Jeg simpelthen digger Ole Brumm, og alle gullkornene som utspiller seg i Hundremeterskogen... Og i går kveld, opplevde mange av oss en aldri så liten naturhendelse som var som sakset rett ut fra den skogen.
Naturen hadde nemlig satt sine krefter i sving, og serverte oss "den store blås bort dagen"....
Tak blåste av noen steder, greiner knakk, og solstoler spratt rundt som popcorn ut på terrassen, - mens regndråper så store som krokodilletårer, slo mot vinduene...
Da er det godt å kunne være inne. Inne i varmen. Inne i tryggheten. Sammen med noen som både gir varme og trygghet...
Og i dag da jeg tittet ut på verandaen, hadde blant annet min rufsete erteblomst, fått hard medfart i løpet av natten - men de små alvene stod fortsatt stødig som fjell, og passet på... Merkelig at de små lette figurene ikke hadde blåst bort - alt annet lå jo strødd...
Det blåste på andre siden av fjorden også, men mest av alt tordnet og regnet det. Vannet kom i bøtter og spann, og nå er det rene myra bak i hagen. Innekosevær, kaller jeg sånt.
SvarSlettBlåser her også i dag - dog ikke så mye som hos deg - men bra tørkevær da! Alvene trives nok hos deg, og da blir de!
SvarSlettKlem fra Lunalu