Tanker i sommernatten

Vi satte oss på syklene - en venninne og jeg.
Vi tråkket i vei og kjente den kjælige vinden som strøk oss over hud og hår, mens hjulene førte oss mot målet for kvelden.
Vi syklet forbi strandpromenaden, forbi det store, praktfulle SPA -hotellet, og satte oss på en benk på badeplassen.
Vi tok fram kald drikke og lot blikket fare utover sjøen mens tankene fikk strømme fritt.
Det var tanker som måtte settes ord på. Ord som skulle bli fortalt, for så å bli borte i den milde sommerbrisen. Det var tanker som ikke burde sies eller tenkes mer, men ut måtte de - for at mennesket skulle bli helt igjen. Det var åpne sår som måtte leges...
Etter at ordene var sagt, hardt og brutalt, - så var det på tide å sette seg på syklene igjen.
Da jeg snudde meg og tittet på den tomme benken som stod igjen etter oss, tenkte jeg at nå går også ferden hennes videre... Det er ingen grunn til å se seg tilbake lenger...
Vi lot syklene føre oss bort til utelivet på brygga. Vi bestile hvert vårt glass vin. Den ene ville ha rødt, den andre hvitt. Forskjellige er vi.
Etter som kvelden skred fram, ble det mange mennesker, latter og glede rundt vårt bord. Det var befriende, deilig og avslappende. Også hun lo mye.
Sommernatten var stinn av forventinger til hva som sommeren måtte bringe... Og jeg kjente at livet var godt å leve...