Totalt antall sidevisninger

lørdag 2. juni 2012

Forfattertanker

      
   Her om dagen ble jeg oppringt av en forfatter jeg aldri har snakket med, men som jeg har hatt kontakt med via FB, og jeg har også lest den ene boka hans. Han fortalte meg at noen hadde sagt rett ut kvelden i forveien, at han ikke kunne kalle seg en forfatter, for han skrev så dårlig. Han burde holde seg til det han kunne, fikk han høre.
   Hvordan kan folk få seg til si noe så sårende? (disse har ingen bakgrunn innen faget/håndtverket, bare så det er sagt) Alle har vi vel lest en bok vi ikke syntes noe om, men vi slenger det vel ikke midt i fjeset på forfatteren på den måten! Forøvrig så liker jeg boka hans godt, selv om det er ting å "plukke på". Forfatteren bak boka kan absolutt kalle seg en forfatter!! Men det gjelder å ikke ta seg for nær av slike "jantelov-uttalelser", tenker jeg. Men det er vanskelig, da..
   Hva er det som gjør en bok god? Jo, det er en kombinasjon av godt språk og god handling. Språket må gli, flyte - og handlingen må fenge. Ai, ai... dette krever hardt arbeid. Dette er ikke gjort i en håndvending. Det er dette jeg har lært så mye om siden 12. april. Jeg har vel aldri lært så mye om undertekst, klisjeer, unødvendigheter, hvor viktig gjentakelser er (at man plukker opp en ting senere i teksten) og det å skrive så enkelt som mulig...

   Innen neste helg skal jeg ha levert fra meg alle novellene til forlaget igjen. Det er bare et par noveller som gjenstår som jeg fortsatt skal "rense litt".
Jeg kjenner at først nå begynner hjertet å banke litt ekstra med tanke på at disse fortellingene mine skal bli utgitt i bokform. Dette er en helt annen følelse enn før jeg skal gi ut en barnebok.
    Siden dette er et knippe helt forskjellige historier, sier det seg selv at ikke alle kan like alt. Men hvis alle som leser boka, vil like noen av novellene- så er jeg utrolig fornøyd.
Det er vel sjelden man liker alle låtene på en cd... Eller?

14 kommentarer:

  1. Før het det seg at man ikke skulle kalle seg forfatter før man hadde gitt ut to bøker. Sikkert mye fordi de fleste skriver en bok, og så ingen fler, samtidig som at minstekravet til flere forfatterforeninger er to bøker. Men forfatter er ingen beskyttet tittel, så strengt tatt kan alle som skriver kalle seg forfatter, selv de som bare skriver for skuffen...

    MEN dessverre, for å mene noe om forfattere og tekstene deres, trenger man heller ingen tittel. Det holder med ens egen, helt subjektive mening. Og de fleste forfattere er svært sårbare for nettopp disse meningene. Så du må nok stålsette deg. Fot i tillegg til alle disse meningene fra folk som kanskje ikke egentlig vet, så kommer også meningene til de som faktisk skal kunne vite. Litteraturvitere, anmeldere, journalister. Og også disse meningene kan sprike i alle mulige retninger. I kunst, spesielt musikk og litteratur, kan en stakkars debutant risikere å få verket han eller hun har jobbet med i årevis veiet, dissekrert, slaktet og funnet for lett, i verste fall over dobbeltsider i landets største aviser. Slikt kan ta motet og skrivelysten fra de fleste...

    (Når det er sagt, det som vanligvis skjer med små, lokale utgivelser, er en anmeldelse i lokalavisen. Deretter: taushet... )

    SvarSlett
    Svar
    1. Oi! Her kommer klare ord fra en som kan sakene sine! Tusen takk for dine ord, Myriam! Du er til stor inspirasjon, bare så du vet det! :-)

      Slett
  2. Masse lykke til med novellesamlingen:) Spennende å følge med deg, og jeg er helt enig om at man kan da vise litt medfølelse og passe på hva man sier til andre. Hadde ikke likt å få slikt slengt i trynet, særlig når det er noe man har arbeidet lenge med.Det gjelder jo uansett om man skriver bøker eller arbeider med andre ting. Men selvfølgelig er det lov å ha sine meninger om ting for vi alle har jo ulik smak på ting og det er vel det som gjør oss mennesker litt spennende. Ønsker deg en flott helg:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk, kjære deg, Gråbekka! Klart folk skal ha sine egne meninger, men det er noe med hvordan tingene blir formidlet. Og hvordan de blir tatt i mot, selvfølgelig.
      Ønsker deg også en flott helg! Klem

      Slett
    2. Helt enig, ord kan såre kraftig så man må velge de med omhu:)

      Takk for komentaren på Buzzador kampanjen min, maten var veldig god:)Ha en videre flott helg:) Klæm!

