søndag 24. januar 2010

Når mørket kommer og tar deg

Det er mange slags mørke, og det er overhode ikke lett å tenke seg at finnes noe lys når det er helt mørkt - selv om det sies at det alltid er lys i tunnellen, eller at det er lysere på den andre siden, eller hva de nå sier...
Men når migrenen, og da mener jeg MIGRENEN - den virkelige ondskapsfulle hodepinen som borrer seg inn i pannen og gjør livet mitt til et smertehelvete i dagesvis... Da...ja, da er det ikke lett å se, eller tenke at det noensinne vil være noe lys på den andre siden.
Sekunder føles som minutter, og minuttene føles som timer, og timer blir som dager og dager blir til en liten evighet.... med mørke og smerte...
Ingen medisiner hjelper, det går ikke an å tenke positive tanker, for hodet er ikke i stand til å tenke... men de tunge, dystre tankene kverner rundt mens smerten leker en grusom lek i hodet mitt, som jeg overhode ikke vil leke....
Det er jeg som skal ha kontrollen over meg og mitt hode...men det bryr ikke smerten seg om. Den herjer slik med mitt lille hode, at jeg kan ikke skjønne at det går an å bli normal igjen inni der - etterpå...
Men når jeg endelig kommer ut på den andre siden... endelig ser lyset igjen... selv om det føles som jeg har vært i krigen.... så tenker jeg alltid... kjører jeg meg selv for hardt?
Kroppen har sitt eget språk, og da er det viktig at man lærer seg det språket og lytter til hva kroppen prøver å si... Klarer vi å forstå det språket, så klarer vi nok også å stoppe opp litt mer i hverdagen. Lytte, sanse... å gjøre mer og mer av de tingene som er gode for oss selv...

4 kommentarer:

  1. Så vondt å lese om migrenen din. Kjenner meg godt igjen, for jeg har også hatt den. Den ble utløst av anspendthet og av allergi. Synsforstyrrelser og flimring sendte meg til sengs, og søvn var det eneste som hjalp. Jeg tok akupunktur, og det hjalp etter noen få behandlinger. Og så måtte jeg finne ut hva slags matvarer som utløste den. Det greide jeg også til slutt. Nå er det sjelden jeg merker noe til den, så om det kan være en trøst, forsvinner det med alderen. Men som du sier, kanskje skulle man lytte mer til kroppen sin? Hvis du lager deg et skjema, der du har plass til faktorer som arbeidspress, mat, hvile, aktiviteter o.l kan du finne mønsteret: for jeg tror det følger et mønster. Vet du hvilke fellesfaktorer som er til stede, når anfallet kommer, ser du kanskje hva slags faktorer som er må til for å lage et anfall. Da kan du kanskje minke påvirkningene? Litt jobb å finne ut av det, men jeg tror faktisk det er mulig.
    Unnskyld at jeg tok opp så mye plass her, men jeg ble så ivrig. Ha en god søndagskveld!

    SvarSlett
  2. Kære Liv Hege - ja, det er godt at lytte til kroppen. Og lytte til de følelser, man kan mærke. Hvis der for eksempel er en længsel efter nærhed og kontakt, så prøv at række ud efter det. Eller hvis du har for travlt. Stands op og mærk efter. Godt, at du har det bedre.

    SvarSlett
  3. Stakkars deg .
    Jeg kan skrive under på at det er noe av det værste du kan slite med.Men som Anne Britt sier
    Det demper seg med årene , er egentlig ikke så mye trøst i det når det står på.
    Jeg fikk migrene som barn og gikk på sterke tabletter så jeg nærmest var helt borte.
    I dag er det heller ajelden jeg har migrene.
    Passer på å ikke la meg stresse for mye.
    Klem

    SvarSlett
  4. Au..au .. Migrene er vondt - dvs jeg har ikke skikkelig migrene en gang .. bare migrene-lignende hodepine. Man blir satt ut i flere dager - men heldigvis har jeg ikke så veldig vondt som deg - hele tiden. Går mer på en murring som ikke vil slippe taket og kvalme.
    Kommer alltid etter en periode med "stress" og når jeg omsider har tid til å slappe av litt. Veldig irriterende også ..

    Det er nok noe i det å lære seg kroppens språk. Dessverre har vi det for travelt i dagens samfunn til å ta alle slike tegn på alvor .. kjøpte en bok kalt Easy Living for ei tid tilbake - har ikke fått lest så mye enda .. men har en følelse av at det står mye kjekt der .. ifht stress, tidsklemme og ikke minst overflodssamfunnet.

    Håper du er frisk og rask nå i alle fall!!!

    ..

    Takk for kommentaren ifht debatten jeg hadde inne hos meg. Er fint å se at noen engasjerer seg når noen tar opp slike problemstillinger. Synes det er for dumt når folk vurderer å slutte å blogge fordi det blir for mye pes med awarder og sånt.

    Du får ha ei superfin - migrenefri - ny uke!

    Stor klem fra meg!

    SvarSlett