Gamle juleminner...

...i en gammel kiste jeg arvet for noen år tilbake, lå det masse ubrukelig skrot - men midt oppi alle de rustne spikerne og alle støvdottene, så lå det jammen meg en uåpnet pakke med julelys... Lurer på hvor gamle de kan være... I tillegg fantes en liten bunt med pakkebånd med prisen skrevet på. Hele 85 øre kostet den herlige lille saken...

Snakker vi 60- årene tro? Noen som vet?

Julenostalgi som er verdt å ta vare på... - og som gir næring til en liten forfatter....

Ha en fin adventshelg alle sammen, og jeg takker samtidig for alle gode kommentarer på innlegget mitt nedenfor.

Julearv fra tippoldemor

Jeg var en gang et veldig "julete menneske"...

Det var nisser i alle slags former og fasonger overalt.

Det var rødt, grønn og hvitt.

Det var løp og kjøp... Det var laging og selging på messer....

Det var rett og slett alt som hører med, når julen nærmer seg... Men plutselig en dag - betydde ikke alt dette kommersielle noen verdens ting lenger...

I disse dager, for 10 år siden, fikk jeg en kreftdiagnose hengende over meg... Jeg gikk julen tungt i møte, og visste ikke om jeg ville gå inn i Milleniumskiftet med livet i behold... Da er det ikke nisser og glitter og stæsj som er viktig... Da er livet viktig. Da er det de nærmeste som er viktig. Da er det de nære verdier som blir viktig...

Jeg kom meg gjennom julen - selv om jeg husker lite av det...

Og jeg kom meg videre og videre - for jeg skulle klare det!

Etterhvert... endret livet seg.... eller det var nok, jeg som endret meg... Julen for meg, er nå vakrere enn den noen gang har vært...

Det som betyr noe nå, er når jeg får høre noen synge min egen juletekst...

Når jeg ser gleden i barneøyne som gleder seg til det som skal komme...

Når lukten av svibler og nybakte pepperkaker sprer seg gjennom rommene...

Når lysene tennes og julemusikken strømmer ut....

Når venner og familie kommer sammen og deler gode ord med hverandre...

Og når denne flotte duken som min tippoldemor har brodert, kommer på bordet... ja, da er det en god, deilig julefølelse som kommer... Og jeg håper og tror at jeg får oppleve ennå en jul... Og ennå en jul....

Nyt førjulstiden der ute!

Veldig, veldig glad!!!

...MÅÅÅ bare få meddele gladnyheten jeg fikk i dag...
For en flott start på resten av mitt liv...
Jeg fikk i dag antatt min fjerde barnebok!!!
For kun 5 dager siden sendte jeg inn manuset - og i dag fikk jeg det positive svaret, at
"Mikkel og Aurora hjelper naturen" ble antatt!!! Jeg er så glad, så glad! Nå skjer det virkelig saker og ting om dagen!!!
Nå synes jeg at jeg fortjener en stille og rolig kosekveld...før det blir litt mer feiring i morgen!!!
Ha en flott adventshelg alle sammen!!

Barnebok til jul?

I månedens Magic Magasin kan man finne en overnaturlig , selvopplevd historie som jeg har skrevet ned. I tillegg finnes det en aldri så liten presentasjon av mine barnebøker - under Marianne Behns bokpresentasjon! Tjihi... morsomt, da!

Så hvis noen er ute etter en barnebok som setter fantasien i sving, så er Mikkelbøkene en mulighet!

Fredriksvern kirke

... ikke nok med at konserten var magisk i går, men plutselig dukket lokalavisa opp i det jeg var i ferd med å entre kirkedørene, og de ville ha noen ord med meg angående min juletekst som skulle framføres syvstemt... - og jeg stilte meg opp i desembermørket, mens publikum og kormedlemmer passerte, og journalisten knipset...
Det er korpsdirigenten på bildet, Thor Petter Thomsen, som har komponert melodien til min juletekst: "I natt står julen for døren". Jeg fikk tilbud om å være solist på min egen sang til neste år... men DET må jeg vurdere lenge og vel... Det er mange år siden jeg var solist for kor... men du så gøy det hadde vært om jeg hadde tort...

http://www.op.no/jul/article4736970.ece

Helt magisk var det...

Å høre sin egen tekst bli sunget syvstemt av et kor i Fredriksvern kirke i Stavern, var bare helt magisk... Håret reiste seg og tårene stod i øynene mine...
Kormedlemmene i Rakkastuten Blandakor leverte virkelig sakene sine! Hele konserten ble avsluttet med min sang... "I natt står julen for døren"...

Tre nøtter til Liv Hege

Ja, dere leste riktig! Dette er ikke tre nøtter til Askepott, men tre nøtter til meg!!! Eller rettere sagt tre lerkekongler til meg! Da jeg fant denne lille kvisten på bakken med de tre små konglene, fikk den bli med meg hjem - fordi jeg ville bruke den til akkurat det som den tsjekkiske Askepott gjorde. Jeg er ikke ute etter de samme ønskene, men jeg har ønsker og drømmer som alle andre...
Min første kongle, brukte jeg til mitt første ønske nå i kveld... Det viktigste av alle ønsker... Og siden jeg er en person som lever etter "loven om tiltrekning" - dvs. at man virkelig kan oppnå det man vil, ved å virkelig tro på det - at man tror så på det, at man tror at man allerede har fått det... Dette har jeg "forsket mye i" det siste året - og tro meg,- jeg har fått til mye gjennom denne tankegangen og bevisstgjøringen!...
Men nå var det konglen og ønsket som gjaldt...
Jeg fikk brev fra sykehuset i dag... brevet som jeg ventet på... Brev som har påvist at ikke alt har vært bra, og jeg har blitt operert for kreft tidligere, og det har vært påvist et positivt virus i år etter år... Og nå kom svaret på siste prøven jeg tok.... Jeg ønsket og ville så inderlig (over tid) at alt var såre vel... Jeg slapp den første nøtten...
Og svaret var... at alt ER såre vel!!!! For første gang på 10 år , var det ingen positive forandringer!!! Jeg var så glad, så glad!!!
Dette var min første nøtt... Og jeg har ennå to igjen - de skal jeg virkelig bruke med omhu... Det ønsket jeg fikk oppfylt i dag - at jeg er helt frisk - er det viktigste av alle, alle ønsker og drømmer... Så...nøtter eller kongler eller hva... Tror du virkelig nok - så skjer det!!! (dette kunne jeg skrevet en bok om - kanskje jeg skal gjøre det... men jeg vet at det er mange andre som allerede har gjort det, - og det er dem jeg har lært dette av)

Avisreportasjen fra sist lørdag..

...og her kommer linken fra avisen, om noen skulle ønske å lese hva jeg ble intervjuet om...
Tilbakemeldingene har vært mange!! Tar gjerne i mot flere... hvis noen har noen synspunkter, tanker eller undringer.... Alt er lov...
http://www.op.no/kultur/article4722581.ece

Stolt, skrivende og søkende...

