tirsdag 2. oktober 2012

Jeg så en film på søndag...

   Jeg så en film på søndag, og den slipper ikke taket i meg. Samme hva jeg driver med, så surrer den rundt i hodet mitt. Den var så sterk, så trist, så utrolig grusom...
Jeg fikk sterke assosiasjoner til 22. juli... Hvordan kan et menneske være fylt av så mye vondt fra omtrent dag 1? Hvordan kan et menneske la gleden være totalt fraværende? Hvordan kan et menneske bare gjøre onde ting - sett ut i fra "vanlige menneskers perspektiv"? Går det virkelig an? Hvis det gjøre det, så er det noe av det mest skremmende som finnes....
   Jeg er opptatt av menneskesinnet, og har skrevet små noveller om hva konsekvensene blir ut i fra de enkelte handlingene som et menneske kan utføre... Men dette menneskesinnet som beskrives i filmen "Vi må snakke om Kevin"... er eksempelet på det mørkeste sinnet som finnes, tenker jeg...
   Filmen er basert på romanen til Lionel Shriver, men boka har jeg ikke lest. Det kunne jeg veldig gjerne tenke meg å gjøre. Noen som har lest boka?
  Jeg synes filmen var vanvittig sterk, og jeg har så medfølelse og sympati for den stakkars moren i filmen, at jeg har lyst til å gråte høyt...

   Bak på DVD-coveret står følgende:
  "Eva må legge ambisjoner og karrierplaner på hylla når Kevin kommer til verden. Forholdet mellom mor og sønn er vanskelig fra første dag. Når Kevin er 15 år gammel begår han en grusom handling, og Eva må kjempe mot sine egne følelser av sorg og ansvar. Har hun noensinne elsket ham? Og i hvilken grad kan hun beskyldes for det Kevin har gjort?"

2 kommentarer:

  1. denne må eg sjå ! takk for tipset :)
    har forresten bestilt boken din nå ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Mary-Anne! Såå hyggelig at du har bestilt boka mi! Sånt varmer å høre, vet du.. ;-) Og ja.. du burde se denne filmen en dag du er klar for noe annet enn komedie eller action... ;-)
      Ønsker deg fine høstdager! Her bøtter det ned - og da er det sååå herlig å sitte inne og ha høstferie! :-)

      Slett