tirsdag 22. februar 2011

En liten time av og om livet

...Det ringte på døren. Jeg visste hvem som kom. Det var en kunde som ønsket en tale til en spesiell anledning. Det var en så spesiell begivenhet, at jeg har faktisk aldri skrevet en tale til en slik anledning før. Jeg visste godt hvem kunden var, for jeg har skrevet flere taler for henne tidligere. Det var faktisk hun som gav meg det tøffeste oppdraget jeg noen gang har fått...
Å skrive tale i en begravelse til en som hadde tatt livet av seg på en meget grotesk måte... Den gangen skrev jeg talen mens tårene rant i strie strømmer nedover kinnene mine...

En tale skal i utgangspunktet være fylt med håp og ønsker, tenker jeg... Den gangen kunne jeg bare formidle det som hadde vært... Det livet som var tilbakelagt og allerede levd... Hva som ligger foran, kunne jeg ikke skrive noe om, for det var ikke noe mer som lå foran for vedkommende... i dette livet....
Selv er jeg overbevist om at livet aldri opphever, at vi lever videre.. i en annen form.... i en annen dimensjon... men det kunne jeg ikke skrive.
Jeg skriver det som kunden formidler, antyder og ønsker- og så sorterer jeg, og setter ting i system. I en pen ramme, på et vis...
I dag stod kunden på trappa mi igjen, mens snøfnuggene dalte bak henne. Denne gangen var det en helt annen årstid, og det var en helt annen tale som skulle skrives. En gledens tale. Full av håp og gode ønsker for det som ligger foran...
Hun smilte fra øre til øre, da hun måtte blikket mitt.
"Jeg ville at du skulle ha denne!" sa hun, og rakte meg min yndlingsvårblomst inntullet i cellofan... Det var en perleblomst i en nydelig kopp med perleblomstmotiv på...
Åhh! Så nydelig!! utbrøt jeg. "Men du skulle da ikke det!"
"Jo, jeg ville gi deg den!" sa hun og smilte.
Jeg ba henne inn i varmen, og sammen delte vi tanker og varme kaffekopper foran peisen min.

"Det er rart," sa hun etter en stund. "Det har ikke noe å si om aldersforskjellen er stor, noen har man bare så utrolig god kjemi med."
Jeg nikket og var så enig, så enig. Og timen vi delte var en god time. Den var en time om livet...om noe som hadde vært, og om noe som lå foran.
Og nå skal jeg gi meg i kast med selve talen...
Talen som omhandler selve livet...

1 kommentar:

  1. Så bra skrevet! Kjekt å lese og utrolig sant- stemmer kjemien så har jo alder ingenting å si! Ha en fin dag!

    SvarSlett