Jeg ryddet i gamle bøker i løpet av en av påskedagene, og gleden var stor da jeg kom over en helt spesiell bok som jeg trodde jeg hadde mistet for lenge siden. Dette var boka jeg hadde lett etter så lenge, men som jeg trodde var forsvunnet i en eller annen flytteprosess... Men den var ikke borte! Den hadde allikevel fulgt meg gjennom alle stedene jeg har bodd. Min aller, aller første bok!!
Dvs. boka var den aller første jeg kan huske at jeg fikk, og leste helt selv... Jeg var 6 år, og hadde nettopp lært meg avkodingen, og var i ferd med å innta leseforståelsen... Men jeg husker ennå, det ordet som var så grusomt vanskelig å lese... Jeg klarte det bare ikke... og jeg husker at jeg hadde prøvd lenge, før jeg måtte krype til korset å be om hjelp. Jeg ville helst klare det selv, men jeg måtte bare kaste inn håndkledet på det vanskelige ordet... Det var helt umulig for meg å forstå.
Jeg husker ennå hvor "liten jeg var", der jeg stod og tittet opp på min far, for å få fanget oppmerksomheten hans. Han var så opptatt med å prate med min onkel, at jeg syntes at det tok en evighet før han tittet ned på lille meg.... Og endelig fikk jeg min fars oppmerksomhet
Jeg stod med den syltynne boka i hånden, boka om "Ellen og dukkerose" (som også gikk på melodien "Lille postbud min due)- og jeg viste ham det vanskelige ordet...
"Hva står det her, pappa?" sa jeg, og lurte fælt på hvilket vanskelig ord han skulle servere meg.
"I kveld" sa han.
Dvs. boka var den aller første jeg kan huske at jeg fikk, og leste helt selv... Jeg var 6 år, og hadde nettopp lært meg avkodingen, og var i ferd med å innta leseforståelsen... Men jeg husker ennå, det ordet som var så grusomt vanskelig å lese... Jeg klarte det bare ikke... og jeg husker at jeg hadde prøvd lenge, før jeg måtte krype til korset å be om hjelp. Jeg ville helst klare det selv, men jeg måtte bare kaste inn håndkledet på det vanskelige ordet... Det var helt umulig for meg å forstå.
Jeg husker ennå hvor "liten jeg var", der jeg stod og tittet opp på min far, for å få fanget oppmerksomheten hans. Han var så opptatt med å prate med min onkel, at jeg syntes at det tok en evighet før han tittet ned på lille meg.... Og endelig fikk jeg min fars oppmerksomhet
Jeg stod med den syltynne boka i hånden, boka om "Ellen og dukkerose" (som også gikk på melodien "Lille postbud min due)- og jeg viste ham det vanskelige ordet...
"Hva står det her, pappa?" sa jeg, og lurte fælt på hvilket vanskelig ord han skulle servere meg.
"I kveld" sa han.
Så moro at du har tatt vare på denne, og at du har et minne om den. Takk for meldingen hos meg.
SvarSlett