Jeg er!

(Sakset fra "The Simple things in life" på FB.)

Disse to ordene har jeg tenkt mye på de siste to årene... JEG ER.... Etter å ha lest "The Secret" (loven om tiltrekning) og "Moseskoden" - så dukker disse to ordene opp igjen og igjen...

Tenk over det... Hver og en av oss er et lite univers i oss selv, - og vi kan bli og være akkurat det vi vil...
Det høres usannsynlig ut, tenker du kanskje... Men hvis du kunne være akkurat det du ville være - hva ønsket du deg, da? Tenk på det, fokuser på det.... Si at du er det...
For eksempel: Jeg er... frisk! Jeg er... lykkelig! Jeg er... fornøyd med meg selv... Jeg er takknemlig for livet jeg har... Eller hva det måtte være du ønsker deg i livet ditt...

Fokuser på det du vil at du skal være - selv om du ikke er det i dette øyeblikk.
Fokuser, la tanker og sinn bli ett. Tro det i hjertet ditt , jobb for det og si det høyt... om og om igjen...
Du vil se at det virker... Ganske magisk - men utrolig fascinerende...

Dette krever mye øvelse - veldig mye øvelse - for man må endre tankegangen på et vis... Men det er absolutt verdt å prøve... Jeg er!

Hva vil folk lese om?

(lånt fra Facebook)

... Livet er og blir en forunderlig reise. Fra den dagen vi blir født og fram til den dagen livet ender - skjer det et hav av hendelser... Så godt det er at vi ikke aner noe som helst om den reisen vi begir oss utpå. Hadde vi visst, så hadde antagelig de fleste av oss meldt pass allerede ved inngangen til livet.
Alle blir vi fylt med sorger og gleder - men noen opplever så mye mer av det mørke, uten at vi helt skjønner hvorfor...

Det livet lærer oss - eller det vi lærer av livet - er at vi blir hele tiden sterkere, blir mer hardhudet, og ofte takler vi sorgene og krisene på en overraskende god måte. Uten at vi er klar over det...
Jeg har ved flere anledninger i mitt liv, tittet tilbake på en dyp smerte, og tenkt... hvordan i alle dager klarte jeg å komme meg hel igjennom?

Vi har alle våre metoder på å takle det tunge og triste... Noen går turer, noen stenger seg inne, noen bruker musikk som terapi, noen skriver, noen må snakke seg igjennom tingene, noen må ha sterke medisiner, noen på ha faghjelp, - og noen blir innlagt fordi hverdagen lenger ikke er til å takle...

Livet er tøft. Livet er brutalt. Og livet er rett og slett ikke for amatører...

Jeg har skrevet drøssevis av noveller i mitt liv - og jeg har fått flest avslag. Sånn er det, og sånn skal det være. Men jeg undrer meg...
Jeg har skrevet et par -tre dramatiske noveller - som aldri har blitt antatt, fordi de er for "brutale på et vis"... Men akk og ve - det folk ikke aner - er at det faktisk er virkeligheten jeg beskriver. Min virkelighet (men det vet ingen)...
Så; virkeligheten kan altså være så tøff at den kan virke ikke-troverdig for fiksjonsansvarlige... Tankevekkende... Og jeg tror ikke at lesere bare vil ha happy endings eller "platte historier"... Eller kanskje jeg tar feil? Kanskje man ikke vil høre om virkeligheten, nettopp fordi den til tider er brutal - da vil man heller gjemme seg bort med "sukkersøte historier med kun en dæsj av sitronsmak"...
Er det sånn? Jeg undrer meg...

Påskenovelle på trykk

... For en tid tilbake, fikk jeg en utfordring, om jeg ville skrive en påskenovelle for Magic Magasin - Norges største alternative blad. Det å få en skriveutfordring i seg selv, er veldig stort for meg. Og det å få en skriveutfordring fra et stort magsin, er som å få en liten lottogevinst-følelse... (nå har jeg aldri vunnet i lotto, da...)
Jeg grep sjansen umiddelbart. Ingen betenkningstid.
Neste setning jeg skulle ta stilling til, var at jeg fikk få dager på meg til å skrive den... Ok, jeg tok den utfordringen også.... Da slapp jeg heller alt annet jeg hadde i hendene for en liten stund.
Temaet skulle være noe med påske. Ok, det måtte jeg vel også kunne klekke ut... Jeg kjente jo til bladet - har levert masse "Hverdagsmirkaler" dit,- ergo jeg vet hva leserne vil ha. Så... det kunne ikke være en helt vanlig novelle jeg kunne skrive. Men... jeg var ikke i tvil,- dette skulle jeg klare!
Men så kom neste mail. Novellen skulle være på x antall ord. Ooops! tenkte jeg... Det var færre ord enn en vanlig ukebladnovelle har. Hvordan skulle jeg få til å skrive noe som hang på greip på med så få ord...
Jeg lot ikke en gang tvilen få innpass - det ville jeg! Ergo; dette skulle jeg klare!

