Totalt antall sidevisninger

fredag 27. januar 2012

Veien videre...

Det er spennende tider, synes jeg. Egentlig kan det være spennende tider hele tiden. Hvis man vil. Det kommer helt an på hva man gjør det til. Hva man "sender ut", hva man jobber med, hva man tenker, hvilke mål man har....

Men nå venter jeg på å få noen av skriveriene mine på trykk i blader. Jeg vet ikke når, men utover ukene og våren, så kommer to noveller og en påskehistorie på trykk i tre forskjellige blader. Sånt synes jeg er vanvittig moro. Sånn er det bare...
Jeg skal komme tilbake til hvilke blader det er - og når de kommer - når jeg vet noe mer.

Og så har jeg sendt inn et manus til et forlag. Jeg vil ikke si noe mer. Kjenner at det kribeler, og kjenner at dette ikke er lett. Selv om jeg har gitt ut flere manus tidligere, så er dette noe helt annet. Dessuten er det et helt annet forlag. Jeg tenker at denne gangen går det ikke, og så tenker jeg i neste omgang at jo, det kan vel hende at dette også går... Så det blir så spennende når jeg får beskjeden.

Beskjeden som sier helt enkelt; ja eller nei.
Det lille ordet Nei, som kan få en til å falle i bunnløs motløshet og fortvilelse... Eller det lille ordet Ja... som kan få en til å juble og sprudle av ren skjær lykke og glede...

Og i mellomtiden skriver jeg litt sanger, for nå er sesongen så smått begynt. Og så... når tiden tillater det, legger jeg mitt lille hode i bløt, og pønsker ut nye manus.

Det er bare helt vidunderlig hver gang jeg begynner på noe helt nytt. Med helt blanke ark. For hvor fører veien meg videre nå? Spennende...

14 kommentarer:

  1. Det er bestemt spændende tider. Jeg tror at vi skal vænne os til at få "nej". Det har mange store forfattere fået gennem tiderne. Der er utallige eksempler på, at forfatter af bestsellere m.m. har fået nej adskillige gange, for så at få et gennembrud, som gør enhver kritiker skam. Hvis man skriver, så kan nogen lide det og andre ikke. Men vi blir ved! :)

    Ønsker dig held og lykke med dine skriverier i foråret. Spændende med noveller og så videre. Også jeg skal til at lave artikler m.m. Håber at kunne sælge mine skriverier og til dels leve af det. Det er det, jeg ånder og lever for! ;)

    Ønsker dig en fin fin dag. Klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nok sant som du sier, at man bør venne seg til å få et nei... Jeg vet jo alt om de. Fikk nei og nei og nei på alt jeg sendte inn over mange år. Men jeg gav meg ikke! Og det har heldigvis gitt gode resultater innimellom. Iherdig jobbing og troen på det man driver med, - kan ikke annet enn gi gode resultater til slutt...tenker jeg.

      Det er veldig spennende med dine skriverier også. Masse lykke til - og jeg følger med, Lene! Klem

      Slett
  2. Hm.. kjempespennende! Jeg krysser fingre ;-)
    Jeg tenker noen ganger at ja er like skummelt som nei..
    Ha fin spenningsuke!
    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jammen meg sant, Bente... det kan være ganske så skummelt å få et "ja" også... Hmm... Ha en flott helg! Klem

      Slett
  3. Hei Liv Hege. Vet alt om ventetiden, haha. 2 til 8 uker, hvor tankene tumler. Blir det bok, eller... Skulle jeg ha gått en runde til før jeg... Hvis de svarer nei, så kan jeg jo... Hvis de svarer ja så... Det er spennende dager og uker du har foran deg. Og en ting er sikkert, - dette er noe av pakka, en del av det å være forfatter. Skrekkulafluansa, heter en sang jeg skrev for noen år tilbake, - og noen dager kjenner en skrekkulafluensaen komme snikende :-) Og andre dager, andre dager løftes en av tanker som :- Tenk hvis de sier ja, tenk på den dagen når det første eksemplaret kommer i posten og jeg kan holde boka i hånda, - se lenge, lenge på den, på forsiden og baksiden, stryke over den blanke omslaget.Og så åpne den, kjenne de urørte sidene mot håndflata, og vite at snart, -snart skal du dele ordene og historien med leserene.Ja, dette er en del av pakka,en del av det en ikke ville vært foruten. For det er dette som får en til å føle seg levende og som gjør at både opp- og nedturer gir mening. Lykke til, kjære deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, er det noen som vet noe om ventetiden, så er det deg, Liz Bente! Du har jo fått antatt så mange manus - og du lever og ånder for dette...Skrekkulafluensaen var et spennende og treffende ord! Hm...
      Ja, det er en vanvittig herlig følelse å holde det første eksemplaret i hånden, av sin egen bok... Endelig har man fått jobb for "alt strevet"... det er jo enormt med jobbing som alltid ligger bak, selv om det er skrekkelig moro!
      Så, tusen takk for dine gode ord, min kjære venn!
      Klem!

