søndag 11. desember 2011

Hakk i leserytmen

Som noen av dere vet, så språkvasket jeg en rekke bøker i vår og sommer. Det tok veldig mye av min tid, men jeg lærte mye av det, - både når det gjelder riktig tegnsetting, grammatikken, og om en del språklige vinklinger.
Jeg fikk også lest mye forskjellig. Mye drepende kjedelig, spør du meg. Noe som var midt på treet, og noe som var veldig bra.
Men det gikk jo opp for meg, at jeg aldri fikk skrevet mine egne ting, og brukt mitt eget kreative hode. Jeg ble plutselig en lærer døgnet rundt. Det var ikke så moro, så jeg har droppet det, inntil videre...
Men bivirkningen av denne språkvaskingen har jeg nå fått kjenne sterkt på... Og det er ikke noe moro! Den har ødelagt leserytmen min! Samme hva jeg leser, så stopper hjernen min opp og tenker: Næmen, her var det en kommafeil, eller: her skulle det være dobbel konsonant. Eller; her har de gjentatt seg selv, her burde det vært formulert annerledes...
Dette er jo bare IKKE greit, tenker jeg. Jeg vil jo bare lese, for å lese og kose meg! Ikke for å rette eller språkvaske! Boka eller teksten har jo allerede kommet på trykk! Men dette har altså skjedd.. hmm..
Jeg må bare få avinstallert denne språkvaske-biten i meg! Rett og slett1 Ellers kan jeg ikke lese en bok på vanlig vis lenger...
Du hildrande du... Jeg må jo være stein rar... Noen som skjønner meg?

5 kommentarer:

  1. Hihi, skjønar i alle fall at det er veldig irriterande!! Og at eg ikkje skal melda meg til slikt arbeid;) Det går seg nok til, trur du ikkje? Merkar at det er irriterande å lesa tekstar med mykje feil då, men pleier ikkje henga meg opp i småfeil, heldigvis:)

    SvarSlett
  2. Jo, det skjønner jeg godt.Jeg har språkvasket en del for en venninne, og til slutt ser en ikke skogen for bare trær.Jeg tror det blir omtrent som en musiker kan ha det: Når "hobbyen" er jobben, koser en seg ikke lenger med musikken...Så konsentrer deg om skrivingen du...Og ikke vær så kritisk. For til slutt kan en ta bort "poesien" hvis en skal være så korrekt. Lærerikt - jo! Jeg ble en gang bedt om å være veileder for en ung lærer, brettet opp ermene og gikk løs på oppgaven. Så oppdaget jeg at jeg møtte meg sev i døra... For det var vel en del å henge seg opp i ang. egen undervisning også. Kanskje jeg egentlig hadde mer nytte av det enn hun jeg skulle veilede. Så aldri så galt...Når det gjelder skriving, kan det aldri bli bra nok. Samme hva du skriver, så kan en uttrykke det på en enda bedre måte. Å jeg gleder meg sånn til å få vite mer om prosjektet ditt! Klem!

    SvarSlett
  3. Jeg skjønner deg veldig godt, selv om jeg aldri har jobbet med korrekturlesning selv. Men i store deler av mitt lesende liv satt jeg med penn og rettet opp skrivefeil i bøker jeg leste. Det ble nesten som en slags tvangsgreie. Har heldigvis klart å vende meg av meg rød-penn-tvangstrøya, selv om jeg fremdeles er i overkant opptatt av et godt språk.

    Det du skriver - at dette nesten ødelegger lesegleden din - får meg til å holde fast ved at lesning, blogging og den slags først og fremst skal være moro - ikke en jobb. I alle fall for mitt eget vedkommende. I høst har jeg tatt i mot vel mange lese-/anmelderoppdrag både fra bokforlag, forfattere og bokhandlere (mot gratis bøker), og nå kjenner jeg et sterk trang til å ta kontrollen over hva jeg leser igjen! Ikke for det. Det er selvsagt moro at noen synes man skriver så ok omtaler at de ønsker at man skal skrive for dem! Men kanskje i litt mindre skala enn hva jeg har gjort i høst, altså. Dette er moro så lenge man får knallgode bøker mellom hendene, bøker man ville ha lest uansett. Men sånn er det jo ikke ... ;-)

    Kos deg med lesningen! Jeg er sikker på at det kommer til å løsne til slutt! ;-)

    SvarSlett
  4. Jamen det er faktisk vældig farligt. Jeg har selv tænkt på det. Jeg har også en baggrund som skarp korrekturlæser og jeg kan være en forfærdelig kritiker ved "dårligt sprog" - også overfor mig selv. Det ødelægger kreativiten, for ikke al kunst behøver at være korrekt grammatik. Selvom jeg foretrækker en fin balance! ;) Men altså. Der er nogen bøger, som jeg ganske enkelt må lægge fra mig. Jeg bryder mig ikke om sproget, om måden. Jeg søger en rytme, en sprogligt flow, der er som en melodi, en komposition, der flyder. Svært at forklare. Og deciderede fejl har jeg svært ved.

    Men at tænke på det i skabelsesprocessen, som for os jo ofte er skriveprocessen, det er en kreativ dræber! Man skal tillade sig selv at skrive grimt! Det har jeg "hørt" andre forfattere sige. Det skal flyde, det skal komme, alt skal trækkes op, skrives ud og der skal ikke sidde en sprogvasker bag øret eller en ødelæggende kritiker i maven. NEJ! Det er svært, synes jeg. Jeg øver mig hver dag.

    Håber du snart finder din egen gode skrive og læserytme igen. Klem og go' mandag.

    SvarSlett
  5. Tusen takk for flotte kommentarer fra dere skrivende mennesker, Røsslyng, Anne-Britt, Megan og Rose-Marie,- som alle vet hva dette dreier seg om. Interessante ting dere skriver, alle sammen! :-)

    SvarSlett