Det var merkelig å møte dagen i dag. En vanlig lørdag, men den var ikke helt vanlig for meg... For det første var jeg helt frisk da jeg våknet, og det var en god ting!
For det andre våknet jeg til hyggelige tekstmeldinger... Hyggelige ord forsatte å tikke inn på sms og Facebook, og telefonen ringte... Mange ville gi meg tilbakemeldinger på det de hadde sett og lest i dagens avis.
Og hva var å lese i dagens avis?
Jo hele 2 sider om meg... 2 sider om forfatteren Liv Hege...
Det var rart. Veldig rart. Godt og rart...
Jeg har blitt intervjuet før, men det som var anderledes denne gangen, var at jeg utleverte meg. Jeg var personlig, og jeg viste en side av meg, som alle i hele distriktet kunne lese... Og det er at jeg står for noe, som langt fra alle som kjenner meg, vet...
Sansen og interessen for det overnaturlige, for det åndelige...
Jeg skjønner jo at journalisten spurte... Jeg har jo skrevet tre bøker om overnaturlige ting, og drøssevis av historier om det samme. Klart spørsmålet måtte komme. Og nå kom det.
Noen fikk sikkert morgenkaffen i halsen da de leste om læreren Liv Hege,- men det var ikke læreren som ble intervjuet. Det var personen Liv Hege... Forfatteren Liv Hege.
"Stolt, skrivende og søkende," var overskriften...
Jeg vet at jeg mister noen ved at jeg stod fram med mine tanker og mitt syn - men disse menneskene trenger jeg heller ikke i mitt liv. På den annen side, er det alltid noen som vil være der, og så er det nye mennesker som tar kontakt... Og noen får igjen et nytt perspektiv på ting, når ting kommer fra et menneske de ikke forventer "at det kommer slike ting".
Jeg hadde aldri tort å la meg intervjue om dette som jeg gjorde i dag, for noen år siden. ..
Jeg hadde aldri taklet alle spørsmål, unnvikninger og kritikk fra folk i ettertid, - for noen år siden. Men nå var jeg klar. Nå er jeg der.
Men dagen har vært fylt med hyggelige tilbakemeldinger, telefoner, samtaler, nikk og blikk, og det er jeg veldig ydmyk og glad for.
Linken er ikke lagt ut på avisens sider ennå - men den skal jeg legge ut til uka, når jeg får den av journalisten, og jeg tar gjerne i mot tilbakemeldinger...negativt som positivt...

...men fantasien sviktet ikke

Forrige uke var det teknikken hjemme som sviktet, denne uken har det vært kroppen. Nok var nok for den, og jeg måtte melde pass fra omverdenen og legge mitt feberfylte, verkende legeme ned i sengen.
Her har jeg ligget i dagesvis, og jeg tar nok med meg et par dager til...
Men når sant skal sies, så utnytter jeg hver minste lille anledning til å skrive... Og i disse dagene har jeg benyttet meg av mine feberfantasier og dyttet dem gladelig inn i den fjerde boken om Mikkel... mens pc`n har dinglet fram og tilbake på fanget i sengen, har fingrene løpt løpsk over tastaturet.
Jeg har satt meg et mål om en deadline når manuset skal være ferdig, og det skal jeg klare!
Jeg har stor tro på... At det som jeg vil - det skal jeg få til!!

Teknikkens verden...

Sukk og stønn og atter stønn... Vi lever i teknikkens verden. På godt og vondt. Denne uken har jeg følt at det har vært på vondt... Når teknikken funker, så er alt såre vel, men når den nekter å samarbeide, så kjenner jeg at hysteriet nærmer seg faretruende...
Modemet til internettet mitt, sa takk for seg...
Ok, men siden jeg er totalt avhengig av at at nettet virker, så har jeg da ordnet meg med mobilt bredbånd... Det koster, men jeg måå ha det! Bare mååå ha det!
Så kom nytt modem i posten, som skulle kobles opp så enkelt som bare det! Det er bare å følge cd`ns instruksjoner... Ååh, nei du!! Intet funket! Ikke en gang telefonen ville funke....
Telenor kom etter hvert inn på banen, men ikke en gang de skjønte no...
Timene og døgnet gikk og en montør kom farende inn døren... Etter litt sukking også fra ekspertens side, fikk han telefonlinjen endelig til å virke - men mitt nye modem var ikke intakt. Det virket rett og slett ikke!! Men mannen hadde et nytt modem i bilen sin, og jeg tenkte - at endelig, går alt på skinner!...
Han koblet modemet opp - og jeg prøvde å holde på mannen så lenge som mulig - for han hadde da ikke tenkt å forlate meg før alt var klappet og klart??? -men neimen, om jeg klarte det, gitt... Da han så at "internettknappen" lyste, så var han allerede på vei ut kontordøren. Men han måtte jo skjønne at jeg måtte opp på trådløst nettverk igjen!! Men nei, -da sa mannen takk for seg! Det var bare å følge cd`n videre, så klarte jeg det selv, sa montøren... Ja vel, tenkte jeg - da er det så lett da...
Nå har det seg sånn, at jeg er typen som prøver både lenge og vel selv, før jeg skriker på hjelp... men til slutt skrek jeg...
Etter nok et døgn kom de fleste av mine mannlige familiemedlemmer og jobbet og slet i timer på fredagskvelden her, for å få mitt trådløse nettverk opp og gå - og til slutt funket det! Jubelen var stor, og pizzaer ble bestilt!
Jeg benyttet sjansen til å ta med meg min far, for å kjøpe meg nytt TV - en skikkelig flatskjerm.
"Dette er det beste!" sa mannen på Elkjøp. Jeg bladde opp en del tusenlapper (ok, så dro jeg kortet, da!!) - og tenkte at nååå blir det flott bildekvalitet i stuen!
Men... i teknikkens verden, så er det ikke sånn det funker... Hos meg virket fortsatt signalene fra "steinalderen" - ingen digitale bokser hadde blitt koblet opp der...
Så nå har jeg dyr tv, med dårlig bildekvalitet og få kanaler... Det er bare til å bla opp flere lapper, skaffe seg digitale bokser og kort, - og jeg vet ikke hva...
Og egentlig tenker jeg på å kjøpe meg en mac, også... Er det ikke bare å bla opp lappene og stikke inn en kabel, og så er alt såre vel og helt på stell, da?... Sukk...

Kan noen hjelpe?

Jeg synes disse formene er så fantastisk flotte... MEN... jeg får det ikke til! Jeg fyller vann i dem, setter dem i fryseren natten over.

So far so god... Men når jeg skal ha den vakre stjerneisen ut av formen, så får jeg det ikke til... Jeg setter på kaldt vann, varmt vann... Jeg dunker og slår... Jeg lar formen "hvile" i uendelige tider...til klumpen blir mindre og mindre...til slutt får jeg den ut...men da er den enten bitteliten eller i stykker.... Kanskje jeg er tett som et spett... Men hvordan får jeg "isklumpen" ut uten å ødelegge den fullstendig? Er det noen av dere kreative bloggere som vet råd, så blir jeg glad! :-)

Hverdagsbetraktninger...

