Når man er ute etter å gjøre et aldri så lite kupp...

...Veldig mange av oss har vært på loppemarkeder, og for dem som har møtt opp før markedet har åpnet dørene, vet noe om de flakkende blikkene som befinner seg utenfor. På slike dager, særlig på større loppemarkeder, der utvalget av varer er stort og allsidig, tilsidesetter kvinner og menn, unge og gamle sine andre gjøremål, til fordel for mengder av skrot som skal selges for en slikk og ingenting... Skjønt skrot og skrot, - folk står ikke der med høy puls og klare til å kaste seg over den usynlige startstreken for noe skrots skyld. Folk står der med tanke på at de kan gjøre et kupp. Et personlig kupp. Kanskje kan de finne en gammel kommode, flotte vinkarafler, eller flotte porselenskopper? Eller hva med en gammel seng fra 50-tallet eller lamper fra 70- tallet? Eller kanskje et trau eller en heklet duk fra oldemors tid? Og så har vi dem som gjør seg klare til å stupe ned i gamle kleshauger, for å jakte på gamle kjoler, gardiner og gensere som de kan klippe opp og skape om til noe nytt. Noe pent, morsomt eller noe nyttig, kan det bli, hvis kreative hender får slippe til.
Studenter som skal flytte for seg selv, samlere av alle slag, miljøbevisste kvinner og menn, innvandrere, nyskilte, og kreative folk... alle vil de inn på loppemarkedet, og alle har de det samme uttrykket i øynene, i det de farer over dørstokken og inn i en mye billigere verden.
Blikket som taler for seg: ”Jeg vil finne noe spennende, kanskje en liten skatt! Og jeg må skynde meg, for jeg må finne det før noen andre får kloa i det!”
Klar, ferdig, gå! Det usynlige startskuddet går, og folk presser seg inn som om det var rasjonering på brød og melk. Gamle, unge, lave og høye mennesker... De sistnevnte har så absolutt en fordel, for de har muligheten til å kaste blikket på varene, før andre har noen som helst idé om vareutvalget der lenger framme. Og særlig hvis de er langsynte i tillegg. Er man høy og langsynt, kan man komme langt i det dørene åpner seg på et loppemarked, for da kan man vite hvor man bør gå aller først. Og hvis man da har anskaffet seg litt spisse albuer, - ja, da er man nesten garantert å gjøre et lite kupp...
Og det var en slik dag i fjor, at jeg bestemte meg for å dra på bibliotekets bokutsalg. Ute var himmelen grålig og regnet lavet ned. Det fosset riktig nok ikke, men det glimret heller ikke med sitt fravær. Jeg håpet i mitt stille sinn at de fleste leseglade bare forble hjemme, og at de ikke hadde samme hensikt som meg, da klokka nærmet seg det magiske klokkeslettet…
Og da klokka tikket og gikk mot det kritiske startskuddet, hadde jeg parkert min gamle bil opp ved landets største bøkeskog, for jeg oppdaget jo fort at parkering var det trangt om, og med taktfaste skritt, gul paraply og med ikke så alt for spisse albuer, gikk jeg den lille biten ned til biblioteket. Det var DER jeg hadde tenkt å gjøre et kupp, på bibliotekets årlige bokutsalg!
Og det var også der og da det gikk opp for meg, at dette var da akkurat som på et loppemarked, bare at her var alle ute etter nøyaktig det samme som meg, nemlig bøker..
Leseglade folk i alle aldere stod i regntøy og med våte paraplyer bak et langt nylontau, mens de kastet lange blikk på alle bøkene som ble plassert utenfor (under tak) på hyller og bord. Bøkene var for langt unna til at vi kunne ane noe om titlene, men igjen til de langsynte, - deriblant meg selv, så var det satt opp lapper langs hyllene med hva slags bøker man kunne finne. Romaner, hobby, barnebøker, faglitteratur, videoer... Det var bare å slå sammen paraplyen og gjøre seg klar til å kaste seg mot sitt eget personlige mål. Hva var jeg ute etter? Hva skulle jeg kaste meg først over? Tenke, tenke... Og da klarsignalet gikk, det vil si at nylontauet falt til bakken, kastet vi oss alle fram som sultne bokormer mot bøkene som snart skulle befinne seg i nye bokhyller. Det ble fort trangt om plassene, og folk stimlet rundt bøkene, mens de leste titler på spreng. Bøker ble nappet ut av hyller og bord av ivrige hender, og siden jeg er utstyrt med lange armer fra naturens side, hadde jeg muligheten til å strekke meg over andres hender og armer og hoder. Det var i grunnen ikke noe å lure på, det var bare å ta i bruk syn, høyde, lengde, og i tillegg skaffe seg de spisse albuene litt brennkvikt, hvis jeg hadde tenkt å gjøre noen kupp...
Siden det ikke var lett å komme til nye hyller og bord, for folk stod som klistret til boktitlene, var det bare å benytte seg av all taktikk, samt åle seg fram innimellom og bortimellom...
En halv time senere kunne jeg ikke annet enn si meg fornøyd! I en hvit pose, totalt blottet for reklame, lå nå bøker av Ibsen, Wassmo, Saabye Christensen og Selma Lagerløf, og alt for en skarve hundrelapp. Noveller, romaner og skuespill i skjønn forening, og hadde ikke jeg gjort et kupp, så vet ikke jeg..
Glad og fornøyd gikk jeg og min gule paraply tilbake til bilen, mens jeg tenkte at det er godt at livet er så uforutsigbart...