onsdag 15. juli 2009

Bestilling på sang...

Mobiltelefonen min ringte, kl. 2215 en lørdag kveld. Det var en anonym innringer...
En hes damestemme presenterte seg som Bodil på klingende Finnmarksdialekt. Hun hørtes ut som en dame i midten av femtiårene, husker jeg at jeg tenkte.
Hun kom ikke med noen unnskyldning for å ringe til et fremmed menneske på denne tiden av døgnet en lørdag.
Jeg ringer fordi jeg vil ha en sang!” sa Finnmarksstemmen. ”Jeg så du annonserte i Sandefjords blad,” fortsatte hun.
Ja..?” sa jeg noget spørrende.
Jeg vil ha en spesiell sang til en begravelse. Min mor har gått bort.”
Åh...” sa jeg som hater ordet kondolerer, og jeg føler alltid at jeg mangler ord i en slik situasjon.
Ja,” fortsatte damen som hadde kalt seg Bodil, ”men jeg vil ha en lystig sang til ære for henne! Jeg vil ha noe muntert, skrevet på en drikkevise! Ho var så glad i det våte, ho mor! I dobbel forstand!” sa hun, og la ordentlig vekt på de to siste ordene.
Ja vel!?” sa jeg, og visste ikke om jeg skulle le eller hva...
Og nå har æ fått masse pæng! Masse pæng!” sa hun med stor entusiasme i stemmen.
Kor mykje tar du for en sang?” sa hun, og klarte å bli stille et par sekunder.
Jeg tar kr. 500,- for en sang,” svarte jeg.
Åh, det er da ingenting! Det skal du få!” sa hun, og syntes opplagt at jeg kun ba om ører.
Skal sangen bare være fra deg?” spurte jeg.
Nei, nei, det er fra han Karsten og ho Sigrid, og. Det er vi som har arva ho mor,” sa damen.
Så ble det en bitteliten pause, og jeg hørte at noen pratet i bakgrunnen.
Så kom det...
Han Karsten spør om du kan ta det for 400 kr?” Stemmen hennes var en tanke spak.
Nei,” sa jeg og dro på smilebåndet, ”og du sa akkurat at du har masse penger.”
Ja, ja, det har jeg!” sa hun opprømt igjen, på sin karakteristiske Finnmarksdialekt.
Så ble det en liten pause igjen. Og noen pratet i bakgrunnen.
Han Karsten spør om kor mange linja vi kan få for 400 krona?..
Nei, dere får en sang ut av de opplysningene jeg får fra dere, og jeg tar 500 kroner!” sa jeg, og måtte bite meg selv i leppen, for ikke å brøle ut i latter.
Ja, ja. Det er no helt greit!” sa damen da.
Men min mor var sjøsame – fra Alta. Fra Kautokeinovassdraget. Men ho ska no obduserast!”
Hva?” sa jeg. ”Skal jeg ha med det i sangen?” Jeg ble mer og mer forfjamset der jeg stod...
Nei, nei!” sa hun da. ”Men vi trur ho har blitt tatt av dage!”
Hva???” sa jeg, og kjente det summet i hodet mitt. Hva var dette? Noen måtte da tulle med meg... men jeg kunne ikke gjenkjenne stemmen, og det var helt klart at dialekta var ekte.
Ja, vi trur at det e mafiaen i nord som har tatt levra hennes!”
Hva???”
Nå kjente jeg at latteren nærmet seg stort inni meg. Dama måtte enten være gal, eller så tullet noen med meg. Eller begge deler.
Jeg fikk til slutt summet meg litt, og samlet tankene mine.
Jeg tror at du må sende opplysningene på mail, for jeg er ikke hjemme nå,” sa jeg som sant var, og følte ikke for å bruke resten av lørdagskvelden på å skrive ned opplysninger om en fordrukken same som hadde mistet levra si til mafiaen i nord. Selv om det hørtes unektelig spennende ut. Det var ikke noen hverdagssang dette her!
Åh, næmen så fint! Da kan jeg skrive sangen ut selv!” utbrøt Bodil da.
Ja, det kan du,” sa jeg og gav henne e-post adressen min.
Så ble det stille i den andre enden...
Jeg vet ikke hvordan man gjør det,” sa stemmen spakt.
Å skrive ut?” sa jeg og himlet med øynene i den andre enden.
Ja,” sa hun.
Du trykker på skriv ut,” sa jeg. ”Det lille ikonet med skriveren på”.
Nei, jeg vet ikke, jeg kan ikke det,” fortsatte hun.
Har du en pc da?” spurte jeg, og kjente at det begynte å gå litt rundt i hodet mitt. ”Du sa jo ja til å sende meg mail!?” fortsatte jeg.
Jeg har pc, men jeg kan ikke skrive ut,” sa hun.
Men Karsten da?” sa jeg, og kom på broren som satt i bakgrunnen og sikkert fulgte med på den hun sa.
Nei, Karsten kan heller ikke. Kan du sende dem i posten?” sa hun da.
Ja, det kan jeg vel, men det koster deg mer,” sa jeg.
Kan du trykke opp 100 kopier for meg? På rosa ark?” sa hun og entusiasmen i stemmen hadde kommet tilbake igjen.
Ja, men det blir tre hundre kroner ekstra, pluss porto” sa jeg.
Ja, jeg betaler hva det måtte være!” sa hun da.
Ja vel, tenkte jeg...
Men du vil ikke heller hente dem hos meg da? Eller vil du at jeg skal sende dem i posten?” sa jeg.
Nei, æ kan ikke komme helt ned til Sandefjord! (jeg annonserte i Sandefjords blad)
Ringer du fra Alta?” sa jeg bestyrtet. ”Men hvor har du fått nummeret mitt fra?”
Æ var i konfirmasjon sammen med han Tom Henry, og det var en sånn fin konfirmasjonssang der, og de sa du hadde laga den! Og da æ snakka med ei venninna fra Sandefjord i går, så sa ho for et sammentreff, for ho averterer i Sandefjords blad i dag!”
Dette hørtes jo ikke usannsynlig ut, selv om jeg ikke ante hvem Tom Henry var...
Ok, men da sender du opplysninger på mail da?” sa jeg, ”men jeg skriver ikke noe om at hun har blitt tatt av dage... Da kommer de vel og tar levra mi og!” sa jeg og lo.
Ja, da kommer de og tar levra di, og!” sa damen med grov stemme og lo hest.
Jeg kjente at det føltes både sykt, morsomt og litt ekkelt på en gang.
Jeg sender en mail til deg i kveld eller i morgen tidlig,” sa hun.
Fint!” sa jeg, ”for jeg får ikke lest den før i morgen uansett, for jeg er jo ikke hjemme,” sa jeg.
Er du ute og flyr?” sa damen forskrekket.
Nei, men jeg er borte,” sa jeg og kjente at nå var det snart nok.
Ja, du som er søring treng vel litt luft under vingan, du og!” sa hun og lo hest.
Jeg svarte ikke på det, for noe skurret, men jeg visste ikke hva... Dette kunne da ikke være seriøst...
Ok, men da sender jeg en mail til deg” sa damen. Og det forundret meg en smule at damen faktisk hadde skrevet ned mailadressen min... (hun gjentok den riktig)

