Stopp i tide!

Jeg lyttet og pratet og nikket og smilte.
Jeg jobbet iherdig, og sjelden jeg hvilte.
Jeg tenkte vel ei på å stoppe litt opp...
at det var viktig å ta vare på sinn og kropp...

Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje...
Jeg trodde jeg var lei av vinter og sne..
men kroppen den sluttet å lystre en da`..
den hadde jo prøvd å si høyt i fra!

Jeg tror du har kommet i tide, sa legen .
Jeg gråt og tenkte at jeg ville ikke "møte veggen"...
Det var avtaler og deadline og boklansering på gang...
Og musikalen var nær med sin tekst og sang!

Samtidig kom migrenen og la meg ned.
Jeg gråt og jeg hikstet og ropte om fred!
Men midt oppi alt det vonde en kveld ...
så fant jeg ut at jeg måtte nullstille meg selv.

Nå skal jeg gå sakte og rolig, og lytte til gode rå`.
Jeg skal ikke bare tenkte på alt det jeg må...
Jeg har nå lært - og det skal jeg ikke glemme...
at det viktigste er å lytte til sin indre stemme.

Fremdeles vil det ta tid, og kroppen kjennes ikke som min...
Jeg hviler og sover men tar ingen medisin.
Nå skal jeg disponere min egen tid...
og finne ut av hva jeg vil - og hva som gir meg energi!