      Slett
  3. Helt enig i at det ikke er fint å slenge slikt rett i fjeset på noen. Man vil nok kanskje oppleve både ris og ros som forfatter - og da er det nok viktig å kunne sile ut det man ikke gidder bry seg med. Uansett så er jeg spent og håper jeg vil like de fleste novellene dine når boka endelig kommer. Ta en titt innom til meg - jeg har en Award til deg....litt ros kan vel ikke skade:-)) Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Janne Tove! Ja, det er som du sier - når man skriver - og "utleverer sine tanker på papir", så utsetter man seg for ris og ros... Det er ikke alltid like moro, nei...
      Tusen takk for Awarden hos deg! Det varmet, men jeg får ikke lagt inn linkene til andres blogger - så innlegget må nok vente. Men takken oversendes varmt både herfra og inne hos deg! Klem

      Slett
  4. Lykke til med novellesamlingen! Uansett respons fra erklærte eller selvlærte forståsegpå'ere så skal du være STOLT over å ha fullført prosjektet ditt !!! Jeg har tilgode å like alle sangene på en CV! (med unntak av Pink Floyd - jeg er like sær som de var ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, KindleJoy! DET varmet!! :-)

      Slett
  5. Når man skriver og hvis man er heldig at fået noget udgivet, så udsætter man sig selv for kritik. Når man åbner sig og giver, bliver man sårbarhed. Og selvom "værket" opstår i sårbarheden, så er man jo udsat. Selv har jeg for nylig oplevet en sårende bemærkning på bloggen og faktisk på et indlæg som handlede om mindfulness. Det var min morgen beskrevet i fragmenter. Jeg blev beskyldt for at være egocentrisk, dvælende for meget i mit eget jeg, at jeg ikke så verden, ikke så ud ... Selvom jeg godt vidste, at ordene mest handlede om den person, der skrev dem, så var det alligevel på mærkelig vis sårende at blive "angrebet" på noget helt personligt. Så uretfærdigt!

    Du må blive stærkere, sagde jeg til mig selv, være klar til at lade dig udsætte for kritikerne og dem, som mener noget andet end dig. For i sidste ende er det jo en smagssag. Hvad er godt sprog? Hvad er en god historie? Selvfølgelig er det at skrive også et håndværk, men det er også kunst og subtilt, subjektivt og i sidste ende må vi selv, som udøvende, stå ved det, vi skriver, udtrykker, maler eller hvad vi nu gør. Tro på os selv. Stå ved dem, vi er, og det vi skaber. Det er skrøbeligt og sårbart og kan pilles fra hinanden, hvis vi lader andre bestemme. For ingen vil nogensinde blive helt enige om, hvad der er godt og skidt.

    Fortsat held og lykke med skriverierne. Skriv fra hjertet og vær dig selv. Lyt til gode råd, men anvend kun dem, du kan gøre brug af med en god følelse. Sådan tror jeg det må være. Eller? :)

    Klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Lene! Åååh, sier jeg bare.. Jeg svarer deg på mail!
      Tusen takk for det du deler, og for dine gode ord!
      Klem fra meg

      Slett
  6. Som en annen er inne på, er ikke forfatter en beskyttet tittel. Min mening er at når man har debutert - altså gitt ut én bok - kan man kalle seg forfatter.
    Når man har gitt ut bok, må man tåle å få tilbakemeldinger av både positiv og negativ art, men man bør kunne forvente konstruktiv kritikk - og at folk grunngir hvorfor de mener noe er bra eller dårlig. Ofte er negativ kritikk bare et utslag av at leseren har ulik smak, og da er ikke det noe forfatteren behøver å ta seg nær av i alle fall. Smaken er forskjellig!
    Min erfaring er at det ikke er så ofte man får negativ kritikk på det man "leverer". Om folk liker bøkene mine, så sier de det høyt og tydelig. Men jeg har en mistanke om at folk som ikke har likt romanene mine, helst tier stille om det, eller pakker det veldig fint inn.
    Og når det gjelder omtaler i aviser og andre media: Her tror jeg all omtale er god omtale. Den "store tystnaden" er nok det verste som kan skje en ny forfatter. Blir du ikke omtalt forblir du usynlig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, man må forvente å få all slags kritikk når man utgir bøker. Selvfølgelig... men det er måten kritikken som blir formidlet på, som kan være veldig sårende. Når den kommer muntlig, så er den kanskje spesielt sårende.
      Jeg er enig i din oppfatning, at når noen ikke liker det vi skriver, så tier de heller. Det er jo en ærlig sak, det også.
      Jeg setter stor pris på dine tanker rundt dette, Randi. Det er godt å høre andre forfatteres syn på disse tingene.
      Ha en fin søndag! :-)

      Slett
  7. Et spennende tema, jeg har også reflektert over noe lignende inne på min blogg. Nemlig dette med litteratur og båssetting...
    For meg er en forfatter en person som har gitt ut bok. Når det er sagt, er det jo et langt sprang fra å gi ut noe lokalt til å bli antatt av store forlag og kunne leve av forfatterskapet. Men det førstnevnte er et stort steg på veien! Det viser at man VIL - at man er strukturert nok til å skrive, at man har mot nok til å stå frem. Det gjør du akkurat nå!

    Jeg har vært journalist en del år, og er derfor mer "hardhudet" når det gjelder tilbakemeldinger/kritikk på ting jeg har skrevet. Man er jo mer eller mindre en offentlig person når man jobber som journalist. Men - det å skrive og gi ut noe skjønnlitterært er veldig annerledes, og som Megan sier: Man blir sårbar.

    Aldri skal vel tåpelige kommentarer og misunnelse stoppe oss fra å skrive, hva? Det ville bare gjøre verden mer fattig om alle skulle bøye nakken og ikke tørre stikke seg frem.
    Du vet jeg gleder meg til novellesamlingen din kommer. Lykke til videre!

    SvarSlett