tirsdag 4. august 2009

Morshjertet er urolig...

Nå har ungen, som ikke selv karakteriserer seg som en unge lenger... men hun vil for alltid være min unge, okke som...- bestemt seg for å oppleve et aldri så lite adrenalinkick...
Det nytter ikke hva mor sier eller lokker med, for ungen har bestemt seg. Og ungen ligner overhode ikke på sin mor på dette området. Ungen er nemlig så utrolig gira på action... fart og spenning.... og det er overhodet ikke moren... Moren kan heller skrive om det - men vil ikke utøve det selv...
Og nå vil ungen om to dager... kun 2 dager... ta med seg sin like actionhungrige venninne opp til Rjukan for å hoppe i strikk!!!
Er det noen dere ute som kan berolige et morshjerte nå....???

8 kommentarer:

  1. Jeg er ikke den rette til det. Er en typisk hønemor selv. Er ikke helt trygg om ikke guttene ringer hver dag.
    Men det vil jo helst gå bra.
    Klem

    SvarSlett
  2. Herlig jeg elsker slikt selv!
    Skulle gjerne ha blitt med!

    Ja det var den trøsten ;O)
    Klem Linda

    SvarSlett
  3. ojoj...vet ikke om jeg skal le eller gråte....
    eh! veldig vanskelig å berolige, men...husk det går jo som regel alltid bra..(hjalp, det?)
    ...jeg kan gi min sterkeste medfølelse, iallefall - litt support, kanskje det heter! for det trenger vi mammaer jammen meg innimellom!
    stor klem

    SvarSlett
  4. OJ....HJELP er alt jeg kan si, for jeg er en pyse når det gjelder høyder og strikk og sånt.
    Prøve å trøste litt da: Det går nok bra skal du se.
    Klem fra Maja

    SvarSlett
  5. Jeg sier som Maja, dette går nok bra! Hun (avkommet ditt) må få prøve seg på ting og tang, MEN jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg hadde heller ikke hatt lyst til at ungen skulle prøve seg. Og det kan du jo si til henne. Samtidig som hun må få leve sitt liv... Hm... etter noen babyer som etterhvert har vokst til, tenker jeg at babyperioden er enkel i forhold til alle utfordringer som kommer når de søte små gror til, og babyperioder kan som kjent være ganske utfordrende... Usj, dette ble vel lite trøst. Men mer forståelse. DET GÅR BRA!
    Mammaklem fra en annen mamma :o)

    SvarSlett
  6. Husk at hun ikke er deg! Strikkhoppingen foregår i ordnete former, tenker jeg. Men å hoppe selv... ALDRI I LIVET!

    SvarSlett
  7. Så modig din datter er! Vær stolt over at hun tør å sprenge grenser!!!! Har aldri hørt om ulykker innenfor strikkhopping - det kommer til å gå kjempe fint! Og din datter får et minne for livet!
    Klem fra Lunalu

    SvarSlett
  8. Oj! Her sitter jeg med høydeskrekk! Skal ikke uttale meg i det hele tatt...hehe.
    Men det går bra vet du!

    Flott blogg du har, la meg til som følger hos deg.
    Ha en fin fin kveld.
    Hilsen Helen

    SvarSlett