...For en tid tilbake var jeg en av de første som var innom nærbutikken etter at de hadde åpnet på morgenen. Jeg fant fram varene jeg skulle ha, gikk til kassen, og stilte meg bak en høygravid kvinne.
Jeg hvilte øynene på den struttende mageprofilen, og fikk noen raske, gode assosiasjoner om babylukt og babyhud... før blikket mitt vandret oppover og falt på det lange, uvaskede håret som hang ned foran ansiktet hennes. Da hun snudde seg i et glimt, - fikk jeg se hvor usedvanlig sliten hun så ut. Hun så ikke ut som en vanlig, struttende, ung, gravid kvinne. Ansiktet hennes var herjet.
Siden klokken nettopp var passert åpningstid, tenkte jeg at gravide kvinner fyser jo på diverse ting, og denne kvinnen var neppe noe unntak. Hun var sikkert skikkelig "hol" på et eller annet! Noen fyser på salt, noen på søtt. Selv husker jeg at jeg fyste av alle ting, - på rå poteter!!
Men det var da jeg ble oppmerksom på hva denne gravide, ukjente kvinnen måtte ha i seg så tidlig på morgenen... Hva det var hun fyste på.. En sixpack med øl...
Jeg observerte at kassadamen kikket med store øyne etter kvinnen, da hun forsvant ut av butikken med flaskene klirrende i posen - og med struttende mage som huset et lite menneske.
Jeg reflekterte over noen tanker mens jeg pakket ned mine egne varer. Jeg betalte, tok posen og gikk ut i den gryende morgensolen.
Da jeg kom ut, hørte jeg skrål fra grøfta ved parkeringsplassen. Og der - midt i grøfta - satt den gravide med ølflaskene sine, og skålte og lo sammen med sin sviresøster.
Jeg kjente at tristheten kom og tok meg... og tankene reverserte... Denne "sviresøsteren" var en kvinne som jeg hadde hatt med å gjøre en gang for flere år tilbake.. . I jobbsammenheng. Jeg hadde hatt datteren hennes i barnehagen. Rapporten hadde veid tungt den gang - noe som hadde ført til at moren hadde mistet omsorgsretten til sine barn, pga. rusmisbruk og barnemishandling...
Jeg tenkte mitt da jeg satte meg inn i bilen. Det var stor sannsynlighet for at den lille ufødte , kom til å oppleve samme skjebne...
...Og ikke lenge etter... valgte kvinnen, som jeg en gang visste hvem var.... og avslutte sitt eget liv...

Bokbad med stor forfatter!

....Åååh, det er stort for en bitteliten forfatter å kunne overvære bokbad med en stooor forfatter. Det eneste Ingvar Ambjørnsen og jeg har til felles, bortsett at vi har en forkjærlighet for å skrive (uten noen sammenligning forøvrig) er at vi kommer fra samme flotte kulturelle by!

Som Larviks nye æresborger gjestet han denne uka Larvik i forbindelse med Litteraturuka - og jeg bare MÅTTE få med meg bokbadingen hans...

Det var fasinerende å høre om forfatterskapet hans, om oppveksten hans, om livet hans... men det aller, aller mest interessante... for meg, må dere vite...var da han snakket om hvordan han skriver...

Hvordan bøkene hans blir til mens han sitter ved tastaturet... at han sitter der og ikke en gang vet selv hvordan bøkene hans kommer til å ende...

Jeg slukte det han sa, for hvor ofte får jeg anledning til å høre hvordan en annen forfatter legger fram sin tankeprosess i forhold til skrivingen av sin bok???

Det var en meget inspirerende kveldstime for en liten forfatter (og leser) som meg... Og det var med en god følelse jeg gikk ut i kveldsmørket med signert bok under armen og ordene til en stoooor forfatter i ørene... "Stå på! Ikke gi deg!" De ordene var til meg...

Han fant trollenes skatt!

NÅ begynner jeg å få prestasjonsangst, for nå har lokalavisa vært på skolen på nytt - og det er ikke rent lite omtale skolen har fått, i forbindelse med musikalen vi setter opp, som bygger på min bok, "Mikkel og Ekornia".

Her viser bildet vinneren av den som vant "Stormunndrikk-konkurransen"...

Det var Ole Petter som fant roten som lignet mest på trollenes skatt... Hemmeligheten som skjuler usynlighetsurtene... Denne gutten har også en av hovedrollene i musikalen.

Les hele reportasjen på:

http://www.op.no/kultur/article4682224.ece

Mandag morra blues...

I natt har det regnet sykt i bøtter og spann, og det gjør det fremdeles... Det regnet så trommingen på taket holdt meg lys våken... Da jeg endelig falt til ro, drømte jeg en ekkel drøm om at en eldre kvinne og et lite jentebarn gikk utenfor huset mitt, sånn midt på natten... Jeg stirret på dem bak rullegardinen, og plutselig faller kvinnen om... Det ender med at jeg må ringe nødnummeret, for kvinnen ligger livløs på bakken - og rundt henne står et lite barn som ikke forstår noen ting. Et døvt barn som jeg begynner å snakke på tegn med...
Dette var altså bare en drøm... Og ringeklokka vekker meg tilbake til livet igjen, mens mørket og regnet ikke føles som noen gode venner utenfor husveggene...
Jeg går subbende inn i dusjen, vakser hår og kropp, og setter i et langt gjesp... Uæh.... da slo det til en utrolig krampe på den ene siden av nakken... Jeg gned som en gal på stedet for at smerten skulle gi seg, og det betydde at dusjen tok noen minutter lengre enn vanlig. Ikke at det var så farlig, men da jeg hadde slått av dusjen og åpnet dusjkabinettet... så var det oversvømmelse på hele badet... DA bannet jeg....
Da var det bare å bite tennene sammen og begynne rydde - og tørkeprosessen. Mens jeg holdt på med denne sure jobben, begynte meldingene å tikke inn om personale som er syke i dag...
....sukk og stønn... og dagen har knapt begynt... Håper inderlig at alt snur seg til det positive når jeg er på jobb om en liten halvtime... God mandag!

Førjulstiden har allerede kommet!

...jeg simpelthen elsker denne førjulstiden... Nå er november og mørketiden her. Mange mennsker synes denne tiden er deppresiv, men ikke denne jenta, nei! Jeg kom til verden denne måneden, og jeg er absolutt et høstbarn...

Og jeg storkoser meg med alle skapende prosjekter på denne tiden fram mot jul...

Jeg har i utrolige mange år laget og skapt nisser og troll i alle slags varianter - men nå skriver jeg stort sett om dem...

Har dessverre ikke tid til de helt store håndarbeidsprosjektene for tiden... Men nå kunne jeg ikke dy meg, og fant fram to "selvlagde venner", som fikk allerede nå lov til å komme opp i stuen...

Så får vi se hva november bringer videre med seg...

