mandag 25. januar 2010

I løpet av en liten time...

I løpet av en liten time ble jeg innviet i tre forskjellige menneskers liv for en stakket stund... og disse tre menneskene kjenner såvidt jeg vet, ikke til hverandre, og de hadde heller ingen anelse om at jeg i det hele tatt hadde kontakt med de andre samtidig som dem...
I dagens samfunn er det lett å ha kontakt med hverandre - Det være seg gjennom telefoner, skype, tekstmeldinger, mail og på chatten på diverse nettsamfunn...
I løpet av den ene lille timen kontaktet alle disse menneskene meg, og som sagt - helt uavhengig av hverandre...

Den ene hadde fått en alvorlig kreftdiagnose hengende over seg, men positiviteten og viljen til å leve videre, merktes godt gjennom de skrevne linjene på skjermen min...

Den andre var i ferd med å forlate sitt ekteskap og kjente at prosessen på det nåværende tidspunkt var uendelig tung å bære. Livet som hadde vært så godt, var nå blitt historie, og nye kapitler skal snart skrives... Men det er ikke like lett å se når man er imidt oppi det vonde...

Den tredje var i ferd med å avslutte et nokså nytt forhold, fordi den nye partneren allerede var i ferd med å spise den andre opp. Under samtalen med meg- som altså foregikk skriftelig - avsluttet vedkommende sitt forhold med sin nye partner, og jeg kunne merke lettelsen bre seg mellom linjene...

Bare i løpet av denne lille timen fikk jeg masse nye tanker og refleksjoner om livet...hvor skjørt det er... hvor sårbart det kan være...og så uendelig uforusigbart det er...
Og... jeg fikk også en god del nye tanker til nye skriveprosjekter...

Lev mens du gjør det!

2 kommentarer:

  1. Huff ja .. livet kan forandres i løpet av sekunder - kanskje enda raskere. Og mennesker man tror man kjente - blir fremmede. Det skremmer meg hvor ugjenkjennelig de plutselig blir .. ekkelt å tenke på synes jeg.

    Bra post - mye til ettertanke her!

    Enig - lev mens du lever!!!

    Klem!

    SvarSlett
  2. Heia.
    Enig med Torilpia her.

    Kos deg med dagen og flott at du er kvitt migrenen. Rart at det ikke kan finnes en kur mot det.
    Tirsdagsklem til deg

    SvarSlett