      Slett
  4. Så spennende! Skjønner godt du blir glad når du får noe på trykk. Det gjør jeg og!!! Det er jo fantastisk når det en jobber med, og som ligger en så sterkt på hjertet, blir annerkjent. Er så glad jeg fant bloggen din, her er det masse inspirasjon. Og tusen takk for så fine ord inne hos meg. De gjorde meg så glad. Klemmer fra meg

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, for hver gang jeg får et ja - enten fra et ukeblad eller et forlag, så blir jeg hoppende glad, Heidi! Og det gleder meg stort at jeg også kan inspirere andre med det jeg skriver her på bloggen! En veldig god følelse, det også!
      Klemmer tilbake

      Slett
  5. Misunner deg som evner og skrive. Jeg kjenner jeg liker tanken på å komponere noe eget, ikke bare lese andre's bøker. Men, det ligger ikke for meg. Fantasien er begrenset, og så mister jeg motet. Husker jeg elsket å skrive stil på skolen da jeg var yngre, men allerede da analyserte jeg tekster andre hadde skrevet. Jeg får visst bare innfinne meg med at jeg har funnet min plass i livet akkurat der :-) Gleder meg til du får publisert skriveriene dine. SELVFØLGELIG går det bra!!! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du som har lest så mye, har sikkert litt av hvert å formidle selv også. Har du lyst, så ikke nøl med å skriv ned det som faller deg inn. Ikke analyser og grubl over det du skriver - bare først og fremst skriv i vei! Du har garantert mer fantasi enn det du tror! :-) Hyggelig at du gleder deg til at mine ting kommer på trykk! Og tusen takk for at du har troen på meg. Sånt varmer.
      Klem til deg

      Slett
  6. Syns du er flink som greier å skrive noveller. Det er en kunst. Hadde vært moro å få vite hvordan en kan komme i kontakt med ukeblader. Kanskje du kunne skrive litt på nettsida di om din vei dit? Venetiden kan være fæl, og avslagene er enda verre..Og så det de skriver:" Takk for at vi fikk lese ditt manus, men vi kan dessverre ikke utgi det" - noen som har hørt det før? Å komme inn i "varmen" er ikke lett. Men et eventuelt nei, kan også få fram noe positivt, for da får en et sånt "jeg - skal - vise - dem - kick" som gjør at når en har roet seg, så setter en i gang med noe nytt, eller skriver om. Krysser fingrene for deg! Du skriver så godt, og fortjener virkelig et stort JA. Så du får utnytte ventetiden med nye skriblerier!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for dine gode ord, Anne Britt! Novellesjangeren er en spesiell sjanger, og den krever nok mye øvelse. Det er den sjangeren jeg har øvd meg mest på, og feilet og feilet i årevis. Men plutselig begynte blader å bli litt interessert... Herlig! Takker også for at du etterspør litt rundt novelleskriving - jeg skal skrive litt om det her inne, jeg!
      Klem til deg!

      Slett
  7. Det er virkelig spennende tider du går i møte, ja. Jeg kjenner følelsen av å ha mange ting "der ute" - så går man og venter på svar og håper og ber...
    Selv har jeg fått den sjokkartede beskjeden at den første novellen jeg solgte til et ukeblad sist høst, nå også er ønsket kjøpt i Danmark og Sverige. DET hadde jeg i min villeste fantasi ikke trodd!!??

    Det jeg imidlertid tror på, er meg selv og mine evner. Og jeg tror at om man som skrivende ikke tror på egne tekster, vil ingen andre heller gjøre det. Du VET innerst inne at du kan skrive, ikke sant? Så gjelder det bare å treffe den riktige nerven, og i enkelte tilfeller den riktige personen, for at dine ord skal kunne komme ut i verden. Til leserne.

    Jeg er sikker på at du kommer til å nå langt. Kanskje lengre enn du selv aner akkurat nå. Ikke la et nei treffe deg så hardt at du gir opp! For en dag får du ja...

    Stor klem fra Lill-Karin.

    SvarSlett
    Svar
    1. Såå herlig å høre, Lill-Karin! Jeg vet garantert hvordan du har det nå! Såå fantastisk! Gratulerer - og det blir spennende å følge skriveferden din videre!
      Takker også for dine sterke ord. Jeg tar dem med meg...

      Stor klem tilbake fra Liv Hege

      Slett