Og det er noen som har sagt at "Den som lever med planer for fremtiden, holder seg ung"... De ordene liker jeg...

Naturens gang...

... Her snublet jeg tilfeldigvis over det som en gang hadde vært en fisk. Muligens en torsk... Nå er det ikke rart at den er litt dorsk...

Den har blitt "ribbet og spist", stakkaren... og innvollene kan skimtes innimellom alle steinene på Mølen...

Et øyeblikksbilde som jeg bare måtte forevige...

Det er mye underfundig man kan komme over i naturen...

Den som leter, den finner...

Teaterliv på skolen "min"..

...Dette er sakset fra dagens lokalavis... Her er det Kristoffer (en av ungdomsskoleelevene) som vasker hendene etter at han har malt vinduet som skal være i kulisse til "Mikkels rom..

Spennende! Spennende! :-)

http://www.op.no/kultur/article4667465.ece

Ny hjemmeside

Hjemmesiden min har nå blitt oppgradert litt - og adressen endret...
Ikke så mye nytt, kanskje... Men ønsker noen å ta en titt, så finner dere meg også her:

http://web.me.com/refsdal/

Dagens avis...

At avisen følger "Mikkel og Ekornia -prosessen" på spesialskolen hvor jeg jobber, er jeg veldig ydmyk og takknemlig for...

Min historie har nå fått innpass hos alle elevene på forskjellige måter, og den har blitt satt musikk til...

Her referer to av småskolebarna historien til journalisten, i dagens avis - men de røper heldigvis ikke alt... - samtidig som kostymene til musikaloppsetningen blir laget på de forskjellige avdelingene

Mer kan leses på: http://www.op.no/kultur/article4653467.ece ... "Det er Mikkel og Ekornia det handler om"

Snutter fra musikken kan også høres her.... lokalavisen har lagt ut linken... :-)

Litteratur i Vestfold...

Her kan det leses litt om hva jeg driver med...

http://litteraturivestfold.origo.no/-/bulletin/show/458133_barnebok-blir-musikal

Balanse

Tiden står stille når man har funnet roen.
Når ting er i harmoni, og man har troen...
Når yiing og yang er i balanse -
Ja, da har man en anelse...
om at man er på rett vei...

Visdomsord...

Det er noen som har sagt noe som jeg liker veldig godt...
"Vi trenger samvær med andre, men vi trenger også ensomhet, akkurat som vi trenger sommer og vinter, dag og natt, arbeid og hvile..."
Verken mer eller mindre. Sånn er det. Rett og slett.

Each day is a little life...

...Ja, det er viktig å tenke på, tenker jeg... Dagen blir hva du gjør den til, som jeg skrev noe om i innlegget under her...
Den kan bli kjip, kjedelig, vanskelig, innholdsrik, spennende, morsom...
Jeg liker at det skjer noe... Enten i virkeligheten rundt meg, eller inni mitt lille hode - slik at jeg skrive om det...
Å bruke dagen til ingenting, er en bortkastet dag. Det er som et bittelite bortkastet liv...

Snart kommer venninner til meg.
Snart skal det prates, skåles og latteren skal bli slått opp...
Og etterpå går ferden til åpningen av byens nye, storslåtte kulturhus...
Bølgen... Så om noen få timer skal vi jentene ta Bølgen...
Spennende, morsomt, anderledes... og sikkert noe som kan skrives om....
Det er godt at dagene kan være fulle av små, gode øyeblikk - som skal nytes der og da, men som også kan bli tatt godt vare på... som små "gjenbruksøyeblikk"...
Ha en fiiin lørdag der ute, alle bloggevenner!!

Dagen i dag...

Dagen i dag var en merkelig dag... Den begynte litt tung etter en natt med mange tanker, men som det allerede er sagt - ingen kjenner dagen...

På arbeidsplassen min fikk alle elever utlevert hver sin musikalcd, og sangene ble spilt over hele skolen... og mine tekster ble sunget ut... En fantastisk følelse for en liten skribent...

Senere på dagen stod et menneske på trappen min, og skulle egentlig levere noe , men plutselig ble det til en nær og varm samtale som gav rom for ettertanke...
Det at det finnes mye mellom himmel og jord, kom plutselig opp... Og ja, det gjør det så virkelig... - og når man treffer mennesker som er på samme frekvens der, så gjør det noe med meg... Det berører , og vitner om at ting ikke er tilfeldig...
Og mine bøker forteller noe om at det finnes noe mellom himmel jord...

Telefonen begynte å kime, igjen og igjen - av folk som ville ha meg til å skrive firmasanger, bursdagssanger...
Og plutselig ble dagen så innholdsrik og god...

Dagen i dag, kan bli til nettopp det du vil - enten grå, trist og tung... eller til en meningsfylt og berikende dag. Jeg valgte det siste...

Innlegg nr. 100 - et lite avisoppslag..

...at jeg har navnedag kunne "hele distriktet" lese i lokalavisen i dag... hi hi...

Ønsker dere alle en nydelig høsthelg! Og husk... Lev mens dere gjør det!!

Uvissheten

Legen bøyde seg
mot meg
og lurte på
hva det var jeg visste.
- Jeg vet ingenting.
- Hva er det å vite?
svarte jeg
med uvissheten
tyngende over meg.
- Du har kreft,
sa han
og gav uvissheten min
mer næring.
- Kommer jeg til å dø?
hvisket jeg gråtkvalt.
- Det vet jeg ikke,
svarte den hvitkledde.
Jeg gikk
ut igjennom døra
0g tok enda mer uvisshet med meg…

Dette er ti år siden.
Og nå er det legen min som er død.
I en ulykke.
Selv lever jeg fortsatt.
Men uvissheten finnes alltid der...
Det gjelder å leve
mens man lever…

Magic Magasin!!

...Ja, det er spennende tider nå, må jeg si! .... Og nå ble jeg nettopp oppringt av Norges største alternative magasin - hvor jeg har hatt flere historier på trykk - for de ønsket å anmelde Mikkelbøkene mine i novemberbladet!

Tjohoo!

Moro, moro - for en liten skribent!!

Ps...Jeg har forresten to historier på trykk i dette nummeret! :-)

Forandring fryder

...Det er jobbefri, og ute er det gryende høstfarger, og solen varmer mildt. Det er vind i luften, men den er bare kjærlig og god.

Jeg måtte ta meg en bytur - jeg bare måtte! Det ble en tur som innebar at jeg fornyet meg på mange plan... Fra knaggrekken som dere kan se på bildet, til en råflott og dyr kjole samt lekker underkjole - i min stil...

Men det beste var kanskje tankene som fikk fritt spillerom mens jeg gikk igjennom byens gater...

Noe som resulterte i at nye skriveprosjekter er i ferd med å ta form i mitt lille hode... Det er på tide å gå videre...

Sangmaterialet er komplett!

