Som fanget i bur...

...føler jeg meg akkurat nå. Det er så utrolig mye som skal gjøres før skolen slutter... Nå er det tre uker igjen til skoleferie, og da er jeg så utrolig priviligert, at jeg har laaang ferie...

Men...innen den tid, så er det masse rapporter, skriv, foreldresamtaler og skoleavslutninger som skal gjennnomføres... så her er det bare å brette opp ermene, trekke pusten, og fly avgårde...

Men som dere ser...buret tilfører jo mye luft, lys og energi til det som er på innsiden... (Buret er forøvrig nettopp kjøpt hos Lille Malinas i Larvik...)

Jeg fikk jo meg en lærepenge i vinter, så her gjelder det å skynde seg langsomt...

Dagen jeg fargela i går..

...Dagen i går ble en innholdrik dag. Dagen i går ble til mens jeg gikk, for det var det jeg hadde bestemt meg for... Intet stod på agendaen da jeg stod opp på morgenen... Jeg fylte dagen med det jeg selv ville.. Så...
...Jeg stelte med mine planter i hagen, jeg matet og koste med katten som har flyttet inn på verandaen min (noen må savne den, så der må jeg gjøre noe...) Jeg gjorde litt huslige sysler, og så hentet jeg ei venninne ut på ettermiddagen, hvorpå vi tok et lite glass hos meg. Vi tok beina fatt, og trasket ned til sentrum, hvor vi overvar et av mine norske favorittband, nemlig VAMP. De spilte og sang for Larviksfolket, og de var superflinke!
Siden det var så mange ute på gratiskonserten, denne lyse vårkvelden, så traff vi mange kjente...Ferden gikk videre til puber og spisesteder, og vi koste oss til ut i de små timer...
Så noe glamour og glam og glitter og stas, fikk ikke vi med oss denne kvelden, men det valgte vi også bort...(Jeg tenker selvfølgelig på Melodi Grand Prix..)
Men i dag... er en annen dag...
I dag skinner ikke solen like mye, i dag kan jeg ikke fargelegge dagen akkurat som jeg vil, selv om det er søndag... I dag må jeg skrive ting som aldri er morsomt å skrive...og jeg har deadline i morgen... I dag må jeg skrive pedagogiske rapporter... Det skal dere få slippe å høre nærmere om... Kos dere med søndagen - og fargelegg den som best dere kan! ;-)

Et lite liv som skal fylles...

...Noe av det beste jeg kan tenke meg, er å våkne til en dag, og ikke ha noen som helst planer...
Sette føttene på gulvet, se at solen skinner utenfor vinduet, å tenke.... Denne dagen er min! Og nettopp denne dagen, skal jeg fylle med akkurat det som passer meg, eller som faller meg inn... Det og ikke ha noen planer eller forpliktelser er bare så befriende deilig - i og med at de aller fleste dagene går med til hundrevis av små og store "må-ting"... Men dagen i dag er bare min... Den er som et stykke hvitt papir som jeg kan fylle med mine farger... Det er jeg som velger hvilke farger jeg skal bruke i dag... og i dag... aner jeg rett og slett ikke hvordan det hvite arket kommer til å bli seende ut når natten kommer... Deilig, deilig tanke...
Det er ofte slik det er, når jeg setter meg ned og skriver også... Jeg vet aldri utfallet...
Arket ligger der så blankt og ubrukt til å begynne med, men når natten kommer listende, så har jeg fargelagt alt det hvite med de fargene som jeg selv ønsket å bruke...
I dag har jeg lyst til å fargelegge mye - for noen gav meg et positivt dytt i går... et dytt som skal brukes til å leve det livet jeg vil... Gjør det du også! Gå ut og fargelegg dagen på din måte!!
I morgen vil jeg fortelle hvordan jeg fargela min dag...

God morgen!

Ny dag, nye muligheter!
En liten refleksjon på morgenkvisten... Denne måneden har jeg skrevet sanger og taler til alle slags mulige anledninger... Masse konfirmasjoner, en del bryllup, 50,60,70 og 80 års dager... men i går skrev jeg på en ny utfordring... Jeg fikk rett og slett en bit av en eksamensframføring i fanget...
Så... om noen dager blir en del av en gruppeeksamen et sted i landet, framført på en Prøysenmelodi... Kult! Jeg er mektig spent på resultatet, da...

Min lille hage...

...er ikke stor, men den rommer allikevel så mye... Den rommer trær, busker, blomster, steiner, fugler og kongler...
I min lille hage finnes det så mange muligheter, har jeg etter hvert skjønt...
Min lille hage gir energi, påfyll og rom til ettertanke...

Alt er ikke slik det ser ut til...

Det er pinse. Det er sol. Det er sommer!

Utrolig deilig varm, lang frihelg!

Jeg har vært mye sosial, både med mennesker, og med dyr...

Selv har jeg ingen dyr lenger, men jeg er veldig glad i dem, og nå har jeg fått meg mange gode dyrevenner.

Småfuglene flyr rundt meg med en gang jeg setter beina på verandaen, så de må jo få sine smuler...

