lørdag 7. november 2009

Hverdagsbetraktninger...

...For en tid tilbake var jeg en av de første som var innom nærbutikken etter at de hadde åpnet på morgenen. Jeg fant fram varene jeg skulle ha, gikk til kassen, og stilte meg bak en høygravid kvinne.
Jeg hvilte øynene på den struttende mageprofilen, og fikk noen raske, gode assosiasjoner om babylukt og babyhud... før blikket mitt vandret oppover og falt på det lange, uvaskede håret som hang ned foran ansiktet hennes. Da hun snudde seg i et glimt, - fikk jeg se hvor usedvanlig sliten hun så ut. Hun så ikke ut som en vanlig, struttende, ung, gravid kvinne. Ansiktet hennes var herjet.
Siden klokken nettopp var passert åpningstid, tenkte jeg at gravide kvinner fyser jo på diverse ting, og denne kvinnen var neppe noe unntak. Hun var sikkert skikkelig "hol" på et eller annet! Noen fyser på salt, noen på søtt. Selv husker jeg at jeg fyste av alle ting, - på rå poteter!!
Men det var da jeg ble oppmerksom på hva denne gravide, ukjente kvinnen måtte ha i seg så tidlig på morgenen... Hva det var hun fyste på.. En sixpack med øl...
Jeg observerte at kassadamen kikket med store øyne etter kvinnen, da hun forsvant ut av butikken med flaskene klirrende i posen - og med struttende mage som huset et lite menneske.
Jeg reflekterte over noen tanker mens jeg pakket ned mine egne varer. Jeg betalte, tok posen og gikk ut i den gryende morgensolen.
Da jeg kom ut, hørte jeg skrål fra grøfta ved parkeringsplassen. Og der - midt i grøfta - satt den gravide med ølflaskene sine, og skålte og lo sammen med sin sviresøster.
Jeg kjente at tristheten kom og tok meg... og tankene reverserte... Denne "sviresøsteren" var en kvinne som jeg hadde hatt med å gjøre en gang for flere år tilbake.. . I jobbsammenheng. Jeg hadde hatt datteren hennes i barnehagen. Rapporten hadde veid tungt den gang - noe som hadde ført til at moren hadde mistet omsorgsretten til sine barn, pga. rusmisbruk og barnemishandling...
Jeg tenkte mitt da jeg satte meg inn i bilen. Det var stor sannsynlighet for at den lille ufødte , kom til å oppleve samme skjebne...
...Og ikke lenge etter... valgte kvinnen, som jeg en gang visste hvem var.... og avslutte sitt eget liv...

5 kommentarer:

  1. Å, dette var trist lesing. Tankene mine går til alle de små som må lide for sine foreldres dårlige veivalg og umodenhet.
    Ønsker deg en fin helg, Liv Hege.
    Klem fra Lunalu

    SvarSlett
  2. Huff så trist og tragisk:(
    Mange barn der ute som opplever mor eller far på den måten og det er bare rett og slett sørgelig når det går så langt.
    Ha en fortsatt fin helg.
    Klem

    SvarSlett
  3. Bare trist
    Får meg til å tenke på hvor uendelig heldig jeg er med mine barn og barnebarn. Jeg opplevde for noen år tilbake en mann tigge etter penger , til kaffe sa han. Da jeg så på han spurte han om jeg ikke kjente ham igjen. Det viste seg å være en barndomsvenn av min eldste sønn . Han levde på gaten og livet bestod stort sett av å få penger til stoff. Så forskjelig kan livet slå ut , og igjen så heldig jeg er med tre snille ansvarsfulle sønner.
    Ha en riktig fin søndag
    Klem

    SvarSlett
  4. Så mange tragedier.. Jeg tenker ofte på hvor urettferdig verden er når jeg ser nybakte foreldre som kjærlig ser på barnet sitt... for det er ikke alle barn som blir møtt slik, men det var jo slik det skulle være. Takk for fortellingen din, den vekker noe i oss.

    SvarSlett
  5. Takk for en trist, men fin og velskrevet skildring av hverdagslivets tragedier...Det er slett ikke alle som reflekterer over slike skjebner - iallefall ikke på den måten du gjør. En tankevekker....

    Er foresten innom hos deg for første gang, og tusen takk for den superhyggelige kommentaren du hadde lagt igjen hos meg! Veldig artig å "treffe" flere som er glad i å skrive! Du er dyktig! :))
    Ha en flott søndag iallefall. :)
    klem fra June
    Nostalgi & Skriverier
    http://www.nostalgiskriverier.blogspot.com/

    SvarSlett