Jeg kunne ikke dy meg... Jeg bare måtte legge ut "beviset" på at musikalsangene nå er samlet "på et brett" - nemlig på denne cd`n...
Og som det synges på en av sangene: "Det blir spennende..."
Et halvt år med innøving nå - såååå blir det framførelse!!
Men nå går jeg og leker med tanken på at jeg kanskje burde skrive nok en bok om Mikkel - nå som Mikkel er "i medvind" om dagen...
Tenke, tenke nå... Skal, skal ikke... Det hadde vært utrolig spennende, det må jeg si...

Høstferie...

...Nå ligger det mange blanke dager foran meg, og det er ingen timeplaner som ligger plassert foran disse dagene - noe som er bare helt nyyydelig. Jeg simpelthen elsker dager uten noen som helst form for agenda...
Å ta ting litt på hær`n... sånn litt på innfallsmetoden er deilig... Snu døgnet opp ned, hvis man føler for det - er ikke å forakte.
Noen "måting" må jo gjøres - sånn er det jo alltid...
Litt jobb må gjøres, det er ikke til å komme forbi-men mest frihet til å gjøre hva man vil - er bare så befriende deilig å tenke på...
Alle tekstene til musikalen er nå ferdig, og alt er nå sunget inn på de vakre melodiene som Sølvi har komponert og arrangert. Besøk henne gjerne her i Sølvis sangstudio: http://sangteknikk.blogspot.com/.
I mars, dere - i begynnelsen av mars - blir det framføring på kulturarenaen i Larvik... Og lokalavisa vil følge oss 2 ganger i måneden fram til framførelsen - så om dere vil, kan dere andre også følge med på prosessen. Linker skal bli lagt ut...
Nyt helgen alle dere gode lesere der ute!

Nok en bit Praha...

...Ja, folket var fornøyde, de - etter hjemkomsten fra det store utland - altså Praha...
Alle fikk vi opplevd sol og varme... Alle fikk smakt litt god drikke... Alle fikk shoppet litt... Alle fikk opplevd det kulturelle de ville... Alle fikk opplevd latter... og alle fikk vært sosiale...
Og her... kan det skimtes et aldri så lite glimt fra en liten diskusjon om hvor "den gule ruten" som vi skulle gå, egentlig befant seg...
Fotografen (meg selv) fikk aldri utlevert noen retningssans, så jeg forholdt meg taus, og stolte alltid på avgjørelsene som ble tatt...

PRAHA var BRA!

Jeg har fått være med på masse gode og morsomme opplevelser i byen Praha sammen med kollegaer- og det var utrolig mye flott å se... For det første så var det mektig imponerende å se hvor rent og flott det var overalt. Søppel fantes ikke - gatene ble ryddet og vasket om natten (det hørte vi). Bygningene er bare helt enorme i dobbel forstand, og kulturen og historien i byen er unik... Masse puber av diverse slag, museer, forestillinger og synsinntrykk...
Det ble mye latter og mye glede blant jobbefolket, og vi møtte hverandre på en helt ny måte. Når det er sagt, må jeg legge til at vi holdt jo mest sammen vi som kom i samme leilighet, og vi som holder sammen mest til daglig.
Jeg kom hjem med både sko, kåpe, kjole og skjerf - så jeg er kjempefornøyd.
Jeg takker dere alle for flotte kommentarer på Prahainnlegget under - og lover å besøke dere seinere i dag, men nå er det jobben som kaller! Back to business, regnet og kulda...
I Praha var det sommer...

Snart går ferden til Praha..

Det blir en ny og spennende erfaring å dra på utenlandstur med jobben... En helt ny erfaring for mitt vedkommende - det å dra til utlandet med kollegaer... Vi er mange og vi er forskjellige. De fleste er kvinner, men det finnes også menn... Noen er unge og noen nærmer seg pensjonistenes rekker... Det er et stort mangfold som befinner seg på min arbeidsplass - nettopp fordi vi er så mange.

Vi er lærere, førskolelærere, spesialpedagoger, assistenter og fagarbeidere...

Praha skal beses og utforskes - og over 40 kollegaer skal være sammen i flere dager på en helt annen måte enn vi gjør til vanlig...

Fortsettelse følger - helt klart!.. ;-)

Grip dagen...

Dagen i dag var en spesiell dag for personal, for elever og for foreldre til elever. En elev som gikk ut av ungdomsskolen rett før ferien, ble begravet i dag...
Hun bare sovnet inn forrige helg, for så ikke å våkne igjen.... Plutselig var det å lese på nettet, på TV, i lokalavisa... Larviksjente døde av svineinfluensa. Noe mer ble ikke sagt eller skrevet. Jeg skal heller ikke si noe mer her - det kan jeg ikke... Har jeg ikke lov til.
Men uansett - så trist, så trist - og så helt uforståelig når slike ting skjer....
Ingen kjenner dagen... Lev mens du kan... Grip dagen når du har den...
Jeg vet selv noe om å se døden i øynene - derfor er det viktig å leve mens man gjør det...

Skissene til kulisser og kostymer...

...og skissene til trollkostymene er nå lagt fram på skolen! Så nå er det bare fritt fram for å klippe, sy og lime etter beste evne og fantasi!!!

At kulissene tar tid å lage, er ikke vanskelig å forstå... men dette har jeg stor tro på!! - og ungdomstrinnet med sine kreative lærere, får det garantert til!

Figurene er i ferd med å bli levende..

....Mikkel og Ekornia og trollskogen finnes! Den er rett og slett virkelig! ... for det er i en bestemt skog i min hjemby, at historien ble til - i mitt lille hode...

Og nå har mange av elevene vært og besøkt trollhulene... Det er jo viktig å se hvor trollene faktisk holder til hen...

Det var så spennende, at noen syntes det ble for spennende med alle hulene og sprekkene... Og tro det eller ei, men noen av oss så faktisk en hale bak noen trær...

Og vel tilbake på skolen, begynte halene å ta form... Alt av parykker, kostymer og kulisser skal lages - og det er bare helt fantastisk å kunne bevege seg rundt i klasserom, korridorer og arbeidsrom å få høre og se "Mikkel og Ekornia - produkter" overalt...

Mine figurer er i ferd med å bli levende!

Dagens avisoppslag

http://www.op.no/kultur/article4567793.ece

Og her kan dere lese dagens avisoppslag - om musikalen som bygger på min første bok!

Lokalavisa har tenkt å følge prosessen på skolen fram til fremførelse - så det er nå det begynner! :-)

En smakebit?

Her kommer en liten smakebit på musikalen som er bygget på min bok "Mikkel og Ekornia", for de av dere som ikke allerede har vært innom linken... Det blir så spennende...


http://solvielisehalvorsen.no

...og i dag tror jeg jammen meg lokalavisa har tenkt å dukke opp også - så ja,...det blir spennende...

Musikalmanuset nærmer seg ferdigstilling

...Søndag morgen, men her ligger man ikke på latsiden... Nå er det straks siste møte med musikalgruppa.

Komponisten og musikeren har kommet på besøk fra Sverige, hvor hun bor til daglig. Regissøren har tatt turen fra hytta, og tekstforfatteren har straks kaffen klar og skillingsbollene i ovnen...

