mandag 8. juli 2013

Tankene før morgendagen


   Jeg sitter mye i paviljongen om dagen. Tankene vandrer. Det er regn, det er vind, det er sol, det er varmt. Det er vær. Livet er...
   Jeg har skrevet utrolig mange forskjellige oppdrag for folk de siste 10 årene. Når  jeg ser bort i fra alle sangene til alle mulige anledninger, har jeg også skrevet mange forskjellige taler.
  Alle talene har vært til lystbetonte og glade anledninger, - konfirmasjoner, jubileum, bryllup, fødselsdager... Men èn gang, kun èn gang... har jeg skrevet noe som var hjerteskjærende vondt... Ord til en minnestund, der et ungt menneske tok livet av seg på en grusom  måte. Jeg gråt meg gjennom hele teksten, men jeg klarte å skrive ned ord som passet oppdragsgiver. Men fytti, det var tøft. Men det var kanskje ennå tøffere for hun som skulle framføre teksten... Formidle den høyt for hele familien som var samlet. Og for den avdøde selv...
 
  Jeg er et skrivende menneske som liker å formidle ordene mine - stille, ned på papiret eller aller helst på tastaturet. Å framføre tekstene mine muntlig er noe helt annet.
  I  morgen skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før, og det blir nok noe av det tøffeste jeg har gjort... Jeg skal formidle mine ord, til min kjære mormor, i bisettelsen... Jeg skjelver ved tanken og magen lever sitt eget liv her... Ikke for at jeg gruer meg for å lese noe som jeg har skrevet høyt. Det har jeg gjort mange ganger. Men jeg har aldri formidlet noe om noen som er meg nær, i en så trist, vakker, vemodig... situasjon.
  
Jeg håper av hele mitt hjerte at jeg klarer det, uten at tårene tar fullstendig overhånd...
   Jeg håper av hele mitt hjerte at det blir en vakker seremoni. Min tante, som bare er tre år eldre enn meg - er solisten i bisettelsen til sin egen mor, min mormor... Fantastisk!
Hvis hun klarer å synge i sin mors bisettelse, skal jeg klare å lese mine ord for min mormor...

   Det kommer til å bli en veldig nær, varm og personlig bisettelse. Det er viktig å huske på at det triste og vemodige, også kan være vakkert. Det skal bli en vakker dag.

6 kommentarer:

  1. God klem. Det kommer til at gå fint! Tårerne hører med, du kommer til at gøre det så fint, det ved jeg bare! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen, tusen takk, kjære deg, Lene! Jeg tar ordene dine med meg...
      God klem fra meg

      Slett
  2. Kjære Liv Hege, det har vært rørende å lese på bloggen din i det siste. Via dine ord har vi fått et lite innblikk i hvordan denne prosessen har vært for deg, og det takker jeg for.

    Du er så flink med ord, og jeg vet av hele mitt hjerte at du gjør det rette ved å fremføre dem selv. Det vil bli en fin stund, det er jeg sikker på.

    God klem til deg!
    Lill-Karin

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen, tusen takk, Lill-Karin! Det er utrolig godt å vite at jeg har klart å formidle noe av det som skjer ved livets slutt... og tankene og rundt det å miste - selv om det var et gammelt menneske. Det er allikevel alltid vondt å miste...

      Ja, det blir tøft å framføre, men det føles riktig inni meg. Og jeg skal og vil klare det..

      God klem til tilbake til deg

      Slett
  3. Jeg vil tenke på deg i morgen, og jeg er helt rolig for at dette går fint.En gang har jeg gjort noe lignende selv, og tro meg, det var godt å formidle sine egne tanker. Lykke til, kjære du! Stooor klem!

    SvarSlett
  4. Det blir en vakker dag, Liv Hege. Uansett hvordan det blir. Mange gode tanker sendes deg.

    SvarSlett