Jeg la på, og fikk meg en knallgod latter i ettertid... Men jeg hørte aldri noe mer fra damen fra nord... Kanskje hun ikke visste hvordan hun skulle sende mailen... Eller kanskje noen fra den nordlige landsdel hadde fått seg en skikkelig latter på grunn av ei som annonserte at hun skrev sanger til alle anledninger...
Men jeg har tenkt mang en gang på sangen som kunne blitt…” Mafiaen i nord som tok levra til ho mor..”

11 kommentarer:

  1. Vilket härligt samtal du fick..:)..jag försto allt faktiskt..och fnissade rejält när jag läste igenom ditt inlägg...tack för din rara hälsning, nu
    ska här njutas utav en vacker sommardag, klem VIOLA

    SvarSlett
  2. Morsomt skrevet-helt merkelig opplevelse.
    Takker også for kommentaren din på mitt siste innlegg.

    SvarSlett
  3. Tiiiihiiiiiii!!!!
    Hvor morsomt, skulle gjerne sett deg holde deg alvorlig!
    Jeg har også hatt morsomme opplevelser pr. telefon....."hvordan kan æ betale med kredittkort fra vidda!" og "kan ikkje du ta det i rein.."
    Jeg tror noen tøyset med deg, det høres jo helt sprøtt ut!
    Skjønt, det finnes jo sprøe mennesker i enda sprøere situasjoner!!
    Jeg har bloggepause, men blir så fristet til å rusle rundt i full fart....men likevel har jeg ikke fått tid til å komme innom så ofte som jeg vil...-
    Tipper vi blir helt rå på høsten når mørket setter inn....hehe...
    Ha en fiiiiin dag!
    Hjerteklem,M

    SvarSlett
  4. *ler meg skakk*

    Tusen takk for kommentar hjå meg:)

    Anita

    SvarSlett
  5. :o)) du finnmarkinga`n e nokka førr sæ sjøl!! ikkje så sikkert at det hva en fleip!!! dæm e god på det våte og da kain det komme litt av hvert..

    Lo godt til Harryturen også.. godt damene tok det med et smil...

    God sommer til deg.. klem fra tromsøværingen i Danmark

    SvarSlett
  6. Ha, ha, haaaaaa, jeg ler så jeg rister her jeg sitter... Dette var nok enten ei god "skrulle", eller en person som virkelig hadde det gøy på dine vegne. Morsom historie var det iallfall, og sååå godt skrevet av deg...:o)

    Kolonihagelivet hadde nok også helt sikkert inspirert deg til masse skriving, for makan til herlig sted, skal du lete lenge etter...

    Kos deg videre i sommeren!

    Klem far Hildegunn

    SvarSlett
  7. Morsom historie - du skriver og forteller så flott.
    Kos deg videre.....

    SvarSlett
  8. Hei hei, innom og ser etter deg!
    Så gøy at du har lagt ukebladene på siden din, det hadde vært stilig hvis vi kunne trykke på dem og få opp novellene dine...men det er jo litt for stor jobb...
    Ha en fin dag!
    Klem,M

    SvarSlett
  9. hei -
    ..og hihihi...
    for en herlig skrullette historie...hihi

    ha en fin helg -
    moaklem

    SvarSlett
  10. Hehe. Og jammen er du god til å skrive da! Jeg måtte lese hele greia skikkelig nøye her.

    Kanskje vi hører dette på P4 snart??? Hihi

    Hilsen Liv

    SvarSlett
  11. hei nå sier min kjære hva ler du av , for noen få min siden satt og jeg og grein over bilder som vanlig. IKke den store lørdagsunderholdnigen , Men nå går jeg til sengs med et stort flir.takk'
    Fra mannen min også.
    Frida

    SvarSlett