Så nå nærmer det seg slutten, før hele musikalen kan "legges fram".

Hvis noen skulle lure på når denne musikalen skal settes opp, så er tanken utpå nyåret - februar, kanskje...

Kostymer og kulisser skal lages også - samt all innlæring av sanger og danser... Utrolig mye jobb - men vi er sikre på, at dette blir utrolig spennende... Ha en strålende søndag der ute! Her skinner solen!

Loppisfunn!

...Ja -a! To gode venninner troppet opp utenfor skolen hvor det store loppis-slaget skulle slå til...men det var da underlig stille, der...

Tyst som i graven, og intet tegn til liv... Da ringte den mannlige kollegaen meg - han som var en av dem som skulle stå "vakt", og det var han som hadde gitt meg tidspunktet for åpningen... men akk og ve... Han hadde kommet på, der og da, - at han hadde sagt tidspunktet to timer for tidlig, til meg...

Ja-a... og hva gjør så to gode venninner da? Jo -o, da setter vi oss i bilen igjen, kjører til byen, og shopper!! :-) Man må da benytte tiden, når man først er grytidlig oppe en lørdagsmorgen!

Og så bar det tilbake til "det store slaget", hvor vi stilte oss i den køen, som jeg hadde mest interesse av - nemlig "ting og tang-køen". Køen over alle køene... og vi var faktisk første pulje inn dørene! Rene brødrasjoneringskøen!! Folk var jo gale - og hadde så lange hender som jeg aldri har sett før... Gribber... Du hildrande... Men godt at jeg er både høy og har lange armer selv, så jeg fikk da græbbet til meg både litt hardangersøm, gamle laken, en flott sølvbolle og et gammelt sausenebb...

Jeg var mer enn fornøyd, da jeg gikk ut fra gymsalen, mens jeg smugtittet bort på den lange, sultne køen av folk som ville inn dørene...

Resten av timene ble brukt til å prate med folk, titte litt rundt, drikke kaffe og spise vafler - samt "slarve litt med sjefen" som hadde karret seg opp av svineinfluensa- senga...og som også bar på poser med flotte loppefunn!

Og ja... Vi var alle enige om at vi hadde hatt en fin dag! ;-)

I dag er det den store loppisdagen!

I dag åpner et av Vestfolds største loppemarkeder dørene - hvis det ikke er det aller største! Her er det utrolig mye rart man kan finne - hvis man vet hvilken kø man skal stille seg i, vel og merke - og hvis man er tidlig ute!! - og DET har jeg tenkt å gjøre noe med... Jeg tar snart min kjære, blå Yaris, kjører avgårde, plukker opp min venninne - og så stiller vi oss opp med to tomme hender for å være noen av dem som kaster oss tidlig over godsakene!
Og med godsaker, - så mener jeg alt fra artige, flotte og brukbare loppisfunn, - til artige, morsomme, spennende og rare opplevelser... som jeg kan skrive om!
Så alle dere loppisglade bloggere der ute - kom til Larvik i dag! Her kan det være mye å hente! :-)

Ny dag, nye muligheter

Jeg prøver meg igjen...og ser om de vil ha meg på jobb denne gangen... Det tror jeg nok, for i kveld er det foreldremøte, og det er jeg som skal lede det... Så da tenker jeg det er greit at jeg er til stede...
Men blir jeg "sendt hjem igjen" i dag også - så må jeg bare si, at javel... da er jeg "litt borte - og så kommer jeg plutselig tilbake!" (på bloggen, altså)
Håper dere er på bedringens vei alle dere andre med baskeluskene der ute!!
Les en god bok! En bok av Nicholas Sparks er ikke å forakte, hvis man ønsker litt skikkelig god romantikk som er knakende godt skrevet! (mannen bak "Flaskeposten", vet dere...)

Litt svineri og en utfordring...

Ja, jeg takker og bukker for all sympati og gode råd i forhold til migrenen min! Har vel knapt lukket et øye i løpet av natten, men etter å ha fått konstatert nå på morgenen at det var svineriet som hadde inntatt min kropp (det kan nemlig min far måle) - så var det ikke alle som var like glade da jeg troppet pliktoppfyllende opp på jobb - så jeg ble sendt hjem igjen...enda jeg føler meg oppadgående nå - men en dag ekstra hjemme for å komme meg, er absolutt ikke å forakte....
Halsondet og det andre som hører med viruset, har jeg knapt merket noe til, så lenge den uutholdelige smerten satte seg i min pannebrask...
MEN når det er sagt, så vil jeg gjerne takke
min etterhvert så gode venn, kalimerablogg for kjempehyggelig award kombinert med følgende utfordring:
Å skrive ned 10 fakta om seg selv...

Så her kommer herved noen punkter som omhandler meg:

1. Jeg har ikke gått på ski siden 1986.
2. Jeg skrev autografen min til en haug med jenter fra Sørlandet fordi jeg var søstera til en av DRAMA-gutta. (da gutta var på topp)
3. Jeg har vært solist i to kor
4. Jeg eier ikke stedssans eller retningssans – og det kan være en sann plage…
5. Jeg har håndhilst på statsminister Jens Stoltenberg
6 Jeg synes ”Himmelske samtaler” er noe av det mest fantastiske som er skrevet.
7. Jeg er sta, og gir meg ikke før jeg får det til.
8. Jeg tror fullt og fast på ”loven om tiltrekning”…The Secret
9. Jeg har skrevet bryllupssang til en av de som fant lykken i ”Jakten på kjærligheten.”
10. Jeg er så stolt av at det blir skolemusikal av den første boka jeg har skrevet – ”Mikkel og Ekornia”.

Og nå har jeg lyst til å sende awarden og utfordringen videre til to gode kollegaer som også er hjemme fra jobb med svineriet - blant annet min sjef...
mormors hus og monashobbyblogg

Ellers ønsker jeg alle som ligger i influensa, forkjølelse, migrener, eller som sliter med andre ulumskheter der ute, en riktig god bedring og en så fin dag som mulig!

Migrene...