Og et nytt måkepar (eller er det det samme paret? Jeg har ikke greie på måker) har lagt reir på naboens tak i år igjen (se tidligere innlegg om "måker"), og så har jeg fått en kattevenn som sitter og venter på meg på verandaen hver dag... (bildet er tatt igjennom vinduet, derfor er det litt dosete)

Jeg synes det er utrolig hyggelig med dyrelyder og dyreliv rundt meg... Det gir god energi og glede...

MEN... da jeg skulle mate småfuglene mens katten lusket rundt mine ben... så ble idyllen plutselig brutt...

Katten viste sin "verste side", og hoppet opp som et prosjektil i luften, og hev ut sine lange klør mot den intetanende spurven. Den lille fulgen kom med et dødsskrik, mens jeg kom med et høyt brøl...

Fuglen overlevde, og fløy muligens en tanke sjokkskadet videre, katten lusket slukøret avgårde, og jeg stod igjen og tenkte... Når tingene ser veldig bra ut, og alt er tilsynelatende såre godt.... så skjer det noe uventet.... Og det er vel sånn det skal være for at det skal bli gode historier... og for at vi skal lære, og for at vi skal sette pris på det vi har.. Ingen vet hva som skjuler seg bak neste sving... og det gjør livet mektig spennende...

Det tordner!

Jeg synes det er spennende når det tordner... da våkner liksom mine fantasifigurer til live - og minner meg på at "vi trollene" finnes der ute i skogen et sted...
I går kom sommeren... vanvittig varme - og det var bare å nyte med alle sine sanser... I dag er også sommeren her...Det er varmt - eller rettere sagt, utrolig lummert... Det tordner og regner, og det drypper på de nydelige, lysegrønne bøketrærne som byen min er så kjent for...
Jeg tror nok det er flere enn meg som er underernært på sol og varme... for sommeren i fjor var ikke mye å skryte av på disse kanter, høsten var våt, og vinteren var laaang. Så kjære sommer... du er hjertelig velkommen! Og litt torden innimellom renser bare opp luften - og setter fantasien min litt i sving... ;-)

Illustratør ønskes til barnebok!!!

Hjelp!!

Jeg er på leting etter en ny illustratør til min neste bok om Mikkel og Auroras "eventyr"... Er det noen dere ute som kan og vil illustrere til min historie, tro?... Eller er det noen som vet om noen som dette kan passe for? (Obs!! lite forlag som ikke betaler all verden - men illustratøren får en fin mulighet til å vise seg fram!!)

Jeg har hatt samme illustratør på de fire foregående bøkene, men av diverse grunner har illustratøren sluttet, og jeg trenger en ny... Jeg står litt i stampe nå... Kan noen hjelpe???

Ta kontakt med meg på mail, hvis noen vet om noen dette kan passe for... Tiden løper fort fra meg nå... Manuset er antatt, men illustrasjonene mangler...

1 års jubileum som blogger!

Ja, nettopp på denne dagen, for et år siden så startet jeg med forsiktige bloggeskritt... og jammen har det ikke ført til nærmere 200 innlegg, masse kommentarer og jeg har fått mange herlige følgere og lesere!

Jeg har også blitt mye klokere på dette året... Jeg har lært meg masse nytt innen blogging, interiør og hage.

Jeg har fått mange boktips, og jeg har stiftet mange nye bekjentskaper både hos bokbloggere og hos interiørbloggere,- noe jeg setter utrolig stor pris på!

Det er en glede å følge med på hva som skjer rundt omkring på bloggene, og jeg er utrolig takknemlig for alle som følger med på mine små skriverier, og som legger igjen kommentarer. Sånt varmer...

Gleder meg til fortsettelsen! Ha en flott maikveld der ute! Her skinner solen!

En skrivemaskin

Siden jeg elsket å lese bøker allerede fra jeg lærte meg å lese...så startet også raskt drømmen om å selv kunne skrive ned tekster...

Jeg skrev ned små dikt og tanker, og jeg skrev dagbok hver eneste dag fra jeg var 11 til jeg var 18 år. Dessverre brant jeg alle dagbøkene på et tidspunkt i livet... Noe jeg angrer sterkt på i dag...

Da jeg var 14 og skulle stå til konfirmasjon, ønsket jeg meg ikke smykker, stasj eller penger... Jeg var overhode ikke en av massen (det har jeg vel aldri vært)

Nei, mitt høyeste ønske var å få en skrivemaskin... og mine foreldre innfridde ønsket mitt, og jeg fikk en oransje skrivemaskin uten rettetast. Jeg var i den syvende himmel, da jeg holdt vidunderet mellom hendene mine!

Dessverre har også denne forsvunnet i løpet av livet...

Jeg tok maskinskriving som valgfag i 9. klasse og lærte meg touch-metoden på et blunk,- for dette var noe jeg virkelig hadde glede av... Jeg ble nok ansett som både kjedelig og nerdete på et tidspunkt - bortsett fra at ordet nerdete ikke var oppfunnet på den tiden.

