tirsdag 2. juli 2013

Et hjerte har sluttet å slå

   Hun fikk deilig berøringsmassasje og ble smurt inn med fuktighet. Vi så hun syntes det var deilig, selv om hun ikke kunne si noe mer. Hun tok i  mot og nøt.
   Et piano ble trukket inn i rommet. Værelset ble fylt med sang og musikk. Tonene nådde inn til henne med alle sanser. Hun trengte ikke annet enn hørselen for å ta inn det som ble gitt henne.
Hørselen har hele tiden vært der. Det er det siste som forsvinner, sies det...
   Hun lyttet til stemmene våre, tonefallet, musikken, berøringen...
   Da døtrene klemte henne i går kveld, rant en tåre nedover kinnet. Kjærlighetens tåre.
Det  hadde vært en vakker dag - midt oppi all ventingen.

  I dag tidlig kom telefonen. Det er ikke lenger noe mer for henne å høre på denne jord, ikke noe mer å føle, ikke noe mer å tenke på... Nå har hun fått kommet over på den andre siden. Til de som venter henne der... Jeg liker å tenke på det sånn.
 Jeg skal ned å ta farvel med henne nå, for siste gang. Dette er en meget sterk og emosjonell dag, kjenner jeg. Dette er trist og vakkert og vondt og... naturens gang...
   Et mammahjerte, et mormorhjerte og et oldermorhjerte har sluttet å slå.
Et varmt hjerte har fått hvile - etter 91 friske år...

8 kommentarer:

  1. Du skriver så vakkert oppi alt det triste. Kondolerer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Jeg vet bare at jeg skriver med hjertet... <3

      Slett
  2. Kondolerer. Det er alltid vondt å miste noen som sto en nær. Men gled deg over hennes lange og gode liv. Min mor, 81 år i går, er fysisk kjempesprek (som en 60-70 åring) men dessverre dement.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Ja, jeg har gledet meg over hennes helse, hennes humor, hennes vilje og hennes liv. Bedre kan man ha ikke ha det helt fram mot døden, tenker jeg...
      Trist å høre om din mor...

      Slett
  3. Kjære deg. Kondolerer. Det er alltid så utrolig trist å miste en man har kjær.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Ja, det er vondt å miste, men jeg gleder meg over minner som dukker opp hele tiden. Et langt, rikt liv er over på denne jord...

      Slett
  4. Kondolerer..Du skriver vakkert om tapet. Vondt å miste ..
    Varm klem herfra

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Bente! Det er vondt å miste, men jeg har mye å glede meg over!
      Varm klem tilbake

      Slett