...er et grusom fenomen, som blant annet jeg dessverre har stiftet bekjentskap med, og nå er det på tredje dagen den har tatt bolig i mitt hode...
Jeg er sikker på at det er mange der ute som også kjenner til dette ondet, eller hur???
Denne totalt uvelkomne tilstanden inntar mitt lille hode, når : jeg er stresset eller ikke har det helt bra på en eller annen måte, eller når jeg har drukket noe med alkohol i, som jeg ikke skulle ha drukket..
Mitt hode, og min kropp er muligens ikke som alle andres, for jeg responderer ikke på skolemedisin... Ingen medisin hjelper, jeg må rett og slett innfinne meg med dager med hyling og spying i ren og skjær smerte - mens det føles som hodet er stappet ned i en sentrifuge som går rundt i full fart... og jeg tror alltid at døden lurer ved neste hodeslag. Men jeg har aldri hørt at noen har tatt kvelden av migreneanfall. Merkelig nok.
"Du har komplisert migrene," sa legen til meg sist jeg var hos ham....
Migrenen på det verste, er verre enn å føde, tør jeg påstå...
Er det noen der ute som har noen gode tips? Noen gode råd som kan lindre?
Når dette er sagt, så har jeg min kjære pappa, som kommer og gir meg behandling - med laser og akupunkturnåler - og det lindrer noe etterhvert - men jeg har som allerede nevnt - "komplisert migrene"...
Jeg prøver som best jeg kan å styre unna sjokolade, rødvin, gale menn og stress... men det siste punktet er nok det som har slått meg ut denne gangen... Har jobbet som en gal med både det ene og det andre, og vil gjerne leve litt ved siden av... men dette er altså takken...
...Jeg trosset nå migrenen litt i denne stund, hentet pc`n og skrev dette lille innlegg - kanskje det kommer noen gode råd tilbake... Alt mottas med takk i dag, kjenner jeg.
Ha en god smertefri dag der ute, alle sammen, og takk for oppmerksomheten!

Minner på et brett

Det sies at det er kun det nåværende øyeblikket som betyr noe. Det er nuet som ER... Alt annet er fortid eller framtid.

Tid er et merkelig fenomen - og ikke helt til å forstå seg på - når man først begynner å reflektere over det...

Men når tid har blitt til fortid, så er det minnene som teller...

...og det er utrolig mange små minner som har sin lille historie å fortelle.

Minner kan være alt fra glimt i hukommelsen, fotografier eller konkreter - slik som på dette fatet. Små gaver og minner som er samlet på et brett... Gode å se på, gode å tenke på, og gode og minnes...

Hvem tør å bevege seg inn?

...Blogglandia er et underlig sted...
Det eksisterer, men man kan ikke fysisk være her... Man får venner her, men man ser dem ikke, og snakker ikke "ordentlig" med dem...
Det er et fristed, hvor man kan legge ut sine tanker, idèer, hobbyer og interesser.
At det store flertall her inne, er hunkjønnet, er vel ikke under noen omstendighet å overdrive.
Interessene her inne, er meget forskjellige blant de som har egne blogger...
Interiørblogger florerer det av, og det finnes gjenbruk, hobbyblogger, loppis, design og foto...
Og så er det lille meg som "befinner meg litt på sidelinjen", og stort sett observerer, analyserer og noterer...
MEN.... Hvem er det som leser bloggene??... Jo, DET er så ymse, har jeg skjønt... En ting er alle de andre "bloggevennene" - men de ivrigste leserne er faktisk de som ikke synes... De som ikke legger igjen spor etter seg... De som bare synes på "telleren"... Hvem da, tenker jeg på?
Jo, det er... kollegaer, vanlige nysgjerrige, fjerne bekjente... Det er mammaer og pappaer, søsken, tanter, unger og kjærester... Det er muligens ekser, venner, og kanskje også en nabo eller to...
Og ikke nok med det, nå har også sjefen min beveget seg inn i Blogglandia! Men bare så det er sagt, - hun har lagt igjen spor! Og hun har også opprettet egen blogg! Kommenterer hun dette, finner dere ut hvem hun er, og dere kan "besøke" henne, dere også!
Takk til alle dere som følger med på mine små refleksjoner her inne!
Ha en strålende lørdag der ute! Det skal jeg ha!

Blomster og bier

Min datter var ei språkmektig, lita jente fra aller første stund, så det var ikke lenge hun gadd å kleise, nei... og var det noe hun lurte på, så var det bare å fyre løs...
Som for eksempel den gangen som hun kun var tre og et halvt år og hun satt ved siden av meg i sofaen. Plutselig lener hun seg over meg, før de gjennomtenkte ordene hennes kommer, og hun møter mammaens blikk... Og hva det egentlig var hun tenkte på, ja, det er sannelig ikke godt å si. Men spørsmålet kom...
" Du, mamma! Kan ikke vi snakke litt om blomstene og biene og sånn, da?"
... Og blomster og bier ble det. Men ikke noe om "sånn"...

Nok en første skoledag...

...Ja, det var mange spente ansikter i går. En ny epoke tok til for alle landets 1. klassinger, samt for alle andre elever som startet opp i nye klasser og på nye skoler...- og for ikke å snakke om alle lærere som mottok sine nye elever. En fin start for de aller fleste, håper jeg.
Og i natt har ungen min hatt sommerfugler i magen - for nå - i skrivende stund - går ferden ut på E 18 og møtet med hennes første skoledag. Første dagen som omhandler sykepleiestudiet... Jeg har på følelsen av at dette blir en spennende høst på mange måter...

Første skoledag

...Ja, i dag starter en ny epoke for så mange små der ute... Et nytt kapittel har startet for alle de som skal starte opp på skolen for aller første gang... Mange små har nok hatt sommerfugler i magen i natt, og mange små møter straks opp i skolegården med nye sekker, nytt pennal og "pen i tøyet"...
Og det er helt klart også noen lærere der ute, som har noen sommerfugler i magen i skrivende stund...
Lærere som skal ta i mot nye elever, nye foreldre og nytt personal...
Nye utfordringer ligger foran og venter... og det er like godt å ta sats og hoppe i det!...
Så nå drar jeg på skolen for å ta i mot både store og små... Ha en fin dag alle sammen, når dere alle skal ut å møte verden i dag!

Blomsterengler...

...Ganske vakkert, synes nå jeg. Selv om blomstringen av Geitramsen er unnagjort, så ser det ut som de har forvandlet seg til små engler som viser seg i naturen... eller kanskje til små spøkelser...

Morsomt er det i hvert fall, der de står i sine hvite, krøllete hårdrakter - og takker for seg for denne gang...

Hagl så store som klinkekuler

Været er til tider et merkelig fenomen.... Regnet som pøser ned, så det blir oversvømmelser... Snøen som laver så tett ned at det meste av tingene bare forsvinner under alt det hvite... Vinden som kan være utrolig ødeleggende, hvis den er sterk nok... Varmen som får folk til nærmest å dåne av pustebesvær, og så... Haglet som kom her om dagen... så store som klinkekuler og som smalt ned i hodene på både tobente, firebente og på hele planteriket...

Været er og blir et merkelig fenomen, synes nå jeg...

Skolemusikal

Nå jobbes det på spreng med skolemusikalen som er basert på min første bok. I dag sitter tekstforfatter, musiker og regissør og snekrer og lapper det hele sammen!

Det blir såååå spennende... Snaaart er tekstene ferdigskrevet, snaaart er musikken ferdigkomponert, og snaaart er revidert "musikalhefte" klart. Snaaart....

...Da gjenstår det "bare" måneder med laging av kulisser, kostymer, innøving av solonumre, dansenumre, etc....

...Og når alt er klart og innøvd, og alt "sitter som banken" - ja, da...blir det skolemusikalframføring med elevene på skolen min - fra 1. - 10. klasse!!!

Og så får vi se hvor dette bærer hen... men skrekkelig spennende er det!!! - og forfatteren er veldig takknemlig og ydmyk for at dette faktisk skjer!