... Jeg sjenket meg kaffe i et av mine yndlingskrus (viktig, viktig når jeg skriver!hm...), tok fram et nytt word-dokument på pc`n og lukket øynene en liten stund.
Gleden og varmen kom... og jeg føler ofte -når jeg er i akkurat det moduset - at jeg "ikke er alene" - som om noen eller noe står på min venstre side og har stor tro på meg... "Heier meg fram, på en måte"...
Hun ligner ikke helt på tegningen jeg har klort ned over her... for jeg kan ikke se henne, men jeg har bare en sterk følelse av at det er en kvinnelig sjel fra den andre siden. Det var forøvrig "hun som var med meg" mens jeg skrev min fjerde Mikkelbok - i feberrus...

I hvert fall... Jeg hadde ingen anelse om hva hva jeg skulle skrive om, men da jeg satte fingrene på tastaturet, kastet et blikk ut av vinduet og så fuglen der ute... Ja, da slo temaet ned i meg som et lyn...

To kvelder tok det meg å skrive novelen - så var jeg ferdig. Og fornøyd. Det var heldigvis også Magic Magasin.

...Og om noen har lyst til å lese - finnes bladet i handelen over hele landet.
"Påskegleden" heter den...

God morgen, Norge!

Stillheten har rådet i meg... sånn er det noen ganger, og sånt skal man ta på alvor har jeg lært meg. Å få time hos legen 20  minutter etter at jeg ringte, er å bli tatt på alvor. Jeg takker og bukker for det. "Nå skal du ikke tenke jobb," sa hun. "Og du skal si til deg selv,- at uansett så er du god nok"... Hun så meg virkelig.

Jeg har latt stillheten råde, og gjør det fremdeles. Lysten og energien var ikke der til å gjøre noe... Jeg orket ikke en gang skrive - ikke engang blogge... Men det var jo derfor jeg trengte roen.  Roen som skal føre meg tilbake til meg selv. Jeg har nok en tendens til å bli veldig engasjert i ting, når jeg blir engasjert... Men jeg vil ikke en gang snuse på mørket jeg hilste på i 2010... Nope! 
Så nå skynder jeg meg langsomt videre... - og denne låten får meg til å smile... Virkelig! Så... god morgen, Norge! Og Sverige! Og Danmark!... Og god morgen til alle dere andre også.
Husk; lytt til signalene kroppen gir - den snakker til deg!

Fra langsom til energisk!

Når våren begynner å komme så burde jeg jo sprudle over av energi, men det har vært litt motsatt. Det har følt som jeg går litt i tung leire om dagen... engerien har ikke vært der den skal være. Og jeg har stått i stampe med skrivingen, har jeg følt...
Verken om morgenen eller om ettermiddagen har jeg hatt noe overskudd til å skrive. Jeg har kjent etter hva kroppen har sagt - og den har sagt; hvile...
Ok.. Livet har lært meg at jeg skal ta kroppens signaler på alvor, så da har jeg hvilt. Lest, slappet av... og hvilt.
Og i dag... slo migrenen til på jobb, og jeg måtte bare hjem og gjemme meg under dyna. Nei og nei...
Hvorfor det? tenkte jeg. Jeg som tenker så positivt nå, har det så bra i livet mitt, og fokuserer på skrivingen... Men så har jeg tenkt at jeg skriver ikke bra nok, jeg er ikke bra nok,- og det er jo ikke akkurat oppbyggelige tanker. Når det er sagt, så har jeg skrevet og stått på - helt til nå...

Men så skjedde det noe gledelig i ettermiddag...
Det bippet inn en mail fra et ukeblad. Ordlyden var at de ønsket veldig gjerne å kjøpe den siste novellen jeg sendte dem. Åååh! Lykke!! Det varmer og gleder enormt når noen setter pris på det jeg skriver - og vil ha det på trykk, eller gi det ut...

Så ringte det på døra og en kunde som jeg hadde skrevet sang for tidligere, stod der og ville ha nok en sang. Og det gleder like mye hver gang når noen vil at jeg skal skrive en sang for dem. Og når de kommer igjen så sier jo også det sitt...

Og så... bippet det inn nok en mail. En mail som jeg hadde ventet på... Jeg holdt nærmest pusten da jeg leste ordene, og da jeg åpnet vedlegget... Hva var svaret de gav meg??
Det var en mail fra et forlag. De svarte på et manus jeg hadde sendt dem... og svaret var ikke negativt! Jeg må jobbe og endre litt i teksten - slik forfattere ofte må gjøre før ting blir gitt ut - men jeg fikk JA! Jeg fikk JA til at det vil anta manuset mitt!
Jeg vil ikke si noe mer om hva slags manus eller hvilket forlag dette er  - ennå. Men det kommer, det kommer. Jeg gleder meg til prosessen videre - det blir sikkert krevende, men jeg elsker det!! Og plutselig fikk jeg mye mer energi her!
Plutselig så kjennes det som jeg nå får litt "lønn" for strevet...
Det blir helt klart en spennende vår...