Og når min far ikke satt foran sin egen elektroniske skrivemaskin med rettetast, benyttet jeg anledningen til å leke meg på hans skrivemaskin... Og jeg visste at en dag... en dag...skal det komme noe produktivt ut av dette...

Og da jeg for noen år siden kom over en gammel sort, skrivemaskin på en antikk - og bruktmesse, ja, så slo jeg til! For denne skulle så absolutt bli med meg hjem! Den var jo så veldig meg...

Når det er sagt, så er det ikke den jeg skriver mine tekster på i dag - og takk og pris for utviklingen på dette området... Nei, på mine bærbare pc`er, er det nå hundre ganger lettere å skrive, lettere å slette, lettere å redigere.. - men det var på min lille oransje, uten rettetast, det hele startet

En liten forfatters bekjennelser

Ikke veldig lenge etter at jeg knakk lesekoden, så var det en ny og fantasisk verden som åpnet seg for meg.... nemlig bøkenes verden...
Det eneste jeg ønsket meg til alle bursdager og jul var... selvfølgelig bøker.
Jeg slukte bøker like rått som andre spiste godteri. For meg var bøker ennå mye mer spennende enn all slags godteri. Jeg kunne få innblikk i akkurat den historien jeg ville, når jeg ville...
Jeg gikk ukentlig på biblioteket og lånte med meg så mange bøker som det var lov til å låne med seg. Og jeg trasket hjemover med hvite poser fylt til randen med ulest tekst bak tykke permer.
Da jeg kom hjem, satte jeg meg alltid i stuen og leste. Ikke nødvendigvis i sofaen, men gjerne på gulvet, - og alltid, aboslutt alltid... så måtte jeg ha med meg alle bøkene inn i stuen på en gang... De stod som store stabler på gulvet ved siden av meg, mens jeg satt fornøyd og leste en av bøkene fra bunken.
Jeg husker mamma sukket og sa at jeg behøvde da ikke ta meg meg alle bøkene inn i stua, jeg kunne jo allikevel bare lese en bok av gangen... Men det føltes som en berikelse, en stor rikdom, å ha alle de uleste historiene så tett innpå meg... Jeg måtte ha dem der - og plutselig var jeg jo ferdig med boka jeg holdt på med, og kunne raskt velge og vrake i bokbunken ved siden av meg... For en glede!!

Jeg leste og slukte rått alle opplevelsene, alle historiene, alle livene... og jeg drømte at jeg også en dag ville klare å skrive ned en historie som andre ville ha glede av å lese....

Lykke

Hva lykke er?
- Gå på en gressgrodd setervei,
i tynne, tynne sommerklær
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekragene om råd
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

~ Inger Hagerup~

Små minner...

Stikker innom for å ønske alle en strålende mandag! Grip øyeblikkene, som igjen kan bli til gode og vakre små minner...

Himmelsk...

Disse nydelige små blomsterhodene falt av da jeg skulle plante planten ut i krukker... Men de kunne da ikke gå til spille, så de ble vakkert plassert i en hvit skål med friskt vann...

...Jeg er dypt fascinert av bøkene til Neal Donald Walsch - det finnes ingen ved siden av - og ingen over... "Himmelske samtaler" anbefales på det sterkeste... I disse bøkene får vi svarene på alle spørsmål du noen gang har stilt, og vil komme til å stille deg selv... Her får du svarene fra Gud... Dette er rett og slett en dialog mellom Walsch og Gud... Vanvittig egentlig - men for en innsikt vi får etter å ha lest bøkene...
Jeg er i gang med bok 3 - og dette er bøker jeg aldri blir ferdig med....

Å være fullt tilbake i livet igjen

er en sann glede...
Etter at alt gikk i svart for meg i begynnelsen av februar, har jeg gjort noen grep. Ingen medisiner, ingen psykologer, ingen fagpersoner utenom et par samtaler med en lege som jeg aldri tidligere hadde møtt...
Kun mental opprensking... Jeg nullstilte meg selv - tømte ut alt jeg var fylt opp med, og fylte på med det som gjorde meg godt - sånn litt etter litt.
Det handler om kjenne etter hva man vil, hva som gir energi og hva som tapper en...
Nå går ferden videre -og jeg velger nå bort noen arbeidsoppgaver som bare er tappende, og velger mer fritid, mer ting som gir energi - og jeg får også mer tid til å skrive...
Jeg er veldig takknemlig for at jeg kom meg på beina så fort igjen... men hadde jeg ikke vært inne i min lille boble disse månedene, og vært bare egostisk og vært "flink" og satt grenser for meg selv, så hadde jeg kanskje ikke kommet meg så fort tilbake... - og det har vært så godt å ha en forståelsfull familie, venner og kollegaer... Takk til dere - og en like stor takk til alle dere lesere og bloggere som har kommet med oppløftende innspill og hjertegode råd... Det har vært god medisin i min mentale prosess...

Nå har våren kommet

Nå har våren kommet

himmelen er så blå.

Se min kule datter

bunaden er på!