Og her er beviset!!

...og her er beviset på at ungen virkelig hoppet fra broen på Rjukan... du hildrande...

Reine skrekkfilmen...

...Som skribent så lar jeg alltid tankene fare når jeg ser noe som kan være skriveverdig - og som virkelig kan få fart på idèene og fantasien...

Jeg kunne bare ikke la være å ta med meg mitt lille kamera og min pirrende nysgjerrighet, å begi meg over til nabohytta - for den har stått som et lite hvitt spøkelse i mange år nå...

...Stor var overraskelsen da jeg så at hele hytta var i ferd med og bokstavelig talt - falle sammen... - men jeg grøsset på ryggen da jeg tittet inn vinduet, og så at tallerkenene står klare på bordet... akkurat som om noen er ventet hjem til middag når som helst... men slik har det visst stått i lange tider...

Hva har skjedd? Kanskje dette er begynnelsen på en krimhistorie?...

Hvis det ikke allerede har utspilt seg en krimhistorie der da.... En virkelig en...

En helt annen type spenning...

...og mens datteren hoppet i strikk, valgte mor en helt annen form for spenning...
Det var tid for møte i meditasjonsgruppa, og denne kvelden var det fullmåne, og tid for å meditere ute i fellesskap for alle første gang...
Stedet som ble valgt var en gammel gravplass fra jernalderen...
En liten stund, opplevde noen av oss at vi ble "motarbeidet"... Vi kjørte hele tiden feil, og kom til stedet over en time senere enn planlagt - og da vi kom fram og satte oss ned, ble vi pakket inn i flyvemaur, noe som både var meget ubehagelig og som tok fra oss fokuset...
Da temaet ble diskutert, tok det ikke mange sekundene før naturen rundt oss ble totalt stille... og flyvemaurene og alt av vindpust forsvant..
Krystaller ble renset under fullmånen, og ny energi fikk slippe til...
Var det noen som nevnte ordet hekser.... hm... Spennende!... - men det handler om energi, dere! God energi!

Og ungen hoppet!

...og ungen dro med venninne og en bil full av telt, soveposer og matrasjoneringer, mens mor stod på trappen og vinket som om datteren skulle ut i krigen...

Mor gikk inn i heimen igjen, og trøstet seg med alle de gode sympatiserende kommentarene hun hadde fått på det siste bloggeinnlegget sitt...

Vi er forskjellige gitt, - vi mennsker...Noen ville ha vært i hennes sted, og hoppet med, - noen reagerte med frykt, og andre reagerer med beundring for at noen faktisk tør å kaste seg ut i noe som man egentlig ikke har kontrollen over...

Uansett, takker jeg for alle innlegg - de varmet!

Ut på kvelden kom telefonen fra en gledesstrålende datter, om at nå var det gjort!

"En opplevelse for livet! sa ungen.

"Takk og pris at det er over!" sa mor og pustet ut.... - og tenkte i sitt stille sinn, at nå behøver hun ikke tenke noe mer på den biten. Nå er det utprøvd. Men så kom neste setning...

Ja, og nå blir dette en tradisjon! fortsatte hun entusiastisk...

"Hvert år skal vi hit å hoppe!..."

Morshjertet er urolig...

Nå har ungen, som ikke selv karakteriserer seg som en unge lenger... men hun vil for alltid være min unge, okke som...- bestemt seg for å oppleve et aldri så lite adrenalinkick...
Det nytter ikke hva mor sier eller lokker med, for ungen har bestemt seg. Og ungen ligner overhode ikke på sin mor på dette området. Ungen er nemlig så utrolig gira på action... fart og spenning.... og det er overhodet ikke moren... Moren kan heller skrive om det - men vil ikke utøve det selv...
Og nå vil ungen om to dager... kun 2 dager... ta med seg sin like actionhungrige venninne opp til Rjukan for å hoppe i strikk!!!
Er det noen dere ute som kan berolige et morshjerte nå....???

DRAMA igjen...bildet er tatt noen år etter det forrige..

...Takk for alle hyggelige kommentarer under DRAMA - innlegget nedenfor.

Her er et bilde sakset fra TV- programmet "Gylne tider" som kunne sees på TV`n sist lørdag...

Jeg er veeeeeldig klar over hordene av fans som gutta i sin tid hadde...

Jeg kan huske jeg fikk mitt livs sjokk, da det ringte på døra, og utenfor stod det en hel buss med hylende tenåringsjenter fra Flekkefjord...

Du hildrande! Men moro, var det, lell! :-)

Noen år og noen hår siden det forrige bildet ble tatt... men like blide!

Og en av disse er altså min bror! :-)

Noen som husker DRAMA??

... Et aldri så lite nostalgisk tilbakeblikk på tidlig 80- tallet... Et av Norges første "boyband" slo igjennom... Gutta som bare var 14, 15, 16 år gamle da de "la Norge for sine føtter"...

Gutta som begynte med å spille Beatleslåter, så veggene ristet i kjelleren - men som raskt gikk over til egenproduserte låter som ungjentene mildt sagt digget!

"Gutta" var forøvrig så vidt innom "Gylne tider" på TV`n i går... - det var muligens derfor denne mimringen kom over meg...

Ja, det var tider, det skal jeg love... Og hvordan og hvorfor gidder jeg utale meg om det, lurer nok dere på...

Jo-o, jeg var nemlig en av dem som fikk følge med på ganske så nært hold, enten jeg ville eller ikke... Hvorfor?

Jo-o... jeg er nemlig søstera til en av gutta! Så det så!... ;-)

Livserfaring...

Når noen venninner kommer sammen i min alder, så er det jammen meg mye livserfaring som er samlet på et brett... Da tror jeg man kan favne det aller, aller meste... og sånt kan det bli rom for ettertanke av...
Erfaringene tilsier at tilsammen har man vært igjennom giftemål, samboerskap, skilsmisser, barnefødseler, ungdomsopprør (både sitt eget og barnas), jobber innenfor diverse felt,... sykdom, kreft, man har blitt bedratt, forlatt og sviktet... nye vennskap har kommet til og nye forhold har blomstret...økonomiske problemer, alkoholproblemer og familieproblemer...
Gode ting og dårlige ting. Alle får sitt...om ikke i samme monn... Det sies at: "Det som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere" - noe jeg er fullstendig enig i...
Det er også noen som har sagt: "Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det"...
Absolutt... Du har alltid et valg, mener jeg... livet kan butte i mot... det kan være drittøft, så tøft at det er nesten ikke til å orke... men du har alltid et valg... og det er alltid lys i tunnellen, selv om man ikke skjønner det der og da...
Man har alltid et valg... Du kan legge deg ned hvis du vil, eller du kan reise deg opp... Det siste koster kollosalt, men det er det som betyr at du er på vei videre...
Det er godt at man ikke vet hva som befinner seg rundt neste sving - på godt og vondt... Da er det neppe sikkert at så mange hadde klart og reist seg igjen...