onsdag 1. august 2012

Ansiktsblind

... En dag da jeg som toåring satt i vogna, stoppet min mor opp da det kom en mann hun kjente. Jeg tittet opp på ham og sa "Illy". Mamma ble nok veldig forundret, for jeg hadde aldri sett mannen før, men det som antagelig slo meg var at jeg syntes mannen lignet så på en eldre dame i familien. Denne manen var uten at jeg hadde peiling på noe helst - hennes sønn. 
   Siden har jeg alltid kjent lett igjen mennesker. Veldig lett. Jeg glemmer liksom ikke et ansikt. Navnene derimot, går i glemmeboka...

   Men alle har det ikke slik som meg. Her om dagen så jeg på en film. Dessverre husker jeg ikke hva den heter. Men den handlet om en dame som ble vitne til et drap. Hun ble oppdaget av morderen, og han kom etter henne, og slo henne hardt i hodet, og hun falt i vannet.
   Kvinnen overlevde, men hun ble ansiktsblind... Noe jeg aldri hadde hørt om, og som jeg ikke trodde fantes i virkeligheten.
   Men så.. bare dager etter, får jeg høre om folk jeg kjenner som har prosopagnosi - eller ansiktsblindhet.  Jeg trodde ikke det var mulig, men det er det altså...
Så folk som du tror er overlegne og går glatt forbi deg på gaten - gjenkjenner deg kanskje ikke, rett og slett...
   Ønsker dere å lese mer om temaet - kan dere trykke på linken under. Kanskje dere kjenner noe som lider av det samme, men som ikke sier noe om det. Det er visst masse mørketall på denne diagnosen - og det kan man jo skjønne...


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar